hits

EUs aha-opplevelse: Ruineres av norsk olje og gass

Den 22. januar neste r legger Europakommisjonen frem forslag til EU-samarbeidets visjon og mlsetninger for energi-, klima- og industripolitikk frem mot 2030. Det er mellomstasjonen til 2050 hvor EU-landenes statsledere blitt enige om redusere klimagassutslippet med 80-95 prosent jamfrt med nivet i 1990.

Sprsmlene hele Europa stiller seg er derfor: Hvilke utslippsml skal EU-landene sette seg for 2030? Og hvilke redskap skal de benytte for n dem?

Denne uken presenterte Europakommisjonens direktorat for Climate Action, belgieren Jos Delbeke, tenkningen rundt Kommisjonens forestende strategi i en stappfull sal hos "Center for European Policy Studies" i Brussel.

Interessant nok begynte ikke Delbeke presentasjonen med den tradisjonelle grafen om den foruroligende kningen i klimagassutslipp. I stedet la han vekt p noe helt annet: I 2011 brukte EU-landene 420 milliarder euro p import av fossilt brensel. Samtidig tjente EU-landene 400 milliarder euro p eksport av varer og tjenester. Hvert eneste r siden 2000 har utgifter til olje og gass fra land utenfor EU ligget adskillig hyere enn inntekter fra salget av produkter energien blir benyttet til. Bare i 2009 brukte for eksempel Hellas ni prosent av bruttonasjonalproduktet p importere fossilt brensel.

Skremmende handelsbalanse

Denne nye formen for handelsbalanse forteller oss tre ting:

  • Import av olje og gass er hovedpulsren i EU-landenes konomi.
  • Betaling for olje og gass er i ferd med ta kveletaket p landenes evne til finansiere velferdsstaten.
  • Fordi prisen p gass i Europa er tre-fire ganger s hy som i USA og Asia svekkes ogs konkurranseevnen til europeisk industri og bidrar til kt arbeidsledighet.

Toppmte om energipriser

Denne situasjonen vil n Europakommisjonen f EU-landene ut av. Derfor organiseres et ekstraordinrt toppmte i februar 2014 med kun ett agendapunkt: Energipriser.

Erstatte gass med fornybart

Europakommisjonens forestende strategi vil srge for at EU-landene dreier pengebruken fra kjpe gass ute over til produsere ren kraft hjemme. Derfor vil den annonserte strategien den 22. januar ha flgende hovedelementer:

  • EU vil bygge opp under et sterkt prissignal ved styrke handel med CO2-utslippskvoter (ETS). Det krever et nytt tak for utslippskutt. Mye tyder p at forslag fra Kommisjonens forslag vil ligge p 40 prosent innen 2030.
  • Forbruk og produksjon av fornybar energi m kes til 30 prosent. Her vil Kommisjonen pne for strre grad av fleksibilitet i henhold til landenes evner og forutsetninger.
  • Strmnettet som bringer fornybar kraft til forbrukerne m bygges ut. Skal elektrisitet produsert fra vindkraft i Nordsjen bringes til Tyskland p en vindstille dag, m de tyske sttteordningene gis til strmleverandrer fra andre land.
  • Gjennomfringsevnen for energieffektiviseringstiltak m kes. Det betyr mer pisk i form av konomiske insentiver og juridisk bindende mlsetninger.

Vi m legge om

Energirevolusjonen i Europa krever at Norge m legge en strategi. Det er riktig som Helge Lund nylig uttalte i Dagens Nringsliv: " snakke til europeiske politikere er som snakke til veggen." Lunds og den forrige regjeringens retorikk om at Norge kan redde EU fra klimaendringer ved bytte fra fra kull til gass er avleggs. Denne retorikken m byttes ut. I stedet m vi fokusere p legge til rette for markedsadgang for kt norsk fornybar kraft til EU-landene. Det vil vre et vinn-vinn-vinn: for EU, for klima og for Norge.

"European culture powered by Norwegian gas" str det p store reklameplakater fra Statoil p flyplasser i Europa. La oss hpe de blir fjernet fr europeiske forbrukere finner ut at det er norsk gass som har bidratt til ruinere dem.

8 kommentarer

EU er egentlig Fransk-Tysk styret. Bevegelsen for Fransk-Tysk styrt Norge som Frisvold er en del av, nsker at Norge skal altid flge og lyde styret. Frisvold anstrenger og bruker alle kanaler og midler for selge Fransk-Tysk styret til Nordmenn. For eksempel har bevegelsen misbrukt Nobelprisen for inneriks politiskforml ( selge styret til nordmenn). Men hans bevegelse har ikke lykktes overbevise Nordmenn at Fransk-Tysk styrt Norge er bedre enn demokratisk og selvstyrt Norge.

Jeg tror det er mye retorisk korrekt at klimaregnskapet kan tildels vre av vikarierende art, men innholdet er jeg litt mer usikker p. Dette har et tidsperspektiv i og med at Norge (og England/ Scotland) vil se en reduksjon i produksjonen. Bde olje og gass. EU vil derfor gjerne ha strm fra Norge (ogs som buffer), s avhengigheten vil bare vris over fra fossil til fornybart. Spesielt da EU vil ikke klare levere nok fornybar energi til internt bruk. Med forventet fremdrift og samtidig kning i energibehov vil det bare ikke kunne skje. Jeg tror rett og slett EU ser femti r fremover, men ogs har et realistisk bilde nr de velger en skikkelig energimix (opsjoner), men Norge vil ha et liv som energileverandr ogs etter olje- og gass.

Og hva s Frisvold. Hva i himmelens navn er du strever mot? At vi skal gi bort norsk natur til et herrefolk du har sttt med byd nakke mot i all din tid. Kanskje p tide interessere deg for ditt eget land. Men en ting skal du ha for; bruke s mye energi p noe s meningslst er imponerende.

Hva hvis det rett og slett ikke lar seg gjre utvikle fornybar energiteknologi dit hen at det er lnnsomt da? Jeg mener at man m trekke skylappene ganske godt nedover ynene for levne vindmller og andre lsninger noe srlig hp. Vi har forsket ganske mye p dette de siste r, og man har riktignok satt igang utvikling av offshore vindmllefelt, men lnnsomheten uten subsidier er fortsatt et hav unna konkurrere med tradisjonelle energikilder.

I lengden hjelper det ikke subsidiere grnn teknologi. Det vil ruinere de europeiske landene mye raskere enn norsk gass; det er helt sikkert. Det tyske "Energiewende" vil ende med fiasko akkurat som "mnelandingen" til Stoltenberg.

"?European culture powered by Norwegian gas? str det p store reklameplakater fra Statoil p flyplasser i Europa. La oss hpe de blir fjernet fr europeiske forbrukere finner ut at det er norsk gass som har bidratt til ruinere dem."

Ganske teit kommentar. Hadde ikke gass vrt tilgjengelig p det europeiske markedet i dag, s hadde tilgangen p energi vrt drligere og prisene mye hyere.

Frivolds politiske synspunkter ( legge Norge under Fransk-Tysk styret og best tjene styret p denne mten) har et stort flertall i stortinget. Men dette er i motsetning til opinionen i folket som viser en sterk motstand mot styret. En betydleig del (70%) av folket nsker ikke Fransk-Tysk styrt Norge. Den nye hyre dominerte regjeringen har ikke skjult sine motiver og satt i gang en mer underdanig politikk overfor Fransk-Tysk styret. Det virker som Frisvold er begeistret av Hyres s kallet `aktiv Europa politikk` som er egentlig ment til bedre tjene Fransk-Tysk styret. Regjeringen trosser folket og gr frem med egen politisk agenda. Men velgere har en makt (sine stemmer)for straffe de som handler udemokratisk og trosser folket.

"God nordmann" er ikke akkurat det frste jeg tenker etter ha lest dette.

Skriv en ny kommentar