100 år etter 1. verdenskrig: Europas klimakrig

KL 12 i morgen legger presidenten i Europakommisjonen, José Manuel Barroso, anført av klimakommissær Connie Hedegaard og energikommissær Günther Öttinger, frem EUs strategi for å redusere klimagassutslipp frem mot 2030. 

Ingen lett kamp

Allerede nå er EUs medlemsland sterkt splittet i synet på hvor ambisiøs EU-landene skal være i klimakampen. Europaparlamentet likeså. Mange ønsker en forlengelse av den vellykkete 2020-strategien med klare juridiske bindende målsetninger for satsing på fornybart. Andre vil ha en mer fleksibel løsning hvor hvert land selv bestemmer hvordan de skal få ned utslippene.

40-30 i 2030

For at den globale oppvarmingen ikke skal øke mer enn 2 grader vil Europakommisjonen foreslå at EU-landene reduserer klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030 - utfra utslippsnivået i 1990. Den målsetningen blir ikke veldig kontroversiell. Det blir derimot hvordan landene skal nå det nye målet. Kvotehandelsdirektivet må opprustes for å få opp prisen på CO2-utslipp. Fornybar energi må økes, og betales for. Større satsing på energieffektivisering krever politisk lederskap på nasjonalt og lokalt nivå.

Energipriser

Prisen europeisk industri betaler for energi vil bli et sentralt tema fremover. I dag koster det 2-3 ganger så mye å kjøpe gass i Europa enn i USA og Asia. Det bidrar til at europeisk industri seiler akterut - med påfølgende tap av arbeidsplasser.  Subsidier til fornybart koster også mye, men er nærmes kostnadsfritt på lang sikt. 

Mange fronter

Det politiske og økonomiske klimaet i Europa i dag er veldig anderledes enn da EU-lederne vedtok forrige strategi. Mens Tyskland og Frankrike ønsker en tre-måls-strategi, ønsker Storbritannia og Polen kun ett mål. Kampen mellom disse frontene vil utkjempes i året som kommer. Frem til FNs klimatoppmøte i Paris i novemeber 2015.  Det blir mange blodige slag, men denne gangen skjer det i Europaparlamentet i Brussel og Strasbourg og i Justius Lipsus-bygget hvor alle meldemslandene møtes. 

Her kan du høre om hva hva slagene vil stå om:




Ã?n kommentar

Seifu

22.01.2014 kl.14:50

Jeg synes at Fransk-Tysk styrt Europa har andre mer presserende utfordringer som arbeidsledighet og fattigdom. Styrets administrasjon i Brussel (komisjonen) er bygd etter den Franske modellen og mangler åpnhet. Et slikt sentralisert og udemokratisk styret som Fransk-Tysk styret (EU) er ikke i stand til å takle og løse disse utdordringene (økonomisk tibakegang). Frisvold som er en aktiv del av bevegelsen for Fransk-Tysk styrt Norge kommer opp med flere saker å selge styret til og overbevise nordmenn å akseptere det. Samtidig ønsker han og de pro-Fransk-Tysk styret politiske og media eliter i Norge ikke å debattere utfordringene Fransk-Tysk styrt Europa står overfor. Europa har ingen annen vei videre enn å gjendomkratisere seg og gjenføre folkestyret å løse den økonomiske krisen og møte andre utfordringer som klimaforandring.

Skriv en ny kommentar

hits