EUs klimapakke krever norsk energi-dugnad: Alle kutt hjemme!

kommentarer En kommentar

Forrige onsdag la Europakommisjonen fram forslag om ny klimapolitikk for EU-samarbeidet i perioden 2020 til 2030.

I korte trekk går forslaget ut på at EU-landene skal redusere klimagassutslippene med førti prosent innen 2030. Fornybar energi skal stå for tjuesyv prosent av det totale energiforbruket.  Målene vil også gjelde for Norge. Men det nye og uventende er at Norge ikke lenger vil kunne kjøpe kvoter ute i stedet for å redusere utslippene hjemme. 

Hva betyr EUs initiativ for Norge? Svært mye. Her er noen hovedpunkter: 

  •  EØS-relevant 

EUs gjeldende klimapakke, den såkalte 2020-20-20, ble innlemmet i EØS-avtalen, slik som all annen EU-lovgivning for EUs indre marked. Det betyr at Norge må innføre målsetningen i EU-direktivene på samme måte og til samme tid som EU-landene. Gjaldt det for 2020-pakken vil det også gjelde for 2030.

  •  40 prosent kutt i 2030 

2030-pakken har blitt godt mottatt i Norge, både fra næringsliv og miljøorganisasjoner. Og ser man på Stortingets klimaforlik fra 2008, ser det i første omgang helt greit ut. Der sa Stortinget at Norge skulle kutte 30 prosent utslipp innen 2030, og ti prosent til dersom andre land gikk lenger enn oss. ?Andre land? var her betegnelsen den rødgrønne regjeringen brukte for EU.

  •  Hjemme eller ute? 

Det mest kontroversielle ved Klimaforliket var spørsmålet knyttet til hvor mye utslippsreduksjoner skulle foretas hjemme, og hvor stor andel klimakvoter man skulle kjøpe ute gjennom den såkalte Grønne utviklingsmekanismen.  Dette er en ordning som gjør det mulig for rike land å kjøpe seg fri ved å investere i lavutslippsteknologi i utviklingsland. Vel og merke gjelder dette for prosjekter som ellers ikke ville blitt bygget om ikke det var for investeringen utenfra. 

  •  Alle kutt hjemme

EUs klimapolitikk frem til 2020 tillater kjøp av kvoter ute. Men i Europakommisjonens forslag for tiden mot 2030 er dette ikke lenger tilfelle.  Det vil si at Norge må foreta alle kutt hjemme. Det kan bli en stor utfordring, siden én tredjedel av alle utslippskuttene innen 2020 skal gjøres ved kjøp av klimakvoter i utviklingslandet.

Da må Stortinget vedta en mye mer ambisiøs plan med bl.a. elektrifisering av sokkelen og transportsektoren. Norsk biomasseproduksjon må også økes. 

  • 27 prosent økning i forbruk av fornybar energi for hele EU

Fornybarsatsingen i EU har vært en stor suksess. Ingen ville noen gang trodd at per i dag, på en sol- eller vindfull dag, kan kraftproduksjonen for elektrisitet i Tyskland, Danmark, Portugal og Spania nå langt over femti prosent av totale forbruket. Derfor er det knyttet stor spenning til hva Kommisjonen vil foreslå for neste periode. Land som Storbritannia og Polen, støttet av Norge, ønsker frivillige målsetninger, mens Tyskland, Frankrike og andre ønsker juridisk bindende mål. De mener at suksessen i dag skyldes nettopp at målsetningen er bindende - og at man derfor ikke bør gå bort fra denne ordningen.  

  • Hybridløsning

Utfallet ble en hybrid-løsning. Det vil si at Kommisjonen til neste år vil be hvert EU-land om en plan om hvordan de skal komme frem til utslippsreduksjonene. Det kan bety fornybart, kull og gass med eller uten karbonfangst, eller kjernekraft. Så vil Kommisjonen legge sammen alle tallene for forbruk av fornybar energi, og se om man når frem til 27 prosent. Er ikke det tilfelle vil Kommisjonen gå tilbake og be medlemslandene justere planene sine. Det kan med andre ord bli duket for en dragkamp mellom landenes myndigheter og Kommisjonen. 

  • Tettere samarbeid om overføringer og infrastruktur

Hybridløsningen legger opp til et mye tettere samarbeid mellom landene på produksjon og transport av kraft. Nye metoder for å samarbeide mellom landene  ? slik som det norsk-svenske sertifikatmarkedet ? skal etableres. Elektrisitetsnett som binder landene sammen skal bygges for å oppnå et fullverdig indre marked for kraft og elektrisitet.

  • Manglende effektivitet 

Energieffektivisering betraktes som den enkleste og billigste løsningen. Kommisjonen foreslår foreløpig ingen bindende mål for dette, men henviser til revisjonen av det eksisterende regelverket. Denne ventes en gang i løpet av året. Men EUs nye retningslinjer for statsstøtte tyder på at sjenerøse norske støtteordninger, slik som Enova deler ut, vil måtte reduseres.

 Norge trenger nasjonal energi-dugnad

Energisamarbeidet mellom de nordiske landene er en modell for EUs indre marked. Sammen med våre nordiske naboer har Norge derfor mye å bidra med i utviklingen og forhandlingene om tiltakene for 2030. Men EØS-avtalen gir ikke norske politikere adgang til EUs beslutningsorgan. Nå blir det opp til Regjeringens europaminister å skape allianser og finne arenaer hvor norske synspunkter kan bli sett, hørt og forstått. Vi trenger en nasjonal dugnad for å komme frem til ny norsk og europeisk energi- og klimapolitikk frem til 2030. 

 

 

 

 

 

Ã?n kommentar

Seifu

26.01.2014 kl.21:51

Det er ikke en klok argument og måte å selge Fransk-Tysk styret i Norge. Jeg tror at det mektige Tyske industriet kommer til å gi rødt lys og stoppe styrets forvaltningens (Kommisjonens) forslag.

Skriv en ny kommentar

hits