hits

Energiunionen

I dag str et nytt og banebrytende europeisk samarbeid om energisikkerhet, klima og konkurransedyktighet p trappene. Konflikten med Russland har endret den geopolitiske situasjonen i Europa og fremtvinger nye samarbeidsformer. Sprsmlet er om en ny union er veien g.

Ikke uvanlig str dommedagsprofetene str i k. Avstanden fra fattige kullbaserte konomier Srst-Europa til sttteintensive fornybarproduksjon i Nordvest-Europa er stor. Velfungerende gassmarked i vest kontra russiskdiktert konkurransevridning i st. Politiske og konomiske interesser spriker.

I forrige uke presenterte kommisjonens visepresident med ansvar for energiunionen, Maros Sefcovic, sin visjon i Europaparlamentet.

Tettere dialog om produksjon og forvaltning av energi str derfor verst p agendaen. Her ligger skjringspunktet mellom suverenitet, selvforsyning og samarbeid. Slik unngs risikable forstyrrelser i energisektoren. Samtidig nsker mange land opprettholde nasjonal styring over energiressursene. For unng sammenbrudd i energiforsyning m et lands initiativ ikke f fatale konsekvenser for et annet.
EUs pdriverrolle i FNs klimaforhandlinger m styrkes. Kun ved juridisk bindende mlsetninger hjemme kan EU legge reelt press p Kina og USA. EU-landene vil vre den strste vinneren av en global avtale i Paris fordi omstillingsprosessen allerede er startet. Det grnne skifte i Europa, ved energieffektivisering og kt produksjon av innenlandsk ren energi er ogs EUs beste redskap for konomisk vekst, utslippskutt og vern mot Putin.

Tettere samarbeid om investeringer i infrastruktur blir avgjrende. rsaken er enkel: En sofistikert, sikker og robust infrastruktur i hele Europa er utslagsgivende for velfungerende energiforsyning. Da m det vre klare skillelinjer mellom politisk myndighet og utvende aktrer som betyr at Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) m fristilles fra Olje- og energidepartementet (OED). I gr annonserte Storbritannia og Belgia det nye selskapet Nemo, for utvikle og bygge felles infrastruktur.

I likhet med internasjonal handel- og klimapolitikk ligger lsningene for energipolitikken i et globalt perspektiv. EU er verdens strste energiimportr. For kunne benytte seg av felles konomisk og politisk tyngde m de sette seg i stand til forhandle energiavtaler med n stemme.
Konkurransereglene som EU-samarbeidet har introdusert i gassmarkedet vil forsterkes med oppflgingen til den tredje energipakken. Overfor gasseksportrer fra land som ikke respekterer spillereglene vil andre tiltak tas i bruk. Disse tiltakene vil bli gjenstand for en hard tautrekning.

Detaljene for innholdet i EUs nye energiunionen blir presentert overfor EUs beslutningsorganer i slutten av februar. Beskjeden fra kommisjonspresident Jean Claude Juncker er klar: Vi m reorganisere Europas energipolitikk innenfor en europeisk energiunion.

Det tok fire r fr kull-og stlunionen ble undertegnet i Paris i 1950 til den norske regjeringen konkluderte med at det ikke forel sterke nok grunner til at Norge for tiden br ta skritt for ske oppn en nrmere tilknytning til Fellesskapet. La oss komme tidligere p banen denne gangen.
n kommentar

Bra innspill Pl men hvor er forbrukeren som er den som m lse utfordringene. Se www.xtngroup.com

Mvh Bjrn Bekkevold

Skriv en ny kommentar