Europa i endring: Polske Tusk og italienske Mogherini nye EU-topper

Før var det geografi og personlige egenskaper som avgjorde EUs toppstillinger. I dag er det politisk tilhørighet. Denne gangen kom det dårlig ut for oss. Men en skandinavisk-talende kan ta over allerede om to og et halvt år.

 I kveld valgte EUs statsledere den polske statsministeren Donald Tusk til ny president for Det europeisk råd og den italienske utenriksministeren Frederica Mogherini til høyrepresentant for EUs utenrikspolitikk. For Norge og våre evner til å bli lyttet til i europeiske spørsmål ville situasjonen vært helt annerledes om danske Helle Torning-Schmidt ble president og nederlandske Frans Timmermans ble utenrikstalsmann.

I politikk og diplomati, som i foreldrerådet og kommunestyret, er tilhørighet og tilgjengelighet viktig. Erna Solbergs, Vidar Helgelsen og Børge Brendes muligheter til både  å få anledning til å møte og kommunisere med Thorning Schmidt, ville vært langt lettere enn det språksvake polakken Donald Tusk. Likeledes har Hollands Timmermans langt tettere bånd til Norge enn Italia unge og ubeskrevne politiker Mogherini.

Tidligere ble det lagt stor vekt på toppledernes geografiske opprinnelse og personlig kompetanse. Var de den rette for jobben? Tony Blair var altfor utadvendt og ville dominert fullstending den internasjonale scenen hadde han blitt utnevnt i stedet for den langt mer ukjente og langt mindre karismatiske Lady Ashton for fem år siden. Men det var akkurat ett ukjent blad EUs statsledere ønsket. En som ikke ville stjele blitzen når Sarkozy eller Merkel gikk ut av bilen og inn i toppmøtets arena. 

Skulle man i dag tillagt vekt på geografisk tilhørligheti ville det vært en representant fra Sverige, Finland eller Østerrike som ville stukket av med seieren. 

I dag er det den politiske tilhørigheten som er avgjørende. Donald Tusk hadde støtte fra den konservative partigruppen, EPP (European Peoples Party). Mogherini ble backet av det europeiske sosialistpartiet S&D. I forkant av toppmøte holdt de to partigruppene hvert sitt forbredende møte i henholdsvis Paris og Brussel.

Det er uten tvil takket være Europaparlamentets harde arbeid for å tvinge EU-lederne til å forholde seg til resultatet av siste valg som har fremtvunget denne utviklingen. For når kommisjonspresidenten ble valgt utfra politisk farge, måtte utnevnelse av de to andre postene sørge for en viss grad av politisk likevekt. På denne måten gikk det politisk prestisje i utnevnelsen av både Presidenten og høyrepresentanten for utenrikssaker.

Om to og et halvt år går mandatet til Tusk og Morghini ut. Da vil vi få se hvorvidt det var lurt å legge språkevner til side. Var det ikke det vil Finlands nye internasjonale stjerne,  den konservative og språkmektige Alexander Stubb, kunne seile opp som favoritt. Han snakker også skandinavisk. Ikke dumt for noen og enhver.

 

 

 

 

 

 

 

3 kommentarer

Plukk Råtten

30.08.2014 kl.22:38

Hvem bryr seg? Mindre enn 17% av folket ønsker EU-medlemskap. Sannsynligvis er det flertall for å oppløse EØS-avtalen. Gi oss ekte demokrati og spark den adelen uten titler som har oppstått på ræva ut.

skinka

30.08.2014 kl.23:22

italiensk økonomi har kollapset, polakker rømmer fra polen og romania eksporterer kriminelle og tiggere i hopetall. en majoritet av befolkningen i frankrike og storbritannia vil ut av unionen og masseinnvandringen kjenner ingen grenser. ja vi vil samarbeide over grensene men vi vil ikke gjøre dette om til europas forente stater!

EU

02.09.2014 kl.12:31

Til Plukk Råtten. Den klassiske kommentaren, EU er ikke et 'ekte demokrati'. Dette viser egentlig at du ikke har noen kunnskap om hvordan EUs politiske komposisjon fungerer. Den er inndelt hovedsaklig i tre organer: Europakommisjonen, Ministerrådet (pluss det Europeiske Råd),og Europaparlamaentet.

Europakommisjonen er sammensatt av 28 kommisjonærer oppnevnt av de folkevalget medlemsstatene. Ministerrådet er essensielt ministere fra alle medlemslandene innenfor et gitt fagområde/sektor (jordbruk, energi, konkurranse etc). Det Europeiske Råd er ganske enkelt statsoverhodene til alle medlemslandene som møtes for å diskutere den generelle strategien stor-politikken til EU (EUs politiske kompass). Alle disse instutisjonene er med andre ord en samling av nasjonalpolitikere fra de folkevalgte medlemslandene. Ergo, det er medlemslandenes politikere som i stor grad styrer EU.

Til slutt må vi ikke glemme Europaparlamentet. Dette er direkte folkevalgt parlament hvor alle EU-borgere har rett til å stemme på politikere som vil representere dem på Europeisk nivå. Selvom oppslutningen bare var 43.09 % ved forrige valg, så er i allefall dette en demokratisk instutisjon. Gjennom det som kalles 'the co-decision procedure' har Europaparlamentet like mye makt som det Europeiskeråd (Ministerrådet) i den lovgivende prossessen.

Så dette er altså 'adelen' som du så fint kaller det, uten noen kjennskap til hvordan EU faktisk fungerer.

Skriv en ny kommentar

hits