Aktiv europapolitikk ? starter hjemme!

kommentarer En kommentar

Aktiv europapolitikk er ikke å rope ut norske interesser på Schumann-rundkjøringen i Brussel. Den starter hjemme med bred offentlig debatt om hvordan Europas problemer kan løses. Deretter følger alliansebygging i Brussel og europeiske hovedsteder. Da trenger vi ny kunnskap, ny arenaer - hjemme og ute.

Hjemme: Solbergregjeringens EU-statsråd, Vidar Helgesen, varsler at han vil koordinere norske innspill bedre. Han vil formidle tydeligere norske posisjoner når Europakommisjonen utvikler forslag til nye direktiver. Slike tiltak vil ha liten betydning, og er utilstrekkelig for å få oss ut av ?vent-å-se? holdningen anført av den rød-grønne regjeringen. Koordineringen ved Statsministerens kontor kan derimot bidra til at de tilsynelatende tekniske problemstillingene ikke drukner i de større utenrikspolitiske hjertesaker for Norge. I stedet kan de blir løftet frem, og slik tvinge andre berørte statsråder å ta EUs initiativ på alvor. EØS-avtalens konstruksjon gjør at vi allikevel vil komme i bakleksa, fordi vi ikke kan delta i forhandlingene i EUs beslutningsorgan. Derfor må vi tenke nytt. En aktiv europapolitikk krever tiltak som kan vekke interesse utover forvaltningen og smale næringsinteresser. Forrige regjerings nasjonale europaforum var godt ment. Det klarte likevel aldri å befeste seg som arena for å mobilisere til bred diskusjon om pågående EU-initiativ. En bedre modell vil være hyppigere folkemøter med bredere deltakelse fra politikere, forvaltning og berørte parter. Her må utgangspunktet være problemstillinger som samfunnet står overfor i et europeisk perspektiv, ikke bare utfra eksisterende direktiver allerede vedtatt i EU. Regionskontorene i Brussel har mye å bidra med. De kan knytte lokale perspektiver opp mot EUs politikk. UDs tilskuddsordning bør gis til organisasjoner som jobber aktivt med politikkutforming i EU og ikke til informasjonsmøter om allerede vedtatt politikk hjemme. EØS-strategier i departementer og direktorater tar i dag utgangspunkt i EU-aktiviteter som berører deres arbeidsområde. De bør i stedet tenke omvendt: Hvilke problemstillinger har EU-landene hvor vi kan bidra med erfaringer og løsninger? Norske forslag til europeiske politikk bør så presenteres og drøftes i Europaparlamentet eller i andre debattfora i Brussel. Hvorfor ikke etablere en egen tankesmie for Norden og EU?

Ute: Statsråd Helgesen burde raskest mulig signalisere den nye regjeringens taktskifte overfor EU-landenes regjeringer og Europaparlamentet. I dag sitter Norge og venter på at EU-landene kommer med krav om ny og høyere EØS-kontingent. I stedet kan Helgesen ta initiativ til dialog, eller sågar en konferanse, om hvordan pengene fra EFTA og Norge kan brukes i neste femårsperiode (2014 ? 2019). Norge bør selv foreslå en økning i beløpet, basert på at EU er utvidet, at Det indre marked er ytterligere fordypet og at NOU 2012:2 (Utenfor og innenfor) viste at Norge er et av landene som tjener mest på EU-samarbeidet. Er han modig tilbyr en ekstra milliard for å dekke reduksjonen i Kommisjonens budsjett. Og hvorfor ikke samtidig foreslå at Norge får kommissæren for Det indre marked? Så må Regjeringen raskt ta stilling til en lang rekke direktiver forgjengeren har satt på vent og varslet at den vil nedlegge veto. EUs utenrikstjeneste har varslet at de ønsker å få inn flere viktige rettsakter i EØS. Disse berører vår egen kontinentalsokkel, offshore-sikkerhet og helhetlig kystforvaltning. Var Norge fullverdig medlem ville ikke denne problemstillingen oppstå. Det ville derfor være besynderlig om en Høyre-statsråd skulle forfekte en politisk linje lagt av EU-motstanderne Sp og SV. Velger han å stå på den rød-grønne linjen går det mot en interessant konflikt. Kanskje får vi endelig testet hvorvidt EØS-avtalen faktisk tillater og tåler et veto.

Ã?n kommentar

Seifu

14.11.2013 kl.13:38

Denne argumenten en del av kampanjen for å legge Norge fullstendig under Fransk-Tysk styret(EU). Fransk-Tysk styret er ikke et samarbeidsorgan men et elitstyret som er ikke folkevalgt og mangler demokrati og åpenhet. Bevegelsen for Fransk-Tysk styrt Norge som Frisvold representerer kjemper mot vinden. 70% of nordmenn er mot Fransk-Tysk styrt Norge og ønsker demokratisk og folkestyrt Norge.

Skriv en ny kommentar

hits