hits

Europa i endring: Polske Tusk og italienske Mogherini nye EU-topper

Fr var det geografi og personlige egenskaper som avgjorde EUs toppstillinger. I dag er det politisk tilhrighet. Denne gangen kom det drlig ut for oss. Men en skandinavisk-talende kan ta over allerede om to og et halvt r.

I kveld valgte EUs statsledere den polske statsministeren Donald Tusk til ny president for Det europeisk rd og den italienske utenriksministeren Frederica Mogherini til hyrepresentant for EUs utenrikspolitikk. For Norge og vre evner til bli lyttet til i europeiske sprsml ville situasjonen vrt helt annerledes om danske Helle Torning-Schmidt ble president og nederlandske Frans Timmermans ble utenrikstalsmann.

I politikk og diplomati, som i foreldrerdet og kommunestyret, er tilhrighet og tilgjengelighet viktig. Erna Solbergs, Vidar Helgelsen og Brge Brendes muligheter til bde f anledning til mte og kommunisere med Thorning Schmidt, ville vrt langt lettere enn det sprksvake polakken Donald Tusk. Likeledes har Hollands Timmermans langt tettere bnd til Norge enn Italia unge og ubeskrevne politiker Mogherini.

Tidligere ble det lagt stor vekt p toppledernes geografiske opprinnelse og personlig kompetanse. Var de den rette for jobben? Tony Blair var altfor utadvendt og ville dominert fullstending den internasjonale scenen hadde han blitt utnevnt i stedet for den langt mer ukjente og langt mindre karismatiske Lady Ashton for fem r siden. Men det var akkurat ett ukjent blad EUs statsledere nsket. En som ikke ville stjele blitzen nr Sarkozy eller Merkel gikk ut av bilen og inn i toppmtets arena.

Skulle man i dag tillagt vekt p geografisk tilhrligheti ville det vrt en representant fra Sverige, Finland eller sterrike som ville stukket av med seieren.

I dag er det den politiske tilhrigheten som er avgjrende. Donald Tusk hadde sttte fra den konservative partigruppen, EPP (European Peoples Party). Mogherini ble backet av det europeiske sosialistpartiet S&D. I forkant av toppmte holdt de to partigruppene hvert sitt forbredende mte i henholdsvis Paris og Brussel.

Det er uten tvil takket vre Europaparlamentets harde arbeid for tvinge EU-lederne til forholde seg til resultatet av siste valg som har fremtvunget denne utviklingen. For nr kommisjonspresidenten ble valgt utfra politisk farge, mtte utnevnelse av de to andre postene srge for en viss grad av politisk likevekt. P denne mten gikk det politisk prestisje i utnevnelsen av bde Presidenten og hyrepresentanten for utenrikssaker.

Om to og et halvt r gr mandatet til Tusk og Morghini ut. Da vil vi f se hvorvidt det var lurt legge sprkevner til side. Var det ikke det vil Finlands nye internasjonale stjerne, den konservative og sprkmektige Alexander Stubb, kunne seile opp som favoritt. Han snakker ogs skandinavisk. Ikke dumt for noen og enhver.

3 kommentarer

Hvem bryr seg? Mindre enn 17% av folket nsker EU-medlemskap. Sannsynligvis er det flertall for opplse ES-avtalen. Gi oss ekte demokrati og spark den adelen uten titler som har oppsttt p rva ut.

italiensk konomi har kollapset, polakker rmmer fra polen og romania eksporterer kriminelle og tiggere i hopetall. en majoritet av befolkningen i frankrike og storbritannia vil ut av unionen og masseinnvandringen kjenner ingen grenser. ja vi vil samarbeide over grensene men vi vil ikke gjre dette om til europas forente stater!

Til Plukk Rtten. Den klassiske kommentaren, EU er ikke et 'ekte demokrati'. Dette viser egentlig at du ikke har noen kunnskap om hvordan EUs politiske komposisjon fungerer. Den er inndelt hovedsaklig i tre organer: Europakommisjonen, Ministerrdet (pluss det Europeiske Rd),og Europaparlamaentet.

Europakommisjonen er sammensatt av 28 kommisjonrer oppnevnt av de folkevalget medlemsstatene. Ministerrdet er essensielt ministere fra alle medlemslandene innenfor et gitt fagomrde/sektor (jordbruk, energi, konkurranse etc). Det Europeiske Rd er ganske enkelt statsoverhodene til alle medlemslandene som mtes for diskutere den generelle strategien stor-politikken til EU (EUs politiske kompass). Alle disse instutisjonene er med andre ord en samling av nasjonalpolitikere fra de folkevalgte medlemslandene. Ergo, det er medlemslandenes politikere som i stor grad styrer EU.

Til slutt m vi ikke glemme Europaparlamentet. Dette er direkte folkevalgt parlament hvor alle EU-borgere har rett til stemme p politikere som vil representere dem p Europeisk niv. Selvom oppslutningen bare var 43.09 % ved forrige valg, s er i allefall dette en demokratisk instutisjon. Gjennom det som kalles 'the co-decision procedure' har Europaparlamentet like mye makt som det Europeiskerd (Ministerrdet) i den lovgivende prossessen.

S dette er alts 'adelen' som du s fint kaller det, uten noen kjennskap til hvordan EU faktisk fungerer.

Skriv en ny kommentar