EU ber om en dobling av EØS-kontingenten. Er det urimelig lavt eller høyt?

kommentarer 26 kommentarer

I dag redegjør Regjeringen om forhandlingene med EU om EFTA-landenes bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa, bedre kjent som EØS-kontingenten. 

Ryktene sier at EU-landene vil kreve en nærmere dobling av det norske bidraget, som i dag allerede er på 349 millioner euro  i året ? rundt 2,8 milliarder kroner.

Det er mye penger tatt i betraktning av at beløpet allerede doblet etter murens fall og inntreden av tolv nye medlemsland. Men hvor mye er det i forhold til hva andre land betaler? Og hva vi tjener på at medlemslandene gjør jobben med å utvikle felles politikk og regelverk for oss?

I følge Europautredningens rapport (NOU 2012:2) betalte Sverige trettisyv milliarder svenske kroner til EUs budsjett i 2011. Det er ca tretten ganger så mye som Norge. Sverige får imidlertid penger tilbake i form av overføringer til jordbruk, veibygging og annen infrastruktur. Sverige betaler likevel mer enn de får igjen. Ifølge NOU 2012:2 er Sveriges nettobidrag rundt 1,2 milliarder euro. Det er over tre ganger mer enn Norge, enda vi har om lag like stort bruttonasjonalprodukt som vårt naboland.

Hva tjener vi på EU?

Deltakelse i EUs indre marked har stor betydning for norske bedrifter og samfunn. Hadde ikke EU-landene gjort jobben med å harmonisere alle standarder og krav ville en norsk eksportør måtte forholde seg til 28 regelverk. EU-landene sørger for beskyttelse av norske  investeringer og håndhevelse av norske bedrifters rettigheter i EU. Likeledes fravær av diskriminering av studiepenger, skatter og avgifter for alle nordmenn og bedrifter. Norske stat og kommuner tjener godt på at vi får levert konkurransedyktige tjenester. Tegningen av Holmenkollhoppet og Munchmuseet er bare noen av mange eksempler hvor EØS-regelverk for offentlige tjenester har kommet Norge til gode. Norske forbrukere tjener også godt på at Europakommisjonen bruker sin økonomiske og politiske tyngde for å sørge for rettferdig konkurranse og unngå misbruk av dominerende markedsposisjoner. Prisnivå på mobiltelefonsamtaler er bare ett eksempel der store multinasjonale aktører har måttet bøye av og senke prisene.

Vår andel av EUs budsjett

EUs budsjett for sosial og økonomisk utjevning er på 400 milliarder euro.

Som nevnt er Norges årlige bidrag er 349 millioner euro, dvs under én prosent av EU-landenes utgifter. Overføringer til de svakere stilte landene kommer norsk næringsliv til gode, fordi det øker landenes evne til å kjøpe norske produkter og tjenester.

 EØS-midler som utenrikspolitikk

Over den siste femårsperioden har det norske økonomiske bidraget til landene i Sør- og Øst-Europa gitt oss god profilering og anerkjennelse. Tidligere utenriksminister Støre kalte det "norske fotavtrykk." Med norske prosjektpartnere dreier det seg vel så mye om europeiske fotspor i Norge. Norske muséer finansierer oversettelse av kataloger med EØS-penger, og norske bedrifter, universiteter, forskningsinstitusjoner og NGO-er får stort utbytte, både økonomisk og faglig, av prosjekter finansiert av EØS-midlene.

Pengene benyttes i dag som et sentralt virkemiddel i vår kontakt og politiske dialog med landene i Europa. Ambassadene er blitt styrket, og sågar flyttet til mer sentrale strøk, som følge av et økt aktivitetsnivå. Paradoksalt nok brukes pengene vi helst ikke vil betale som et sentralt utenrikspolitisk redskap til nytte for regjeringen og brede lag av samfunnet.

 Alternativer

I stedet for å forhandle om det norske bidraget hvert femte år burde regjeringen vurdere å foreslå at  bidraget gjøres permanent så lenge EØS-avtalen eksisterer. Til gjengjeld vil vi da kunne be om en rabatt for langsiktighet. 

En annen mulighet er å etablere sentre for forskning, innovasjon og utvikling som kan bidra til å nå EUs målsetninger. Det kan for eksempel være et senter for utvikling av lavkarbonteknologi i Krakow, havkraftteknologi i Oporto,  marin og maritimt miljø i Tallinn, og arbeidslivspolitikk i Praha.

Begge alternativ krever en proaktiv og oppsøkende Europapolitikk overfor mottakerlandene. Det er muligens for sent i denne omgang. Men det burde være en ambisjon for årene frem til neste runde. I mens bør vi med glede betale vårt bidrag slik at EU-landene kan fortsette arbeidet med skape et fredelig og demokratisk styre av kontinentet vi er en del av. 

26 kommentarer

Marius

10.04.2014 kl.14:09

Vi stemte Nei til Eu. Bør ikke det holde?

Victor

10.04.2014 kl.14:43

Første bud når man skal argumentere for et synspunkt er å ha orden i fakta. Et par eksempler :"Likeledes fravær av diskriminering av studiepenger?" Dette er faktisk helt feil; norske studenter blir systematisk diskriminert (bare spør dem som studerer i UK), hvilket for så vidt gjør norske søkere attraktive, all den tid universitetene kan ta seg ekstra godt betalt. Nordmenn i UK betaler gjerne 3 ganger så mye som studenter fra EU-land. Likeledes er det greit med grunnleggende ferdigheter i prosent-regning: Dersom Norge skal bidra med 349 millioner Euro er det LANGT mindre enn 1% av EU-budsjettet på 400 milliarder Euro; faktisk under en PROMILLE; 1% av 400 er 4, ikke 0,4? Videre er det svenske BNP ca 10% STØRRE enn det norske, (552 vs. 500 Mrd. USD for 2013/2012, respektive), ikke mindre, slik du skriver. Selvsagt er BNP per innbygger høyere i Norge enn i Sverige, men da må du skrive det. I det hele tatt skjemmes innlegget av en rekke faktafeil, hvilket gjør at troverdigheten til avsender selvsagt også ryker. Neste gang bør vedkommende medarbeider som skriver for deg gjøre bedre research.

Ørjan

10.04.2014 kl.14:54

Dette er jo frekkehet i høyklasse. Hvorfor kan ikke de ansvarlige respektere befolkningens ønske om å holde Eu på avstand. Nå er jo dette Eøs, og det medfører noen fordeler for oss, men det som er innlysende, er at her skal vi veves lenger inn, slik at vi ender opp som implementert i Eu der fremme uansett. Dette er ulovlig, og det er flere artikler som peker på at grunnloven brytes av våre folkevalgt og andre, som Frisvold når det hele tiden jobbes mot en større tilknyttning til eøs/eu, uten folkeavstemning / mot folkets vilje. Det er til å bli kvalm av, og spesielt med tanke på at dette gjøres av broilere som har egen karriere som en del av motivasjonen for å gjøre dette.

Paal Frisvold

10.04.2014 kl.15:06

Victor: Det er riktig at UK har som eneste EU-land hatt krevd norske studenter mer enn fra EU-land. Men de er de enste og etter Camerons siste reform vil prisen øke for alle briter og eu-borgere men ikke for studenter utenfor EU. Ang bidraget så sier jeg under én prosent. Ja, jeg skulle skrevet BNP per innbygger. Takk for at du påpekte det.

nei til eøs!

10.04.2014 kl.15:08

politikerne aner ikke konsekvensene av hva de vedtar i stortinget. vi skal i år feire 200 års jubileum for grunnloven samtidig som vår egen grunnlov er tilsidesatt av eu, og til tross for at vi er utenfor er vi det landet i europa som er de første til og vedta nye eu direktiv. 69% av det norske folk er imot eu mens majoritetet av politikerne på stortinget er for dessverre. eu driver en økonomisk politikk som ikke er bærekraftig dermed ser vi arbeidsløsheten i eu fortsatt er rekordstor og ungdomsarbeidsløsheten i mange av de store eu landene som spania,frankrike og italia er på over 40%. folket kommer om 6 uker til og straffe politikerne og eu pampene med og stemme inn rekordmange eu kritiske partier og blokkere mange nye direktiv som kommer fra eu pampene. respekter folket vi har sagt nei og nei og kommer til og si nei for 3 gang!

Paal Frisvold

10.04.2014 kl.15:08

Marius: Nei, det holder nok ikke. Hvorfor skal alle andre land betale for å holde Europa samlet, og ikke Norge? Vi er mer avhengig av et tett samarbeid med landene rundt oss enn 24 av EUs medlemsland. De bretter opp ermene for å bygge opp samarbeid. Vi bør bidra like mye som dem.

Allan

10.04.2014 kl.15:31

Uansett ståsted du har i saken om EU(medlem/ikke medlem) så burde det respekteres at det Norske folk har stemt et klart Nei. Det vil jeg ikke påstå blir gjort. Og hvorvidt du mener det ene eller det andre så skal landet ledes ihht hva folket har stemt for, eller? Så hvorvidt vi burde, ikke burde har lite til ingen verdi i samtalen for min del. Vi har tatt en avgjørelse, og i stede for at denne avgjørelsen forsøkes omvendt/endret forsøkes "snik"innlemming i EU. Det har jeg problemer med. Forsåvidt syns jeg også at Norge bidrar nok inn til EU i forhold til hva vi henter ut av avtalen allerede. Skal vi eventuelt bidra med mer trenger det absolutt ikke være gjennom EU, hvor EU skal bestemme hvordan det skal fordeles. Skal vi hjelpe feks Hellas kan vi hjelpe Hellas. Ikke EU for at EU eventuelt skal fordele videre til Hellas.

Marius

10.04.2014 kl.15:35

Vi har jo tilgang til alt hva EU tilbyr og det koster så klart kr å være med på. At vi har stemt nei betyr ikke noe for samarbeidet Norge har med EU. Uten EU får ikke Norge solgt i nærheten av saker som selges i dag samt at vi slipper noen durabelige avgifter på import av enkelte varer. Hvis folk tror dette er gratis så følger de vel knapt nok med til at de vet hvorfor de stemte nei til EU! EU på godt og vondt, så man man bare vektlegge alt det negative med det positive.

Per

10.04.2014 kl.15:35

Hvordan har det seg at Sveit med 8 millioner innbyggere kun bidrar med 155 millioner Euro, mot Norges 349? Er vi for dårlige til å forhandle?

Ref: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/nou-er/2012/nou-2012-2/25.html?id=669800

Bjørn

10.04.2014 kl.15:58

Pål: Gode poenger du kommer med i din artikkel.

Et punkt som kanskje burde nevnes her, er dog at man i denne runden med forhandlinger om økt EØS-kontigent, er den nye frihandelsavtalen mellom USA og EU.

For å si det litt kort og greit; Norge kan f.eks tilby og gå med på den nye doble kontigenten, hvis de 4 EØS-landene til motytelse kan få "bli med på lasset" i den nye handelsavtalen mellom USA og EU.

Det vil ikke koste noe ekstra for EU å la Norge og de 3 andre landene å bli med på avtalen, men kan bety svært mye i positivt fortegn for landenes næringsliv og eksport, og da spesielt i Norge.

I tillegg til å sikre like gode vilkår for norsk næringsliv, vil Norge muligens få en liten "diplomatisk gevinst" ved å dra de andre landene inn i varmen også.

Norge er den eneste som kan ordne denne biffen på vegne av EØS-landene tror jeg, da vi står for 97% av EØS-kontigenten.

Det nok hende at dette forslaget allerede ligger på bordet mellom partene i forhandlingene, det vil nok vise seg.

Men hva synes du om dette?

Kjell

10.04.2014 kl.16:27

5,584 milliarder kroner ibytte mot masse romfolk....hmmmmmmm

Per-Arvid

10.04.2014 kl.16:47

Kva er grunnen til at Norge betaler 97% av kontigenten

til EØS landa, og dei andre 3 landa betalar berre 3% ??

Er det gode fordeler i EØS avtalen i forhold til dei 3 andre landa i EØS avtalen,som gjer at Norge betaler 97%

Paal Frisvold

10.04.2014 kl.18:18

Bjørn: Ja, så absolutt. Godt innspill til forhandlerene. Foreløpig er det markedsadgang for fisk vi fremmer, men deltakelse i TTIP bør stå høyt på agendaen. Ref min forrige blogg. Det ligger nok allerede i kortene at Norge tar hovedbolken av beløpet. Det la Bondevik II -regjeringen grunnlaget for da den gikk med på å betale det Island og Liechtenstein ikke ville.

Paal Frisvold

10.04.2014 kl.18:20

Per: Flere grunner til det. Sveitserne er seie. Men de har også en mye mindre omfattende avtale enn Norge. Men de dager er over nå. EU krever nå at Sveits underlegger seg Kommisjonen og EU-domstolen. Vi har ihvertfall våre egne institusjoner.

Håkon

10.04.2014 kl.18:22

Vi har blitt slike mennesker vi ikke liker.

Vi er rike og gjerrige, er overbevist om at vi vet best i en hver sammenheng.

Ørjan

10.04.2014 kl.20:59

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/eu/jurist-mener-stortinget-bryter-grunnloven-i-eoes-saker/a/10110117/

Hva er Frisvold sitt synspunkt på påstanden i linken?

Forøvrig kan jeg være enig Håkon, men dette handler for min del om suverenitet og retten til å fatte egne lover og regler i eget land. Ikke av en "elite" i utlandet. Gi gjerne 10% av BNP til u-land!

Per-Arvid

10.04.2014 kl.20:59

Sidan det no er nye EØS-forhandlingar,og Norge betaler 97% av totalprisen til EØS-landa, burde det vel vera ein fin anledning til å justera fordelinga mellom EØS-landa til å stå meir i forhold til dagens siuasjon som no er situasonen innan EØS.

Burde ikkje eit alternativ vera at dei andre landa tok denne auken som EU krever, og at det såleis også blir ein meir rimeleg fordeling av kostnadene,og ikkje 97%

At Norge skal betala 97% må vera urimeleg, eller det slik at Norge har som praksis når ein vidareførar eksisterande avtaler, og ikkje dei andre avtalepartane betalar, ja så betalar Norge også andre sine plikter ?

Håkon

10.04.2014 kl.21:30

Ørjan og Per-Arvid

Ørjan først :

Norge har implementert FNs lover om menneskerettigheter og barnekonvensjoner og Gud vet hva.

Vi er sikkert enig i dette begge to - men det å implementere lover og regler som kommer fra andre, er ikke det overnasjonalitet?

Om Italia blir angrepet av en makt så er Norge automatisk i krig. Pga artikkel 5 i NATO avtalen. Er ikke det overnasjonalitet - selv om vi er sikkret trygghet av det samme?

Vi kan si nei til EU direktiver. Men - de som har kommet - har de egentlig ødelagt landet? Personlig merker jeg mest til at jeg må ha bilen på kontroll av og til. Og det er jo til trygghet for meg og andre....

Per-Arvid :

De to andre EØS landene er Island og Lichtenstein.

Land på hhv : 300.000 innbyggere og 190.000 innbyggere.

Og vi har kjempeoverskudd på BNP - Island har vært i krise og begynner å gå bedre.... Er det rart at vi som har 10 ganger så mange innbyggere og vanvittig bedre økonomi bidrar mer?

Ørjan

10.04.2014 kl.23:10

Håkon ,

Mitt ståsted er at grunnloven blir brutt, da vi uten folkeavstemning og opinionen med massivt motstand blir overkjørt av folkevalgte/lobby/ osv ved at direktiver m.m bestemt av andre nasjoner/organisasjon blir implementert i vårt land.

Befolkningen ønsker ikke dette, det er mest sannsynlig grunnlovsstridig, hvordan kan dette skje?

Er forøvrig enig at eu-kontroll på bil er en veldig god ting:) Men hvorfor heter det eu-kontroll?

Dette er grunnlovsstridig (punktum).

Håkon

11.04.2014 kl.00:22

EØS avtalen ble tatt opp i Stortinget og vedtatt av flertallet av våre folkevalgte akkruat som medlemskap i FN og medlemskap i NATO. Ikke noen folkeavstemminger der heller.

Det som er komisk er at du hopper over at selv EU land har nasjonalitet. Britene sa nei til Schengen. Irland har sagt nei til avtaler og de måtte reforhandles.

Sverige har sine Kronor og danskene har sine Kroner.

Motstanderne får det til å fremstå som et diktatur....

Ørjan

11.04.2014 kl.01:04

Det blir som å sammenligne et Coop medlemskap og det å bo i et borettslag.

Blir forøvrig spennende å se om britene stemmer seg ut av eu, om de får lov å stemme om det.

Nei, er nok ikke diktatur, men grunnlovsstridig .

petter

11.04.2014 kl.02:44

la EU brenne i hælvete

fredrik

11.04.2014 kl.04:11

Her er du langt ute på viddene atter igjen, eu har null de skulle ha sagt i Sveits uten å bryte wto og fn traktater. Dette viser bare hvilket maktsykt monster eu har blitt.

Jan Guldvog

11.04.2014 kl.08:49

NEI til EU!

NEI til EØS!

Kim

11.04.2014 kl.09:43

Håkon: det er mange jurister som mener politikerne bryter mot grunnloven når de har avgitt suverenitet til EU organer ved kun flertallsvedtak. Man har ikke avgitt suverenitet til FN eller NATO.

Mye av den samme problemstillingen vil skje når menneskerettighetene skal skrives inn i grunnloven. Da har man på samme måte overgitt kontrollen til en overnasjonal domstol som består av politiserte byråkrater. Når alle sosiale goder etterhvert skrives inn eller tolkes i denne domstolen, så vil de også samtidig grunnlovsfestes for norges vedkommende.

cmwcl0ve

19.04.2014 kl.14:06

Så pen blogg du har! Blir nok fast leser!

Ville blitt glad hvis du skjekket innom min blogg også<3

Skriv en ny kommentar

hits