hits

Brussel, 22. mars. Ett r etter

For ett r siden befant jeg meg i et mterom i Europaparlamentet bare et par hundre meter fra bombeeksplosjonen i metrostasjonen Maelbeek i Brussel. Tidligere samme morgen gikk en annen selvmordsbombe av p Zaventem flyplass, et sted jeg oppholder meg opptil flere ganger i uken. 32 liv ble revet bort. Et hundretalls skadde. Jeg hadde englevakt.

 



 

I dag markerer Brussel og Belgia ettrsdagen etter terroren og jeg spr meg: Har livene vre endret seg? Kan vi fle oss trygge igjen?

Jeg ser alltid etter en ndutgang eller rmningsvei nr jeg befinner meg i store menneskemengder. Eller forsker rett og slett unng dem. Belgisk media har etterspurt studier for mle folks reaksjoner p sjokket vi sitter igjen med. De lar vente p seg.

Som brusselboer er jeg opptatt av om politiet og myndighetene gjr jobben sin for sikre tryggheten i hverdagen. Synet av marinesoldater i gatene og sirener om natten skremmer meg ikke. Tvert i mot opplever jeg det som trygt at myndighetene setter inn ressurser for styrke sikkerheten vr.

Fra dr til dr

For rydde opp i hva Donald Trump kalte "living in a hell hole" har politiet i gtt fra dr til dr i bydelen Molenbeek, hvor terroristene kom fra. 8600 hus er beskt og 22,668 innbyggere sjekket, iflge politiet. Av de 1600 registrerte organisasjonene i bydelen var et hundretalls involvert i kriminalitet og 51 knyttet til terror. 26 innbyggere i Molenbeek oppholder seg fortsatt i Syria og 46 er sitter i fengsel for terrorhandlinger. 26 blir fotfulgt. Ingen skal ha reist til Syria de siste tolv mnedene. Allikevel stiger antallet radikale muslimer i Brussel, melder nettstedet Politico − noe som er svrt bekymringsfullt

For sjenerst

Belgias kolonifortid og naboskap med Frankrike, kombinert med en usedvanlig sjeners velferdsstat, gjr landet en attraktiv destinasjon for konomiske flyktninger fra Afrika. Paradoksalt nok er en av Belgias strste utfordringer at landet er for sjenerst og for demokratisk.  Belgia har et bredt spekter av trygdeordninger. Barnehager er gratis, nesten gratis tre retters lunsj p alle skoler (med egne menyer for de tre viktigste religionene), og gratis kollektivtrafikk for alle barn under 14. Bomringer finnes ikke. ske arbeidslshetstrygd sitter lst for de unge. De hever lett 900 euro per mned og jobber svart ved siden av, fordi oppflging p arbeidskontorene er utilstrekkelig.

For demokratisk

Et omfattende problem er landets komplekse styringsmodell med flere forvaltningsniv. Behovet for kt kommunikasjon og koordinering mellom politi, etterretning og rettsvesenet er skrikende. Dette kom ogs frem i Norge etter 22. juli-tragedien.

Man kan si Belgia er for demokratisk fordi anklagedes rettigheter ofte overgr politiets makt − noe som kjennetegner demokrati og rettsstat. Tidligere hadde for eksempel ikke politiet lov til utfre ransakelser utenfor kontortid. Tidsrammen p 24 timers varetektsfengsling ble nye opprettholdt og mistenkte gikk fri fordi politiet ikke hadde kapasitet til avhre dem.

N er varetektstiden utvidet til 72 timer. Hatefulle ytringer kan straffeforflges, men er vanskelig bevise i en rettsal. I alt 30 tiltak er innfrt. Allikevel har ikke Belgia innfrt noen unntakstilstand som opphever folks rettigheter, slik som i Frankrike hvor unntakstilstanden fortsatt gjelder. 

Grsoner

Slik oppstr det samfunnsgrupper med folk i grsoner. Tiltrukket av sjenerse velferdsordninger blir de trukket inn i smkriminelle miljer som gir grobunn for ekstreme religise miljer. Saudi Arabia, Qatar og Kuwait, med gjemte penger i Sveits, finansierer bygging og drift av moskeer hvor myndighetene ikke makter kontrollere de religise budskapene. Her indoktrineres ekstremistiske islamske holdninger uten kontroll, fordi belgiske myndigheter setter respekt for religionsfrihet hyt.  

Belgia p knrne

Terroren i Paris i november 2015 og fire mneder senere i Brussel lammet Belgias konomi. Flyplassen i Zaventem var stengt i ukesvis, og nr den og togstasjonene etter hvert pnet skulle alle passasjerer kontrolleres, noe som ledet til enorme ker. Skolene ble beordret stengt i en uke. Brussel var som godt som ddt. Europas hovedstad er pulsren i Belgias konomi og iflge instituttet "SPF Economie" krympet landets konomi med 0,1 prosent av bruttonasjonalproduktet i frste kvartal av 2016. 122 millioner euro gikk tapt i omsetning bare i Brussel i samme periode. Turismen, som hadde bygget seg opp gradvis over de siste tjue rene, ble totalt kvelt.

Heroisk Thon EU Hotell

N melder hotellene om omsetning p nivet fr bombene i ukedager, mens helgetrafikken fortsatt ligger litt etter. Sjefen for Thon-hotellene i Brussel, Nils Hauge, som selv stod for et heroisk arbeid med ivareta lidende fra EU-hotellet rett utenfor Maelbeek stasjon, kan bekrefte at ting er i ferd med normalisere seg og at det nesten er business as usual for hotellnringen. Etter en dramatisk nedgang vren 2016, opplevde hotellene en oppsving mot slutten av ret.

Lyspunkter

Det finnes flere lyspunkter. Myndighetene i Molenbeek har ftt kte statlige subsidier og i det siste investert store belp i oppgradere veier og fortau i bybildet, men ogs digital infrastruktur. Et senter for nyskapning, en hub for start-ups, har tiltrukket folk fra hele Brussel. N gr bydelen p folkemunne under navnet Molengeek. Mlet er gi unge arbeidslse et sted komme for teste ut sine ideer, bli coachet og hjulpet ut i arbeidslivet.

"Vi lever som fr, men vi tenker annerledes", sier en kjent belgisk professor ved Det frie universitetet i Brussel, nr han blir spurt om hva terroren har frt til.

Det er nok riktig.

10 kommentarer

Muslimer ber til ALA i stedenfor og jobbe efiktiv som andre nasjoner se til Sr-Korea nytter ikke sprenge seg i luften og tro p jomfruer utrolig syk religion

Mrke skyer over Europa igjen. Lrer aldri.

...hentet inspirasjon fra HRS (rights.no)? ;-)

Mange vil ha det snn i Norge ogs

I Oslos Grnland ser man lignende tendenser, og man spr seg selv egentlig hva Arbeiderpartiets politikere tenker med nr de hevder Norge har kapasitet til ta inn nye 100 000 nye flyktninger. Naturlov: tar et land inn flere enn det har mulighet til integrere, bidrar det til fundamentalisme og gettoisme. Som innbygger i et demokratisk land m det vre lov til kreve at politikerne tar beslutninger p bakgrunn av faktabasert kunnskap. Dette skjer over hele Europa. Befolkningen reagerer og dras mot hyre. Det er som om enkelte politikere tror de kan g p vannet.

Islam er en voldelig, undertrykkende politisk doktrine.

Hvordan i huleste har Belgia rd til mer generse velferdsordninger enn olje-Norge?

Jeg: Godt sprsml! Belgiske stat har veldig stor gjeld. Mens belgiske borgere har hy sparing. Det er motsatt av i Norge hvor staten sparer mens nordmenn har hy gjeld. Debatten om skolemat er for eksempel morsom: Sier du til en belgier at vi diskuterer om betale for et eple til skolebarn, vil de le. Selvflgelig skal alle barn ha tre retter til lunsj!

Logikk eller ei

Logikk eller ei

Brussel er byggd med kongolesiske blod.......

Morsom hvor 2 face Vesten er...

Detta er Vesten sin feil, s dem kan bare takka seg sjl. Hadde det ikke vrt for den vestlige immperialisma, og srlig den ammerikanske, s hadde ikke dem utntta stakkarslige musslima sett seg ndt tel gripa tel s drastiske virkemidla i sin dessperasjon. Men dem ska' ha for gi dem gode rause innkluderande velferdsgoda tel alle som nsker dem, her har vi i steinrysa mye lra '. Derfor har vi setta skatta og avgifta opp, og bruka dem ekstra gryna tel subbsidiera NAV. Trgd og stnad tel alle utntta isslamista m vrra det nye mantra fra SV og Rdt, gryna kan dem konnfiskera fra trndera, breiflabba og kannarifu'la (bnder alle samma). Ska'rru vrra, vi'rru vrra!?

Skriv en ny kommentar