Borten Moes uvirkelige verden

kommentarer 4 kommentarer

I Aftenposten onsdag 3. april utbroderer olje- og energiminister Ola Borten Moe sin manglende forståelse på hvordan internasjonalt samarbeid fungerer i dag. Hans fornektelse av EUs rolle i Arktis og fremstilling om at EU trenger norsk gass for å gjenvinne konkurransedyktighet er både naiv og farlig for norske langsiktige interesser.

 Borten Moe hevder at EUs miljøkomité, (som ikke eksisterer), fremmet forslag om moratorium mot olje- og gassutvinning i Arktis ? noe han mener bygger på omfattende mangel på kunnskap. Forslaget ble fremmet og vedtatt i Europaparlamentets miljøkomité, men senere nedstemt i plenum i forbindelse med behandling av EUs nye direktiv for offshore sikkerhet. Direktivet inneholder derimot direkte henvisning til de ekstremt sårbare forholdene i Arktis og behovet for egne tiltak, i tråd med Bellonas innspill til debatten i Europaparlamentet. Det er riktig at EU ikke har noen jurisdiksjon i Arktis. Men det er tre utviklingstrekk som ser ut til å ha gått olje- og energiministeren hus forbi:

 1. EU-samarbeidet setter krav til leverandører av tjenester og varer til det indre marked. Krav til kvalitet, sikkerhet og klimagassutslipp for sjøtransport, flytrafikk og petroleumsprodukter er noen eksempler på hvor EU-landene i dag setter betingelser for aktører fra hele verden. Skal skip i Arktis tvinges til å gå på naturgass vil et EU-krav for skip som ankommer havner i EU være mest effektivt. Kina og USA gjør det samme på mange områder og i langt større grad enn EU. De gjør det fordi de har markedsmakt og fordi multilaterale regelverk som den internasjonale havretten og verdens handelsorganisasjon verken fungerer, respekteres eller har den nødvendige håndhevelseskraften som trengs. Det tok tjuefem år å fremforhandle havretten som fortsatt ikke er ratifisert av USA. Det er på dette grunnlaget Bellona setter spørsmålstegn ved regjeringens ensidige fokus på havretten og ønsker en debatt om bruk av andre komplementerende internasjonale fora.

2. Borten Moe tar feil når han hevder at EUs konkurransekraft er avhengig av tilgang på norsk gass fra Arktis. Norsk gass står for en fjerdedel av EU-landenes import. Resten kommer fra upålitelige og ustabile regimer slik konflikten mellom Russland og Ukraina flere ganger har vist. Gass fra Norge og Russland er svært kostbar. Den varierer sterkt i pris, til stor irritasjon og skade for EUs næringsliv og strømkunder. Økt importavhengighet av gass er både økonomisk krisefremmende og politisk uklokt. Bare i 2009 importerte EU-landene olje og gass for 650 milliarder euro tilvarende 5 prosent av EUs bruttonasjonalprodukt, og bidro dermed sterkt til å forverre den økonomiske krisen. 

3. EU-landene er godt i gang med å legge om produksjon og forsyning av energi. Etter målsetningen om 20 prosent reduksjon i klimagasser i 2020, la Europakommisjonen nylig frem forslag om 40 prosent reduksjon innen 2030, med ytterligere ti prosents økning i forbruk av fornybar kraft (som også vil gjøres gjeldende for Norge). Det europeiske råd vedtok allerede i februar 2011 at EU-landene skal avkarboniseres innen 2050. Satsing på utbygging og eksport av norsk fornybarkraft til EU-landene vil derfor være mer lønnsomt for å møte EUs økende behov for ren energi. 

Dette er virkeligheten som Ola Borten Moe og regjeringen må forholde seg til. De bør lære seg å se det europeiske perspektivet ? og ikke bare ut i fra hva som gagner han selv og Norge best nå. Det kan koste oss dyrt i framtiden. 

4 kommentarer

hans holdahl

13.04.2013 kl.15:42

Har Norge kraft å eksportere?

Total kraftbaalanse for Norge de siste 10 årene viser at nettoeksporten er tilnærmet null. Hvor skal eksporten komme fra? Sertifikatkraft?

Det forventes stor produksjon av serifikatkraft(subsidieert kraft) frem mot 2020, men kanskje ikke så mye som kalkulert. Blir den økte produksjonen stor nok til å dekke økningen i kraftbehovet(befolkningsøkning+EUs fornybarhetsdirektiv) hos oss selv? HH

Stein Fongen

15.04.2013 kl.18:45

Pål Frisvold oppgir ingen tall når han skriver om energialternativer. Det bør han gjøre. Gassprisene i Europa er ca 20 øre pr kilowattime (kilde Eurostat), mens produksjonspris av ny fornybar kraft i Norge (vindmøller) er 50-60 øre pr kilowattime (kilde SSB). Jeg vil oppfordre Frisvold til å svare på følgende spørsmål: Tror han virkelig at det er realistisk at EU i en krisetid vil betale mer enn dobbelt pris pr kwh for norsk strøm sammenliknet med gass?

Yngve

16.04.2013 kl.08:18

Vi har kraft å eksportere. Tja foresten kanskje ikke. Leste dere den artikkelen om at Gardermoen varmes opp av kloakk istedet for elektrisitet. Tenkte på den som et flott alternativ for mange store kontorbygg og blokker.

Men så kommer dette med el-biler inn og spiser opp besparelsen.

Stein Fongen

22.04.2013 kl.18:40

Norsk eksport av gass til EU er 10 ganger så stor som den totale norske produksjon av energi fra fornybare kilder. Det er nok derfor heller Frisvold, og ikke Borten Moe, som lever i en "uvirkelig verden". En storstilt utbygging av vindkraft med formål å eksportere til EU, vil være meningsløs, fordi ca 10 % av energien tapes underveis og strømmen derfor blir tilsvarende dyrere enn vindkraft produsert i EU.

Skriv en ny kommentar

hits