hits

EU rigger seil - med amerikansk presidentvalg

I dag presenterte Europakommisjonens president, Jean-Claude Juncker, EUs tilstand - eller State of the Union. 

 

Økonomisk vekst er tilbake, arbeidsløsheten synker, og populismen er på retrett. Derfor må EU-samarbeidet rigge seil for fremtiden, mente Juncker, og klinket til med en rekke forslag for å styrke EU. 

Mye bra..

Talen inneholdt flere konkrete forslag som for å styrke rettferdighet og sikkerhet i Europa. Et eget overvåkingsorgan, et slags ESA, for arbeidsvilkår skal opprettes for å påse at alle landene respekterer EUs regelverk mot sosial dumping og et rettferdig arbeidsmarked. I tillegg vil Kommisjonen foreslå opprettelse av et eget cyber-sikkerhetsbyrå, for å overvåke og beskytte borgere og bedrifter mot angrep man har sett i USA. 

Når kinesiske bedrifter vil kjøpe opp europeiske selskap, vil Kommisjonen passe på at de ikke tar kontroll over strategiske interesser som forsvarsindustrien. Kina må  gi europeiske selskaper samme rettighet til å eie kinesiske bedrifter - slik Europa gir. I dag kan ingen utenlandske bedrifter eie mer enn 50 prosent av en kinesisk bedrift. En ny strategi for industriell vekst skal legges frem med fokus på avkarbonisering og digitalisering. 

For det er nettopp forsvarsindustrien, og samarbeid om forsvarspolitikk, Junckers kommisjon vil styrke. En felles pott skal gå til å støtte europeisk forsvarsindustri - og passe på at NATOs krav om to prosent av BNP på forsvar skal ikke bare gå til amerikansk forsvarsindustri. 

Nye handelsavtaler med Australia og New Zealand hører også til kategorien over gode tiltak. 

men mye farlig..

Verre og ikke så lite bekymringsfult var Junckers forslag om å innlemme Bulgaria og Romania i Schengen-samarbeidet. Med Kroatia linet opp når de blir klare. Å ta inn disse fattige landene i Schengen vil møte mye motstand i EUs Ministerråd - med gode grunner. At Norge må godta utfallet av EUs beslutning uten å kunne argumenter for vårt syn, bidra til å danne allianser og til slutt stemme er tragisk. Junckers ønske om at alle EU-land skal delta i eurosamarbeidet vil heller ikke bli mottatt med entusiasme. Danmark har varig unntak. Sverige vil må ha ny folkeavstemning dersom de skal innføre euroen. Polen er neste mann ut. 

Mer demokrati

EU skal være verdens beskytter for demokratiske verdier og rettigheter som frihet og likhet. Derfor må medlemmene respektere Europadomstolens avgjørelser, tordnet Juncker med henvisning til Ungarn og Polen. Tyrkisk medlemskap la han på is og oppfordret Erdogan til å la journalister få gjøre jobben sin uten å bli satt i fengsel. 

President Juncker lanserte også en spenstig idé om å slå sammen presidenten i Kommisjonen og Det europeisk råd, stillingen til polske Donald Tusk. Juncker la ikke skjul på at den nye presidenten må velges av alle EUs borgere - en form for amerikansk presidentvalg. Slik vil han gi EUs ledelse større legetimitet og mer tyngde, både innenfor og utenfor EUs grenser. 

Arbeidsløshet og migrasjon

Europa står overfor et veiskille. Som brexit-legenden Farage sa: Det britiske folk valgte å gå ut og du valgte å overse hvorfor. Farage mente det ene og alene hadde med manglende begrensninger på fri innvandring  - som på EU-språket heter fri flyt av arbeidskraft. 

Det er nok en påminnelse om at slaget om EUs fremtid vil stå om hvorvidt Unionen makter å takle ungdomsledighet og migrasjonspresset. Vi må følge godt med og henge med i svingene.  

 

 

 

Erna til Brussel: Hevd norske Brexit-interesser!





 


Når statsminister Erna Solberg kommer til Brussel torsdag i neste uke må hun sørge for at Norge står frem og krever sine rettigheter under Brexit-forhandlingene. Hittil har ikke norske diplomater klart å gjøre jobben sin.  Norge er isolert og står helt alene utenfor forhandlingene. Det kan få svært alvorlige følger for norsk økonomi, norske studenter og bosatte i Storbritannia dagen da britene forlater EØS, den 30. mars 2018.

EUs toppledere møtes i dag for å vedta retningslinjene for Brexit-forhandlingene. Ikke ett eneste ord, eller så mye som en fotnote blir hengitt EØS, Norge eller nordmenn. Hverken i britenes White paper eller Donald Tusks svar på vegne av EU-landene. Det vitner om et slett norsk diplomatisk arbeid.

Ingen hjelp fra Sverige

Hvordan det virker for EØS vet jeg ikke, svarte Sveriges statsminister Stefan Löfven på spørsmål fra NRKs korrespondent Philip Lote  ved inngangen til dagens toppmøte. Lote spurte om Sverige ville kjempe for norske interesser. 



 

EU-landenes interesser

Alle EUs statsledere er kommet til toppmøtet i Brussel for å passe på at deres økonomiske og politiske interesser blir ivaretatt. Forhandlingene vil kunne utløse mange konflikter mellom EU-landene seg i mellom og britene. Statslederne fra Irland, Danmark og Holland har allerede møttes for å forberede forhandlingen om fordeling av fiskekvoter. Norge henter mye fisk i britisk farvann og vil tape store inntekter dersom britene krever full nasjonal rådighet over sine farvann. Men vi var ikke buden på møtet.

Norges interesser

Norsk offshoreindustri er en av de største leverandører til petroleumsindustrien på britisk sokkel. Statoil har også store investeringer i offshore vindkraft som er avhengig av økonomiske insentiver fra London. Statnett bygger kabel over Nordsjøen som delfinansieres av EU og Storbritannias National Grid. Norsk Sjømatnæring har vesentlige investeringer i Skottland. Slik kan vi fortsette med andre viktige norske sektorer fordi Storbritannia er Norges tredje største handelspartner. I tillegg bor det ca seks tusen nordmenn i Storbritannia og ytterligere fem tusen norske studenter går på britiske universiteter.

Alvorlige konsekvenser for Norge

Den 30. mars 2018 opphører alle rettigheter Norge har i Storbritannia. Da kan britiske myndigheter innføre diskriminering overfor norske bedrifter. Norske eksportører kan bli møtt med nye tollsatser. Mens alle nordmenn har de samme rettigheter som britiske borgere i dag, vil de måtte stille seg i en helt annen kø for å få oppholdstillatelse og vil ikke lenger kunne motta statlige ytelser som trygd, arbeidsløshetspenger, eller få dekket utgifter til sykehus.

I henhold til EØS-avtalens paragraf 127 skal et land som fratrer avtalen notifisere partene ett år før fratredelse. Deretter skal det innkalles til en diplomatisk konferanse med deltakelse fra alle landene for å justere avtalen. Men det står ingenting om hvordan partene skal forholde seg til landet som forlater avtalen.

Erna til Brussel

På torsdag kommer statsminister Erna Solberg til Brussel for å treffe kommisjonspresident Jean-Claude Juncker og presidenten i Det europeiske råd Donald Tusk.

Det blir statsministerens store mulighet til å sette Norge på kartet og be om at EU-landene offentlig anerkjenner at britene også forlater EØS. Hun burde også vise til artikkel 127 i EØS-avtalen og invitere til en diplomatisk konferanse slik alle EU- og EFTA-landene er bundet til i følge avtalen. 

Oslo 20170428.
Statsminister Erna Solberg (H) og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre i den selvkjørende bussen som skal transportere dem til IKT-Norges årskonferanse i Oslo fredag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
 

 



 

Brussel, 22. mars. Ett år etter

For ett år siden befant jeg meg i et møterom i Europaparlamentet bare et par hundre meter fra bombeeksplosjonen i metrostasjonen Maelbeek i Brussel. Tidligere samme morgen gikk en annen selvmordsbombe av på Zaventem flyplass, et sted jeg oppholder meg opptil flere ganger i uken. 32 liv ble revet bort. Et hundretalls skadde. Jeg hadde englevakt.

 



 

I dag markerer Brussel og Belgia ettårsdagen etter terroren og jeg spør meg: Har livene våre endret seg? Kan vi føle oss trygge igjen?

Jeg ser alltid etter en nødutgang eller rømningsvei når jeg befinner meg i store menneskemengder. Eller forsøker rett og slett å unngå dem. Belgisk media har etterspurt studier for å måle folks reaksjoner på sjokket vi sitter igjen med. De lar vente på seg.

Som brusselboer er jeg opptatt av om politiet og myndighetene gjør jobben sin for å sikre tryggheten i hverdagen. Synet av marinesoldater i gatene og sirener om natten skremmer meg ikke. Tvert i mot opplever jeg det som trygt at myndighetene setter inn ressurser for å styrke sikkerheten vår.

Fra dør til dør

For å rydde opp i hva Donald Trump kalte "living in a hell hole" har politiet i gått fra dør til dør i bydelen Molenbeek, hvor terroristene kom fra. 8600 hus er besøkt og 22,668 innbyggere sjekket, ifølge politiet. Av de 1600 registrerte organisasjonene i bydelen var et hundretalls involvert i kriminalitet og 51 knyttet til terror. 26 innbyggere i Molenbeek oppholder seg fortsatt i Syria og 46 er sitter i fengsel for terrorhandlinger. 26 blir fotfulgt. Ingen skal ha reist til Syria de siste tolv månedene. Allikevel stiger antallet radikale muslimer i Brussel, melder nettstedet Politico − noe som er svært bekymringsfullt

For sjenerøst

Belgias kolonifortid og naboskap med Frankrike, kombinert med en usedvanlig sjenerøs velferdsstat, gjør landet en attraktiv destinasjon for økonomiske flyktninger fra Afrika. Paradoksalt nok er en av Belgias største utfordringer at landet er for sjenerøst og for demokratisk.  Belgia har et bredt spekter av trygdeordninger. Barnehager er gratis, nesten gratis tre retters lunsj på alle skoler (med egne menyer for de tre viktigste religionene), og gratis kollektivtrafikk for alle barn under 14. Bomringer finnes ikke. Å søke arbeidsløshetstrygd sitter løst for de unge. De hever lett 900 euro per måned og jobber svart ved siden av, fordi oppfølging på arbeidskontorene er utilstrekkelig.

For demokratisk

Et omfattende problem er landets komplekse styringsmodell med flere forvaltningsnivå. Behovet for økt kommunikasjon og koordinering mellom politi, etterretning og rettsvesenet er skrikende. Dette kom også frem i Norge etter 22. juli-tragedien.

Man kan si Belgia er for demokratisk fordi anklagedes rettigheter ofte overgår politiets makt − noe som kjennetegner demokrati og rettsstat. Tidligere hadde for eksempel ikke politiet lov til å utføre ransakelser utenfor kontortid. Tidsrammen på 24 timers varetektsfengsling ble nøye opprettholdt og mistenkte gikk fri fordi politiet ikke hadde kapasitet til å avhøre dem.

Nå er varetektstiden utvidet til 72 timer. Hatefulle ytringer kan straffeforfølges, men er vanskelig å bevise i en rettsal. I alt 30 tiltak er innført. Allikevel har ikke Belgia innført noen unntakstilstand som opphever folks rettigheter, slik som i Frankrike hvor unntakstilstanden fortsatt gjelder. 

Gråsoner

Slik oppstår det samfunnsgrupper med folk i gråsoner. Tiltrukket av sjenerøse velferdsordninger blir de trukket inn i småkriminelle miljøer som gir grobunn for ekstreme religiøse miljøer. Saudi Arabia, Qatar og Kuwait, med gjemte penger i Sveits, finansierer bygging og drift av moskeer hvor myndighetene ikke makter å kontrollere de religiøse budskapene. Her indoktrineres ekstremistiske islamske holdninger uten kontroll, fordi belgiske myndigheter setter respekt for religionsfrihet høyt.  

Belgia på knærne

Terroren i Paris i november 2015 og fire måneder senere i Brussel lammet Belgias økonomi. Flyplassen i Zaventem var stengt i ukesvis, og når den og togstasjonene etter hvert åpnet skulle alle passasjerer kontrolleres, noe som ledet til enorme køer. Skolene ble beordret stengt i en uke. Brussel var som godt som dødt. Europas hovedstad er pulsåren i Belgias økonomi og ifølge instituttet "SPF Economie" krympet landets økonomi med 0,1 prosent av bruttonasjonalproduktet i første kvartal av 2016. 122 millioner euro gikk tapt i omsetning bare i Brussel i samme periode. Turismen, som hadde bygget seg opp gradvis over de siste tjue årene, ble totalt kvelt.

Heroisk Thon EU Hotell

Nå melder hotellene om omsetning på nivået før bombene i ukedager, mens helgetrafikken fortsatt ligger litt etter. Sjefen for Thon-hotellene i Brussel, Nils Hauge, som selv stod for et heroisk arbeid med å ivareta lidende fra EU-hotellet rett utenfor Maelbeek stasjon, kan bekrefte at ting er i ferd med å normalisere seg og at det nesten er business as usual for hotellnæringen. Etter en dramatisk nedgang våren 2016, opplevde hotellene en oppsving mot slutten av året.

Lyspunkter

Det finnes flere lyspunkter. Myndighetene i Molenbeek har fått økte statlige subsidier og i det siste investert store beløp i å oppgradere veier og fortau i bybildet, men også digital infrastruktur. Et senter for nyskapning, en hub for start-ups, har tiltrukket folk fra hele Brussel. Nå går bydelen på folkemunne under navnet Molengeek. Målet er å gi unge arbeidsløse et sted å komme for å teste ut sine ideer, bli coachet og hjulpet ut i arbeidslivet.

"Vi lever som før, men vi tenker annerledes", sier en kjent belgisk professor ved Det frie universitetet i Brussel, når han blir spurt om hva terroren har ført til.

Det er nok riktig.

Up yours Nexit! Europa er tilbake!

84 % prosent av hollandske velgere stemte i går på pro-EU-partier. Blåser det en ny politisk vind over Europa? 

Etter Trump- og Brexit-seirne slår Europa tilbake. Populistiske strømninger i USA og Storbritannia har ikke i like stor grad smittet over på kontientet. I stedet har det mobilisert positive, optimistiske og konstruktive krefter uttrykt i et bredt spekter av politiske alternativer. De sier alle et klart nei til populistisk islamofobi og et rungende ja til europeisk samarbeid.

Mest av alt seiret demokratiet med rekordhøy valgoppslutning på over åtti prosent. Så høyt har ikke valgdeltakelse i Norge ligget siden rekordåret 1989.

Nederland har et eksepsjonelt levende demokrati, med 28 politiske partier hvor av opp mot 15 er representert i nasjonalforsamlingen.



 

I Europa skimtes nå et viktig politisk skifte. Arbeidsløsheten i EU-landene er på vei ned, og er på 8,1 prosent.  De nasjonalistiske og brune tendenser som har preget debatten i mange land de senere årene blir nå tilbakevist av velgerne: Østerrikes president Alexander Van Bellen knock out på nasjonalisten Norbert Hofer under omvalget i desember i fjor. I Spania har ingen nasjonalistiske anti-EU-partier virkelig slått rot. Og i går gjorde den sittende statsminister Mark Rutte alle konkurrenter til skamme ved å innkassere en soleklar seier med 21, 2 prosents oppslutning og 33 representanter av de 150 setene i nasjonalforsamlingen. Rutte slo ut Frihetspartiets Geert Wilders som endte på andreplass med 13.1 prosent og 20 mandater. Det er åtte mandater flere enn ved forrige valg, men langt lavere enn forventet. De grønne venstre slo ut det tradisjonelle arbeiderpartiet og fikk hele 14 representanter, opp fra 4 ved forrige valg: Stå opp for dine verdier, stå opp for flyktninger, stå opp for Europa. Sammen kan vi stoppe populistene, sa partiets jublende leder Marjolein Meijer.

Geert Wilders vil fortsatt være en toneangivende stemme i hollandsk politikk.  En påminnelse om at kampen for å bevare europeiske verdier må fortsettes i styrket grad. Wilder har udiskutabelt bidratt til å sette dagsordenen i Holland og hans partifeller har fortsatt grobunn i Frankrike, Italia og Hellas. I dagens Europa er Wilders en viktig påminner om behovet for rettferdig innvandringspolitikk, fokus på integrasjon, men også om å stå opp for våre grunnholdninger om likeverd og menneskerettigheter. 

Kanskje bør vi takke Wilders for hans klare rasistiske holdninger. Hans utskjelling av marokkanere og islam har bidratt til at hollendere gikk til urnene som aldri før. Om Fremskrittspartiet og Senterpartiet forsterker retorikken mot innvandrer og mot EU, vil kanskje Venstre, KrF og Ap våge å ta til orde for EU-samarbeidet?

Den 23. april står presidentvalget Frankrike for døren hvor den nasjonalpopulistiske Marine Le Pen ligger an til å få oppimot tredve prosents oppslutning. Fortsatt ser hun ut til å bli mørbanket av Frankrikes nye politiske wonderboy, Emmanuel Macron i den andre valgrunden søndag den 7. mai. Valgresultatet i Holland kan gi Macrons liberale og EU-vennlige partiprogram ny vind i seilene. Måtte bare vinden blåse langt nordover også. 

 

 

Keep calm and negotiate - med EU og Norge!

Storbritannias EU-forhandlinger avsluttes oktober 2018. 

Det sa Europakommisjonens sjefsforhandler Michel Barnier på en pressekonferanse i Brussel i dag.


 

Skal jeg snakke engelsk eller fransk? − fleipet franskmannen og begynte for høflighets skyld på engelsk før han skiftet frem og tilbake underveis. 

Etter å ha besøkt atten regjeringssjefer i EUs 28 medlemsland, og holdt sonderinger med Europaparlamentet, er EU klar for å starte forhandlingene med britene. Den store bomben i Brussel i dag var at EU-institusjonene og medlemslandene står samlet i forståelsen av at Artikkel 50 begynner når EU er klar og skal inkludere forhandlinger om britenes nye partnerskap, og ikke minst godkjenning av forhandlingsresultatet av EU og Storbritannia. Tid til godkjenning i Det europeiske råd og i Europaparlamentet vil ta minimum seks måneder innen den endelige sluttdatoen 1. april 2019. Det kan bli en April fools day av dimensjoner. 

I praksis betyr det  at forhandlingene må ferdigstilles innen oktober 2018, dersom statsminister Theresa May holder sitt løfte og trekker i Artikkel 50-snoren i løpet av mars 2017. 

Lyn i Downing Street

Det krystallklare signalet fra den tidligere indre markeds-kommissæren Michel Barnier, vil slå ned som et lyn fra klar himmel i Downing Street  nr 10, som har trodd de selv kunne bestemme tidspunktet. The quicker the better - sa Barnier, som ikke la skjul på at EU-landene ønsker å komme i gang så raskt som overhodet mulig for å unngå unødvendig usikkerhet. EU-landene vil ha en rask prosess slik at de ikke tar unødvendig oppmerksomheten fra de viktige oppgavene som å bygge et nytt forsvarssamarbeide, energiunion, digitalmarked og et europeisk kapitalmarked. 

Kommisjonens sjefsforhandler gjentok beskjeden om at ingen forhandlinger vil begynne før britene notifiserer Artikkel 50, og at alle medlemslandene står bak denne holdningen. 

Barnier understreket også at EU-samarbeidet går ut på fordeler og plikter, og at deltakelse i EUs indre marked er ensbetydende med de fire friheter for varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. 

Britisk-norsk handelsavtale?

Den 14. desember inviterer den britiske ambassaden i Oslo norsk næringsliv til en uformell diskusjon om hvilke utfordringer britenes fratreden fra EU kan bety. 

Da vil også det britiske handelsdepartementet forklare hvorfor de lanserer en dialog med Norge om handelspolitikk. En norsk handelsavtale med britene kan by på store muligheter, men også utfordringer for næringsområder som i dag er lukket eller mangler markedsadgang i EU, som landbruk og sjømat. 

For sjømatnæringen er dette en stor mulighet til å få redusert tollsatser på bearbeidete fiskeprodukter. Det vil bety åpning av Europas tredje største marked med sekstifire millioner innbyggere. Landbruket, derimot,  vil måtte kjempe for å beholde samme handelsregime som Norge i dag nyter godt av overfor EU med høye tollmurer.