Jeg er fra Lampedusa

Av de fem hundrede båtflyktningene som satte kurs for Europas utpost mot Afrika, den italienske øya Lampedusa, ble bare rundt 150 reddet. 'Vi har ikke plass til verken levende eller døde' sier den nedbrutte ordføreren Giusi Nicolini. Et vitne om maktesløshet og totalt fraværende mottakerkapasitet, utover en imponerende lokale innsats. VGs Yngve Kvistad forteller i sin kommentar den 5. oktober at slik har den lille øya opplevd i 3500 år. Og slik vil det være.

Bør vi slå oss til ro med det?  Hva kan vi europeere gjøre? Hva er alternativene? Forskjellen fra fønikernes oldtid til i dag er at vi har lært av erfaring, etablert samarbeid og felles tiltak for å takle problemene.  EU-samarbeidets regler om tilbakeføring av flyktninger til landet de først gikk i land (Dublin-avtalen), og kontroll-organet Frontex som patruljerer grensene, er imidlertid sørgelig utilstrekkelig. Og de tragiske bildene fra Lampedusa gir kun et glimt av scenene som utspiller seg daglig langs hele Sør-Europa kyst. 

Opphavet til flyktningestrømmene er mangfoldige. Borgerkrigen i Syria, konflikter og kriserammede økonomier i Eritrea, Sudan og hele rekken av Afrikanske middelhavsland.  Konsekvensene av klimaendringer kommer i tillegg og øker migrasjonspresset. Problemer verken ett land eller eksisterende samarbeidsformer land i mellom makter å løse. 

Akkurat som Norge ikke kan alene løse problemene med et smeltende Arktis og trusselen fra rustne oljetankere langs vår sårbare kyst, kan ikke Italia alene løse menneskestrømmen fra Nord-Afrika. Den smeltende isen i Arktis vil forsterke flyktninger-strømmene fra de fattigste landene på kloden - flyktninger som dukker opp på vår egen dør og blåse liv i debatten om asylbarn og innvandring, lenge etter at TV-bildene fra Lampedusa er borte.

Europa kan ikke åpne dørene på vidt gap. Manglende integreringskapasitet vil bryte ned velferdsgoder og øke tilslutning om fremmedfiendtlige politiske krefter. Vi kan heller ikke stenge dørene og løpe fra universelt utviklede rettigheter som rett til politisk asyl. Da vil vi vende ryggen til våre egne verdier ? vi tok tross alt imot flyktninger fra vårt eget kontinent som rømte fra diktatur og undertrykkelse.

Problemet er at i dagens Europa er hvert land sin egen herre ? en politisk tendens som stadig forsterkes med økende immigrasjonspress. Løsningen ligger i motsatt retning. Finne felles løsninger og bedre byrdefordeling.  Solidaritet mellom EU-landene betyr å komme til enighet om fordeling av flyktninger alle EU- og Schengenlandene i mellom. Da må Dublin-avtalen endres fordi den sender flyktningene til bake til landet de først kom til. Skipbrudne på Lambadusa bør kunne sendes til Polen, Norge eller Finland for å søke politisk asyl. Og sendes hjem om de ikke oppfyller kravene. Polsk, norsk og finsk marine vil ta del i EU-samarbeids kystvakt som patruljerer grensen mot Afrika. Dette er allerede under oppseiling i EU-samarbeidets nye 'kystvakt' Eurosur som sjøsettes i desember om det blir enighet om finansieringen.

På samme måte som EU-landene innfører kostbare tiltak for å redusere CO2-utslippene som bremser issmeltingen i Arktis, vil landene måtte bidra til å absorbere og forhindre flyktninger-strømmen til Italia.                                           

Flyktninger og klimaendringer setter eksisterende internasjonale samarbeidsformer under press. FN-sporet og tradisjonelle samarbeidsformer makter ikke å takle problemene vi står overfor fordi de ikke har overnasjonale beslutningsformer og mangler håndevingskapasitet. Nye former for samarbeid, som kan fordele byrder og ansvar på en effektiv måte vil før eller siden tvinge seg frem. Det er bare et spørsmål om tid og politisk mot.

4 kommentarer

Magne Moe

09.10.2013 kl.14:01

Bare en tanke. 350 druknet. I Europa. Alikevel var dette en sak som ikke var hovednyhet i nyhetsbildet den aktuelle kvelden dette ble kjent. Hovednyhet var en skyteepisode i USA hvor en ble skadet. Og dagen etter stod det INGENTING om saken i dagspressens nettaviser.

Tragedien skjedde i Europa, men når det ikke handlet om europeere så er det ikke så farlig. Når det attpå til er flyktninger, da kan man til og med tillate seg å vitse om det og liksom-juble over det. Joda, jeg har opplevd mennesker som har gjort det.

Så at vi ikke har plass til flykntinger er veldig sant. For vi har kun plass til mennesker som har en verdi.

Rune

09.10.2013 kl.14:03

"Akkurat som Norge ikke kan alene løse problemene med et smeltende Arktis og trusselen fra rustne oljetankere langs vår sårbare kyst, kan ikke Italia alene løse menneskestrømmen fra Nord-Afrika. "

Blir vel det samme med flyktningene? Norge kan ikke ene og alene ta ansvar for alle flyktninger i hele verden? Vi må ta vår del, men det må være mulig å fordele litt rundt også ...

Magnus

09.10.2013 kl.15:18

Norges befolkning 1950 = 3,278,546

Norges befolkning 2012 = 5,051,275

Syrias befolkning 1950 = 3,252,000

Syrias befolkning 2012 = 22,457,336

Marokkos befolkning 1950 = 8,953,000

Marokkos befolkning 2012 = 32,309,239

Somalias befolkning 1950 = 2,264,000

Somalias befolkning 2012 = 10,085,638

Afghanistans befolkning 1950 = 8,150,000

Afghanistans befolkning 2012 = 30,419,928

Pakistans befolkning 1950 = 37,547,000

Pakistans befolkning 2012 = 183,343,000

Hvor lenge skal Europa ukritisk fortsette å ta imot den tredje verdens fødselsoverskudd i solidaritetens navn? 90% av verdens befolkning er fattigere enn europeere, det vil forbli den viktigste pull-faktoren i overskuelig framtid uansett hvordan man vrir og vender på det. Jeg håper personlig at den neste generasjon politikere finner en verdig løsning på problemet, for her må gammel ideologi og politisk korrekthet kastes på skraphaugen, den er kun i veien når man skal finne gode globale løsninger på dette åpenlyse problemet. Det er påfallende at både Schultz og Barroso er oppe med pekefingeren og sin vante moralpreken i retning det europeiske folk. Håpløst!

martin holberg

12.10.2013 kl.10:46

I Italia så bor det ca 61 millioner mennesker - mens i Norge så bor det 5 millioner mennesker. Italia har altså en befolkning som 10 ganger så stor som Norge. I 2012 så innvilget Norge asyl til 6125 personer. Innvilget Italia asyl til 10 ganger så mange som Norge - altså 61250 som de burde ut ifra folketallet ? Nei - de innvilget asyl til omtrent det samme som Norge, tallet var på 9270.

Hva med Spania som har en befolkning på 48 millioner mennesker - innvilger de 10 ganger så mange som Norge ? Nei - i 2012 så innvilget de bare 565 asylsøknader.

Danmark og Finland innvilget i 2012 ca 3800 asylsøknader. I disse to landene så bor det ca 15 millioner mennesker. Norge innvilget altså dobbelt så mange asylsøknader som det både Danmark og Finland innvilget til sammen - på tross av at Norges befolkning er bare 1/3 sammenliknet med disse to landene.

Det hadde vært flott om EU ble enige om en bedre "byrdefordeling". I øyeblikket så tar Norge imot mange flere asylsøkere i forhold til folketall - enn alle de andre landene i Europa (bortsett fra Sverige). En byrdefordeling villa altså ført til ett kraftig fall i antall asylsøkere som for opphold i Norge. Antall som ville fått asyl i Italia ville også med denne politikken gått kraftig opp.

Referanse dersom noen skulle være i tvil på mine opplysninger:

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/06/18/tyskland-og-sverige-innvilger-flest-asylopphold

Skriv en ny kommentar

hits