EUs toppmøte: Det du ikke får se på Dagsrevyen

I dag og i morgen møtes EU-landenes statssjefer for siste gang i 2013. Bankunion og forsvarssamarbeid står på dagsorden.

 

I denne videoen forklarer jeg bakgrunnen for diskusjonen og beskriver noen av de vanskelige spørsmålene stats- og regjeringssjefene skal drøfte. 




Bankunionen: Skattebetalerne skal ikke lenger ta regningen

Bankunionen er EU-samarbeidet siste tiltak for å sikre stabilitet på finansmarkedet og i økonomien. Det er nå fem år siden finanskrisen brøt lø og EU har siden det fått på plass fire omfattende tiltak:

  • Krisefondet som satte kapital til disposisjon for land uten stand til å betjene gjeld overfor de bankene.
  •  Grunnlovsendring som vil sette en nedre grense for landenes gjeldsbyrde.
  •  Regulering av finansmarkedet for å redusere spekulering, skille mellom forskjellige tjenesteområder som investering, forsikring og utlånsvirksomhet.
  •  Bankunion med et eget redningsfond gjør de store bankene uavhengig av vertslandets økonomiske situasjon. Dermed sendes ikke regningen videre til skattebetalerene. Egne regler for når en bank skal reddes fra konkurs innføres.

 Med disse tiltakene håper land som Tyskland at det ikke skal bli nødvending å innføre tiltak for å overføring av gjeld landene i mellom. Om det er riktig vil tiden vise. Det vil helt sikkert bli gjenstand for debatt i 2014. 

 

Forsvar: EU + NATO = sant?

EU-samarbeidets forsvars- og sikkerhetspolitikk er fortsatt i støpeskjeen. Men nå som USAs fokus i økende grad retter seg mot andre områder i verden, må europeerne gjøre mer av jobben selv. Dette har vært amerikanerens intensjon helt fra de befridde Europa fra overmaktene i både første og andre verdenskrig.

I Nato vil amerikansk gradvis tilbaketrekning etterlate et tomrom. Dette forbereder EU-samarbeidet seg på å fylle. Men EU-landene bruker langt mindre penger på forsvar enn USA, faktisk godt under halvparten. Skal EU-landene fylle USAs posisjon må de derfor  samarbeide mye tettere. Det gjelder ikke bare politisk, men operasjonelt, institusjonelt og økonomisk. Man ser konturene av et forsvarspolitisk samarbeid i EU som gradvis vil ta over NATOs rolle. De over tretti sivile og militære EU-ledete aksjonene utenfor EU-området over de siste årene har vist at dette ikke er lett, men mulig.  

5 kommentarer

demokratiforkjemper

20.12.2013 kl.08:39

Europas politiske problemer ligger på det kulturelle planet. Politikerne har alltid vært eliteorientert og politikken ovenifra og ned-orientert. Dypest sett kan man vel si at det er de store krigene som har befridd oss fra europeiske maktmissbrukere, men prisen for dette er det vanlige folk som har måttet betale.

Det vi trenger er demokrati. Et system som kan representere folkets vilje og ønsker. I dag kan man nok stemme, men det eneste man kan stemme på er hvem som skal "herske" over oss. Ikke hvem som skal representere det vi tror på. Andre demokratiske mekanismer finnes ikke.

Et par veldig illusterende eksempeler på "demokrati" er de to negative folkeavsremningene mot eu-medlemskap og den rekordstore motstanden mot EU. Dette betyr ingen verdens ting for "herskerne". De trer likevel EU's direktiver ned over hodet på sine velgere. Et annet eksempel var når et flertall av stortingsrepresentantene ville kaste kongen og regjeringen og bli en del av nazityskland, "det nye europa". Eneste motivasjonen var hennsynet til sin egen status som "herskere". Det var ikke sine velgere de tenkte på, men seg selv.

Det norske folk har alltid blitt loppet for verdier av andre europeiske land. Av hanseatere, dansker, svensker nazister og EU. Altid skjer dette gjennom en elite som kan mele sin egen kake ved å la seg bruke/lure av utenlandske interesser.

Seifu

20.12.2013 kl.11:02

EU er egentlig Fransk-Tysk styret og er ikke et samarbeidsorgan som Frisvold og andre pro-styrets grupper i Norge hevder. Det er ikke passende og lurig å bruke begrepet samarbeid i denne sammenheng. Fransk-Tysk styrt Europa har forlatt demokrati og folkestryret bak seg og beveger seg stadig mot diktatur og ikke folkevalgte politsik system. Det er tilbakeslag for demokrati og folkestyret i kontinentet. Dette marginaliserer borgere, skaper misnøye og åpner veien for populistiske og ekstremme politsike krafter. Bevegelsen for Fransk-Tysk styrt Norge som Frisvold er en viktig del av,har tatt kontroll over stortinget og innfører direktiver fra Brussels. Dette skjer selv om 70% av folket i Norge sier nei til helt Fransk-Tysk styrt Norge. Dette også viser faren for forsvinning av representativ demokrati i Norge og stortingets valg kan ha liten eller ingen betydning i fremtiden. Stortingets rolle er redusert til innføring av direktiver fra Fransk-Tysk styret.

Jeg ønsker alle en riktig God Jul.

Epkon

26.12.2013 kl.21:50

Det fins en "demokratiforkjemper" i kommentarfeltet her som beskriver norsk EEC/EF/EU-historie feil.

EØS var på plass før den siste folkeavstemningen og selve avstemningen var rådgivende og gjaldt en framforhandlet avtale om medlemskap. Det ble da nei fra folket til denne avtalen og ikke den løsere tilknyning som EØS representerte, eller enhver tilknytning til det store europeiske samarbeidet.

"Herskerne" ber folket om tillit hvert annet år lokalt og på riksplan og hvis man blir maktarrogante og går egne veier, blir de kastet. Jens og de rødgrønne ble det...

demokratiforkjemper

06.01.2014 kl.11:51

Epkon:

Selvsagt var den siste folkeavstemingen rådgivende. I et "demokratidiktatur" vil aldri folket få det siste ord.

Etter den første negative avstemningen mente politikerne det ville være lett å påvirke folk til å tro at EU var best for norge. Det var derfor Brundtland fremforhandlet en EØS-avtale som bare skulle være en forberedelse på et snarlig medlemskap. Dette har hun selv sagt offentlig. Da også den siste avstemingen var negativ kjørte de bare videre med "forberedelsesordningen" EØS. "Denne gir oss alle ulempene men ingen av fordelene" har flere av herskerne sagt i den tro at dumme nordmenn skal tro at vi må la EU få makten i Norge så fort som mulig. For øvrig tror jeg Brundtland var lett å manipulere i forhandlnger. Jeg tror det ble gjort noen fatale feil i disse forhandlingene. Jeg kan ikke skjønne hvorfor vi ellers skulle ta på oss en slik tvangstrøye som EØS i praksis er. Hvorfor skal EU hele tiden kunne true oss med gigantiske bøter hvis vi ikke gjør som de sier? Hvorfor skal Norge være et sosialkontor for Europa? Har noe Europeisk land noen gang vært det for oss selv om vi gjennom århundrer har vært aldri så fattige?

Som sagt, det å vrake en hersker trenger ikke å representere en demokratisk mekanisme hvis det ikke finnes noen alternativer som vil gjøre det folk flest ønsker.

MortenHJ

16.01.2014 kl.21:17

Dette er faktisk interessant. Viktig å få kontroll på bankene, noe diverse bankkollaps har vist. USA's alenevandring og tafatthet gjør at Europa må kunne ha mekanismer for å utføre operasjoner selv. USA's interesse for Europa vil kanskje også avta etterhvert som USA blir mer og mer "Hispanic" og ikke minst at dets fokus vil rette seg primært mot Kina / sydøstasia.

Skriv en ny kommentar

hits