hits

EUs klimapakke krever norsk energi-dugnad: Alle kutt hjemme!

Forrige onsdag la Europakommisjonen fram forslag om ny klimapolitikk for EU-samarbeidet i perioden 2020 til 2030.

I korte trekk gr forslaget ut p at EU-landene skal redusere klimagassutslippene med frti prosent innen 2030. Fornybar energi skal st for tjuesyv prosent av det totale energiforbruket. Mlene vil ogs gjelde for Norge. Men det nye og uventende er at Norge ikke lenger vil kunne kjpe kvoter ute i stedet for redusere utslippene hjemme.

Hva betyr EUs initiativ for Norge? Svrt mye. Her er noen hovedpunkter:

  • ES-relevant

EUs gjeldende klimapakke, den skalte 2020-20-20, ble innlemmet i ES-avtalen, slik som all annen EU-lovgivning for EUs indre marked. Det betyr at Norge m innfre mlsetningen i EU-direktivene p samme mte og til samme tid som EU-landene. Gjaldt det for 2020-pakken vil det ogs gjelde for 2030.

  • 40 prosent kutt i 2030

2030-pakken har blitt godt mottatt i Norge, bde fra nringsliv og miljorganisasjoner. Og ser man p Stortingets klimaforlik fra 2008, ser det i frste omgang helt greit ut. Der sa Stortinget at Norge skulle kutte 30 prosent utslipp innen 2030, og ti prosent til dersom andre land gikk lenger enn oss. ?Andre land? var her betegnelsen den rdgrnne regjeringen brukte for EU.

  • Hjemme eller ute?

Det mest kontroversielle ved Klimaforliket var sprsmlet knyttet til hvor mye utslippsreduksjoner skulle foretas hjemme, og hvor stor andel klimakvoter man skulle kjpe ute gjennom den skalte Grnne utviklingsmekanismen. Dette er en ordning som gjr det mulig for rike land kjpe seg fri ved investere i lavutslippsteknologi i utviklingsland. Vel og merke gjelder dette for prosjekter som ellers ikke ville blitt bygget om ikke det var for investeringen utenfra.

  • Alle kutt hjemme

EUs klimapolitikk frem til 2020 tillater kjp av kvoter ute. Men iEuropakommisjonens forslag for tiden mot 2030 er dette ikke lenger tilfelle. Det vil si at Norge m foreta alle kutt hjemme. Det kan bli en stor utfordring, siden n tredjedel av alle utslippskuttene innen 2020 skal gjres ved kjp av klimakvoter i utviklingslandet.

Da m Stortinget vedta en mye mer ambisis plan med bl.a. elektrifisering av sokkelen og transportsektoren. Norsk biomasseproduksjon m ogs kes.

  • 27 prosent kning i forbruk av fornybar energi for hele EU

Fornybarsatsingen i EU har vrt en stor suksess. Ingen ville noen gang trodd at per i dag, p en sol- eller vindfull dag, kan kraftproduksjonen for elektrisitet i Tyskland, Danmark, Portugal og Spania n langt over femti prosent av totale forbruket.Derfor er det knyttet stor spenning til hva Kommisjonen vil foresl for neste periode. Land som Storbritannia og Polen, stttet av Norge, nsker frivillige mlsetninger, mens Tyskland, Frankrike og andre nsker juridisk bindende ml. De mener at suksessen i dag skyldes nettopp at mlsetningen er bindende - og at man derfor ikke br g bort fra denne ordningen.

  • Hybridlsning

Utfallet ble en hybrid-lsning. Det vil si at Kommisjonen til neste r vil be hvert EU-land om en plan om hvordan de skal komme frem til utslippsreduksjonene. Det kan bety fornybart, kull og gass med eller uten karbonfangst, eller kjernekraft.S vil Kommisjonen legge sammen alle tallene for forbruk av fornybar energi, og se om man nr frem til 27 prosent. Er ikke det tilfelle vil Kommisjonen g tilbake og be medlemslandene justere planene sine. Det kan med andre ord bli duket for en dragkamp mellom landenes myndigheter og Kommisjonen.

  • Tettere samarbeid om overfringer og infrastruktur

Hybridlsningen legger opp til et mye tettere samarbeid mellom landene p produksjon og transport av kraft. Nye metoder for samarbeide mellom landene ? slik som det norsk-svenske sertifikatmarkedet ? skal etableres. Elektrisitetsnett som binder landene sammen skal bygges for oppn et fullverdig indre marked for kraft og elektrisitet.

  • Manglende effektivitet

Energieffektivisering betraktes som den enkleste og billigste lsningen. Kommisjonen foreslr forelpig ingen bindende ml for dette, men henviser til revisjonen av det eksisterende regelverket. Denne ventes en gang i lpet av ret. Men EUs nye retningslinjer for statssttte tyder p at sjenerse norske sttteordninger, slik som Enova deler ut, vil mtte reduseres.

Norge trenger nasjonal energi-dugnad

Energisamarbeidet mellom de nordiske landene er en modell for EUs indre marked. Sammen med vre nordiske naboer har Norge derfor mye bidra med i utviklingen og forhandlingene om tiltakene for 2030. Men ES-avtalen gir ikke norske politikere adgang til EUs beslutningsorgan. N blir det opp til Regjeringens europaminister skape allianser og finne arenaer hvor norske synspunkter kan bli sett, hrt og forsttt. Vi trenger en nasjonal dugnad for komme frem til ny norsk og europeisk energi- og klimapolitikk frem til 2030.

n kommentar

Det er ikke en klok argument og mte selge Fransk-Tysk styret i Norge. Jeg tror at det mektige Tyske industriet kommer til gi rdt lys og stoppe styrets forvaltningens (Kommisjonens) forslag.

Skriv en ny kommentar