hits

EU rigger seil - med amerikansk presidentvalg

I dag presenterte Europakommisjonens president, Jean-Claude Juncker, EUs tilstand - eller State of the Union. 

 

konomisk vekst er tilbake, arbeidslsheten synker, og populismen er p retrett. Derfor m EU-samarbeidet rigge seil for fremtiden, mente Juncker, og klinket til med en rekke forslag for styrke EU. 

Mye bra..

Talen inneholdt flere konkrete forslag som for styrke rettferdighet og sikkerhet i Europa. Et eget overvkingsorgan, et slags ESA, for arbeidsvilkr skal opprettes for pse at alle landene respekterer EUs regelverk mot sosial dumping og et rettferdig arbeidsmarked. I tillegg vil Kommisjonen foresl opprettelse av et eget cyber-sikkerhetsbyr, for overvke og beskytte borgere og bedrifter mot angrep man har sett i USA. 

Nr kinesiske bedrifter vil kjpe opp europeiske selskap, vil Kommisjonen passe p at de ikke tar kontroll over strategiske interesser som forsvarsindustrien. Kina m  gi europeiske selskaper samme rettighet til eie kinesiske bedrifter - slik Europa gir. I dag kan ingen utenlandske bedrifter eie mer enn 50 prosent av en kinesisk bedrift. En ny strategi for industriell vekst skal legges frem med fokus p avkarbonisering og digitalisering. 

For det er nettopp forsvarsindustrien, og samarbeid om forsvarspolitikk, Junckers kommisjon vil styrke. En felles pott skal g til sttte europeisk forsvarsindustri - og passe p at NATOs krav om to prosent av BNP p forsvar skal ikke bare g til amerikansk forsvarsindustri. 

Nye handelsavtaler med Australia og New Zealand hrer ogs til kategorien over gode tiltak. 

men mye farlig..

Verre og ikke s lite bekymringsfult var Junckers forslag om innlemme Bulgaria og Romania i Schengen-samarbeidet. Med Kroatia linet opp nr de blir klare. ta inn disse fattige landene i Schengen vil mte mye motstand i EUs Ministerrd - med gode grunner. At Norge m godta utfallet av EUs beslutning uten kunne argumenter for vrt syn, bidra til danne allianser og til slutt stemme er tragisk. Junckers nske om at alle EU-land skal delta i eurosamarbeidet vil heller ikke bli mottatt med entusiasme. Danmark har varig unntak. Sverige vil m ha ny folkeavstemning dersom de skal innfre euroen. Polen er neste mann ut. 

Mer demokrati

EU skal vre verdens beskytter for demokratiske verdier og rettigheter som frihet og likhet. Derfor m medlemmene respektere Europadomstolens avgjrelser, tordnet Juncker med henvisning til Ungarn og Polen. Tyrkisk medlemskap la han p is og oppfordret Erdogan til la journalister f gjre jobben sin uten bli satt i fengsel. 

President Juncker lanserte ogs en spenstig id om sl sammen presidenten i Kommisjonen og Det europeisk rd, stillingen til polske Donald Tusk. Juncker la ikke skjul p at den nye presidenten m velges av alle EUs borgere - en form for amerikansk presidentvalg. Slik vil han gi EUs ledelse strre legetimitet og mer tyngde, bde innenfor og utenfor EUs grenser. 

Arbeidslshet og migrasjon

Europa str overfor et veiskille. Som brexit-legenden Farage sa: Det britiske folk valgte g ut og du valgte overse hvorfor. Farage mente det ene og alene hadde med manglende begrensninger p fri innvandring  - som p EU-sprket heter fri flyt av arbeidskraft. 

Det er nok en pminnelse om at slaget om EUs fremtid vil st om hvorvidt Unionen makter takle ungdomsledighet og migrasjonspresset. Vi m flge godt med og henge med i svingene.  

 

 

 

Erna til Brussel: Hevd norske Brexit-interesser!





 


Nr statsminister Erna Solberg kommer til Brussel torsdag i neste uke m hun srge for at Norge str frem og krever sine rettigheter under Brexit-forhandlingene. Hittil har ikke norske diplomater klart gjre jobben sin.  Norge er isolert og str helt alene utenfor forhandlingene. Det kan f svrt alvorlige flger for norsk konomi, norske studenter og bosatte i Storbritannia dagen da britene forlater ES, den 30. mars 2018.

EUs toppledere mtes i dag for vedta retningslinjene for Brexit-forhandlingene. Ikke ett eneste ord, eller s mye som en fotnote blir hengitt ES, Norge eller nordmenn. Hverken i britenes White paper eller Donald Tusks svar p vegne av EU-landene. Det vitner om et slett norsk diplomatisk arbeid.

Ingen hjelp fra Sverige

Hvordan det virker for ES vet jeg ikke, svarte Sveriges statsminister Stefan Lfven p sprsml fra NRKs korrespondent Philip Lote  ved inngangen til dagens toppmte. Lote spurte om Sverige ville kjempe for norske interesser. 



 

EU-landenes interesser

Alle EUs statsledere er kommet til toppmtet i Brussel for passe p at deres konomiske og politiske interesser blir ivaretatt. Forhandlingene vil kunne utlse mange konflikter mellom EU-landene seg i mellom og britene. Statslederne fra Irland, Danmark og Holland har allerede mttes for forberede forhandlingen om fordeling av fiskekvoter. Norge henter mye fisk i britisk farvann og vil tape store inntekter dersom britene krever full nasjonal rdighet over sine farvann. Men vi var ikke buden p mtet.

Norges interesser

Norsk offshoreindustri er en av de strste leverandrer til petroleumsindustrien p britisk sokkel. Statoil har ogs store investeringer i offshore vindkraft som er avhengig av konomiske insentiver fra London. Statnett bygger kabel over Nordsjen som delfinansieres av EU og Storbritannias National Grid. Norsk Sjmatnring har vesentlige investeringer i Skottland. Slik kan vi fortsette med andre viktige norske sektorer fordi Storbritannia er Norges tredje strste handelspartner. I tillegg bor det ca seks tusen nordmenn i Storbritannia og ytterligere fem tusen norske studenter gr p britiske universiteter.

Alvorlige konsekvenser for Norge

Den 30. mars 2018 opphrer alle rettigheter Norge har i Storbritannia. Da kan britiske myndigheter innfre diskriminering overfor norske bedrifter. Norske eksportrer kan bli mtt med nye tollsatser. Mens alle nordmenn har de samme rettigheter som britiske borgere i dag, vil de mtte stille seg i en helt annen k for f oppholdstillatelse og vil ikke lenger kunne motta statlige ytelser som trygd, arbeidslshetspenger, eller f dekket utgifter til sykehus.

I henhold til ES-avtalens paragraf 127 skal et land som fratrer avtalen notifisere partene ett r fr fratredelse. Deretter skal det innkalles til en diplomatisk konferanse med deltakelse fra alle landene for justere avtalen. Men det str ingenting om hvordan partene skal forholde seg til landet som forlater avtalen.

Erna til Brussel

P torsdag kommer statsminister Erna Solberg til Brussel for treffe kommisjonspresident Jean-Claude Juncker og presidenten i Det europeiske rd Donald Tusk.

Det blir statsministerens store mulighet til sette Norge p kartet og be om at EU-landene offentlig anerkjenner at britene ogs forlater ES. Hun burde ogs vise til artikkel 127 i ES-avtalen og invitere til en diplomatisk konferanse slik alle EU- og EFTA-landene er bundet til i flge avtalen. 

Oslo 20170428.
Statsminister Erna Solberg (H) og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Stre i den selvkjrende bussen som skal transportere dem til IKT-Norges rskonferanse i Oslo fredag.
Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
 

 



 

Brussel, 22. mars. Ett r etter

For ett r siden befant jeg meg i et mterom i Europaparlamentet bare et par hundre meter fra bombeeksplosjonen i metrostasjonen Maelbeek i Brussel. Tidligere samme morgen gikk en annen selvmordsbombe av p Zaventem flyplass, et sted jeg oppholder meg opptil flere ganger i uken. 32 liv ble revet bort. Et hundretalls skadde. Jeg hadde englevakt.

 



 

I dag markerer Brussel og Belgia ettrsdagen etter terroren og jeg spr meg: Har livene vre endret seg? Kan vi fle oss trygge igjen?

Jeg ser alltid etter en ndutgang eller rmningsvei nr jeg befinner meg i store menneskemengder. Eller forsker rett og slett unng dem. Belgisk media har etterspurt studier for mle folks reaksjoner p sjokket vi sitter igjen med. De lar vente p seg.

Som brusselboer er jeg opptatt av om politiet og myndighetene gjr jobben sin for sikre tryggheten i hverdagen. Synet av marinesoldater i gatene og sirener om natten skremmer meg ikke. Tvert i mot opplever jeg det som trygt at myndighetene setter inn ressurser for styrke sikkerheten vr.

Fra dr til dr

For rydde opp i hva Donald Trump kalte "living in a hell hole" har politiet i gtt fra dr til dr i bydelen Molenbeek, hvor terroristene kom fra. 8600 hus er beskt og 22,668 innbyggere sjekket, iflge politiet. Av de 1600 registrerte organisasjonene i bydelen var et hundretalls involvert i kriminalitet og 51 knyttet til terror. 26 innbyggere i Molenbeek oppholder seg fortsatt i Syria og 46 er sitter i fengsel for terrorhandlinger. 26 blir fotfulgt. Ingen skal ha reist til Syria de siste tolv mnedene. Allikevel stiger antallet radikale muslimer i Brussel, melder nettstedet Politico − noe som er svrt bekymringsfullt

For sjenerst

Belgias kolonifortid og naboskap med Frankrike, kombinert med en usedvanlig sjeners velferdsstat, gjr landet en attraktiv destinasjon for konomiske flyktninger fra Afrika. Paradoksalt nok er en av Belgias strste utfordringer at landet er for sjenerst og for demokratisk.  Belgia har et bredt spekter av trygdeordninger. Barnehager er gratis, nesten gratis tre retters lunsj p alle skoler (med egne menyer for de tre viktigste religionene), og gratis kollektivtrafikk for alle barn under 14. Bomringer finnes ikke. ske arbeidslshetstrygd sitter lst for de unge. De hever lett 900 euro per mned og jobber svart ved siden av, fordi oppflging p arbeidskontorene er utilstrekkelig.

For demokratisk

Et omfattende problem er landets komplekse styringsmodell med flere forvaltningsniv. Behovet for kt kommunikasjon og koordinering mellom politi, etterretning og rettsvesenet er skrikende. Dette kom ogs frem i Norge etter 22. juli-tragedien.

Man kan si Belgia er for demokratisk fordi anklagedes rettigheter ofte overgr politiets makt − noe som kjennetegner demokrati og rettsstat. Tidligere hadde for eksempel ikke politiet lov til utfre ransakelser utenfor kontortid. Tidsrammen p 24 timers varetektsfengsling ble nye opprettholdt og mistenkte gikk fri fordi politiet ikke hadde kapasitet til avhre dem.

N er varetektstiden utvidet til 72 timer. Hatefulle ytringer kan straffeforflges, men er vanskelig bevise i en rettsal. I alt 30 tiltak er innfrt. Allikevel har ikke Belgia innfrt noen unntakstilstand som opphever folks rettigheter, slik som i Frankrike hvor unntakstilstanden fortsatt gjelder. 

Grsoner

Slik oppstr det samfunnsgrupper med folk i grsoner. Tiltrukket av sjenerse velferdsordninger blir de trukket inn i smkriminelle miljer som gir grobunn for ekstreme religise miljer. Saudi Arabia, Qatar og Kuwait, med gjemte penger i Sveits, finansierer bygging og drift av moskeer hvor myndighetene ikke makter kontrollere de religise budskapene. Her indoktrineres ekstremistiske islamske holdninger uten kontroll, fordi belgiske myndigheter setter respekt for religionsfrihet hyt.  

Belgia p knrne

Terroren i Paris i november 2015 og fire mneder senere i Brussel lammet Belgias konomi. Flyplassen i Zaventem var stengt i ukesvis, og nr den og togstasjonene etter hvert pnet skulle alle passasjerer kontrolleres, noe som ledet til enorme ker. Skolene ble beordret stengt i en uke. Brussel var som godt som ddt. Europas hovedstad er pulsren i Belgias konomi og iflge instituttet "SPF Economie" krympet landets konomi med 0,1 prosent av bruttonasjonalproduktet i frste kvartal av 2016. 122 millioner euro gikk tapt i omsetning bare i Brussel i samme periode. Turismen, som hadde bygget seg opp gradvis over de siste tjue rene, ble totalt kvelt.

Heroisk Thon EU Hotell

N melder hotellene om omsetning p nivet fr bombene i ukedager, mens helgetrafikken fortsatt ligger litt etter. Sjefen for Thon-hotellene i Brussel, Nils Hauge, som selv stod for et heroisk arbeid med ivareta lidende fra EU-hotellet rett utenfor Maelbeek stasjon, kan bekrefte at ting er i ferd med normalisere seg og at det nesten er business as usual for hotellnringen. Etter en dramatisk nedgang vren 2016, opplevde hotellene en oppsving mot slutten av ret.

Lyspunkter

Det finnes flere lyspunkter. Myndighetene i Molenbeek har ftt kte statlige subsidier og i det siste investert store belp i oppgradere veier og fortau i bybildet, men ogs digital infrastruktur. Et senter for nyskapning, en hub for start-ups, har tiltrukket folk fra hele Brussel. N gr bydelen p folkemunne under navnet Molengeek. Mlet er gi unge arbeidslse et sted komme for teste ut sine ideer, bli coachet og hjulpet ut i arbeidslivet.

"Vi lever som fr, men vi tenker annerledes", sier en kjent belgisk professor ved Det frie universitetet i Brussel, nr han blir spurt om hva terroren har frt til.

Det er nok riktig.

Up yours Nexit! Europa er tilbake!

84 % prosent av hollandske velgere stemte i gr p pro-EU-partier. Blser det en ny politisk vind over Europa? 

Etter Trump- og Brexit-seirne slr Europa tilbake. Populistiske strmninger i USA og Storbritannia har ikke i like stor grad smittet over p kontientet. I stedet har det mobilisert positive, optimistiske og konstruktive krefter uttrykt i et bredt spekter av politiske alternativer. De sier alle et klart nei til populistisk islamofobi og et rungende ja til europeisk samarbeid.

Mest av alt seiret demokratiet med rekordhy valgoppslutning p over tti prosent. S hyt har ikke valgdeltakelse i Norge ligget siden rekordret 1989.

Nederland har et eksepsjonelt levende demokrati, med 28 politiske partier hvor av opp mot 15 er representert i nasjonalforsamlingen.



 

I Europa skimtes n et viktig politisk skifte. Arbeidslsheten i EU-landene er p vei ned, og er p 8,1 prosent.  De nasjonalistiske og brune tendenser som har preget debatten i mange land de senere rene blir n tilbakevist av velgerne: sterrikes president Alexander Van Bellen knock out p nasjonalisten Norbert Hofer under omvalget i desember i fjor. I Spania har ingen nasjonalistiske anti-EU-partier virkelig sltt rot. Og i gr gjorde den sittende statsminister Mark Rutte alle konkurrenter til skamme ved innkassere en soleklar seier med 21, 2 prosents oppslutning og 33 representanter av de 150 setene i nasjonalforsamlingen. Rutte slo ut Frihetspartiets Geert Wilders som endte p andreplass med 13.1 prosent og 20 mandater. Det er tte mandater flere enn ved forrige valg, men langt lavere enn forventet. De grnne venstre slo ut det tradisjonelle arbeiderpartiet og fikk hele 14 representanter, opp fra 4 ved forrige valg: St opp for dine verdier, st opp for flyktninger, st opp for Europa. Sammen kan vi stoppe populistene, sa partiets jublende leder Marjolein Meijer.

Geert Wilders vil fortsatt vre en toneangivende stemme i hollandsk politikk.  En pminnelse om at kampen for bevare europeiske verdier m fortsettes i styrket grad. Wilder har udiskutabelt bidratt til sette dagsordenen i Holland og hans partifeller har fortsatt grobunn i Frankrike, Italia og Hellas. I dagens Europa er Wilders en viktig pminner om behovet for rettferdig innvandringspolitikk, fokus p integrasjon, men ogs om st opp for vre grunnholdninger om likeverd og menneskerettigheter. 

Kanskje br vi takke Wilders for hans klare rasistiske holdninger. Hans utskjelling av marokkanere og islam har bidratt til at hollendere gikk til urnene som aldri fr. Om Fremskrittspartiet og Senterpartiet forsterker retorikken mot innvandrer og mot EU, vil kanskje Venstre, KrF og Ap vge  ta til orde for EU-samarbeidet?

Den 23. april str presidentvalget Frankrike for dren hvor den nasjonalpopulistiske Marine Le Pen ligger an til f oppimot tredve prosents oppslutning. Fortsatt ser hun ut til bli mrbanket av Frankrikes nye politiske wonderboy, Emmanuel Macron i den andre valgrunden sndag den 7. mai. Valgresultatet i Holland kan gi Macrons liberale og EU-vennlige partiprogram ny vind i seilene. Mtte bare vinden blse langt nordover ogs. 

 

 

Keep calm and negotiate - med EU og Norge!

Storbritannias EU-forhandlinger avsluttes oktober 2018. 

Det sa Europakommisjonens sjefsforhandler Michel Barnier p en pressekonferanse i Brussel i dag.


 

Skal jeg snakke engelsk eller fransk? − fleipet franskmannen og begynte for hflighets skyld p engelsk fr han skiftet frem og tilbake underveis. 

Etter ha beskt atten regjeringssjefer i EUs 28 medlemsland, og holdt sonderinger med Europaparlamentet, er EU klar for starte forhandlingene med britene. Den store bomben i Brussel i dag var at EU-institusjonene og medlemslandene str samlet i forstelsen av at Artikkel 50 begynner nr EU er klar og skal inkludere forhandlinger om britenes nye partnerskap, og ikke minst godkjenning av forhandlingsresultatet av EU og Storbritannia. Tid til godkjenning i Det europeiske rd og i Europaparlamentet vil ta minimum seks mneder innen den endelige sluttdatoen 1. april 2019. Det kan bli en April fools day av dimensjoner. 

I praksis betyr det  at forhandlingene m ferdigstilles innen oktober 2018, dersom statsminister Theresa May holder sitt lfte og trekker i Artikkel 50-snoren i lpet av mars 2017. 

Lyn i Downing Street

Det krystallklare signalet fra den tidligere indre markeds-kommissren Michel Barnier, vil sl ned som et lyn fra klar himmel i Downing Street  nr 10, som har trodd de selv kunne bestemme tidspunktet. The quicker the better - sa Barnier, som ikke la skjul p at EU-landene nsker komme i gang s raskt som overhodet mulig for unng undvendig usikkerhet. EU-landene vil ha en rask prosess slik at de ikke tar undvendig oppmerksomheten fra de viktige oppgavene som bygge et nytt forsvarssamarbeide, energiunion, digitalmarked og et europeisk kapitalmarked. 

Kommisjonens sjefsforhandler gjentok beskjeden om at ingen forhandlinger vil begynne fr britene notifiserer Artikkel 50, og at alle medlemslandene str bak denne holdningen. 

Barnier understreket ogs at EU-samarbeidet gr ut p fordeler og plikter, og at deltakelse i EUs indre marked er ensbetydende med de fire friheter for varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. 

Britisk-norsk handelsavtale?

Den 14. desember inviterer den britiske ambassaden i Oslo norsk nringsliv til en uformell diskusjon om hvilke utfordringer britenes fratreden fra EU kan bety. 

Da vil ogs det britiske handelsdepartementet forklare hvorfor de lanserer en dialog med Norge om handelspolitikk. En norsk handelsavtale med britene kan by p store muligheter, men ogs utfordringer for nringsomrder som i dag er lukket eller mangler markedsadgang i EU, som landbruk og sjmat. 

For sjmatnringen er dette en stor mulighet til f redusert tollsatser p bearbeidete fiskeprodukter. Det vil bety pning av Europas tredje strste marked med sekstifire millioner innbyggere. Landbruket, derimot,  vil mtte kjempe for beholde samme handelsregime som Norge i dag nyter godt av overfor EU med hye tollmurer. 



 

 

 

 

 

Trumps verste: Innfre toll mot Kina!

Donald Trump er USAs neste president. Det er ikke til tro. Hvor skal vi begynne?
Hvor mye skade kan han gjre? For USA, verden og oss? Her er syv punkter.



 

1. Sikkerhet: Det verste Trump kan gjre er bryte avtalen med Iran om ikke utvikle atomvpen. Gjr han det kan det fre til store spenninger i Midtsten. Bryter han med Iran-avtalen vil han kunne gjeninnfre konomiske sanksjoner,  og straffe europeiske selskaper som handler med Iran.

2. Handel: Trump vil trekke USA ut av Verdens handelsorganisasjon og innfre hye tollsatser, opptil 45 prosent,  p import av varer fra Kina. USA er verdens mest kjpekraftige marked og Kinas konomi vil da f et skudd for baugen. Synker den konomiske veksten fr det store konsekvenser for europeisk og srlig norsk konomi fordi Kina vil kjpe frre rvarer. Oljeprisen vil falle ytterligere.

Trumps rdgivere vil nok minne ham p den sterke inflasjonen som fulgte etter at President Nixon innfrte tollsatser i 1971. Det svekket amerikansk konomi og bragte Reagan til makten.

3. Nato: Europa har nytt godt av amerikansk beskyttelse helt siden D-dagen i 1944 og srlig etter opprettelsen av Nato i 1949. Det har kostet amerikanske skattebetalere enormt, penger de kunne ha brukt p finansiere egen velferd. Trump har uttalt at USA betaler  over sytti  prosent av utgiftene for europeisk forsvar, mens i realiteten ligger det nede mot et par og tjue, som er klart mest av alle medlemmene.  Nato-paraplyen fungerte konomisk s lenge de andre Natolandene kjpte amerikanske varer og amerikanske dollar var knyttet til gull og fungerte som verdens valuta. Den ordningen avviklet Nixon i 1971, og siden den gangen har amerikansk konomisk dominans svekket seg. N vil EU-samarbeidet ta strre grep om forsvars og sikkerhetspolitikk. Det vil mtte f konsekvenser for norsk forsvarspolitikk.  

4. Klima: President Obama ratifiserte FNs klimaavtale fra Paris i 2015 ved en executive order, som vil si han gikk utenom Kongressen. FNs klimaavtale har allerede trdt i kraft, som vil si at det vil ta flere r forhandle seg ut av avtalen. Antakelig mer enn fire r. Men nr Trump har flertall i begge hus i Kongressen, kan han rett og slett bare overse avtalen. President Obama inngikk ogs en avtale med Kinas president Xi om utvikling av klimateknologi. Denne vil nok ikke Trump rre, men den gir Kina et viktig forhandlingskort dersom Trump gjr alvor av innfre tollsatser.

5. Skatt: Trump har lovet senke skattesatsen for amerikanske selskaper fra 35-40 prosent til 15 prosent. Det kan f store konsekvenser for store selskaper som Google og Apple som i dag ikke frer inntekter fra omsetning utenfor USA tilbake. Senker han skattene s dramatisk vil det bli vanskelig leve opp til loven om begrense budsjettunderskuddet. Men igjen, med republikansk flertall i Kongressen har han stor fleksibilitet. Britene tenker p det samme, og flere baltiske land har allerede innfrt en lav flat skatt. Det kan presse norske bedriftsskatten nedover.

6. Europa og Norge: EU-samarbeidet vil bli langt viktigere i en Trumps verden. Spesielt vil EUs samarbeid med Kina f stor betydning p godt og p vondt. Da USA innfrte importrestriksjoner p kinesisk stl dumpet kineserne stl p det europeiske markedet. EU svarte med mottiltak noe som gikk ut over norske eksportrer. Slik kan man se p andre omrder som aluminium som er viktig for norske hjrnestensbedrifter som Norsk Hydro.

7. Men Trumps kinavrede kan bidra til at EU og Kina kommer sammen og inngr et nrmere samarbeide. Det kan sette fart i handelsavtalen mellom EU og Kina, til gode for europeisk konomi. Vrt drlige forhold til Kina pga Nobels fredspris til Liu Xiaobo, vil f enda strre betydning. Hittil har vi ikke lidd av kinesisk boikott av norsk laks og politisk dialog. Det vil kunne endre seg i Trumps nye verden.

 

 

 

Brexit: Norges historiske sjanse

Theresa Mays tale til det konservative Tory-partiet den 2. oktober vitnet om en 'hard Brexit' fordi kravene hun stilte til britisk uavhengighet ikke er forenelig med deltakelse i EUs indre marked. Talen vekket sterke reaksjoner i Skotland og Nord-Irland. Skottene frykter konomiske negative konomiske konsekvener og Nord-Irland frykter for den skjre fredsavtalen. Verdien p det britsiske pundet er n rekordlav og British Bankers' Association meldte nylig at banker forbreder seg p forlate London. Presset p statsminister Theresa May ker for komme med klare signaler som kan holde Storbritannia samlet og roe markedene. En justert ES-modell kan vre forenelig med Mays krav om nasjonal kontroll p innvandring, frihet fra EU-domstolens avgjrelser og mulighet til inng egne handelsavtaler. Norge, som ES-land og nr alliert av Storbritannia, br tilby en meklerrolle mellom Brussel og London.



Innstramming i fri flyt av arbeidskraft

P toppmtet i Bratislava den 9. september vendte EU-landene kategorisk ryggen til britenes krav om unntak fra fri flyt av arbeidskraft. Den vedvarende flyktingekatastrofen og kende oppslutning for populistiske partier kan srge for politisk sttte fra toneangivende EU-land om stramme inn ordningen. Det gjelder bl.a i Frankrike hvor de to ledende franske konservative presidentkandidatene Alain Jupp og Nicolas Sarkozy begge har tatt til orde for reformere Schengen-avtalen og holde rlige avstemninger i nasjonalforsamlingen om antall innvandrere. Blir Marine Le Pen sltt p mlstreken i det franske presidentvalget i mai 2017 er en innsramming av immigrasjon og arbeidsinnvandring helt ndvendig for holde henne unna presidentembetet ved neste korsvei. Justering av trygdeutbetalinger i henhold til prisnivet i mottakerlandet er allerede foresltt av Europaparlamentets Brexit-ansvarlige, Guy Verhofstad. Slik er sttte til Mays krav om kontrollere innvandring  fra EUs egne rekker er ikke usannsynlig.

Domstolen

Rettslig likebehandling i EU- og EFTA-landene er brebjelken i ES. For EU-landene har EUs lovgivning forrang over nasjonale lover og EU-domstolens avgjrelser fr direkte anvendelse. EFTA-landene, derimot, har beholt, dog teoretisk,  juridisk suverenitet med reservasjonsrett som ikke gis EU-landene. EFTA-domstolen er derfor ikke p langt nr like inngripende som EUs. De fleste domsavsigelser er rdgivende, selv om de i praksis gir EFTA-landene lite valg annet enn respektere domstolens avsigelser. Forskjellige juridisk krav til EU- og EFTA-landene gjr at Theresa Mays kan ha sine ord om juridisk suvrenitet i behold.

Egen kommissr

ES-avtalens demokratiske underskuddet ligger i EFTA-landene forpliktes til innfre EUs lovgivning uten delta i EUs beslutningsorgan. Da Jacques Delors lanserte ES-avtalen i januar 1989, l det i kortene at EFTA-landene skulle ta del i EUs beslutningsorgan p omrder avtalen dekket. Forslaget ble forkastet av bde Europaparlamentet og EF-domstolen.

Et kompromiss mellom EU og Storbritannia vil vre hente frem Jacques Delors' visjon og gi EFTA-landene strre innflytelse og deltakelse i EUs egen utredningsprosess, uten gi adgang til EUs ministerrd og Europaparlamentet. Det vil gi EFTA-landene egne kommissrer p omrder innenfor Det indre markedet. Det demokratiske underskuddet reduseres, uten undergrave EU-landenes suverene beslutningsprosess.

Handelsavtaler

ES-avtalen er ingen tollunion. Storbritannia str derfor fritt, akkurat som Norge og de andre EFTA-landene, til inng handelsavtaler med andre land.

Nrmest gratis

ES er ogs betraktelig rimeligere enn EU-medlemsskap. Ingen EFTA-land betaler ett eneste re inn i EUs budsjett. De betaler kun til konomisk og sosial utjevning i Sentral- og st-Europa foruten til programsamarbeid som Horizon2020. Norge betaler i dag i underkant av tre miliarder kroner i ret til de fattigste landene i EU. Sveriges EU-kontingent er p over tretti miliarder. Svenskene fr mye tilbake, men som nettobidragsyter betaler de totalt sett  langt mer enn Norge. Britene vil komme adskillig billligere unna med ES.

Norsk meglerrolle

Som ES-land og med nre bnd til Storbritannia har Regjeringen unik innsikt og forstelse for bde Storbritannias og EUs krav. Derfor br den tilby en meklerrolle mellom London og Brussel og snu det uheldige inntrykket om at Norge ikke nsket Storbritannia velkommen i ES. Det kan srge for at britene loses inn i EFTA og ikke lager sin egen bilaterale ES-modell som vil gjre vr egen avtale enda mer perifer. Med britene ved Norges side vil ES-institusjonene og den politiske dialogen mellom EU- og EFTA-landene kunne f et reelt innhold til stor fordel for norske konomiske og politiske interesser.

Den norske regjeringen har en historisk sjanse. Det vil vre i vre egne og Europas interesser at vi manner oss opp og griper den. 

Erna: Ring Theresa og Angela!


 

Igjen har vre europeiske naboer satt agendaen for et nytt og vidtrekkende samarbeid. I et historisk perspektiv er konklusjonene fra det uformelle EU-toppmte i Bratislava av samme kaliber som forslaget til kull- og stlunionen fra 1950. Denne gangen skal EU-landene lansere felles militrt forsvar.

Sikkert sent, vil mange si, etter ha sett seg rundt:

  • Fra st trues Europa av Putins ambisjoner om gjenvinne det gamle sovjet-herredmme: Okkupasjon av deler av Georgia, sponsing av separatistbevegelse i st-Ukraina og annektering av Krimhalvya. Putin sleper fttene i Syriakonflikten, vel viden om at flyktningerstrmmen slr sprekker i EU-samarbeidet.
  • I sr-st bruker landene i Midtsten inntektene fra salg av olje og gass til Europa til finansiere bygging av moskeer. Der lnner de imamer som sprer radikalisering og hat mot vestlige verdier og rettigheter, som munner ut i terror og redsel.
  • I sr makter ikke det afrikanske kontinent bygge samfunnsstrukturer for konomisk vekst og kt levestandard. Konfliktene og kaoset i Irak, Somalia og Libya reduserer ikke antallet desperate forsk p n Europa i den nrmeste fremtid.
  • I vest truer presidentkandidat Donald Trump med redusere konomiske bidrag til Nato og snu amerikansk lederskap innen internasjonale handel. Forrige gang USA stoppet import av kinesisk stl vendte kineserne seg til Europa som mtte innfre handelsblokkade med store konsekvenser for norske eksportrer.

I dette bildet er det ikke oppsiktsvekkende at EU-landene, tross etter ha mistet sitt tredje strste medlem, ikke ser noe annet valg enn g videre. Som Churchill sa: If you are going through hell, keep going! 

Grensekontrollene mot tredjeland skal styrkes. Flyktninger skal f Schengenpass. Etteretningstjenestene m bli flinkere til  utveksle informasjon. Energiunionen skal srge for selvforsyning av karbonfri energi. Digital- og kapitalunionen m til for skape nye arbeidsplasser.  Og n alts en forsvarsunion: Felles kommandostruktur skal opprettes, i nrt samarbeid med Nato. Forsvarssamarbeidet vil gi srt tiltrengt rom for rasjonalisering og kostnadsbesparelser. Og ikke minst: Et nytt fond skal opprettes for fremme F&U i europeisk forsvarsindustri. 

I 1952 mente den norske regjeringen at kull- og stlunionen aldri ville kunne realiseres. Tre r senere konkluderte en regjeringsoppnevnt studie at det ikke var noe for Norge. Vr konomi var for srbar og vi befant oss for langt unna til kunne konkurrere p kontinentet.

I dag er vi Europas rikeste land og et museklikk unna vre naboer. Men norsk konomi og forsvar str overfor viktige omstillinger. Innholdet i Bratislavaprosessen kan vre en viktig drahjelp p mange fronter.

I regjeringskvartalet og p 7. -juniplassen har man kunnet hre en knappenl falle etter kunngjringen i Bratislava. Akersgaten og Marienlyst har ikke  turt   utfordre sentrale politikere om hva det kan bety for Norge.

Her er mitt rd: Erna Solberg br snarest invitere p jentetur med Theresa May og Angela Merkel. I peisestua p Hvringen Hyfjellshotell kan de sitte i ro og fred  planlegge et europeisk toppmte. Der kan de legge frem forslag til et nytt britisk-inkludert ES og et europeisk forsvarssamarbeid. Det er ingen tid miste. 

Britenes varsko setter EU p prve!


 

Resultatet av den britiske folkeavstemningen er et hardt skudd for baugen for alle som er opptatt av internasjonalt samarbeid og europeisk integrasjon. Britenes nei er et klart varsko til EU-landene og institusjonene i Brussel om at samarbeidet m endres.

Selvransakelse

Det du ikke dr av gjr deg sterkere sa EU-president Donald Tusk i morgentimene i Brussel i dag. Gjennom EUs historie har samarbeidet vist evnen til reise kjerringa og komme seg gjennom kriser − men skal de overkomme denne m det sterkere skyts til. Frst m EUs ledere stoppe opp, sette seg ned og erkjenne: Hvordan har vi kommet hit? Gr det an gjenvinne folks tillit? Hvordan skal folk settes i stand til forst hvordan EU-samarbeidet fungerer, og sist men ikke minst, hvordan samarbeidet kan endres. I den forstand vil Brexit fre til en selvransakelse EU aldri har sett maken til.

Juncker m g

Etter Tusks uttalelse i morges ble det forferdelig stille. Tyske forbundskansler Merkel har invitert sin franske og italienske kollega til et eget mte i forkant av det ekstraordinre toppmtet. Sprsmlet er hvor ambisise de vil vre om EUs fremtid? Eller om de heller vil avvente utfallet av diskusjonen med sine andre  kollegaer p toppmtet. Uansett;  den svrt lite synlige kommisjonspresident Jean-Claude Juncker vil bli satt under press. Hans avgang vil ikke komme overraskende.

Slutten p det indre marked?

Mange mener det er EUs indre marked som har irritert og provosert et England som en gang hadde verdens herredmme. EUs direktiv for utslipp fra energi- og industriproduksjon er et godt eksempel. Direktivet har tvunget britiske kullkraftverk og tungindustri til investere millioner av pund i kostbare renseteknologi. Noen har mttet legges ned. Slikt irriterer. Resten av Europa og Norges fr et problem om britene ditcher EUs strenge miljlovgivning. Da vil det igjen blse svovelutslipp over Nordsjen og gi sur nedbr i norsk natur.

Finansmarkedene i London kan kaste hele EUs stramme reguleringspakke p bten og innfre de gamle liberale tilstandene fra fr finanskrisen herjet. Retur av offshore banking og skatteparadiser vil sannsynligvis vre den eneste mulighet for bevare Londons status som Europas finanssenter. I Frankfurt har boligprisen allerede kt betraktelig den siste uken. 

Mer EU, men  p frre omrder

Inntrykkene fra de siste runder med debatter i britisk TV etterlot det klare inntrykk at innvandring var argumentet som fikk flest til se rdt. Opprr og uroligheter i Midt-sten og i mange deler av Afrika skyldes i en viss grad at Europa ikke har klart snakke med n stemme i internasjonale konflikter. Med britene ute ker sjansen for et sterkere utenriks- og forsvarspolitisk samarbeid som kan st side om side med Russland, USA og Kina.

Enden p EUs selvransakelse og reform kan resultere i strre satsing p kt felles innsats p omrder folk flest er opptatt av som immigrasjon, klima, energi og forsking.

Nytt ES-land?

Viktigst av alt var at Tusk sa klart og tydelig fra at frem til de gjenvrende 27 EU-landene er blitt enige med Storbritannia om detaljene om fratredelse, skal all EU-lovgivning fortsatt vre gjeldene i Storbritannia og hele EU. Det er et viktig signal som gir forutsigbarhet ogs for norsk nringsliv.

Britene m selv bestemme seg om hvilken tilknytningsform de vil be om: Den norske ES-modellen? Den Sveitsiske, bilaterale med flere ulste problemer, eller den Canadiske i form av en WTO-basert handelsavtale? Deretter skal de forhandle fratredelse med alle 27 medlemslandene og Europaparlamentet om alle fem og tredve kapitler.

Mange i dag, inkludert The Economist, snakket om at tilknytningen med strst sjans til roe markedene, er den norske. Det vil tiden vise.            

Brexit: Norge kan bli foreldrels i EU



Utfallet av den britiske folkeavstemningen om EU er fortsatt helt pent. Britiske meningsmlinger tok radikalt feil under valget p Underhuset i 2015, og bookmakernes sterke tro p Remain-siden levner liten tillit.

Isolasjon avler vold

Det grusomme drapet p underhusmedlemmet Jo Cox av en ytre hyre nei-tilhenger, viser hvilke desperate handlinger nasjonalisme og isolasjon kan fremprovosere. 22. juli-terroristen var like sykelig opptatt av motstand mot EU-samarbeidet som innvandring i sitt absurde manifest. Det vitner om hvor galt av sted det kan fre med enkeltmennesker nr politiske strmninger frister med  stenge land og mennesker inne, i stedet for samarbeide over landegrensene. Det tragiske mordet p Anna Lindh endret heller ikke opinionen dagene fr folkeavstemningen om Sveriges deltakelse i eurosonen. Mens isolasjon avler vold, avler samarbeid harmoni. Derfor vegrer norske nei-aktrer som SV seg for uttale seg om Brexit, slik Kjetil Alstadheim skriver s elegant om i En ut-av skoene-opplevelse i dagens utgave av Dagens Nringsliv. Til og med den innbitte EU-kritikeren Per Edgar Kokkvold tr heller ikke vise kortene i sin siste sndagskommentar i Aftenposten. Men kaster britene loss kommer de nok lpende med hva-var-det-vi sa. 

Debatten

EU-debatten i Storbritannia domineres av flere perspektiver: Tabloidavisen The Sun omtaler Brussel som et totalitrt system, og The Telegraph sier verden er strre enn EU, akkurat som den norske neisiden. La oss se nrmere p begge pstander.

Grunnpilaren i EU-systemet er at suverene land gr sammen om samarbeide p ett og ett omrde. Nr de gr ls p felles utfordringer fordi de ser seg best tjent med samarbeide, avgir de i praksis suverenitet. Ved lange forhandlinger kommer de frem til at de fr mer igjen for dele suverenitet enn st alene. P samtlige omrder der EU-landene har forhandlet seg frem til en felles holdning har Underhuset og den britiske regjeringen gitt sitt eksplisitte tilsagn. EU er ingen suveren stat og kommer aldri til bli det. si at Underhuset ikke lenger er den suverene lovforsamlingen i Storbritannia blir derfor helt feil, slik professor ved Universitetet i Liverpool,  Michael Dougan, slr fast.

Telegraph sier Storbritannia str fritt til handle med hvem som helst. Det hrer jeg ogs ofte fra norsk ungdom som kommer til Brussel. I forhold til EU har Storbritannia har i realiteten tre alternativer:

ES-modellen

Den sikreste mten er bli med i ES. Fordelen med den ?norske modellen? er det automatiske opptaket av regelverk og at vi har felles kontroll og tvistelsning. Dermed vet konomiske aktrer i EU-land og i Norge at de forholder seg til det samme regelverket p samme tid. Men pay and obey without a say kommer ikke p tale, iflge nei-siden. Den norske regjeringen har heller ikke vist nevneverdig interesse for ha med britene p laget, noe statsminister Erna Solberg gjorde klart i et intervju med Politico. For ES med britene p laget blir mye vanskeligere hndtere

Sveitsmodellen

Dernest kan britene gjre som sveitserne: vente p at EU kommer frem til felles lovgivning for det indre marked, og innfre de samme reglene hjemme. Men da vil de hele tiden komme p etterskudd, noe som vil skape stor usikkerhet. Den sveitsiske modellen har fortsatt flere institusjonelle ulste problemstillinger, som blant annet opptak av nye rettsakter og kontroll- og tvistelsningsorgan. For en liten og tilpasningsdyktig konomi som Sveits har dette s langt vist seg mulig.  En slik modell vil g mye tregere for Storbritannia og dermed stikke mange kjepper i hjulet for handel med EU-landene.

Canadamodellen

Det tredje alternativet er Canada-modellen, det vil si kun handels- og investeringsavtale. Hovedutfordringen med slike WTO-baserte avtaler er at man ikke tar del i det regulatoriske samarbeidet. I dag er det svrt lave tolltariffer mellom vestlige industriland. Men de har derimot utviklet en lang rekke regulatoriske krav, blant annet til helse, milj og sikkerhet. Skal du eksportere en bil fra USA eller Canada til Europa m du sette inn nye blinklys p sidene, justere utslippsnivet, fjerne sotete vinduer foran, installere automatisk dagslys, osv. Slike regulatoriske krav finnes p hvert eneste produkt, for ikke snakke om tjenester.

Her ligger det unike i EU-samarbeidet: Suverene land forhandler seg frem til enighet om felles standarder for traktorer, sukkerinnhold og flysikkerhet ? og srger for at alle innfrer og lever opp til de samme kravene.  

Tysk redning

Storbritannia har vrt en effektiv vokter mot at EU-samarbeidet spres til omrder utenfor det indre marked. Derfor er det ingen flertallsavgjrelser for politiske omrder som forsvars-, utenriks-, sosial- og trygdepolitikk. For Norge, som alltid har vrt en nlende europeer, har britene vrt vr europeiske beskytter. Gr britene ut blir Norge foreldrels i EU og vi vil ske ly og sttte hos et mye mer EU-fderalt Tyskland. Da kan det begynne haste med f vr egen stemme ved bordet.