Erna til Brussel: Hevd norske Brexit-interesser!





 


Når statsminister Erna Solberg kommer til Brussel torsdag i neste uke må hun sørge for at Norge står frem og krever sine rettigheter under Brexit-forhandlingene. Hittil har ikke norske diplomater klart å gjøre jobben sin.  Norge er isolert og står helt alene utenfor forhandlingene. Det kan få svært alvorlige følger for norsk økonomi, norske studenter og bosatte i Storbritannia dagen da britene forlater EØS, den 30. mars 2018.

EUs toppledere møtes i dag for å vedta retningslinjene for Brexit-forhandlingene. Ikke ett eneste ord, eller så mye som en fotnote blir hengitt EØS, Norge eller nordmenn. Hverken i britenes White paper eller Donald Tusks svar på vegne av EU-landene. Det vitner om et slett norsk diplomatisk arbeid.

Ingen hjelp fra Sverige

Hvordan det virker for EØS vet jeg ikke, svarte Sveriges statsminister Stefan Löfven på spørsmål fra NRKs korrespondent Philip Lote  ved inngangen til dagens toppmøte. Lote spurte om Sverige ville kjempe for norske interesser. 



 

EU-landenes interesser

Alle EUs statsledere er kommet til toppmøtet i Brussel for å passe på at deres økonomiske og politiske interesser blir ivaretatt. Forhandlingene vil kunne utløse mange konflikter mellom EU-landene seg i mellom og britene. Statslederne fra Irland, Danmark og Holland har allerede møttes for å forberede forhandlingen om fordeling av fiskekvoter. Norge henter mye fisk i britisk farvann og vil tape store inntekter dersom britene krever full nasjonal rådighet over sine farvann. Men vi var ikke buden på møtet.

Norges interesser

Norsk offshoreindustri er en av de største leverandører til petroleumsindustrien på britisk sokkel. Statoil har også store investeringer i offshore vindkraft som er avhengig av økonomiske insentiver fra London. Statnett bygger kabel over Nordsjøen som delfinansieres av EU og Storbritannias National Grid. Norsk Sjømatnæring har vesentlige investeringer i Skottland. Slik kan vi fortsette med andre viktige norske sektorer fordi Storbritannia er Norges tredje største handelspartner. I tillegg bor det ca seks tusen nordmenn i Storbritannia og ytterligere fem tusen norske studenter går på britiske universiteter.

Alvorlige konsekvenser for Norge

Den 30. mars 2018 opphører alle rettigheter Norge har i Storbritannia. Da kan britiske myndigheter innføre diskriminering overfor norske bedrifter. Norske eksportører kan bli møtt med nye tollsatser. Mens alle nordmenn har de samme rettigheter som britiske borgere i dag, vil de måtte stille seg i en helt annen kø for å få oppholdstillatelse og vil ikke lenger kunne motta statlige ytelser som trygd, arbeidsløshetspenger, eller få dekket utgifter til sykehus.

I henhold til EØS-avtalens paragraf 127 skal et land som fratrer avtalen notifisere partene ett år før fratredelse. Deretter skal det innkalles til en diplomatisk konferanse med deltakelse fra alle landene for å justere avtalen. Men det står ingenting om hvordan partene skal forholde seg til landet som forlater avtalen.

Erna til Brussel

På torsdag kommer statsminister Erna Solberg til Brussel for å treffe kommisjonspresident Jean-Claude Juncker og presidenten i Det europeiske råd Donald Tusk.

Det blir statsministerens store mulighet til å sette Norge på kartet og be om at EU-landene offentlig anerkjenner at britene også forlater EØS. Hun burde også vise til artikkel 127 i EØS-avtalen og invitere til en diplomatisk konferanse slik alle EU- og EFTA-landene er bundet til i følge avtalen. 

Oslo 20170428.
Statsminister Erna Solberg (H) og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre i den selvkjørende bussen som skal transportere dem til IKT-Norges årskonferanse i Oslo fredag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
 

 



 

Brussel, 22. mars. Ett år etter

For ett år siden befant jeg meg i et møterom i Europaparlamentet bare et par hundre meter fra bombeeksplosjonen i metrostasjonen Maelbeek i Brussel. Tidligere samme morgen gikk en annen selvmordsbombe av på Zaventem flyplass, et sted jeg oppholder meg opptil flere ganger i uken. 32 liv ble revet bort. Et hundretalls skadde. Jeg hadde englevakt.

 



 

I dag markerer Brussel og Belgia ettårsdagen etter terroren og jeg spør meg: Har livene våre endret seg? Kan vi føle oss trygge igjen?

Jeg ser alltid etter en nødutgang eller rømningsvei når jeg befinner meg i store menneskemengder. Eller forsøker rett og slett å unngå dem. Belgisk media har etterspurt studier for å måle folks reaksjoner på sjokket vi sitter igjen med. De lar vente på seg.

Som brusselboer er jeg opptatt av om politiet og myndighetene gjør jobben sin for å sikre tryggheten i hverdagen. Synet av marinesoldater i gatene og sirener om natten skremmer meg ikke. Tvert i mot opplever jeg det som trygt at myndighetene setter inn ressurser for å styrke sikkerheten vår.

Fra dør til dør

For å rydde opp i hva Donald Trump kalte "living in a hell hole" har politiet i gått fra dør til dør i bydelen Molenbeek, hvor terroristene kom fra. 8600 hus er besøkt og 22,668 innbyggere sjekket, ifølge politiet. Av de 1600 registrerte organisasjonene i bydelen var et hundretalls involvert i kriminalitet og 51 knyttet til terror. 26 innbyggere i Molenbeek oppholder seg fortsatt i Syria og 46 er sitter i fengsel for terrorhandlinger. 26 blir fotfulgt. Ingen skal ha reist til Syria de siste tolv månedene. Allikevel stiger antallet radikale muslimer i Brussel, melder nettstedet Politico − noe som er svært bekymringsfullt

For sjenerøst

Belgias kolonifortid og naboskap med Frankrike, kombinert med en usedvanlig sjenerøs velferdsstat, gjør landet en attraktiv destinasjon for økonomiske flyktninger fra Afrika. Paradoksalt nok er en av Belgias største utfordringer at landet er for sjenerøst og for demokratisk.  Belgia har et bredt spekter av trygdeordninger. Barnehager er gratis, nesten gratis tre retters lunsj på alle skoler (med egne menyer for de tre viktigste religionene), og gratis kollektivtrafikk for alle barn under 14. Bomringer finnes ikke. Å søke arbeidsløshetstrygd sitter løst for de unge. De hever lett 900 euro per måned og jobber svart ved siden av, fordi oppfølging på arbeidskontorene er utilstrekkelig.

For demokratisk

Et omfattende problem er landets komplekse styringsmodell med flere forvaltningsnivå. Behovet for økt kommunikasjon og koordinering mellom politi, etterretning og rettsvesenet er skrikende. Dette kom også frem i Norge etter 22. juli-tragedien.

Man kan si Belgia er for demokratisk fordi anklagedes rettigheter ofte overgår politiets makt − noe som kjennetegner demokrati og rettsstat. Tidligere hadde for eksempel ikke politiet lov til å utføre ransakelser utenfor kontortid. Tidsrammen på 24 timers varetektsfengsling ble nøye opprettholdt og mistenkte gikk fri fordi politiet ikke hadde kapasitet til å avhøre dem.

Nå er varetektstiden utvidet til 72 timer. Hatefulle ytringer kan straffeforfølges, men er vanskelig å bevise i en rettsal. I alt 30 tiltak er innført. Allikevel har ikke Belgia innført noen unntakstilstand som opphever folks rettigheter, slik som i Frankrike hvor unntakstilstanden fortsatt gjelder. 

Gråsoner

Slik oppstår det samfunnsgrupper med folk i gråsoner. Tiltrukket av sjenerøse velferdsordninger blir de trukket inn i småkriminelle miljøer som gir grobunn for ekstreme religiøse miljøer. Saudi Arabia, Qatar og Kuwait, med gjemte penger i Sveits, finansierer bygging og drift av moskeer hvor myndighetene ikke makter å kontrollere de religiøse budskapene. Her indoktrineres ekstremistiske islamske holdninger uten kontroll, fordi belgiske myndigheter setter respekt for religionsfrihet høyt.  

Belgia på knærne

Terroren i Paris i november 2015 og fire måneder senere i Brussel lammet Belgias økonomi. Flyplassen i Zaventem var stengt i ukesvis, og når den og togstasjonene etter hvert åpnet skulle alle passasjerer kontrolleres, noe som ledet til enorme køer. Skolene ble beordret stengt i en uke. Brussel var som godt som dødt. Europas hovedstad er pulsåren i Belgias økonomi og ifølge instituttet "SPF Economie" krympet landets økonomi med 0,1 prosent av bruttonasjonalproduktet i første kvartal av 2016. 122 millioner euro gikk tapt i omsetning bare i Brussel i samme periode. Turismen, som hadde bygget seg opp gradvis over de siste tjue årene, ble totalt kvelt.

Heroisk Thon EU Hotell

Nå melder hotellene om omsetning på nivået før bombene i ukedager, mens helgetrafikken fortsatt ligger litt etter. Sjefen for Thon-hotellene i Brussel, Nils Hauge, som selv stod for et heroisk arbeid med å ivareta lidende fra EU-hotellet rett utenfor Maelbeek stasjon, kan bekrefte at ting er i ferd med å normalisere seg og at det nesten er business as usual for hotellnæringen. Etter en dramatisk nedgang våren 2016, opplevde hotellene en oppsving mot slutten av året.

Lyspunkter

Det finnes flere lyspunkter. Myndighetene i Molenbeek har fått økte statlige subsidier og i det siste investert store beløp i å oppgradere veier og fortau i bybildet, men også digital infrastruktur. Et senter for nyskapning, en hub for start-ups, har tiltrukket folk fra hele Brussel. Nå går bydelen på folkemunne under navnet Molengeek. Målet er å gi unge arbeidsløse et sted å komme for å teste ut sine ideer, bli coachet og hjulpet ut i arbeidslivet.

"Vi lever som før, men vi tenker annerledes", sier en kjent belgisk professor ved Det frie universitetet i Brussel, når han blir spurt om hva terroren har ført til.

Det er nok riktig.

Up yours Nexit! Europa er tilbake!

84 % prosent av hollandske velgere stemte i går på pro-EU-partier. Blåser det en ny politisk vind over Europa? 

Etter Trump- og Brexit-seirne slår Europa tilbake. Populistiske strømninger i USA og Storbritannia har ikke i like stor grad smittet over på kontientet. I stedet har det mobilisert positive, optimistiske og konstruktive krefter uttrykt i et bredt spekter av politiske alternativer. De sier alle et klart nei til populistisk islamofobi og et rungende ja til europeisk samarbeid.

Mest av alt seiret demokratiet med rekordhøy valgoppslutning på over åtti prosent. Så høyt har ikke valgdeltakelse i Norge ligget siden rekordåret 1989.

Nederland har et eksepsjonelt levende demokrati, med 28 politiske partier hvor av opp mot 15 er representert i nasjonalforsamlingen.



 

I Europa skimtes nå et viktig politisk skifte. Arbeidsløsheten i EU-landene er på vei ned, og er på 8,1 prosent.  De nasjonalistiske og brune tendenser som har preget debatten i mange land de senere årene blir nå tilbakevist av velgerne: Østerrikes president Alexander Van Bellen knock out på nasjonalisten Norbert Hofer under omvalget i desember i fjor. I Spania har ingen nasjonalistiske anti-EU-partier virkelig slått rot. Og i går gjorde den sittende statsminister Mark Rutte alle konkurrenter til skamme ved å innkassere en soleklar seier med 21, 2 prosents oppslutning og 33 representanter av de 150 setene i nasjonalforsamlingen. Rutte slo ut Frihetspartiets Geert Wilders som endte på andreplass med 13.1 prosent og 20 mandater. Det er åtte mandater flere enn ved forrige valg, men langt lavere enn forventet. De grønne venstre slo ut det tradisjonelle arbeiderpartiet og fikk hele 14 representanter, opp fra 4 ved forrige valg: Stå opp for dine verdier, stå opp for flyktninger, stå opp for Europa. Sammen kan vi stoppe populistene, sa partiets jublende leder Marjolein Meijer.

Geert Wilders vil fortsatt være en toneangivende stemme i hollandsk politikk.  En påminnelse om at kampen for å bevare europeiske verdier må fortsettes i styrket grad. Wilder har udiskutabelt bidratt til å sette dagsordenen i Holland og hans partifeller har fortsatt grobunn i Frankrike, Italia og Hellas. I dagens Europa er Wilders en viktig påminner om behovet for rettferdig innvandringspolitikk, fokus på integrasjon, men også om å stå opp for våre grunnholdninger om likeverd og menneskerettigheter. 

Kanskje bør vi takke Wilders for hans klare rasistiske holdninger. Hans utskjelling av marokkanere og islam har bidratt til at hollendere gikk til urnene som aldri før. Om Fremskrittspartiet og Senterpartiet forsterker retorikken mot innvandrer og mot EU, vil kanskje Venstre, KrF og Ap våge å ta til orde for EU-samarbeidet?

Den 23. april står presidentvalget Frankrike for døren hvor den nasjonalpopulistiske Marine Le Pen ligger an til å få oppimot tredve prosents oppslutning. Fortsatt ser hun ut til å bli mørbanket av Frankrikes nye politiske wonderboy, Emmanuel Macron i den andre valgrunden søndag den 7. mai. Valgresultatet i Holland kan gi Macrons liberale og EU-vennlige partiprogram ny vind i seilene. Måtte bare vinden blåse langt nordover også. 

 

 

Keep calm and negotiate - med EU og Norge!

Storbritannias EU-forhandlinger avsluttes oktober 2018. 

Det sa Europakommisjonens sjefsforhandler Michel Barnier på en pressekonferanse i Brussel i dag.


 

Skal jeg snakke engelsk eller fransk? − fleipet franskmannen og begynte for høflighets skyld på engelsk før han skiftet frem og tilbake underveis. 

Etter å ha besøkt atten regjeringssjefer i EUs 28 medlemsland, og holdt sonderinger med Europaparlamentet, er EU klar for å starte forhandlingene med britene. Den store bomben i Brussel i dag var at EU-institusjonene og medlemslandene står samlet i forståelsen av at Artikkel 50 begynner når EU er klar og skal inkludere forhandlinger om britenes nye partnerskap, og ikke minst godkjenning av forhandlingsresultatet av EU og Storbritannia. Tid til godkjenning i Det europeiske råd og i Europaparlamentet vil ta minimum seks måneder innen den endelige sluttdatoen 1. april 2019. Det kan bli en April fools day av dimensjoner. 

I praksis betyr det  at forhandlingene må ferdigstilles innen oktober 2018, dersom statsminister Theresa May holder sitt løfte og trekker i Artikkel 50-snoren i løpet av mars 2017. 

Lyn i Downing Street

Det krystallklare signalet fra den tidligere indre markeds-kommissæren Michel Barnier, vil slå ned som et lyn fra klar himmel i Downing Street  nr 10, som har trodd de selv kunne bestemme tidspunktet. The quicker the better - sa Barnier, som ikke la skjul på at EU-landene ønsker å komme i gang så raskt som overhodet mulig for å unngå unødvendig usikkerhet. EU-landene vil ha en rask prosess slik at de ikke tar unødvendig oppmerksomheten fra de viktige oppgavene som å bygge et nytt forsvarssamarbeide, energiunion, digitalmarked og et europeisk kapitalmarked. 

Kommisjonens sjefsforhandler gjentok beskjeden om at ingen forhandlinger vil begynne før britene notifiserer Artikkel 50, og at alle medlemslandene står bak denne holdningen. 

Barnier understreket også at EU-samarbeidet går ut på fordeler og plikter, og at deltakelse i EUs indre marked er ensbetydende med de fire friheter for varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. 

Britisk-norsk handelsavtale?

Den 14. desember inviterer den britiske ambassaden i Oslo norsk næringsliv til en uformell diskusjon om hvilke utfordringer britenes fratreden fra EU kan bety. 

Da vil også det britiske handelsdepartementet forklare hvorfor de lanserer en dialog med Norge om handelspolitikk. En norsk handelsavtale med britene kan by på store muligheter, men også utfordringer for næringsområder som i dag er lukket eller mangler markedsadgang i EU, som landbruk og sjømat. 

For sjømatnæringen er dette en stor mulighet til å få redusert tollsatser på bearbeidete fiskeprodukter. Det vil bety åpning av Europas tredje største marked med sekstifire millioner innbyggere. Landbruket, derimot,  vil måtte kjempe for å beholde samme handelsregime som Norge i dag nyter godt av overfor EU med høye tollmurer. 



 

 

 

 

 

Trumps verste: Innføre toll mot Kina!

Donald Trump er USAs neste president. Det er ikke til å tro. Hvor skal vi begynne?
Hvor mye skade kan han gjøre? For USA, verden og oss? Her er syv punkter.



 

1. Sikkerhet: Det verste Trump kan gjøre er å bryte avtalen med Iran om ikke å utvikle atomvåpen. Gjør han det kan det føre til store spenninger i Midtøsten. Bryter han med Iran-avtalen vil han kunne gjeninnføre økonomiske sanksjoner,  og straffe europeiske selskaper som handler med Iran.

2. Handel: Trump vil trekke USA ut av Verdens handelsorganisasjon og innføre høye tollsatser, opptil 45 prosent,  på import av varer fra Kina. USA er verdens mest kjøpekraftige marked og Kinas økonomi vil da få et skudd for baugen. Synker den økonomiske veksten får det store konsekvenser for europeisk og særlig norsk økonomi fordi Kina vil kjøpe færre råvarer. Oljeprisen vil falle ytterligere.

Trumps rådgivere vil nok minne ham på den sterke inflasjonen som fulgte etter at President Nixon innførte tollsatser i 1971. Det svekket amerikansk økonomi og bragte Reagan til makten.

3. Nato: Europa har nytt godt av amerikansk beskyttelse helt siden D-dagen i 1944 og særlig etter opprettelsen av Nato i 1949. Det har kostet amerikanske skattebetalere enormt, penger de kunne ha brukt på å finansiere egen velferd. Trump har uttalt at USA betaler  over sytti  prosent av utgiftene for europeisk forsvar, mens i realiteten ligger det nede mot et par og tjue, som er klart mest av alle medlemmene.  Nato-paraplyen fungerte økonomisk så lenge de andre Natolandene kjøpte amerikanske varer og amerikanske dollar var knyttet til gull og fungerte som verdens valuta. Den ordningen avviklet Nixon i 1971, og siden den gangen har amerikansk økonomisk dominans svekket seg. Nå vil EU-samarbeidet ta større grep om forsvars og sikkerhetspolitikk. Det vil måtte få konsekvenser for norsk forsvarspolitikk.  

4. Klima: President Obama ratifiserte FNs klimaavtale fra Paris i 2015 ved en «executive order», som vil si han gikk utenom Kongressen. FNs klimaavtale har allerede trådt i kraft, som vil si at det vil ta flere år å forhandle seg ut av avtalen. Antakelig mer enn fire år. Men når Trump har flertall i begge hus i Kongressen, kan han rett og slett bare overse avtalen. President Obama inngikk også en avtale med Kinas president Xi om utvikling av klimateknologi. Denne vil nok ikke Trump røre, men den gir Kina et viktig forhandlingskort dersom Trump gjør alvor av å innføre tollsatser.

5. Skatt: Trump har lovet å senke skattesatsen for amerikanske selskaper fra 35-40 prosent til 15 prosent. Det kan få store konsekvenser for store selskaper som Google og Apple som i dag ikke fører inntekter fra omsetning utenfor USA tilbake. Senker han skattene så dramatisk vil det bli vanskelig å leve opp til loven om å begrense budsjettunderskuddet. Men igjen, med republikansk flertall i Kongressen har han stor fleksibilitet. Britene tenker på det samme, og flere baltiske land har allerede innført en lav flat skatt. Det kan presse norske bedriftsskatten nedover.

6. Europa og Norge: EU-samarbeidet vil bli langt viktigere i en Trumps verden. Spesielt vil EUs samarbeid med Kina få stor betydning på godt og på vondt. Da USA innførte importrestriksjoner på kinesisk stål dumpet kineserne stål på det europeiske markedet. EU svarte med mottiltak noe som gikk ut over norske eksportører. Slik kan man se på andre områder som aluminium som er viktig for norske hjørnestensbedrifter som Norsk Hydro.

7. Men Trumps kinavrede kan bidra til at EU og Kina kommer sammen og inngår et nærmere samarbeide. Det kan sette fart i handelsavtalen mellom EU og Kina, til gode for europeisk økonomi. Vårt dårlige forhold til Kina pga Nobels fredspris til Liu Xiaobo, vil få enda større betydning. Hittil har vi ikke lidd av kinesisk boikott av norsk laks og politisk dialog. Det vil kunne endre seg i Trumps nye verden.

 

 

 

Brexit: Norges historiske sjanse

Theresa Mays tale til det konservative Tory-partiet den 2. oktober vitnet om en 'hard Brexit' fordi kravene hun stilte til britisk uavhengighet ikke er forenelig med deltakelse i EUs indre marked. Talen vekket sterke reaksjoner i Skotland og Nord-Irland. Skottene frykter økonomiske negative økonomiske konsekvener og Nord-Irland frykter for den skjøre fredsavtalen. Verdien på det britsiske pundet er nå rekordlav og British Bankers' Association meldte nylig at banker forbreder seg på å forlate London. Presset på statsminister Theresa May øker for å komme med klare signaler som kan holde Storbritannia samlet og roe markedene. En justert EØS-modell kan være forenelig med Mays krav om nasjonal kontroll på innvandring, frihet fra EU-domstolens avgjørelser og mulighet til å inngå egne handelsavtaler. Norge, som EØS-land og nær alliert av Storbritannia, bør tilby en meklerrolle mellom Brussel og London.



Innstramming i fri flyt av arbeidskraft

På toppmøtet i Bratislava den 9. september vendte EU-landene kategorisk ryggen til britenes krav om unntak fra fri flyt av arbeidskraft. Den vedvarende flyktingekatastrofen og økende oppslutning for populistiske partier kan sørge for politisk støtte fra toneangivende EU-land om å stramme inn ordningen. Det gjelder bl.a i Frankrike hvor de to ledende franske konservative presidentkandidatene Alain Juppé og Nicolas Sarkozy begge har tatt til orde for å reformere Schengen-avtalen og holde årlige avstemninger i nasjonalforsamlingen om antall innvandrere. Blir Marine Le Pen slått på målstreken i det franske presidentvalget i mai 2017 er en innsramming av immigrasjon og arbeidsinnvandring helt nødvendig for å holde henne unna presidentembetet ved neste korsvei. Justering av trygdeutbetalinger i henhold til prisnivået i mottakerlandet er allerede foreslått av Europaparlamentets Brexit-ansvarlige, Guy Verhofstad. Slik er støtte til Mays krav om å kontrollere innvandring  fra EUs egne rekker er ikke usannsynlig.

Domstolen

Rettslig likebehandling i EU- og EFTA-landene er bærebjelken i EØS. For EU-landene har EUs lovgivning forrang over nasjonale lover og EU-domstolens avgjørelser får direkte anvendelse. EFTA-landene, derimot, har beholt, dog teoretisk,  juridisk suverenitet med reservasjonsrett som ikke gis EU-landene. EFTA-domstolen er derfor ikke på langt nær like inngripende som EUs. De fleste domsavsigelser er rådgivende, selv om de i praksis gir EFTA-landene lite valg annet enn å respektere domstolens avsigelser. Forskjellige juridisk krav til EU- og EFTA-landene gjør at Theresa Mays kan ha sine ord om juridisk suvrenitet i behold.

Egen kommissær

EØS-avtalens demokratiske underskuddet ligger i EFTA-landene forpliktes til å innføre EUs lovgivning uten å delta i EUs beslutningsorgan. Da Jacques Delors lanserte EØS-avtalen i januar 1989, lå det i kortene at EFTA-landene skulle ta del i EUs beslutningsorgan på områder avtalen dekket. Forslaget ble forkastet av både Europaparlamentet og EF-domstolen.

Et kompromiss mellom EU og Storbritannia vil være å hente frem Jacques Delors' visjon og gi EFTA-landene større innflytelse og deltakelse i EUs egen utredningsprosess, uten å gi adgang til EUs ministerråd og Europaparlamentet. Det vil gi EFTA-landene egne kommissærer på områder innenfor Det indre markedet. Det demokratiske underskuddet reduseres, uten å undergrave EU-landenes suverene beslutningsprosess.

Handelsavtaler

EØS-avtalen er ingen tollunion. Storbritannia står derfor fritt, akkurat som Norge og de andre EFTA-landene, til å inngå handelsavtaler med andre land.

Nærmest gratis

EØS er også betraktelig rimeligere enn EU-medlemsskap. Ingen EFTA-land betaler ett eneste øre inn i EUs budsjett. De betaler kun til økonomisk og sosial utjevning i Sentral- og Øst-Europa foruten til programsamarbeid som Horizon2020. Norge betaler i dag i underkant av tre miliarder kroner i året til de fattigste landene i EU. Sveriges EU-kontingent er på over tretti miliarder. Svenskene får mye tilbake, men som nettobidragsyter betaler de totalt sett  langt mer enn Norge. Britene vil komme adskillig billligere unna med EØS.

Norsk meglerrolle

Som EØS-land og med nære bånd til Storbritannia har Regjeringen unik innsikt og forståelse for både Storbritannias og EUs krav. Derfor bør den tilby en meklerrolle mellom London og Brussel og snu det uheldige inntrykket om at Norge ikke ønsket Storbritannia velkommen i EØS. Det kan sørge for at britene loses inn i EFTA og ikke lager sin egen bilaterale EØS-modell som vil gjøre vår egen avtale enda mer perifer. Med britene ved Norges side vil EØS-institusjonene og den politiske dialogen mellom EU- og EFTA-landene kunne få et reelt innhold til stor fordel for norske økonomiske og politiske interesser.

Den norske regjeringen har en historisk sjanse. Det vil være i våre egne og Europas interesser at vi manner oss opp og griper den. 

Erna: Ring Theresa og Angela!


 

Igjen har våre europeiske naboer satt agendaen for et nytt og vidtrekkende samarbeid. I et historisk perspektiv er konklusjonene fra det uformelle EU-toppmøte i Bratislava av samme kaliber som forslaget til kull- og stålunionen fra 1950. Denne gangen skal EU-landene lansere felles militært forsvar.

Sikkert sent, vil mange si, etter å ha sett seg rundt:

  • Fra øst trues Europa av Putins ambisjoner om å gjenvinne det gamle sovjet-herredømme: Okkupasjon av deler av Georgia, sponsing av separatistbevegelse i Øst-Ukraina og annektering av Krimhalvøya. Putin sleper føttene i Syriakonflikten, vel viden om at flyktningerstrømmen slår sprekker i EU-samarbeidet.
  • I sør-øst bruker landene i Midtøsten inntektene fra salg av olje og gass til Europa til å finansiere bygging av moskeer. Der lønner de imamer som sprer radikalisering og hat mot vestlige verdier og rettigheter, som munner ut i terror og redsel.
  • I sør makter ikke det afrikanske kontinent å bygge samfunnsstrukturer for økonomisk vekst og økt levestandard. Konfliktene og kaoset i Irak, Somalia og Libya reduserer ikke antallet desperate forsøk på å nå Europa i den nærmeste fremtid.
  • I vest truer presidentkandidat Donald Trump med å redusere økonomiske bidrag til Nato og snu amerikansk lederskap innen internasjonale handel. Forrige gang USA stoppet import av kinesisk stål vendte kineserne seg til Europa som måtte innføre handelsblokkade med store konsekvenser for norske eksportører.

I dette bildet er det ikke oppsiktsvekkende at EU-landene, tross etter å ha mistet sitt tredje største medlem, ikke ser noe annet valg enn å gå videre. Som Churchill sa: If you are going through hell, keep going! 

Grensekontrollene mot tredjeland skal styrkes. Flyktninger skal få Schengenpass. Etteretningstjenestene må bli flinkere til å utveksle informasjon. Energiunionen skal sørge for selvforsyning av karbonfri energi. Digital- og kapitalunionen må til for å skape nye arbeidsplasser.  Og nå altså en forsvarsunion: Felles kommandostruktur skal opprettes, i nært samarbeid med Nato. Forsvarssamarbeidet vil gi sårt tiltrengt rom for rasjonalisering og kostnadsbesparelser. Og ikke minst: Et nytt fond skal opprettes for å fremme F&U i europeisk forsvarsindustri. 

I 1952 mente den norske regjeringen at kull- og stålunionen aldri ville kunne realiseres. Tre år senere konkluderte en regjeringsoppnevnt studie at det ikke var noe for Norge. Vår økonomi var for sårbar og vi befant oss for langt unna til å kunne konkurrere på kontinentet.

I dag er vi Europas rikeste land og et museklikk unna våre naboer. Men norsk økonomi og forsvar står overfor viktige omstillinger. Innholdet i Bratislavaprosessen kan være en viktig drahjelp på mange fronter.

I regjeringskvartalet og på 7. -juniplassen har man kunnet høre en knappenål falle etter kunngjøringen i Bratislava. Akersgaten og Marienlyst har ikke  turt å  utfordre sentrale politikere om hva det kan bety for Norge.

Her er mitt råd: Erna Solberg bør snarest invitere på jentetur med Theresa May og Angela Merkel. I peisestua på Høvringen Høyfjellshotell kan de sitte i ro og fred å planlegge et europeisk toppmøte. Der kan de legge frem forslag til et nytt britisk-inkludert EØS og et europeisk forsvarssamarbeid. Det er ingen tid å miste. 

Britenes varsko setter EU på prøve!


 

Resultatet av den britiske folkeavstemningen er et hardt skudd for baugen for alle som er opptatt av internasjonalt samarbeid og europeisk integrasjon. Britenes nei er et klart varsko til EU-landene og institusjonene i Brussel om at samarbeidet må endres.

Selvransakelse

«Det du ikke dør av gjør deg sterkere» sa EU-president Donald Tusk i morgentimene i Brussel i dag. Gjennom EUs historie har samarbeidet vist evnen til å reise kjerringa og komme seg gjennom kriser − men skal de overkomme denne må det sterkere skyts til. Først må EUs ledere stoppe opp, sette seg ned og erkjenne: Hvordan har vi kommet hit? Går det an å gjenvinne folks tillit? Hvordan skal folk settes i stand til å forstå hvordan EU-samarbeidet fungerer, og sist men ikke minst, hvordan samarbeidet kan endres. I den forstand vil Brexit føre til en selvransakelse EU aldri har sett maken til.

Juncker må gå

Etter Tusks uttalelse i morges ble det forferdelig stille. Tyske forbundskansler Merkel har invitert sin franske og italienske kollega til et eget møte i forkant av det ekstraordinære toppmøtet. Spørsmålet er hvor ambisiøse de vil være om EUs fremtid? Eller om de heller vil avvente utfallet av diskusjonen med sine andre  kollegaer på toppmøtet. Uansett;  den svært lite synlige kommisjonspresident Jean-Claude Juncker vil bli satt under press. Hans avgang vil ikke komme overraskende.

Slutten på det indre marked?

Mange mener det er EUs indre marked som har irritert og provosert et England som en gang hadde verdens herredømme. EUs direktiv for utslipp fra energi- og industriproduksjon er et godt eksempel. Direktivet har tvunget britiske kullkraftverk og tungindustri til å investere millioner av pund i kostbare renseteknologi. Noen har måttet legges ned. Slikt irriterer. Resten av Europa og Norges får et problem om britene ditcher EUs strenge miljølovgivning. Da vil det igjen blåse svovelutslipp over Nordsjøen og gi sur nedbør i norsk natur.

Finansmarkedene i London kan kaste hele EUs stramme reguleringspakke på båten og innføre de gamle liberale tilstandene fra før finanskrisen herjet. Retur av offshore banking og skatteparadiser vil sannsynligvis være den eneste mulighet for å bevare Londons status som Europas finanssenter. I Frankfurt har boligprisen allerede økt betraktelig den siste uken. 

Mer EU, men  på færre områder

Inntrykkene fra de siste runder med debatter i britisk TV etterlot det klare inntrykk at innvandring var argumentet som fikk flest til å se rødt. Opprør og uroligheter i Midt-Østen og i mange deler av Afrika skyldes i en viss grad at Europa ikke har klart å snakke med én stemme i internasjonale konflikter. Med britene ute øker sjansen for et sterkere utenriks- og forsvarspolitisk samarbeid som kan stå side om side med Russland, USA og Kina.

Enden på EUs selvransakelse og reform kan resultere i større satsing på økt felles innsats på områder folk flest er opptatt av som immigrasjon, klima, energi og forsking.

Nytt EØS-land?

Viktigst av alt var at Tusk sa klart og tydelig fra at frem til de gjenværende 27 EU-landene er blitt enige med Storbritannia om detaljene om fratredelse, skal all EU-lovgivning fortsatt være gjeldene i Storbritannia og hele EU. Det er et viktig signal som gir forutsigbarhet også for norsk næringsliv.

Britene må selv bestemme seg om hvilken tilknytningsform de vil be om: Den norske EØS-modellen? Den Sveitsiske, bilaterale med flere uløste problemer, eller den Canadiske i form av en WTO-basert handelsavtale? Deretter skal de forhandle fratredelse med alle 27 medlemslandene og Europaparlamentet om alle fem og tredve kapitler.

Mange i dag, inkludert The Economist, snakket om at tilknytningen med størst sjans til å roe markedene, er den norske. Det vil tiden vise.            

Brexit: Norge kan bli foreldreløs i EU



Utfallet av den britiske folkeavstemningen om EU er fortsatt helt åpent. Britiske meningsmålinger tok radikalt feil under valget på Underhuset i 2015, og bookmakernes sterke tro på Remain-siden levner liten tillit.

Isolasjon avler vold

Det grusomme drapet på underhusmedlemmet Jo Cox av en ytre høyre nei-tilhenger, viser hvilke desperate handlinger nasjonalisme og isolasjon kan fremprovosere. 22. juli-terroristen var like sykelig opptatt av motstand mot EU-samarbeidet som innvandring i sitt absurde manifest. Det vitner om hvor galt av sted det kan føre med enkeltmennesker når politiske strømninger frister med å stenge land og mennesker inne, i stedet for å samarbeide over landegrensene. Det tragiske mordet på Anna Lindh endret heller ikke opinionen dagene før folkeavstemningen om Sveriges deltakelse i eurosonen. Mens isolasjon avler vold, avler samarbeid harmoni. Derfor vegrer norske nei-aktører som SV seg for å uttale seg om Brexit, slik Kjetil Alstadheim skriver så elegant om i En ut-av skoene-opplevelse i dagens utgave av Dagens Næringsliv. Til og med den innbitte EU-kritikeren Per Edgar Kokkvold tør heller ikke vise kortene i sin siste søndagskommentar i Aftenposten. Men kaster britene loss kommer de nok løpende med hva-var-det-vi sa. 

Debatten

EU-debatten i Storbritannia domineres av flere perspektiver: Tabloidavisen The Sun omtaler Brussel som et totalitært system, og The Telegraph sier verden er større enn EU, akkurat som den norske neisiden. La oss se nærmere på begge påstander.

Grunnpilaren i EU-systemet er at suverene land går sammen om å samarbeide på ett og ett område. Når de går løs på felles utfordringer fordi de ser seg best tjent med å samarbeide, avgir de i praksis suverenitet. Ved lange forhandlinger kommer de frem til at de får mer igjen for å dele suverenitet enn å stå alene. På samtlige områder der EU-landene har forhandlet seg frem til en felles holdning har Underhuset og den britiske regjeringen gitt sitt eksplisitte tilsagn. EU er ingen suveren stat og kommer aldri til å bli det. Å si at Underhuset ikke lenger er den suverene lovforsamlingen i Storbritannia blir derfor helt feil, slik professor ved Universitetet i Liverpool,  Michael Dougan, slår fast.

Telegraph sier Storbritannia står fritt til å handle med hvem som helst. Det hører jeg også ofte fra norsk ungdom som kommer til Brussel. I forhold til EU har Storbritannia har i realiteten tre alternativer:

EØS-modellen

Den sikreste måten er å bli med i EØS. Fordelen med den ?norske modellen? er det automatiske opptaket av regelverk og at vi har felles kontroll og tvisteløsning. Dermed vet økonomiske aktører i EU-land og i Norge at de forholder seg til det samme regelverket på samme tid. Men pay and obey without a say kommer ikke på tale, ifølge nei-siden. Den norske regjeringen har heller ikke vist nevneverdig interesse for ha med britene på laget, noe statsminister Erna Solberg gjorde klart i et intervju med Politico. For EØS med britene på laget blir mye vanskeligere å håndtere

Sveitsmodellen

Dernest kan britene gjøre som sveitserne: vente på at EU kommer frem til felles lovgivning for det indre marked, og innføre de samme reglene hjemme. Men da vil de hele tiden komme på etterskudd, noe som vil skape stor usikkerhet. Den sveitsiske modellen har fortsatt flere institusjonelle uløste problemstillinger, som blant annet opptak av nye rettsakter og kontroll- og tvisteløsningsorgan. For en liten og tilpasningsdyktig økonomi som Sveits har dette så langt vist seg mulig.  En slik modell vil gå mye tregere for Storbritannia og dermed stikke mange kjepper i hjulet for handel med EU-landene.

Canadamodellen

Det tredje alternativet er Canada-modellen, det vil si kun handels- og investeringsavtale. Hovedutfordringen med slike WTO-baserte avtaler er at man ikke tar del i det regulatoriske samarbeidet. I dag er det svært lave tolltariffer mellom vestlige industriland. Men de har derimot utviklet en lang rekke regulatoriske krav, blant annet til helse, miljø og sikkerhet. Skal du eksportere en bil fra USA eller Canada til Europa må du sette inn nye blinklys på sidene, justere utslippsnivået, fjerne sotete vinduer foran, installere automatisk dagslys, osv. Slike regulatoriske krav finnes på hvert eneste produkt, for ikke å snakke om tjenester.

Her ligger det unike i EU-samarbeidet: Suverene land forhandler seg frem til enighet om felles standarder for traktorer, sukkerinnhold og flysikkerhet ? og sørger for at alle innfører og lever opp til de samme kravene.  

Tysk redning

Storbritannia har vært en effektiv vokter mot at EU-samarbeidet spres til områder utenfor det indre marked. Derfor er det ingen flertallsavgjørelser for politiske områder som forsvars-, utenriks-, sosial- og trygdepolitikk. For Norge, som alltid har vært en nølende europeer, har britene vært vår europeiske beskytter. Går britene ut blir Norge foreldreløs i EU og vi vil søke ly og støtte hos et mye mer EU-føderalt Tyskland. Da kan det begynne å haste med å få vår egen stemme ved bordet. 

Regjeringen nedprioriterer EUs antiterrorarbeid

I dag kl. 16 møtes alle justis- og innenriksministre i EU-landene til hastemøte i Brussel. Belgiske innenriksministeren Jan Jambon skal gi en statusoppdatering om terrorsituasjonen til sine 28 EU-kollegaer.  Alle tar turen til Brussel for å vise at EU-landene står samlet mot terror. De vil også uttrykke sin støtte og solidaritet med Belgia i denne svært tragiske og dramatiske situasjonen etter bombeeksplosjonene tirsdag 22. mars som kostet over tretti menneskeliv.

Da det er et såkalt uformelt møte har det nederlandske formannskapet i EU invitert Norge til å delta. Fra regjeringshold opplyses det at Norge ikke stiller på politisk nivå men sender EU-ambassadøren i Brussel til å ta referat fra møtet. Årsaken er at møtet ikke prioriteres av justisminister Anders Anundsen. 

I den diplomatiske verden er dét å la seg representere på embetsmannsnivå i et ministermøte ensbetydende med å sende et klart signal om at politikkområde ikke vies politisk prioritet.

Man kan spørre seg hvorfor Regjeringen ønsker å sende et slikt signal til et land og et samarbeid som står oss så nært og er helt vesentlig for vår egen sikkerhet?

Vår tur  vår mulighet

Etter 22. juli-terroren stod alle EUs justisministre i ett minutts stillhet for å vise respekt for Norge. Men når det er vår tur til å vise respekt, så prioriterer vi heller Påskeferie?

Som medlem av Schengen-avtalen bør det være unødvendig å presisere hvor viktig det er for Norge å kunne delta i de politiske diskusjonene om hvilke tiltak EU skal igangsette. Alle tiltakene vil gjelde Norge.

Forslag om Sikkerhetsunion

Det nederlandske formannskapet opplyser at møtet vil først og fremst dreie seg om å evaluere den spente situasjonen i Belgia og Europa forøvrig. Deretter vil det bli en tour de table,  dvs en runde rundt bordet for å høre synspunkter og erklæringer fra alle landene. Det er under denne diskusjonsrunden forslaget om en ny sikkerhetsunion vil bli presentert.

I EU-samarbeidet er det Kommisjonen som legger frem formelle forslag for vurdering og vedtak av EUs ministre og Europaparlamentet. Men forslagene kommer som oftest på basis av politiske signaler fra nettopp EUs statsråder. For et ikke-medlem som Norge er dette møtet en anledning til å for én gangs skyld delta i slike politiske diskusjoner og bidra til å sende klare signaler til Kommisjonen om hva man ønsker og forventer av EU-traktatens vokter.

Uverdig

I øyeblikket Europa står på bristepunktet av terror og press fra flykninger, har Regjeringen gitt et klart signal til omverden som er oss lite verdig. Uttrykket aktiv europapolitikk er vel neppe verdt papiret det står på.   

 

 

hits