Brexit: Norges historiske sjanse

kommentarer 16 kommentarer

Theresa Mays tale til det konservative Tory-partiet den 2. oktober vitnet om en 'hard Brexit' fordi kravene hun stilte til britisk uavhengighet ikke er forenelig med deltakelse i EUs indre marked. Talen vekket sterke reaksjoner i Skotland og Nord-Irland. Skottene frykter økonomiske negative økonomiske konsekvener og Nord-Irland frykter for den skjøre fredsavtalen. Verdien på det britsiske pundet er nå rekordlav og British Bankers' Association meldte nylig at banker forbreder seg på å forlate London. Presset på statsminister Theresa May øker for å komme med klare signaler som kan holde Storbritannia samlet og roe markedene. En justert EØS-modell kan være forenelig med Mays krav om nasjonal kontroll på innvandring, frihet fra EU-domstolens avgjørelser og mulighet til å inngå egne handelsavtaler. Norge, som EØS-land og nær alliert av Storbritannia, bør tilby en meklerrolle mellom Brussel og London.



Innstramming i fri flyt av arbeidskraft

På toppmøtet i Bratislava den 9. september vendte EU-landene kategorisk ryggen til britenes krav om unntak fra fri flyt av arbeidskraft. Den vedvarende flyktingekatastrofen og økende oppslutning for populistiske partier kan sørge for politisk støtte fra toneangivende EU-land om å stramme inn ordningen. Det gjelder bl.a i Frankrike hvor de to ledende franske konservative presidentkandidatene Alain Juppé og Nicolas Sarkozy begge har tatt til orde for å reformere Schengen-avtalen og holde årlige avstemninger i nasjonalforsamlingen om antall innvandrere. Blir Marine Le Pen slått på målstreken i det franske presidentvalget i mai 2017 er en innsramming av immigrasjon og arbeidsinnvandring helt nødvendig for å holde henne unna presidentembetet ved neste korsvei. Justering av trygdeutbetalinger i henhold til prisnivået i mottakerlandet er allerede foreslått av Europaparlamentets Brexit-ansvarlige, Guy Verhofstad. Slik er støtte til Mays krav om å kontrollere innvandring  fra EUs egne rekker er ikke usannsynlig.

Domstolen

Rettslig likebehandling i EU- og EFTA-landene er bærebjelken i EØS. For EU-landene har EUs lovgivning forrang over nasjonale lover og EU-domstolens avgjørelser får direkte anvendelse. EFTA-landene, derimot, har beholt, dog teoretisk,  juridisk suverenitet med reservasjonsrett som ikke gis EU-landene. EFTA-domstolen er derfor ikke på langt nær like inngripende som EUs. De fleste domsavsigelser er rådgivende, selv om de i praksis gir EFTA-landene lite valg annet enn å respektere domstolens avsigelser. Forskjellige juridisk krav til EU- og EFTA-landene gjør at Theresa Mays kan ha sine ord om juridisk suvrenitet i behold.

Egen kommissær

EØS-avtalens demokratiske underskuddet ligger i EFTA-landene forpliktes til å innføre EUs lovgivning uten å delta i EUs beslutningsorgan. Da Jacques Delors lanserte EØS-avtalen i januar 1989, lå det i kortene at EFTA-landene skulle ta del i EUs beslutningsorgan på områder avtalen dekket. Forslaget ble forkastet av både Europaparlamentet og EF-domstolen.

Et kompromiss mellom EU og Storbritannia vil være å hente frem Jacques Delors' visjon og gi EFTA-landene større innflytelse og deltakelse i EUs egen utredningsprosess, uten å gi adgang til EUs ministerråd og Europaparlamentet. Det vil gi EFTA-landene egne kommissærer på områder innenfor Det indre markedet. Det demokratiske underskuddet reduseres, uten å undergrave EU-landenes suverene beslutningsprosess.

Handelsavtaler

EØS-avtalen er ingen tollunion. Storbritannia står derfor fritt, akkurat som Norge og de andre EFTA-landene, til å inngå handelsavtaler med andre land.

Nærmest gratis

EØS er også betraktelig rimeligere enn EU-medlemsskap. Ingen EFTA-land betaler ett eneste øre inn i EUs budsjett. De betaler kun til økonomisk og sosial utjevning i Sentral- og Øst-Europa foruten til programsamarbeid som Horizon2020. Norge betaler i dag i underkant av tre miliarder kroner i året til de fattigste landene i EU. Sveriges EU-kontingent er på over tretti miliarder. Svenskene får mye tilbake, men som nettobidragsyter betaler de totalt sett  langt mer enn Norge. Britene vil komme adskillig billligere unna med EØS.

Norsk meglerrolle

Som EØS-land og med nære bånd til Storbritannia har Regjeringen unik innsikt og forståelse for både Storbritannias og EUs krav. Derfor bør den tilby en meklerrolle mellom London og Brussel og snu det uheldige inntrykket om at Norge ikke ønsket Storbritannia velkommen i EØS. Det kan sørge for at britene loses inn i EFTA og ikke lager sin egen bilaterale EØS-modell som vil gjøre vår egen avtale enda mer perifer. Med britene ved Norges side vil EØS-institusjonene og den politiske dialogen mellom EU- og EFTA-landene kunne få et reelt innhold til stor fordel for norske økonomiske og politiske interesser.

Den norske regjeringen har en historisk sjanse. Det vil være i våre egne og Europas interesser at vi manner oss opp og griper den. 

16 kommentarer

Geir

03.11.2016 kl.22:31

Vel, jeg har ingen problemer med å huske pundet i 10kr. Et lavt pund er ikke nødvendigvis uheldig for britisk industri.

Ingar Einar Fuglseth

03.11.2016 kl.22:32

EØS har gjort at tusenvis av nordmenn er uten jobb, da de jobber for lønninger vi ikke kan leve med i Norge. De som kan kose seg er AP-toppene som hever høy lønn og betaler null skatt.

Dan

03.11.2016 kl.22:43

For noe svada, vi er og blir et lite land med særdeles liten innflytelse internasjonalt. Sveits for eksempel er mye mer sannsynlig å ta den rollen i mellom UK og EU

Skeptisk

03.11.2016 kl.22:54

Historisk, fordi Britene har fordel p.g.a pundet, fordi de stiller seg uavhengig av teknokratene i Brussel, og at de lyttet til folket.

Fresh

03.11.2016 kl.23:02

3 mrd i året? neida:

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/pm_budsjett2017_midler/id2513633/

Hans

04.11.2016 kl.00:48

Ved EØS-avtalen er Norge blitt en lydstat under EU. Vi stemte nei til EU, men EU-tilhengerne har likevel klart å få oss inn i EU via EØS-bakvegen. I tillegg har vi blitt medlem av Schengen-avtalen som gjør Norge til en del av det grenseløse Europa med fri flyt av migranter og kriminelle fra hele verden.

Britene vil selvfølgelig ikke finne seg i å bli en lydstat under EU. De klarer seg sikkert langt bedre uten å motta råd eller meklere fra servile norske EU-tilhengere som Støre, Solberg og Børge Brende, for ikke å snakke om Vidar Helgesen.

Aksel

04.11.2016 kl.01:21

Uavhengig hva britene er villig til å finne seg i så er det EU som sitter med alle kortene her. Og det er tvilsomt at EU vil gjøre dette lett for britene. Først og fremst fordi EU har alt å tjene på at GB må slite. GB må bli et eksempel som ingen andre i EU vil følge. Internasjonale banker og andre selskaper må føle det nødvendig å finne en ny EU-nasjon å legge Europahovedkvarteret til. Om EU tillater britene å få en myk landing vil andre følge etter dem, og EU vil rakne. Og det vil ikke EU tillate uten kamp.

Peter Hooboken

04.11.2016 kl.06:38

Ikke meklerrolle. Få en ny avtale sammen med Island,Grønland, Sveits, Lichtenstein og Storbritannia. Ut av Schengen (Storbrittania er jo utenfor)

Hans

04.11.2016 kl.06:59

Det var faktisk Gro Harlem Brundland som sto for det for det foræderiet. Det var ett foræderi etter Grun nlovens § 1

Dipper

04.11.2016 kl.08:03

Norge ut av EØS og dermed Sghenhen vil ikke svekke Norges innflytelse på det internasjonale marked. Det ulmer i Sverige og Danmark også. Men samarbeid med de land som Hooboken antyder, ville vi være en kraft i Europa til å begynne med. Jeg husker også tordentalen til Gro Harlem Brundtland som skremte vette av hennes meningsfeller og andre som ikke hadde satt seg inn i de avtaler som forelå. Resultatet førte Norge inn som en av de største bidragsytere til et EU som etter alle disse årene ikke har klart å få bukt med korrupsjonen til mange av de landene de ønsker velkommen som nye medlemmer.

Steinar Høiback

04.11.2016 kl.10:55

Spennende tider vi lever i og takk for orienteringen Paal.

I en situasjon slik europa befinner seg i - eksistensielle problemstillinger knyttet til klimautfordringen (Parisavtalen trer i kraft i dag) er det samling som må være svaret, ikke splittelse.

EU må levere på de områder som medfører at folk i dag er sinte. Økende ulikheter skaper økende usikkerheter og økende frustrasjon.

Affer'n

04.11.2016 kl.11:25

Ja ja, det einaste me kan læra engelskmenna e å sei NEI!!! te detta h******s EF så høgt og klart så muleg. Dei må læra av oss og dei erfaringane så me har at den einaste rette løysinga e å sei NEI!!! te alt så detta EF tebyr, og melda seg ut av alt så har med dei å gjør. Og denna Gro va f**n'kje nåken sosialist, hu har aldri vore det heller! Nei, f**n heller (bjeff)! Ja, ja.

Per Lottrup

04.11.2016 kl.12:35

Hva er grunnen til Norge en av verdens rikeste lande ikke har råd til en balansert avtale med EU?

Vi selger laks i bøtter og spand til EU, regner med kvaliteten er på topp og pris ok.

EU som kan produsere, kjøtt, flesk, kylling og ost til kanskje halve prisen av hva vi kan, selger lite og nesten ingen til til Norge. Er det rettferdig?

Vi er 5 mill og EU ca 500 mill., jeg trodde den nermeste handelsparten var den beste?

Maria

04.11.2016 kl.13:24

Hvor mye betaler vi gjennom EØS til sosial utjevning i sentral- og østeuropa? Jeg vedder på at dette går til korrupte lommer. Uansett så synes jeg ikke vi har noe ansvar for korrupsjonen og malstyret i disse landene. Horisont20 programmet er et stort tapsprosjekt for Norge som man kan lese i denne kronikken i Aftenposte: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/EU-forskning-koster-Norge-dyrt-197934b.html

Vi burde slå oss sammen med britene og begynne kampen mot EU-tyranniet. Norge UT av EØS nå!

Seifu

04.11.2016 kl.14:16

EU egentlig er det Fransk-Tyske styret og Tyskland er sin hoved sjef. Storbritannia er et viktig og stort marked særlig for Tyske biler og statsminister May har et sterkt kort å spille og forhandle med. Når det gjelder det indre markedet situasjonen er slik at sentral og øst Europa er fattigere og denne delen har en lav kjøpe kraft. Det er den vestlige og rike delen av markedet somj kan være interessent nå. Jeg tror at styret sin forhastede utvildelen til øst Europa og den store innvandringen som har fulgt den har bidratt til Britisk uavhengighet (Brexit). Det som skjer er ikke friflyt av mennesker fordi det er ensidig og fra øst til vest. EØS avtalen handler mer om politisk integrering av Norge under det Fransk-Tyske styret og svært pro-styret partier som AP og Høyre vil beholde den i nåværende form til hver pris tror jeg. Utfallet fra folkeavstemmningen i 1994 har ikke vært bindende fordi vinneren (Nei siden) har ikke tatt makten i Norge. Nei siden som har vunnet i storbritannia har makten og vil ikke inngå en avtale som svekker demokrati og selvstyret (selvråderetten).

Skvatt

04.11.2016 kl.16:39

Orsak, Seifu, men NEI!-sida hev sjølvsagden hatt makta i Noreg au, nemlegen den beste regjeringa me nokon gong hev hatt, sjølvaste Sentrumsregjeringa for einkvan år sida. Diverre klarte sjølv ikkje Bondevik og Lahnstein å seie upp EØS-avtala, men det skuldast berre at Høgre og Framstegspartiet motarbeidde detta naudsynte føremålet. Sentrumsregjeringa sjølve gjorde aldri noko gale, av di ei regjering som innførar den flotte og naudsynte Verdikommisjonen provar med nett det at ho alltid gjer alt rett, sann. Jau!

Skriv en ny kommentar

hits