hits

Nytt EU-lederskap i klimakampen

Sist onsdag gikk startskuddet for Europakommisjonens omfattende konsultasjonsprosess om EUs nye energi- og klimamlsetninger for 2030. Diskusjonen om konkrete utslippsreduksjoner av klimagasser vil f store konsekvenser for vr hjemlige klimapolitikk, for norske energibedrifter og ikke minst konkurranseevnen til norsk industri.

Bakteppet er FNs mlsetning om begrense temperaturkningen med to grader innen utgangen av rhundret og EUs veikart om gjre Europas energiproduksjon karbonfritt innen 2050, dvs 80-95 prosent kutt i klimagassutslippene.

20-20-20 i 2020

I 2007 Europakommisjonen lanserte forrige strategi om redusere klimagassutslipp med tjue prosent innen 2020, samt ke forbruk av fornybar energi og energieffektivitet like dann. Initiativet ble sett p som EU-samarbeidets viktigste initiativ siden lanseringen av Det indre marked i 1985. F trodde de skulle lykkes. N har fornybarproduksjonen skutt i vret og utslippsreduksjonene overoppfylles i mange land. I Tyskland generes over halvparten av elektrisitetsproduksjonen av fornybar kraft ? p dager med vind og sol. Behov for stabiliseringskraft fra kull og gass er ikke lenger en opplest sannhet. Det samme skjer i Danmark. Europa er p god vei til n 20 %-mlsetningen i 2020. Men mye gjenstr: Kvoteprisen er altfor lav bde pga den konomisk krisen og den vellykkete satsingen p fornybart. Energieffektivisering skuffer fordi den ikke ble juridisk bindende og derfor led av mange lands beslutningsvegring ? deriblant Norge, som ble dmt for manglende gjennomfring to ganger i EFTA-domstolen. Der ligger noe av lrdommen fra forrige runde.

Hvilke ml og virkemidler?

For investorer i energisektoren var 2020 i gr. Og 2030 er i morgen. Derfor nsker Europakommisjonen gi et klart signal om hvor EU vil g. Tindrende klare p at diskusjonen og forstelsen m forankres lokalt, nsker Brussel trekke opp diskusjon og debatt om sentrale mlsetninger og virkemidler:

  • Skal mlet for reduksjonen av klimagasser vre 40 prosent i 2030?
  • Skal forrige rundes virkemidler med konkrete juridisk bindende mlsetninger gjentas? Skal andel fornybar kraft kes fra 20 til 30 prosent? Hvor mye vil det bety for vr hjemlige produksjon og forbruk?
  • Hva med innfring av mlsetninger for hver enkel industrisektor? Eller enkelte energisektor?
  • Skal mlsetningene inndeles i enkeltland eller for EU i helhet? Hvordan skal kull-avhengige Polen og den utslippsintensive tyske industri bidra?

Fra fossil til fornybar kraft

EU-samarbeidet legger opp til en stor og kostbar omstilling av Europas kraft- og industriproduksjon. Sprsmlet er hvordan skal omstillingen finansieres i en tid med konomisk krise? Og; hvordan kan omstillingen bidra til trekke Europa ut av krisen?

Skal de fattige landene stimulere til konomisk vekst gr ikke veien om devaluering og store verditap slik Argentina fortsatt sliter med den dag i dag. Derimot gr veien via dreie utgifter fra kjp av fossilt brensel til stimulere hjemlig produksjon av fornybar kraft og energieffektivisering. I 2010 gikk ti prosent av Hellas? BNP til import av fossilt brensel.

Kutt i subsidier

Dette vil fremtvinge to nye sider ved EUs politikk: For det frste drastiske kutt i subsidier til fossil energisektor som i dag mottar langt mer enn fornybarsektoren. Den neste Regjerningen br merke seg at de seks milliardene kroner den deler ut hvert r i dag til oljeleting vil kunne bli en saga blott.

Kutte ? ikke flytte klimagass

For det andre vil EU etablere nye tiltak for stimulerer til industriell virksomhet i Europa. Kommisjonen nsker forslag p tiltak som kan redusere karbonflukt, dvs at industrien flytter til land uten klimatiltak. Hvordan kan en klimatoll fungere i praksis? Og i forhold til gjeldende regelverk i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Etter luftfart signaliserer Kommisjonen at skipsfarten br med i kvotehandelssystemet.

Konsekvenser for Norge

EUs forrige klima- og energipakke fikk store konsekvenser for Norge. EU presset regjeringen til innfre tiltak som ker forbruket av fornybar kraft fra rundt 50 til 67 prosent innen 2020. Regjeringen gjorde alt for trenere forhandlingene med Kommisjonen foruten holde EUs innflytelse vr egen energipolitikk skjult.

Forbereder FNs klimaforhandlinger

Til hsten legger Europakommisjonen frem neste steg: En hvitebok med forslag til konkret lovgivning. Da begynner debatten i EUs ministerrd og Europaparlamentet. Planen er ha den nye politikken ferdig forhandlet og vedtatt innen FNs klimatoppmte i desember 2015. Det vil gi EU kredibilitet og styrke i forhandlinger med USA og Kina om deltakelse i en ambisis global avtale.

Ny regjering ? ny politikk?

Vr neste regjering br bli en stttespiller for EUs ambisise klimapolitikk. Det krever rlighet, ydmykhet og konkret handling. Ikke trenering og trang til selvhevdelse. I praktisk politikk betyr det legge til rette for kt norsk bidrag til omleggingen fra fossilt til fornybar kraft. Fokus p koble oss opp p fornybarsatsingen. Ikke fremme tiltak som forlenger behovet for fossilt brensel og dermed konomisk nedgang. For i motsetning til Regjeringens utspill om gassens rolle i Europas fremtidige energimiks, legger EU opp til behov for gass i en overgangsperiode. Fornyet satsing p karbonfangst og lagring for europeisk industri og i kombinasjon med brekraftig biomasse blir helt ndvendig.

Statoils hvite lgner

Regjeringen kan begynne med sette en stopper for Statoils hvite lgner p flyplassen i EU-hovedstaden Brussel, Zaventem, om at Europas kultur, mat, transport og industri er alle drevet p norsk gass. Sannheten er at vr andel av EUs krisefremmede import av gass bare str for knappe 30 prosent. Resten fr Europa av naboland de har strevet et halvt rhundrede for lsrive seg fra: Statoils reklamekampanje gir det gamle ordtaket heller dd enn rd ny mening for de fleste europeere.

4 kommentarer
Seifu Demmissie

Seifu Demmissie

EU er egentlig Fransk-Tysk styret og Paal Frivos er styrets general i Norge, Dette innlegget er ment profilere Fransk-Tysk styret som en leder i klima kampen og fremme styret i Norge. Fransk-Tysk styret er ikke det rette partneren i kampen for redusere klimautslipp og redde verden. De norske politikere og andre interesse grupper som kjemper for legge Norge under Fransk-Tysk styret har mistet troverdighet. Alle forskene de gjr selge Fransk-Tysk styret til Nordmenn er i forgjeves og mislykkes.

Det er store kvanta skalt skifergass i grunnen i flere europeiske land. Nr metoder for kostnadseffektiv frigjring av denne gassen (og oljen) fra sedimentene er utviklet vil Norge kanskje ha et ganske plutselig problem.

Frisvold gir et fortegnet bilde av vind- og solkraftens rolle i Tyskland. Offisielle tyske tall viser at solkraft bare sto for 0,8% og vindkraft 1,2 % av energiproduksjonen i 2012.Forbruket av kull i Tyskland stiger etter at prisene p kull har sunket i Europa som flge av overgang til gass (fracking) i USA.

Torbjrn Fredriksen

Torbjrn Fredriksen

Tre kommentarer gir ikke tillit til tallmaterialet.

Minner om striden om skadevirkningene av tobakksbruk,der det i lang tid ble av skalt forskningsmilj ble benektet helseskader.

Positivt med fokusering p utslippsreduksjoner og utfasing av fossilt brensel som energibrer. Det br legges strre vekt p energikonmisering, for den sparte kilowatt er like anvendelig som den nyproduserte og setter ikke krav til utbedring og nybygging av overfringskapasitet.

Skriv en ny kommentar