hits

EUs toppmte: Det du ikke fr se p Dagsrevyen

I dag og i morgen mtes EU-landenes statssjefer for siste gang i 2013. Bankunion og forsvarssamarbeid str p dagsorden.

I denne videoen forklarer jeg bakgrunnen for diskusjonen og beskriver noen av de vanskelige sprsmlene stats- og regjeringssjefene skal drfte.




Bankunionen: Skattebetalerne skal ikke lenger ta regningen

Bankunionen er EU-samarbeidet siste tiltak for sikre stabilitet p finansmarkedet og i konomien. Det er n fem r siden finanskrisen brt l og EU har siden det ftt p plass fire omfattende tiltak:

  • Krisefondet som satte kapital til disposisjon for land uten stand til betjene gjeld overfor de bankene.
  • Grunnlovsendring som vil sette en nedre grense for landenes gjeldsbyrde.
  • Regulering av finansmarkedet for redusere spekulering, skille mellom forskjellige tjenesteomrder som investering, forsikring og utlnsvirksomhet.
  • Bankunion med et eget redningsfond gjr de store bankene uavhengig av vertslandets konomiske situasjon. Dermed sendes ikke regningen videre til skattebetalerene. Egne regler for nr en bank skal reddes fra konkurs innfres.

Med disse tiltakene hper land som Tyskland at det ikke skal bli ndvending innfre tiltak for overfring av gjeld landene i mellom. Om det er riktig vil tiden vise. Det vil helt sikkert bli gjenstand for debatt i 2014.

Forsvar: EU + NATO = sant?

EU-samarbeidets forsvars- og sikkerhetspolitikk er fortsatt i stpeskjeen. Men n som USAs fokus i kende grad retter seg mot andre omrder i verden, m europeerne gjre mer av jobben selv. Dette har vrt amerikanerens intensjon helt fra de befridde Europa fra overmaktene i bde frste og andre verdenskrig.

I Nato vil amerikansk gradvis tilbaketrekning etterlate et tomrom. Dette forbereder EU-samarbeidet seg p fylle. Men EU-landene bruker langt mindre penger p forsvar enn USA, faktisk godt under halvparten. Skal EU-landene fylle USAs posisjon m de derfor samarbeide mye tettere. Det gjelder ikke bare politisk, men operasjonelt, institusjonelt og konomisk. Man ser konturene av et forsvarspolitisk samarbeid i EU som gradvis vil ta over NATOs rolle. De over tretti sivile og militre EU-ledete aksjonene utenfor EU-omrdet over de siste rene har vist at dette ikke er lett, men mulig.

5 kommentarer
demokratiforkjemper

demokratiforkjemper

Europas politiske problemer ligger p det kulturelle planet. Politikerne har alltid vrt eliteorientert og politikken ovenifra og ned-orientert. Dypest sett kan man vel si at det er de store krigene som har befridd oss fra europeiske maktmissbrukere, men prisen for dette er det vanlige folk som har mttet betale.

Det vi trenger er demokrati. Et system som kan representere folkets vilje og nsker. I dag kan man nok stemme, men det eneste man kan stemme p er hvem som skal "herske" over oss. Ikke hvem som skal representere det vi tror p. Andre demokratiske mekanismer finnes ikke.

Et par veldig illusterende eksempeler p "demokrati" er de to negative folkeavsremningene mot eu-medlemskap og den rekordstore motstanden mot EU. Dette betyr ingen verdens ting for "herskerne". De trer likevel EU's direktiver ned over hodet p sine velgere. Et annet eksempel var nr et flertall av stortingsrepresentantene ville kaste kongen og regjeringen og bli en del av nazityskland, "det nye europa". Eneste motivasjonen var hennsynet til sin egen status som "herskere". Det var ikke sine velgere de tenkte p, men seg selv.

Det norske folk har alltid blitt loppet for verdier av andre europeiske land. Av hanseatere, dansker, svensker nazister og EU. Altid skjer dette gjennom en elite som kan mele sin egen kake ved la seg bruke/lure av utenlandske interesser.

EU er egentlig Fransk-Tysk styret og er ikke et samarbeidsorgan som Frisvold og andre pro-styrets grupper i Norge hevder. Det er ikke passende og lurig bruke begrepet samarbeid i denne sammenheng. Fransk-Tysk styrt Europa har forlatt demokrati og folkestryret bak seg og beveger seg stadig mot diktatur og ikke folkevalgte politsik system. Det er tilbakeslag for demokrati og folkestyret i kontinentet. Dette marginaliserer borgere, skaper misnye og pner veien for populistiske og ekstremme politsike krafter. Bevegelsen for Fransk-Tysk styrt Norge som Frisvold er en viktig del av,har tatt kontroll over stortinget og innfrer direktiver fra Brussels. Dette skjer selv om 70% av folket i Norge sier nei til helt Fransk-Tysk styrt Norge. Dette ogs viser faren for forsvinning av representativ demokrati i Norge og stortingets valg kan ha liten eller ingen betydning i fremtiden. Stortingets rolle er redusert til innfring av direktiver fra Fransk-Tysk styret.

Jeg nsker alle en riktig God Jul.

Det fins en "demokratiforkjemper" i kommentarfeltet her som beskriver norsk EEC/EF/EU-historie feil.

ES var p plass fr den siste folkeavstemningen og selve avstemningen var rdgivende og gjaldt en framforhandlet avtale om medlemskap. Det ble da nei fra folket til denne avtalen og ikke den lsere tilknyning som ES representerte, eller enhver tilknytning til det store europeiske samarbeidet.

"Herskerne" ber folket om tillit hvert annet r lokalt og p riksplan og hvis man blir maktarrogante og gr egne veier, blir de kastet. Jens og de rdgrnne ble det...

demokratiforkjemper

demokratiforkjemper

Epkon:

Selvsagt var den siste folkeavstemingen rdgivende. I et "demokratidiktatur" vil aldri folket f det siste ord.

Etter den frste negative avstemningen mente politikerne det ville vre lett pvirke folk til tro at EU var best for norge. Det var derfor Brundtland fremforhandlet en ES-avtale som bare skulle vre en forberedelse p et snarlig medlemskap. Dette har hun selv sagt offentlig. Da ogs den siste avstemingen var negativ kjrte de bare videre med "forberedelsesordningen" ES. "Denne gir oss alle ulempene men ingen av fordelene" har flere av herskerne sagt i den tro at dumme nordmenn skal tro at vi m la EU f makten i Norge s fort som mulig. For vrig tror jeg Brundtland var lett manipulere i forhandlnger. Jeg tror det ble gjort noen fatale feil i disse forhandlingene. Jeg kan ikke skjnne hvorfor vi ellers skulle ta p oss en slik tvangstrye som ES i praksis er. Hvorfor skal EU hele tiden kunne true oss med gigantiske bter hvis vi ikke gjr som de sier? Hvorfor skal Norge vre et sosialkontor for Europa? Har noe Europeisk land noen gang vrt det for oss selv om vi gjennom rhundrer har vrt aldri s fattige?

Som sagt, det vrake en hersker trenger ikke representere en demokratisk mekanisme hvis det ikke finnes noen alternativer som vil gjre det folk flest nsker.

Dette er faktisk interessant. Viktig f kontroll p bankene, noe diverse bankkollaps har vist. USA's alenevandring og tafatthet gjr at Europa m kunne ha mekanismer for utfre operasjoner selv. USA's interesse for Europa vil kanskje ogs avta etterhvert som USA blir mer og mer "Hispanic" og ikke minst at dets fokus vil rette seg primrt mot Kina / sydstasia.

Skriv en ny kommentar