hits

100 r etter 1. verdenskrig: Europas klimakrig

KL 12 i morgen legger presidenten i Europakommisjonen, Jos Manuel Barroso, anfrt av klimakommissr Connie Hedegaard og energikommissr Gnther ttinger, frem EUs strategi for redusere klimagassutslipp frem mot 2030.

Ingen lett kamp

Allerede n er EUs medlemsland sterkt splittet i synet p hvor ambisis EU-landene skal vre i klimakampen. Europaparlamentet likes. Mange nsker en forlengelse av den vellykkete 2020-strategien med klare juridiske bindende mlsetninger for satsing p fornybart. Andre vil ha en mer fleksibel lsning hvor hvert land selv bestemmer hvordan de skal f ned utslippene.

40-30 i 2030

For at den globale oppvarmingen ikke skal ke mer enn 2 grader vil Europakommisjonen foresl at EU-landene reduserer klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030 - utfra utslippsnivet i 1990. Den mlsetningen blir ikke veldig kontroversiell. Det blir derimot hvordan landene skal n det nye mlet. Kvotehandelsdirektivet m opprustes for f opp prisen p CO2-utslipp. Fornybar energi m kes, og betales for. Strre satsing p energieffektivisering krever politisk lederskap p nasjonalt og lokalt niv.

Energipriser

Prisen europeisk industri betaler for energi vil bli et sentralt tema fremover. I dag koster det 2-3 ganger s mye kjpe gass i Europa enn i USA og Asia. Det bidrar til at europeisk industri seiler akterut - med pflgende tap av arbeidsplasser. Subsidier til fornybart koster ogs mye, men er nrmes kostnadsfritt p lang sikt.

Mange fronter

Det politiske og konomiske klimaet i Europa i dag er veldig anderledes enn da EU-lederne vedtok forrige strategi. Mens Tyskland og Frankrike nsker en tre-mls-strategi, nsker Storbritannia og Polen kun ett ml. Kampen mellom disse frontene vil utkjempes i ret som kommer. Frem til FNs klimatoppmte i Paris i novemeber 2015. Det blir mange blodige slag, men denne gangen skjer det i Europaparlamentet i Brussel og Strasbourg og i Justius Lipsus-bygget hvor alle meldemslandene mtes.

Her kan du hre om hva hva slagene vil st om:




n kommentar

Jeg synes at Fransk-Tysk styrt Europa har andre mer presserende utfordringer som arbeidsledighet og fattigdom. Styrets administrasjon i Brussel (komisjonen) er bygd etter den Franske modellen og mangler pnhet. Et slikt sentralisert og udemokratisk styret som Fransk-Tysk styret (EU) er ikke i stand til takle og lse disse utdordringene (konomisk tibakegang). Frisvold som er en aktiv del av bevegelsen for Fransk-Tysk styrt Norge kommer opp med flere saker selge styret til og overbevise nordmenn akseptere det. Samtidig nsker han og de pro-Fransk-Tysk styret politiske og media eliter i Norge ikke debattere utfordringene Fransk-Tysk styrt Europa str overfor. Europa har ingen annen vei videre enn gjendomkratisere seg og gjenfre folkestyret lse den konomiske krisen og mte andre utfordringer som klimaforandring.

Skriv en ny kommentar