hits

EU ber om en dobling av ES-kontingenten. Er det urimelig lavt eller hyt?

I dag redegjr Regjeringen om forhandlingene med EU om EFTA-landenes bidrag til sosial og konomisk utjevning i Europa, bedre kjent som ES-kontingenten.

Ryktene sier at EU-landene vil kreve en nrmere dobling av det norske bidraget, som i dag allerede er p 349 millioner euro i ret ?rundt 2,8 milliarder kroner.

Det er mye penger tatt i betraktning av at belpet allerede doblet etter murens fall og inntreden av tolv nye medlemsland. Men hvor mye er det i forhold til hva andre land betaler?Og hva vi tjener p at medlemslandene gjr jobben med utvikle felles politikk og regelverk for oss?

I flge Europautredningens rapport (NOU 2012:2) betalte Sverige trettisyv milliarder svenske kroner til EUs budsjett i 2011. Det er ca tretten ganger s mye som Norge. Sverige fr imidlertid penger tilbake i form av overfringer til jordbruk, veibygging og annen infrastruktur. Sverige betaler likevel mer enn de fr igjen. Iflge NOU 2012:2 er Sveriges nettobidrag rundt 1,2 milliarder euro. Det er over tre ganger mer enn Norge, enda vi har om lag like stort bruttonasjonalprodukt som vrt naboland.

Hva tjener vi p EU?

Deltakelse i EUs indre marked har stor betydning for norske bedrifter og samfunn. Hadde ikke EU-landene gjort jobben med harmonisere alle standarder og krav ville en norsk eksportr mtte forholde seg til 28 regelverk. EU-landene srger for beskyttelse av norske investeringer og hndhevelse av norske bedrifters rettigheter i EU. Likeledes fravr av diskriminering av studiepenger, skatter og avgifter for alle nordmenn og bedrifter. Norske stat og kommuner tjener godt p at vi fr levert konkurransedyktige tjenester. Tegningen av Holmenkollhoppet og Munchmuseet er bare noen av mange eksempler hvor ES-regelverk for offentlige tjenester har kommet Norge til gode. Norske forbrukere tjener ogs godt p at Europakommisjonen bruker sin konomiske og politiske tyngde for srge for rettferdig konkurranse og unng misbruk av dominerende markedsposisjoner. Prisniv p mobiltelefonsamtaler er bare ett eksempel der store multinasjonale aktrer har mttet bye av og senke prisene.

Vr andel av EUs budsjett

EUs budsjett for sosial og konomisk utjevning er p 400 milliarder euro.

Som nevnt er Norges rlige bidrag er 349 millioner euro, dvs under n prosent av EU-landenes utgifter. Overfringer til de svakere stilte landene kommer norsk nringsliv til gode, fordi det ker landenes evne til kjpe norske produkter og tjenester.

ES-midler som utenrikspolitikk

Over den siste femrsperioden har det norske konomiske bidraget til landene i Sr- og st-Europa gitt oss god profilering og anerkjennelse. Tidligere utenriksminister Stre kalte det "norske fotavtrykk." Med norske prosjektpartnere dreier det seg vel s mye om europeiske fotspor i Norge. Norske muser finansierer oversettelse av kataloger med ES-penger, og norske bedrifter, universiteter, forskningsinstitusjoner og NGO-er fr stort utbytte, bde konomisk og faglig, av prosjekter finansiert av ES-midlene.

Pengene benyttes i dag som et sentralt virkemiddel i vr kontakt og politiske dialog med landene i Europa. Ambassadene er blitt styrket, og sgar flyttet til mer sentrale strk, som flge av et kt aktivitetsniv. Paradoksalt nok brukes pengene vi helst ikke vil betale som et sentralt utenrikspolitisk redskap til nytte for regjeringen og brede lag av samfunnet.

Alternativer

I stedet for forhandle om det norske bidraget hvert femte r burde regjeringen vurdere foresl at bidraget gjres permanent s lenge ES-avtalen eksisterer. Til gjengjeld vil vi da kunne be om en rabatt for langsiktighet.

En annen mulighet er etablere sentre for forskning, innovasjon og utvikling som kan bidra til n EUs mlsetninger. Det kan for eksempel vre et senter for utvikling av lavkarbonteknologi i Krakow, havkraftteknologi i Oporto, marin og maritimt milj i Tallinn, og arbeidslivspolitikk i Praha.

Begge alternativ krever en proaktiv og oppskende Europapolitikk overfor mottakerlandene. Det er muligens for sent i denne omgang. Men det burde vre en ambisjon for rene frem til neste runde. I mens br vi med glede betale vrt bidrag slik at EU-landene kan fortsette arbeidet med skape et fredelig og demokratisk styre av kontinentet vi er en del av.

26 kommentarer

Vi stemte Nei til Eu. Br ikke det holde?

Frste bud nr man skal argumentere for et synspunkt er ha orden i fakta. Et par eksempler :"Likeledes fravr av diskriminering av studiepenger?" Dette er faktisk helt feil; norske studenter blir systematisk diskriminert (bare spr dem som studerer i UK), hvilket for s vidt gjr norske skere attraktive, all den tid universitetene kan ta seg ekstra godt betalt. Nordmenn i UK betaler gjerne 3 ganger s mye som studenter fra EU-land. Likeledes er det greit med grunnleggende ferdigheter i prosent-regning: Dersom Norge skal bidra med 349 millioner Euro er det LANGT mindre enn 1% av EU-budsjettet p 400 milliarder Euro; faktisk under en PROMILLE; 1% av 400 er 4, ikke 0,4? Videre er det svenske BNP ca 10% STRRE enn det norske, (552 vs. 500 Mrd. USD for 2013/2012, respektive), ikke mindre, slik du skriver. Selvsagt er BNP per innbygger hyere i Norge enn i Sverige, men da m du skrive det. I det hele tatt skjemmes innlegget av en rekke faktafeil, hvilket gjr at troverdigheten til avsender selvsagt ogs ryker. Neste gang br vedkommende medarbeider som skriver for deg gjre bedre research.

Dette er jo frekkehet i hyklasse. Hvorfor kan ikke de ansvarlige respektere befolkningens nske om holde Eu p avstand. N er jo dette Es, og det medfrer noen fordeler for oss, men det som er innlysende, er at her skal vi veves lenger inn, slik at vi ender opp som implementert i Eu der fremme uansett. Dette er ulovlig, og det er flere artikler som peker p at grunnloven brytes av vre folkevalgt og andre, som Frisvold nr det hele tiden jobbes mot en strre tilknyttning til es/eu, uten folkeavstemning / mot folkets vilje. Det er til bli kvalm av, og spesielt med tanke p at dette gjres av broilere som har egen karriere som en del av motivasjonen for gjre dette.

Victor: Det er riktig at UK har som eneste EU-land hatt krevd norske studenter mer enn fra EU-land. Men de er de enste og etter Camerons siste reform vil prisen ke for alle briter og eu-borgere men ikke for studenter utenfor EU. Ang bidraget s sier jeg under n prosent. Ja, jeg skulle skrevet BNP per innbygger. Takk for at du ppekte det.

politikerne aner ikke konsekvensene av hva de vedtar i stortinget. vi skal i r feire 200 rs jubileum for grunnloven samtidig som vr egen grunnlov er tilsidesatt av eu, og til tross for at vi er utenfor er vi det landet i europa som er de frste til og vedta nye eu direktiv. 69% av det norske folk er imot eu mens majoritetet av politikerne p stortinget er for dessverre. eu driver en konomisk politikk som ikke er brekraftig dermed ser vi arbeidslsheten i eu fortsatt er rekordstor og ungdomsarbeidslsheten i mange av de store eu landene som spania,frankrike og italia er p over 40%. folket kommer om 6 uker til og straffe politikerne og eu pampene med og stemme inn rekordmange eu kritiske partier og blokkere mange nye direktiv som kommer fra eu pampene. respekter folket vi har sagt nei og nei og kommer til og si nei for 3 gang!

Marius: Nei, det holder nok ikke. Hvorfor skal alle andre land betale for holde Europa samlet, og ikke Norge? Vi er mer avhengig av et tett samarbeid med landene rundt oss enn 24 av EUs medlemsland. De bretter opp ermene for bygge opp samarbeid. Vi br bidra like mye som dem.

Uansett ststed du har i saken om EU(medlem/ikke medlem) s burde det respekteres at det Norske folk har stemt et klart Nei. Det vil jeg ikke pst blir gjort. Og hvorvidt du mener det ene eller det andre s skal landet ledes ihht hva folket har stemt for, eller? S hvorvidt vi burde, ikke burde har lite til ingen verdi i samtalen for min del. Vi har tatt en avgjrelse, og i stede for at denne avgjrelsen forskes omvendt/endret forskes "snik"innlemming i EU. Det har jeg problemer med. Forsvidt syns jeg ogs at Norge bidrar nok inn til EU i forhold til hva vi henter ut av avtalen allerede. Skal vi eventuelt bidra med mer trenger det absolutt ikke vre gjennom EU, hvor EU skal bestemme hvordan det skal fordeles. Skal vi hjelpe feks Hellas kan vi hjelpe Hellas. Ikke EU for at EU eventuelt skal fordele videre til Hellas.

Vi har jo tilgang til alt hva EU tilbyr og det koster s klart kr vre med p. At vi har stemt nei betyr ikke noe for samarbeidet Norge har med EU. Uten EU fr ikke Norge solgt i nrheten av saker som selges i dag samt at vi slipper noen durabelige avgifter p import av enkelte varer. Hvis folk tror dette er gratis s flger de vel knapt nok med til at de vet hvorfor de stemte nei til EU! EU p godt og vondt, s man man bare vektlegge alt det negative med det positive.

Hvordan har det seg at Sveit med 8 millioner innbyggere kun bidrar med 155 millioner Euro, mot Norges 349? Er vi for drlige til forhandle?

Ref: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/nou-er/2012/nou-2012-2/25.html?id=669800

Pl: Gode poenger du kommer med i din artikkel.

Et punkt som kanskje burde nevnes her, er dog at man i denne runden med forhandlinger om kt ES-kontigent, er den nye frihandelsavtalen mellom USA og EU.

For si det litt kort og greit; Norge kan f.eks tilby og g med p den nye doble kontigenten, hvis de 4 ES-landene til motytelse kan f "bli med p lasset" i den nye handelsavtalen mellom USA og EU.

Det vil ikke koste noe ekstra for EU la Norge og de 3 andre landene bli med p avtalen, men kan bety svrt mye i positivt fortegn for landenes nringsliv og eksport, og da spesielt i Norge.

I tillegg til sikre like gode vilkr for norsk nringsliv, vil Norge muligens f en liten "diplomatisk gevinst" ved dra de andre landene inn i varmen ogs.

Norge er den eneste som kan ordne denne biffen p vegne av ES-landene tror jeg, da vi str for 97% av ES-kontigenten.

Det nok hende at dette forslaget allerede ligger p bordet mellom partene i forhandlingene, det vil nok vise seg.

Men hva synes du om dette?

5,584 milliarder kroner ibytte mot masse romfolk....hmmmmmmm

Kva er grunnen til at Norge betaler 97% av kontigenten

til ES landa, og dei andre 3 landa betalar berre 3% ??

Er det gode fordeler i ES avtalen i forhold til dei 3 andre landa i ES avtalen,som gjer at Norge betaler 97%

Bjrn: Ja, s absolutt. Godt innspill til forhandlerene. Forelpig er det markedsadgang for fisk vi fremmer, men deltakelse i TTIP br st hyt p agendaen. Ref min forrige blogg. Det ligger nok allerede i kortene at Norge tar hovedbolken av belpet. Det la Bondevik II -regjeringen grunnlaget for da den gikk med p betale det Island og Liechtenstein ikke ville.

Per: Flere grunner til det. Sveitserne er seie. Men de har ogs en mye mindre omfattende avtale enn Norge. Men de dager er over n. EU krever n at Sveits underlegger seg Kommisjonen og EU-domstolen. Vi har ihvertfall vre egne institusjoner.

Vi har blitt slike mennesker vi ikke liker.

Vi er rike og gjerrige, er overbevist om at vi vet best i en hver sammenheng.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/eu/jurist-mener-stortinget-bryter-grunnloven-i-eoes-saker/a/10110117/

Hva er Frisvold sitt synspunkt p pstanden i linken?

Forvrig kan jeg vre enig Hkon, men dette handler for min del om suverenitet og retten til fatte egne lover og regler i eget land. Ikke av en "elite" i utlandet. Gi gjerne 10% av BNP til u-land!

Sidan det no er nye ES-forhandlingar,og Norge betaler 97% av totalprisen til ES-landa, burde det vel vera ein fin anledning til justera fordelinga mellom ES-landa til st meir i forhold til dagens siuasjon som no er situasonen innan ES.

Burde ikkje eit alternativ vera at dei andre landa tok denne auken som EU krever, og at det sleis ogs blir ein meir rimeleg fordeling av kostnadene,og ikkje 97%

At Norge skal betala 97% m vera urimeleg, eller det slik at Norge har som praksis nr ein vidarefrar eksisterande avtaler, og ikkje dei andre avtalepartane betalar, ja s betalar Norge ogs andre sine plikter ?

rjan og Per-Arvid

rjan frst :

Norge har implementert FNs lover om menneskerettigheter og barnekonvensjoner og Gud vet hva.

Vi er sikkert enig i dette begge to - men det implementere lover og regler som kommer fra andre, er ikke det overnasjonalitet?

Om Italia blir angrepet av en makt s er Norge automatisk i krig. Pga artikkel 5 i NATO avtalen. Er ikke det overnasjonalitet - selv om vi er sikkret trygghet av det samme?

Vi kan si nei til EU direktiver. Men - de som har kommet - har de egentlig delagt landet? Personlig merker jeg mest til at jeg m ha bilen p kontroll av og til. Og det er jo til trygghet for meg og andre....

Per-Arvid :

De to andre ES landene er Island og Lichtenstein.

Land p hhv : 300.000 innbyggere og 190.000 innbyggere.

Og vi har kjempeoverskudd p BNP - Island har vrt i krise og begynner g bedre.... Er det rart at vi som har 10 ganger s mange innbyggere og vanvittig bedre konomi bidrar mer?

Hkon ,

Mitt ststed er at grunnloven blir brutt, da vi uten folkeavstemning og opinionen med massivt motstand blir overkjrt av folkevalgte/lobby/ osv ved at direktiver m.m bestemt av andre nasjoner/organisasjon blir implementert i vrt land.

Befolkningen nsker ikke dette, det er mest sannsynlig grunnlovsstridig, hvordan kan dette skje?

Er forvrig enig at eu-kontroll p bil er en veldig god ting:) Men hvorfor heter det eu-kontroll?

Dette er grunnlovsstridig (punktum).

ES avtalen ble tatt opp i Stortinget og vedtatt av flertallet av vre folkevalgte akkruat som medlemskap i FN og medlemskap i NATO. Ikke noen folkeavstemminger der heller.

Det som er komisk er at du hopper over at selv EU land har nasjonalitet. Britene sa nei til Schengen. Irland har sagt nei til avtaler og de mtte reforhandles.

Sverige har sine Kronor og danskene har sine Kroner.

Motstanderne fr det til fremst som et diktatur....

Det blir som sammenligne et Coop medlemskap og det bo i et borettslag.

Blir forvrig spennende se om britene stemmer seg ut av eu, om de fr lov stemme om det.

Nei, er nok ikke diktatur, men grunnlovsstridig .

la EU brenne i hlvete

Her er du langt ute p viddene atter igjen, eu har null de skulle ha sagt i Sveits uten bryte wto og fn traktater. Dette viser bare hvilket maktsykt monster eu har blitt.

NEI til EU!

NEI til ES!

Hkon: det er mange jurister som mener politikerne bryter mot grunnloven nr de har avgitt suverenitet til EU organer ved kun flertallsvedtak. Man har ikke avgitt suverenitet til FN eller NATO.

Mye av den samme problemstillingen vil skje nr menneskerettighetene skal skrives inn i grunnloven. Da har man p samme mte overgitt kontrollen til en overnasjonal domstol som bestr av politiserte byrkrater. Nr alle sosiale goder etterhvert skrives inn eller tolkes i denne domstolen, s vil de ogs samtidig grunnlovsfestes for norges vedkommende.

S pen blogg du har! Blir nok fast leser!

Ville blitt glad hvis du skjekket innom min blogg ogs<3

Skriv en ny kommentar