Nytt EU-lederskap i klimakampen

Sist onsdag gikk startskuddet for Europakommisjonens omfattende konsultasjonsprosess om EUs nye energi- og klimamålsetninger for 2030. Diskusjonen om konkrete utslippsreduksjoner av klimagasser vil få store konsekvenser for vår hjemlige klimapolitikk, for norske energibedrifter og ikke minst konkurranseevnen til norsk industri.

 Bakteppet er FNs målsetning om å begrense temperaturøkningen med to grader innen utgangen av århundret og EUs veikart om å gjøre Europas energiproduksjon karbonfritt innen 2050, dvs 80-95 prosent kutt i klimagassutslippene.

20-20-20 i 2020

I 2007 Europakommisjonen lanserte forrige strategi om å redusere klimagassutslipp med tjue prosent innen 2020, samt øke forbruk av fornybar energi og energieffektivitet like dann. Initiativet ble sett på som EU-samarbeidets viktigste initiativ siden lanseringen av Det indre marked i 1985. Få trodde de skulle lykkes. Nå har fornybarproduksjonen skutt i været og utslippsreduksjonene overoppfylles i mange land. I Tyskland generes over halvparten av elektrisitetsproduksjonen av fornybar kraft ? på dager med vind og sol. Behov for stabiliseringskraft fra kull og gass er ikke lenger en opplest sannhet. Det samme skjer i Danmark. Europa er på god vei til å nå 20 %-målsetningen i 2020. Men mye gjenstår: Kvoteprisen er altfor lav både pga den økonomisk krisen og den vellykkete satsingen på fornybart. Energieffektivisering skuffer fordi den ikke ble juridisk bindende og derfor led av mange lands beslutningsvegring ? deriblant Norge, som ble dømt for manglende gjennomføring to ganger i EFTA-domstolen. Der ligger noe av lærdommen fra forrige runde.

Hvilke mål og virkemidler?

For investorer i energisektoren var 2020 i går. Og 2030 er i morgen. Derfor ønsker Europakommisjonen å  gi et klart signal om hvor EU vil gå. Tindrende klare på å at diskusjonen og forståelsen må forankres lokalt, ønsker Brussel å trekke opp diskusjon og debatt om sentrale målsetninger og virkemidler:

  • Skal målet for reduksjonen av klimagasser være 40 prosent i 2030?
  • Skal forrige rundes virkemidler med konkrete juridisk bindende målsetninger gjentas? Skal andel fornybar kraft økes fra 20 til 30 prosent? Hvor mye vil det bety for vår hjemlige produksjon og forbruk?
  • Hva med innføring av målsetninger for hver enkel industrisektor? Eller enkelte energisektor?
  • Skal målsetningene inndeles i enkeltland eller for EU i helhet? Hvordan skal kull-avhengige Polen og den utslippsintensive tyske industri bidra?

Fra fossil til fornybar kraft

EU-samarbeidet legger opp til en stor og kostbar omstilling av Europas kraft- og industriproduksjon. Spørsmålet er hvordan skal omstillingen finansieres i en tid med økonomisk krise? Og; hvordan kan omstillingen bidra til å trekke Europa ut av krisen?

Skal de fattige landene stimulere til økonomisk vekst går ikke veien om devaluering og store verditap slik Argentina fortsatt sliter med den dag i dag. Derimot går veien via å dreie utgifter fra kjøp av fossilt brensel til å stimulere hjemlig produksjon av fornybar kraft og energieffektivisering. I 2010 gikk ti prosent av Hellas? BNP til import av fossilt brensel.

 Kutt i subsidier

Dette vil fremtvinge to nye sider ved EUs politikk: For det første drastiske kutt i subsidier til fossil energisektor som i dag mottar langt mer enn fornybarsektoren. Den neste Regjerningen bør merke seg at de seks milliardene kroner den deler ut hvert år i dag til oljeleting vil kunne bli en saga blott.

 Kutte ? ikke flytte klimagass

For det andre vil EU etablere nye tiltak for å stimulerer til industriell virksomhet i Europa. Kommisjonen ønsker forslag på tiltak som kan redusere karbonflukt, dvs at industrien flytter til land uten klimatiltak. Hvordan kan en klimatoll fungere i praksis? Og i forhold til gjeldende regelverk i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Etter luftfart signaliserer Kommisjonen at skipsfarten bør med i kvotehandelssystemet.

 Konsekvenser for Norge

EUs forrige klima- og energipakke fikk store konsekvenser for Norge. EU presset regjeringen til å innføre tiltak som øker forbruket av fornybar kraft fra rundt 50 til 67 prosent innen 2020. Regjeringen gjorde alt for å trenere forhandlingene med Kommisjonen foruten å holde EUs innflytelse vår egen energipolitikk skjult.

Forbereder FNs klimaforhandlinger

Til høsten legger Europakommisjonen frem neste steg: En hvitebok med forslag til konkret lovgivning. Da begynner debatten i EUs ministerråd og Europaparlamentet. Planen er å ha den nye politikken ferdig forhandlet og vedtatt innen FNs klimatoppmøte i desember 2015. Det vil gi EU kredibilitet og styrke i forhandlinger med USA og Kina om deltakelse i en ambisiøs global avtale.

 Ny regjering ? ny politikk?

Vår neste regjering bør  bli en støttespiller for EUs ambisiøse klimapolitikk. Det krever ærlighet, ydmykhet og konkret handling. Ikke trenering og trang til selvhevdelse. I praktisk politikk betyr det å legge til rette for økt norsk bidrag til omleggingen fra fossilt til fornybar kraft. Fokus på å koble oss opp på fornybarsatsingen. Ikke å fremme tiltak som forlenger behovet for fossilt brensel og dermed økonomisk nedgang. For i motsetning til Regjeringens utspill om gassens rolle i Europas fremtidige energimiks, legger EU opp til behov for gass i en overgangsperiode. Fornyet satsing på karbonfangst og lagring for europeisk industri og i kombinasjon med bærekraftig biomasse blir helt nødvendig.

Statoils hvite løgner

Regjeringen kan begynne med å sette en stopper for Statoils hvite løgner på flyplassen i EU-hovedstaden Brussel, Zaventem, om at Europas kultur, mat, transport og industri er alle drevet på norsk gass. Sannheten er at vår andel av EUs krisefremmede import av gass bare står for knappe 30 prosent. Resten får Europa av naboland de har strevet et halvt århundrede for å løsrive seg fra: Statoils reklamekampanje gir det gamle ordtaket heller død enn rød ny mening for de fleste europeere.

 

 

4 kommentarer

Seifu Demmissie

31.03.2013 kl.20:18

EU er egentlig Fransk-Tysk styret og Paal Frivos er styrets general i Norge, Dette innlegget er ment å profilere Fransk-Tysk styret som en leder i klima kampen og fremme styret i Norge. Fransk-Tysk styret er ikke det rette partneren i kampen for å redusere klimautslipp og redde verden. De norske politikere og andre interesse grupper som kjemper for å legge Norge under Fransk-Tysk styret har mistet troverdighet. Alle forsøkene de gjør å selge Fransk-Tysk styret til Nordmenn er i forgjeves og mislykkes.

Hans Nordgård

31.03.2013 kl.21:27

Det er store kvanta såkalt skifergass i grunnen i flere europeiske land. Når metoder for kostnadseffektiv frigjøring av denne gassen (og oljen) fra sedimentene er utviklet vil Norge kanskje ha et ganske plutselig problem.

Stein Fongen

02.04.2013 kl.15:36

Frisvold gir et fortegnet bilde av vind- og solkraftens rolle i Tyskland. Offisielle tyske tall viser at solkraft bare sto for 0,8% og vindkraft 1,2 % av energiproduksjonen i 2012.Forbruket av kull i Tyskland stiger etter at prisene på kull har sunket i Europa som følge av overgang til gass (fracking) i USA.

Torbjørn Fredriksen

19.04.2013 kl.09:22

Tre kommentarer gir ikke tillit til tallmaterialet.

Minner om striden om skadevirkningene av tobakksbruk,der det i lang tid ble av såkalt forskningsmiljø ble benektet helseskader.

Positivt med fokusering på utslippsreduksjoner og utfasing av fossilt brensel som energibærer. Det bør legges større vekt på energiøkonmisering, for den sparte kilowatt er like anvendelig som den nyproduserte og setter ikke krav til utbedring og nybygging av overføringskapasitet.

Skriv en ny kommentar

hits