hits

EUs toppmte om Energiunionen: utfordringer og muligheter for Norge

I dag og i morgen mtes EUs statsledere for bli enige om Europas energi- og klimaml frem mot 2030. En egen energiunion str ogs p trappene. EU vil ha tilgang p billig og ren energi fra plitelige land. Ikke bare for redde klima, men gi folk strm de har rd til foruten bygge konkurransedyktig industri.

Vil bli kvitt avhengighet av russisk gass

EU importerer 54 prosent av all energien som brukes. Gass str for n fjerdedel av energien EU benytter. 84 prosent av gassen importeres. 35 prosent fra Russland, som dekker hele gassforbruket til Bulgaria, de tre baltiske landene, Slovakia og Finland.

Norsk gasseksport til EU har kt jevnt de siste rene og ndde det samme nivet som Russland i 2012. Den siste tredjedelen fr EU-landene fra Algerie, Marokko og Midtsten.

I desember 2013 la Europakommisjonen frem et regnskap som viste at EU-landene i 2011 betalte 420 milliarder euro for import av fossilt brensel, et tall som er ventet ke med 100 milliarder frem til 2015. Samtidig stod salg av varer og tjenester fra EU til omverden for 400 milliarder. Import av fossil energi gir EU en negativ handelsbalanse og tapper EU konomisk. Bare i 2009 importerte ruinerte Hellas fossilt brensel for tilsvarende 9 prosent av bruttonasjonalprodukt.

Med Russlands oppfrsel overfor Ukraina er EU-landenes mlsetning nr 1 bli mindre avhengig av kjpe gass fra Russland. De vil bli mer selvforsynt p egenprodusert ren energi.

Ambisise klimaml

I tillegg har EUs statsledere blitt enige om redusere klimagassutslipp med mellom 80 og 95 prosent innen 2050 henhold til nivet i 1990. P toppmtet i dag og i morgen vil EU-landene bli enige om midtveis-ml p 40 prosents reduksjon innen 2030. Det skal ns med kvotehandel, fornybart og energieffektivisering.

Ett sentralt satsingsomrde, som energikommissr ttinger presenterte i sommer, til alles store overraskelse, er energieffektivisering. 30 prosent reduksjon av energiforbruket gir bde kutt i klimagassutslipp og reduserer avhengigheten av importere gass fra Russland. I henhold til Europakommisjonens tall vil hver prosents kning i energieffektivisering redusere behov for import av gass med 2,5 prosent. F regner med at EU klarer oppn denne mlsetningen, som ville betydd en reduksjon p 75 prosent gass innen 2030. Men skulle EU greie halvparten eller bare n tredjedel av mlsetningen, vil det ha store konsekvenser for eksport av norsk gass.

Norsk arroganse

Dette har Olje- og energidepartementet skjnt. Derfor inneholder den norske innspillet til EUs toppmte en setning om at det vil vre mer kostnadseffektivt for EU ke import av gass fremfor innfre energieffektiviseringstiltak. I Brussel blir dette innspillet sett p som lite klokt, og faktisk ikke s lite arrogant. Tror Regjeringen virkelig at EU vil legge til side tiltak som vil stimulere til innenlands konomisk vekst og sysselsetting for tilfredsstille Norges nske om opprettholde og ke import av gass?

Les det norske bidraget herhttp://www.abcnyheter.no/files/141006-posisjonspapir-eu-klima-energi.pdf

Hvorfor energiunion?

Langt mer forstelig og klokere er Regjeringens innspill til EU-lederne om hindre sentralisering av forhandlinger om import av gass fra tredjeland. Forslaget kommer fra Polen og er myntet p forhandlinger med Russland.

Polen str i sentrum av EUs energi- og klimapolitikk. S godt som all Polens produksjon av elektrisitet kommer fra brenne kull. I tillegg importerer de gass til industri og varme. 47 prosent av sin gasstilfrselen kommer fra Russland, gjennom Ukraina. For redusere avhengighetsforholdet til Russland inngikk Polen nylig en kontrakt om levering av flytende gass fra Qatar til en pris p nrmere det dobbelte av spot-prisen i Europa. Russland koster Polen dyrt politisk mens Qatar koster dyrt konomisk. Det er dette Polen vil ha hjelp til hanskes med. Derfor vil de at EU-samarbeidet skal settes i stand til bruke sin samlede konomiske og politiske tyngde for forhandle med gasseksportrer.

For f til dette tok har flere ledende polske politikere, bde tidligere utenriksminister Radoslaw Sikorski og tidligere president Tusk, tatt til orde for etablere en egen energiunion. De nsker en europeisering av energipolitikken, akkurat som bankunionen, hvor landene har overlatt ansvaret for overse at markedet fungerer til et egne EU-institusjoner.

De vil ogs at EU samlet skal betale for bygge infrastruktur for transport av gass, ikke bare til Polen, men ogs mellom andre land i regionen.

Forslaget om etablering av en egen energiunion har ftt blandet mottakelse i EU-landene. I Brussel fns de fleste ekspertene av forslaget og sa EU aldri vil kunne innfre et sentralisert forhandlingssystem. Den tradisjonelle oppfatningen er at det er markedet som forhandler og avgjr prisen p gass. Det understreket ogs tidligere kommisjonspresident Jos Manuel Barroso og energikommissr Gnther ttinger. Det er riktig, srlig nr det gjelder gass fra Norge. Men de landene som er ndt til importere gass fra Russland, er konfrontert med en stor leverandr som misbruker sin markedsmakt: Gazprom. Gjentatte ganger har EU krevd at Gazprom m pne opp gassrrledningene til andre leverandrer. Det vil kunne skape konkurranse og lavere priser for de europeiske innkjperne. Dette nekter Gazprom. Og president Putin er ikke villig til legge press p Gazprom. Europeiske gasselskaper, men ogs de store innkjperne som EoN, RWE og Vattenfall, kontrollerte all transport av gass i Europa. Da Europakommisjonen tvang dem til pne opp rrledningene for levering av konkurrerende leverandrer, sank prisen p gass med 20 prosent over natten. P denne mten har innfringen av EUs konkurranseregler hatt stor betydning for prisnivet p energi, og dermed konkurransekraften, til europeisk industri.

N str EUs tredje energipakke p vent. Den vil pne gassrr ytterligere for tredjeparter og knytte energimyndigheter tettere sammen i planlegging av infrastruktur for elektrisitet.

Norsk holdning til EUs energiunion

Den norske reaksjonen har s langt naturlig nok frst og fremst besttt av kritisere forslaget om sentralisere forhandlinger om kjp av gass til Europa. Regjeringen har lagt vekt p at gass er en vare som forvaltes best ved et velfungerende marked. S lenge Norge er en del av det indre energimarkedet og implementerer all lovgivning for EUs energimarked, er det svrt lite som tyder p at Norge vil bli omfattet av sentralisert EU-forhandling med andre land. Det er myntet p Russland og land som bidrar til manipulere markedet for holde prisene oppe. implementere EUs 3. Energipakke i Norge vil vre regjeringens beste grep for svekke behovet for sentraliserte forhandlinger med Norge.

To nye EU-institusjoner for operatrer og regulatorer av elektrisitetsmarkedet blir ogs en del av EUs energiunion. Begge organisasjonene har en overnasjonal beslutningsprosess og har myndighet til samordne og planlegge utbygging av strmnettet over landegrensene. I 2009 ble det nordiske samarbeidet p dette omrdet lagt innunder EU. Deler av Norges Vassdragsvesens oppgaver blir dermed overfrt til de nye EU-byrene. Det kan ogs vre i strid med Grunnloven 115 fordi Norge som ES-land ikke kan bli fullt medlem, men delta som observatr, uten stemmerett.

Alle utslippskutt m tas hjemme

EUs klimaml for 2030 vil ogs inng i den nye energiunionen. Norge tok over EUs mlsettinger for 2020 og vil som ES-land mtte forholde seg til den nye politikken for 2030. Ambisjonene ligger klare: 40 prosent reduksjon av CO2-utlipp i 2030 i forhold til utslippsnivet i 1990. Dette skal oppns ved stramme inn handelen p CO2-kvoter, ke satsingen p fornybar energi med 27 prosent og redusere energiforbruket med 30 prosent. En strre andel fornybar energi i Norge vil kunne bli mtt med skepsis fra vannkraftprodusentene. Norge satser derfor p at EUs nye fornybarml ikke vil bli juridisk bindene for hvert land, slik det er for mlene for 2020. Vannkraftprodusentene frykter lavere strmpriser, og ditto fortjeneste, p grunn av overproduksjon av energi p markedet.

De nye strmkablene til Tyskland og Storbritannia vil srge for overfring av norsk ren kraft til kontinentet. Her ligger EUs energiunions muligheter for Norge. Des tettere EUs energimarked integreres, og des strre krav til forbruk av fornybar energi, des mer kan Norge eksportere til kraftmarkedene i Europa.

Nye styringsmekanisme mellom regionene i Europa skal koordinere produksjon og distribusjon av alle former for energi. Norsk deltakelse i denne styringsmekanismen vil vre svrt viktig for at Norge kan eksportere kraft. Det betyr at Regjeringen br s tidlig som mulig signalisere at EUs nye klimaml er bindende ogs for Norge. Ikke bruke 5 r p tenke seg om, slik den rd-grnne regjeringen gjorde.

I Kommisjonens forslag til handel med utslippskvoter for CO2 str det at alle landene m foreta utslippsreduksjoner hjemme,det vil si i hele EU/ES-omrdet. Det vil vre en utfordring for Norge som hittil har belaget seg p kjpe klimakvoter i utviklingsland for n nasjonale ml. Denne mekanismen er fullt lovlig i henhold til Kyoto-avtalen, men den har overst markedet med kvoter fra utviklingsland og frt til at prisen til p slippe ut CO2 har falt som en sten.

5 kommentarer
Arild Sigmundsen

Arild Sigmundsen

Det er billig kull som utkonkurrerer Norsk gass i Tyskland. Store moderne Norske Gasskraftverk str stille i Tyskland-utkonkurrert av billig kull. Dette er den virkelige verden i Tyskland. Den Norske direktren i kjempe energiselskapet E.on forklarer virkelighetens verden i Stavanger Aftenblad 8/10-14."Vindstrm og Solstrm str ikke p egne ben i N.Europa",-noen m fortelle sannheten forklarer han videre. Tyskland har Europas dyreste strm,-forklarer han. Videre at Tyskland subsidierer vind-og solstrm med over 200 Milliarder i 2014. Dette kan ikke fortsette-forklarer han,-selv for Tyskland!!!. I Danmark blir vindstrm subsidiert med over 1,5 Milliarder kroner i 2014. Strm til forbruker koster Dkr 2,60 pr kWh. Vindstrm i Norge koster ca 70re pr kWh( og dette med milliarder kroner i sttte),-vannstrm koster ca 6re pr kWh. Spotprisen i EU er ca 22re pr kWh. Er det denne kostbare vindstrmmen Norge skal selge med svre tap gjennom milliard-milliard kablene til UK og Tyskland????.

Eivind Fuglum

Eivind Fuglum

Hvor fr du tallene dine fra?

Vindstrm i Norge koster ca 70re pr kWh( og dette med milliarder kroner i sttte),-

Mvh Eivind Fuglum

Seifu Tsegaye

Seifu Tsegaye

Tyskland er Fransk-Tysk styret (EU) sin hovedsjef og bestemmer om energi politikken og andre viktige saker. Sentaliseringen som skjer i Fransk-Tysk styret i alle omrder er drevet av hovedsakelig Tyske interesser. Krisen med Russland presenterer Norge med ny mulighet, posisjon og gir landet gode kort spille med Fransk-Tysk styret. Hvis land under Fransk-Tysk styret kommer til redusere sine avhengigheter p Russisk gas,blir Norge en nkkel aktr i dette markedet. Det er viktig gripe denne muligheten men jge tviler p om norske politikere som er for Fransk-Tysk syrt Norge spiller kortet riktig og gjr det.

Kalle Hesstvedt

Kalle Hesstvedt

Veldig interessant, Paal! Og her har Norge en viktig jobb gjre. Det er nok riktig at vannkraftprodusentene er nervse for en situasjon der deres inntekter synker som flge av lavere priser - men det pner seg likevel en svrt viktig og lnnsom mulighet for Norge, nemlig et effektmarked med Europa. Det vil vre nsket fra EUs side fordi det gir dem tilgang p ndvendig balansekraft som de trenger nr de bygger mer fornybar (sol/vind), og det vil vre svrt verdifullt for vannkraftprodusentene som sitter p vannkraftressursene. Det forutsetter produksjon av mer kraft i Norge, og det kan vindkraft i stor grad bidra til.

Til Fuglum: Det er ikke noe som heter "vindstrm". Kraften fra vindparker gr rett inn p Nordpool og brukes som annen kraft. Vrient se forskjell p "vindelektroner" og andre. At det koster 70 re/kwh med milliarder i sttte er en pstand s tatt ut av luften at du fr bare dokumentere den.

Kalle Hesstvedt

Kalle Hesstvedt

Sorry Fuglum -

Ser n at din kommentar var sprsml til Sigmundsen. Snn gr det nr det gr litt kjapt.

Vel - da gr min kommentar til ham i stedet. Men jeg ser at han bare siterer EoN s det er sikkert begrenset hva han vil si.

Noe som imidlertid hrer med er at kabler riktignok er dyre, men ekstremt lnnsomme. Tror NorNed kabelen betalte seg etter et r eller to. S man behver ikke bekymre seg for utgiftene, tror jeg ...

Skriv en ny kommentar