hits

EU-USA: Et 1989-yeblikk




I dag, som i 1989, er EU-landene er i ferd med dra fra oss. Klarer vi henge med denne gangen?

I 1984 mttes statsoverhoder fra tolv EF-land og seks EFTA-lande i Luxembourg for diskutere et helt nytt og tettere samarbeid. Prosjektet ble ikke noe av, mye grunnet skepsis fra Norge og de andre EFTA-landene. Vi var ikke srlig keene p g inn i ett nytt og banebrytende samarbeid. Vi tvilte i det hele tatt p om EF-landene ville kunne bli enige om starte et indre marked hvor alle skulle kunne jobbe, investere og handle med varer og tjenester, uten nasjonale grenser. Dessuten var Regjeringen s redd for at debatten om norsk medlemskap i EF skulle blusse opp. Derfor ble arbeidet satt p sparebluss.




Det var ikke fr den bermte talen til kommisjonspresident Jacques Delors, i januar 1989, at ting begynte skje. I talen til Europaparlamentet la Delors frem visjonen om et tett samarbeid mellom EF og EFTA-landene. Et felles konomisk rom, med like rettigheter og muligheter for alle, skulle skape stordriftsfordeler og konomisk vekst. Dermed inviterte han Norge og vre EFTA-partnere til delta i Europas histories strste eksperiment: Prosjekt 1992 eller Enhetsakten. Det sies at talen slo ned som et lyn i Utenriksdepartementet og Statsministerens kontor: Et helt nytt indre marked uten norsk deltakelse ville vre katastrofalt for Norge.

Brundtlands handlekraft

Statsminister Brundtland viste handlekraft. I mars 1989 samlet hun kollegaene fra Island, Sverige, Finland, sterrike og Sveits til et mte p Holmenkollen. Mtet konkluderte med ta imot Delors invitasjon. Og ES-forhandlingene kom i gang.

rsaken til Brundlands hastverk var at hun s hvor viktig det var at vi kom med mens planene for det indre marked ble lagt. Slik kunne vi vre i takt med EU.

TTIP: Back to the future

Dagens regjering str overfor samme dilemma. For sist fredag la nringsminister Monica Mland frem en rapport vedrrende EU og USAs planer om skape et transatlantisk samarbeid, det skalte handels- og investeringspakten, TTIP. Samarbeidet er omfattende fordi det vil resultere i reduserte handelsbarrierer og beskyttelse av investeringer.

Her kan du lese om TTIP og konsekvenser for Norge:http://www.regjeringen.no/pages/38671155/TTIP_Konsekvenser_for_Norge.pdf

Akkurat som i 1980-rene er den norske holdningen noe bakoverlent: Vel, vel. Vi fr n se om de kan bli enige, konkluderer de fleste. Ikke urimelig.

O es tu, Jacques?

Men det er to vesentlige forskjeller fra 1989 og i dag. Den gang var Norge ett av flere land med stor konomisk og strategisk betydning for EU. Og den gang hadde EU-samarbeidet en leder med visjon og handlekraft, og som nt stor respekt i hovedstedene.

I vre allierte og Jacques Delors? fravr hviler det i dag et langt strre ansvar p oss og vre politikere i lfte frem behovet for en nr dialog og samarbeid med EU om forhandlingene med USA.

Vi fr hpe redselen for en ny medlemsdebatt ikke str i veien for en bred og omfattende folkelig diskusjon om dagens veiskille i vrt forhold til EU.

For fem og tjue r siden turte norske politikere ta debatten. Tr de n?

n kommentar

Enda drlige argumenter for markedsfre Fransk-Tysk styret (EU) i Norge. Hvis Fransk-Tysk styret inngr fri-handels avtale med USA blir det da vanskellig for norske politikere forsvare ES avtalen. ES avtalen dreier seg mer om makt (politikk) og politikere har utnyttet den for innfre mer makt til Fransk-Tysk styret og unddergrave demokrati og folkestyret i Norge. Norge kan ta vre p sine konomiske interesser med en frihandels avtale uten gi fra seg s mye.Frihandelsavtale ogs beskytter norge mot sosialdumping, svartearbeid og andre sosiale problemer som har begynt rammee landet. Det er mulig at norske politikere kan fortsatte overfre de samme milliardene de overfrer til Fransk-Tysk styret med frfrihandelsavtale ogs.

Skriv en ny kommentar