hits

Blogg

EU rigger seil - med amerikansk presidentvalg

I dag presenterte Europakommisjonens president, Jean-Claude Juncker, EUs tilstand - eller State of the Union. 

 

konomisk vekst er tilbake, arbeidslsheten synker, og populismen er p retrett. Derfor m EU-samarbeidet rigge seil for fremtiden, mente Juncker, og klinket til med en rekke forslag for styrke EU. 

Mye bra..

Talen inneholdt flere konkrete forslag som for styrke rettferdighet og sikkerhet i Europa. Et eget overvkingsorgan, et slags ESA, for arbeidsvilkr skal opprettes for pse at alle landene respekterer EUs regelverk mot sosial dumping og et rettferdig arbeidsmarked. I tillegg vil Kommisjonen foresl opprettelse av et eget cyber-sikkerhetsbyr, for overvke og beskytte borgere og bedrifter mot angrep man har sett i USA. 

Nr kinesiske bedrifter vil kjpe opp europeiske selskap, vil Kommisjonen passe p at de ikke tar kontroll over strategiske interesser som forsvarsindustrien. Kina m  gi europeiske selskaper samme rettighet til eie kinesiske bedrifter - slik Europa gir. I dag kan ingen utenlandske bedrifter eie mer enn 50 prosent av en kinesisk bedrift. En ny strategi for industriell vekst skal legges frem med fokus p avkarbonisering og digitalisering. 

For det er nettopp forsvarsindustrien, og samarbeid om forsvarspolitikk, Junckers kommisjon vil styrke. En felles pott skal g til sttte europeisk forsvarsindustri - og passe p at NATOs krav om to prosent av BNP p forsvar skal ikke bare g til amerikansk forsvarsindustri. 

Nye handelsavtaler med Australia og New Zealand hrer ogs til kategorien over gode tiltak. 

men mye farlig..

Verre og ikke s lite bekymringsfult var Junckers forslag om innlemme Bulgaria og Romania i Schengen-samarbeidet. Med Kroatia linet opp nr de blir klare. ta inn disse fattige landene i Schengen vil mte mye motstand i EUs Ministerrd - med gode grunner. At Norge m godta utfallet av EUs beslutning uten kunne argumenter for vrt syn, bidra til danne allianser og til slutt stemme er tragisk. Junckers nske om at alle EU-land skal delta i eurosamarbeidet vil heller ikke bli mottatt med entusiasme. Danmark har varig unntak. Sverige vil m ha ny folkeavstemning dersom de skal innfre euroen. Polen er neste mann ut. 

Mer demokrati

EU skal vre verdens beskytter for demokratiske verdier og rettigheter som frihet og likhet. Derfor m medlemmene respektere Europadomstolens avgjrelser, tordnet Juncker med henvisning til Ungarn og Polen. Tyrkisk medlemskap la han p is og oppfordret Erdogan til la journalister f gjre jobben sin uten bli satt i fengsel. 

President Juncker lanserte ogs en spenstig id om sl sammen presidenten i Kommisjonen og Det europeisk rd, stillingen til polske Donald Tusk. Juncker la ikke skjul p at den nye presidenten m velges av alle EUs borgere - en form for amerikansk presidentvalg. Slik vil han gi EUs ledelse strre legetimitet og mer tyngde, bde innenfor og utenfor EUs grenser. 

Arbeidslshet og migrasjon

Europa str overfor et veiskille. Som brexit-legenden Farage sa: Det britiske folk valgte g ut og du valgte overse hvorfor. Farage mente det ene og alene hadde med manglende begrensninger p fri innvandring  - som p EU-sprket heter fri flyt av arbeidskraft. 

Det er nok en pminnelse om at slaget om EUs fremtid vil st om hvorvidt Unionen makter takle ungdomsledighet og migrasjonspresset. Vi m flge godt med og henge med i svingene.  

 

 

 

Erna til Brussel: Hevd norske Brexit-interesser!





 


Nr statsminister Erna Solberg kommer til Brussel torsdag i neste uke m hun srge for at Norge str frem og krever sine rettigheter under Brexit-forhandlingene. Hittil har ikke norske diplomater klart gjre jobben sin.  Norge er isolert og str helt alene utenfor forhandlingene. Det kan f svrt alvorlige flger for norsk konomi, norske studenter og bosatte i Storbritannia dagen da britene forlater ES, den 30. mars 2018.

EUs toppledere mtes i dag for vedta retningslinjene for Brexit-forhandlingene. Ikke ett eneste ord, eller s mye som en fotnote blir hengitt ES, Norge eller nordmenn. Hverken i britenes White paper eller Donald Tusks svar p vegne av EU-landene. Det vitner om et slett norsk diplomatisk arbeid.

Ingen hjelp fra Sverige

Hvordan det virker for ES vet jeg ikke, svarte Sveriges statsminister Stefan Lfven p sprsml fra NRKs korrespondent Philip Lote  ved inngangen til dagens toppmte. Lote spurte om Sverige ville kjempe for norske interesser. 



 

EU-landenes interesser

Alle EUs statsledere er kommet til toppmtet i Brussel for passe p at deres konomiske og politiske interesser blir ivaretatt. Forhandlingene vil kunne utlse mange konflikter mellom EU-landene seg i mellom og britene. Statslederne fra Irland, Danmark og Holland har allerede mttes for forberede forhandlingen om fordeling av fiskekvoter. Norge henter mye fisk i britisk farvann og vil tape store inntekter dersom britene krever full nasjonal rdighet over sine farvann. Men vi var ikke buden p mtet.

Norges interesser

Norsk offshoreindustri er en av de strste leverandrer til petroleumsindustrien p britisk sokkel. Statoil har ogs store investeringer i offshore vindkraft som er avhengig av konomiske insentiver fra London. Statnett bygger kabel over Nordsjen som delfinansieres av EU og Storbritannias National Grid. Norsk Sjmatnring har vesentlige investeringer i Skottland. Slik kan vi fortsette med andre viktige norske sektorer fordi Storbritannia er Norges tredje strste handelspartner. I tillegg bor det ca seks tusen nordmenn i Storbritannia og ytterligere fem tusen norske studenter gr p britiske universiteter.

Alvorlige konsekvenser for Norge

Den 30. mars 2018 opphrer alle rettigheter Norge har i Storbritannia. Da kan britiske myndigheter innfre diskriminering overfor norske bedrifter. Norske eksportrer kan bli mtt med nye tollsatser. Mens alle nordmenn har de samme rettigheter som britiske borgere i dag, vil de mtte stille seg i en helt annen k for f oppholdstillatelse og vil ikke lenger kunne motta statlige ytelser som trygd, arbeidslshetspenger, eller f dekket utgifter til sykehus.

I henhold til ES-avtalens paragraf 127 skal et land som fratrer avtalen notifisere partene ett r fr fratredelse. Deretter skal det innkalles til en diplomatisk konferanse med deltakelse fra alle landene for justere avtalen. Men det str ingenting om hvordan partene skal forholde seg til landet som forlater avtalen.

Erna til Brussel

P torsdag kommer statsminister Erna Solberg til Brussel for treffe kommisjonspresident Jean-Claude Juncker og presidenten i Det europeiske rd Donald Tusk.

Det blir statsministerens store mulighet til sette Norge p kartet og be om at EU-landene offentlig anerkjenner at britene ogs forlater ES. Hun burde ogs vise til artikkel 127 i ES-avtalen og invitere til en diplomatisk konferanse slik alle EU- og EFTA-landene er bundet til i flge avtalen. 

Oslo 20170428.
Statsminister Erna Solberg (H) og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Stre i den selvkjrende bussen som skal transportere dem til IKT-Norges rskonferanse i Oslo fredag.
Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
 

 



 

Brussel, 22. mars. Ett r etter

For ett r siden befant jeg meg i et mterom i Europaparlamentet bare et par hundre meter fra bombeeksplosjonen i metrostasjonen Maelbeek i Brussel. Tidligere samme morgen gikk en annen selvmordsbombe av p Zaventem flyplass, et sted jeg oppholder meg opptil flere ganger i uken. 32 liv ble revet bort. Et hundretalls skadde. Jeg hadde englevakt.

 



 

I dag markerer Brussel og Belgia ettrsdagen etter terroren og jeg spr meg: Har livene vre endret seg? Kan vi fle oss trygge igjen?

Jeg ser alltid etter en ndutgang eller rmningsvei nr jeg befinner meg i store menneskemengder. Eller forsker rett og slett unng dem. Belgisk media har etterspurt studier for mle folks reaksjoner p sjokket vi sitter igjen med. De lar vente p seg.

Som brusselboer er jeg opptatt av om politiet og myndighetene gjr jobben sin for sikre tryggheten i hverdagen. Synet av marinesoldater i gatene og sirener om natten skremmer meg ikke. Tvert i mot opplever jeg det som trygt at myndighetene setter inn ressurser for styrke sikkerheten vr.

Fra dr til dr

For rydde opp i hva Donald Trump kalte "living in a hell hole" har politiet i gtt fra dr til dr i bydelen Molenbeek, hvor terroristene kom fra. 8600 hus er beskt og 22,668 innbyggere sjekket, iflge politiet. Av de 1600 registrerte organisasjonene i bydelen var et hundretalls involvert i kriminalitet og 51 knyttet til terror. 26 innbyggere i Molenbeek oppholder seg fortsatt i Syria og 46 er sitter i fengsel for terrorhandlinger. 26 blir fotfulgt. Ingen skal ha reist til Syria de siste tolv mnedene. Allikevel stiger antallet radikale muslimer i Brussel, melder nettstedet Politico − noe som er svrt bekymringsfullt

For sjenerst

Belgias kolonifortid og naboskap med Frankrike, kombinert med en usedvanlig sjeners velferdsstat, gjr landet en attraktiv destinasjon for konomiske flyktninger fra Afrika. Paradoksalt nok er en av Belgias strste utfordringer at landet er for sjenerst og for demokratisk.  Belgia har et bredt spekter av trygdeordninger. Barnehager er gratis, nesten gratis tre retters lunsj p alle skoler (med egne menyer for de tre viktigste religionene), og gratis kollektivtrafikk for alle barn under 14. Bomringer finnes ikke. ske arbeidslshetstrygd sitter lst for de unge. De hever lett 900 euro per mned og jobber svart ved siden av, fordi oppflging p arbeidskontorene er utilstrekkelig.

For demokratisk

Et omfattende problem er landets komplekse styringsmodell med flere forvaltningsniv. Behovet for kt kommunikasjon og koordinering mellom politi, etterretning og rettsvesenet er skrikende. Dette kom ogs frem i Norge etter 22. juli-tragedien.

Man kan si Belgia er for demokratisk fordi anklagedes rettigheter ofte overgr politiets makt − noe som kjennetegner demokrati og rettsstat. Tidligere hadde for eksempel ikke politiet lov til utfre ransakelser utenfor kontortid. Tidsrammen p 24 timers varetektsfengsling ble nye opprettholdt og mistenkte gikk fri fordi politiet ikke hadde kapasitet til avhre dem.

N er varetektstiden utvidet til 72 timer. Hatefulle ytringer kan straffeforflges, men er vanskelig bevise i en rettsal. I alt 30 tiltak er innfrt. Allikevel har ikke Belgia innfrt noen unntakstilstand som opphever folks rettigheter, slik som i Frankrike hvor unntakstilstanden fortsatt gjelder. 

Grsoner

Slik oppstr det samfunnsgrupper med folk i grsoner. Tiltrukket av sjenerse velferdsordninger blir de trukket inn i smkriminelle miljer som gir grobunn for ekstreme religise miljer. Saudi Arabia, Qatar og Kuwait, med gjemte penger i Sveits, finansierer bygging og drift av moskeer hvor myndighetene ikke makter kontrollere de religise budskapene. Her indoktrineres ekstremistiske islamske holdninger uten kontroll, fordi belgiske myndigheter setter respekt for religionsfrihet hyt.  

Belgia p knrne

Terroren i Paris i november 2015 og fire mneder senere i Brussel lammet Belgias konomi. Flyplassen i Zaventem var stengt i ukesvis, og nr den og togstasjonene etter hvert pnet skulle alle passasjerer kontrolleres, noe som ledet til enorme ker. Skolene ble beordret stengt i en uke. Brussel var som godt som ddt. Europas hovedstad er pulsren i Belgias konomi og iflge instituttet "SPF Economie" krympet landets konomi med 0,1 prosent av bruttonasjonalproduktet i frste kvartal av 2016. 122 millioner euro gikk tapt i omsetning bare i Brussel i samme periode. Turismen, som hadde bygget seg opp gradvis over de siste tjue rene, ble totalt kvelt.

Heroisk Thon EU Hotell

N melder hotellene om omsetning p nivet fr bombene i ukedager, mens helgetrafikken fortsatt ligger litt etter. Sjefen for Thon-hotellene i Brussel, Nils Hauge, som selv stod for et heroisk arbeid med ivareta lidende fra EU-hotellet rett utenfor Maelbeek stasjon, kan bekrefte at ting er i ferd med normalisere seg og at det nesten er business as usual for hotellnringen. Etter en dramatisk nedgang vren 2016, opplevde hotellene en oppsving mot slutten av ret.

Lyspunkter

Det finnes flere lyspunkter. Myndighetene i Molenbeek har ftt kte statlige subsidier og i det siste investert store belp i oppgradere veier og fortau i bybildet, men ogs digital infrastruktur. Et senter for nyskapning, en hub for start-ups, har tiltrukket folk fra hele Brussel. N gr bydelen p folkemunne under navnet Molengeek. Mlet er gi unge arbeidslse et sted komme for teste ut sine ideer, bli coachet og hjulpet ut i arbeidslivet.

"Vi lever som fr, men vi tenker annerledes", sier en kjent belgisk professor ved Det frie universitetet i Brussel, nr han blir spurt om hva terroren har frt til.

Det er nok riktig.

Up yours Nexit! Europa er tilbake!

84 % prosent av hollandske velgere stemte i gr p pro-EU-partier. Blser det en ny politisk vind over Europa? 

Etter Trump- og Brexit-seirne slr Europa tilbake. Populistiske strmninger i USA og Storbritannia har ikke i like stor grad smittet over p kontientet. I stedet har det mobilisert positive, optimistiske og konstruktive krefter uttrykt i et bredt spekter av politiske alternativer. De sier alle et klart nei til populistisk islamofobi og et rungende ja til europeisk samarbeid.

Mest av alt seiret demokratiet med rekordhy valgoppslutning p over tti prosent. S hyt har ikke valgdeltakelse i Norge ligget siden rekordret 1989.

Nederland har et eksepsjonelt levende demokrati, med 28 politiske partier hvor av opp mot 15 er representert i nasjonalforsamlingen.



 

I Europa skimtes n et viktig politisk skifte. Arbeidslsheten i EU-landene er p vei ned, og er p 8,1 prosent.  De nasjonalistiske og brune tendenser som har preget debatten i mange land de senere rene blir n tilbakevist av velgerne: sterrikes president Alexander Van Bellen knock out p nasjonalisten Norbert Hofer under omvalget i desember i fjor. I Spania har ingen nasjonalistiske anti-EU-partier virkelig sltt rot. Og i gr gjorde den sittende statsminister Mark Rutte alle konkurrenter til skamme ved innkassere en soleklar seier med 21, 2 prosents oppslutning og 33 representanter av de 150 setene i nasjonalforsamlingen. Rutte slo ut Frihetspartiets Geert Wilders som endte p andreplass med 13.1 prosent og 20 mandater. Det er tte mandater flere enn ved forrige valg, men langt lavere enn forventet. De grnne venstre slo ut det tradisjonelle arbeiderpartiet og fikk hele 14 representanter, opp fra 4 ved forrige valg: St opp for dine verdier, st opp for flyktninger, st opp for Europa. Sammen kan vi stoppe populistene, sa partiets jublende leder Marjolein Meijer.

Geert Wilders vil fortsatt vre en toneangivende stemme i hollandsk politikk.  En pminnelse om at kampen for bevare europeiske verdier m fortsettes i styrket grad. Wilder har udiskutabelt bidratt til sette dagsordenen i Holland og hans partifeller har fortsatt grobunn i Frankrike, Italia og Hellas. I dagens Europa er Wilders en viktig pminner om behovet for rettferdig innvandringspolitikk, fokus p integrasjon, men ogs om st opp for vre grunnholdninger om likeverd og menneskerettigheter. 

Kanskje br vi takke Wilders for hans klare rasistiske holdninger. Hans utskjelling av marokkanere og islam har bidratt til at hollendere gikk til urnene som aldri fr. Om Fremskrittspartiet og Senterpartiet forsterker retorikken mot innvandrer og mot EU, vil kanskje Venstre, KrF og Ap vge  ta til orde for EU-samarbeidet?

Den 23. april str presidentvalget Frankrike for dren hvor den nasjonalpopulistiske Marine Le Pen ligger an til f oppimot tredve prosents oppslutning. Fortsatt ser hun ut til bli mrbanket av Frankrikes nye politiske wonderboy, Emmanuel Macron i den andre valgrunden sndag den 7. mai. Valgresultatet i Holland kan gi Macrons liberale og EU-vennlige partiprogram ny vind i seilene. Mtte bare vinden blse langt nordover ogs. 

 

 

Keep calm and negotiate - med EU og Norge!

Storbritannias EU-forhandlinger avsluttes oktober 2018. 

Det sa Europakommisjonens sjefsforhandler Michel Barnier p en pressekonferanse i Brussel i dag.


 

Skal jeg snakke engelsk eller fransk? − fleipet franskmannen og begynte for hflighets skyld p engelsk fr han skiftet frem og tilbake underveis. 

Etter ha beskt atten regjeringssjefer i EUs 28 medlemsland, og holdt sonderinger med Europaparlamentet, er EU klar for starte forhandlingene med britene. Den store bomben i Brussel i dag var at EU-institusjonene og medlemslandene str samlet i forstelsen av at Artikkel 50 begynner nr EU er klar og skal inkludere forhandlinger om britenes nye partnerskap, og ikke minst godkjenning av forhandlingsresultatet av EU og Storbritannia. Tid til godkjenning i Det europeiske rd og i Europaparlamentet vil ta minimum seks mneder innen den endelige sluttdatoen 1. april 2019. Det kan bli en April fools day av dimensjoner. 

I praksis betyr det  at forhandlingene m ferdigstilles innen oktober 2018, dersom statsminister Theresa May holder sitt lfte og trekker i Artikkel 50-snoren i lpet av mars 2017. 

Lyn i Downing Street

Det krystallklare signalet fra den tidligere indre markeds-kommissren Michel Barnier, vil sl ned som et lyn fra klar himmel i Downing Street  nr 10, som har trodd de selv kunne bestemme tidspunktet. The quicker the better - sa Barnier, som ikke la skjul p at EU-landene nsker komme i gang s raskt som overhodet mulig for unng undvendig usikkerhet. EU-landene vil ha en rask prosess slik at de ikke tar undvendig oppmerksomheten fra de viktige oppgavene som bygge et nytt forsvarssamarbeide, energiunion, digitalmarked og et europeisk kapitalmarked. 

Kommisjonens sjefsforhandler gjentok beskjeden om at ingen forhandlinger vil begynne fr britene notifiserer Artikkel 50, og at alle medlemslandene str bak denne holdningen. 

Barnier understreket ogs at EU-samarbeidet gr ut p fordeler og plikter, og at deltakelse i EUs indre marked er ensbetydende med de fire friheter for varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. 

Britisk-norsk handelsavtale?

Den 14. desember inviterer den britiske ambassaden i Oslo norsk nringsliv til en uformell diskusjon om hvilke utfordringer britenes fratreden fra EU kan bety. 

Da vil ogs det britiske handelsdepartementet forklare hvorfor de lanserer en dialog med Norge om handelspolitikk. En norsk handelsavtale med britene kan by p store muligheter, men ogs utfordringer for nringsomrder som i dag er lukket eller mangler markedsadgang i EU, som landbruk og sjmat. 

For sjmatnringen er dette en stor mulighet til f redusert tollsatser p bearbeidete fiskeprodukter. Det vil bety pning av Europas tredje strste marked med sekstifire millioner innbyggere. Landbruket, derimot,  vil mtte kjempe for beholde samme handelsregime som Norge i dag nyter godt av overfor EU med hye tollmurer. 



 

 

 

 

 

Trumps verste: Innfre toll mot Kina!

Donald Trump er USAs neste president. Det er ikke til tro. Hvor skal vi begynne?
Hvor mye skade kan han gjre? For USA, verden og oss? Her er syv punkter.



 

1. Sikkerhet: Det verste Trump kan gjre er bryte avtalen med Iran om ikke utvikle atomvpen. Gjr han det kan det fre til store spenninger i Midtsten. Bryter han med Iran-avtalen vil han kunne gjeninnfre konomiske sanksjoner,  og straffe europeiske selskaper som handler med Iran.

2. Handel: Trump vil trekke USA ut av Verdens handelsorganisasjon og innfre hye tollsatser, opptil 45 prosent,  p import av varer fra Kina. USA er verdens mest kjpekraftige marked og Kinas konomi vil da f et skudd for baugen. Synker den konomiske veksten fr det store konsekvenser for europeisk og srlig norsk konomi fordi Kina vil kjpe frre rvarer. Oljeprisen vil falle ytterligere.

Trumps rdgivere vil nok minne ham p den sterke inflasjonen som fulgte etter at President Nixon innfrte tollsatser i 1971. Det svekket amerikansk konomi og bragte Reagan til makten.

3. Nato: Europa har nytt godt av amerikansk beskyttelse helt siden D-dagen i 1944 og srlig etter opprettelsen av Nato i 1949. Det har kostet amerikanske skattebetalere enormt, penger de kunne ha brukt p finansiere egen velferd. Trump har uttalt at USA betaler  over sytti  prosent av utgiftene for europeisk forsvar, mens i realiteten ligger det nede mot et par og tjue, som er klart mest av alle medlemmene.  Nato-paraplyen fungerte konomisk s lenge de andre Natolandene kjpte amerikanske varer og amerikanske dollar var knyttet til gull og fungerte som verdens valuta. Den ordningen avviklet Nixon i 1971, og siden den gangen har amerikansk konomisk dominans svekket seg. N vil EU-samarbeidet ta strre grep om forsvars og sikkerhetspolitikk. Det vil mtte f konsekvenser for norsk forsvarspolitikk.  

4. Klima: President Obama ratifiserte FNs klimaavtale fra Paris i 2015 ved en executive order, som vil si han gikk utenom Kongressen. FNs klimaavtale har allerede trdt i kraft, som vil si at det vil ta flere r forhandle seg ut av avtalen. Antakelig mer enn fire r. Men nr Trump har flertall i begge hus i Kongressen, kan han rett og slett bare overse avtalen. President Obama inngikk ogs en avtale med Kinas president Xi om utvikling av klimateknologi. Denne vil nok ikke Trump rre, men den gir Kina et viktig forhandlingskort dersom Trump gjr alvor av innfre tollsatser.

5. Skatt: Trump har lovet senke skattesatsen for amerikanske selskaper fra 35-40 prosent til 15 prosent. Det kan f store konsekvenser for store selskaper som Google og Apple som i dag ikke frer inntekter fra omsetning utenfor USA tilbake. Senker han skattene s dramatisk vil det bli vanskelig leve opp til loven om begrense budsjettunderskuddet. Men igjen, med republikansk flertall i Kongressen har han stor fleksibilitet. Britene tenker p det samme, og flere baltiske land har allerede innfrt en lav flat skatt. Det kan presse norske bedriftsskatten nedover.

6. Europa og Norge: EU-samarbeidet vil bli langt viktigere i en Trumps verden. Spesielt vil EUs samarbeid med Kina f stor betydning p godt og p vondt. Da USA innfrte importrestriksjoner p kinesisk stl dumpet kineserne stl p det europeiske markedet. EU svarte med mottiltak noe som gikk ut over norske eksportrer. Slik kan man se p andre omrder som aluminium som er viktig for norske hjrnestensbedrifter som Norsk Hydro.

7. Men Trumps kinavrede kan bidra til at EU og Kina kommer sammen og inngr et nrmere samarbeide. Det kan sette fart i handelsavtalen mellom EU og Kina, til gode for europeisk konomi. Vrt drlige forhold til Kina pga Nobels fredspris til Liu Xiaobo, vil f enda strre betydning. Hittil har vi ikke lidd av kinesisk boikott av norsk laks og politisk dialog. Det vil kunne endre seg i Trumps nye verden.

 

 

 

Brexit: Norges historiske sjanse

Theresa Mays tale til det konservative Tory-partiet den 2. oktober vitnet om en 'hard Brexit' fordi kravene hun stilte til britisk uavhengighet ikke er forenelig med deltakelse i EUs indre marked. Talen vekket sterke reaksjoner i Skotland og Nord-Irland. Skottene frykter konomiske negative konomiske konsekvener og Nord-Irland frykter for den skjre fredsavtalen. Verdien p det britsiske pundet er n rekordlav og British Bankers' Association meldte nylig at banker forbreder seg p forlate London. Presset p statsminister Theresa May ker for komme med klare signaler som kan holde Storbritannia samlet og roe markedene. En justert ES-modell kan vre forenelig med Mays krav om nasjonal kontroll p innvandring, frihet fra EU-domstolens avgjrelser og mulighet til inng egne handelsavtaler. Norge, som ES-land og nr alliert av Storbritannia, br tilby en meklerrolle mellom Brussel og London.



Innstramming i fri flyt av arbeidskraft

P toppmtet i Bratislava den 9. september vendte EU-landene kategorisk ryggen til britenes krav om unntak fra fri flyt av arbeidskraft. Den vedvarende flyktingekatastrofen og kende oppslutning for populistiske partier kan srge for politisk sttte fra toneangivende EU-land om stramme inn ordningen. Det gjelder bl.a i Frankrike hvor de to ledende franske konservative presidentkandidatene Alain Jupp og Nicolas Sarkozy begge har tatt til orde for reformere Schengen-avtalen og holde rlige avstemninger i nasjonalforsamlingen om antall innvandrere. Blir Marine Le Pen sltt p mlstreken i det franske presidentvalget i mai 2017 er en innsramming av immigrasjon og arbeidsinnvandring helt ndvendig for holde henne unna presidentembetet ved neste korsvei. Justering av trygdeutbetalinger i henhold til prisnivet i mottakerlandet er allerede foresltt av Europaparlamentets Brexit-ansvarlige, Guy Verhofstad. Slik er sttte til Mays krav om kontrollere innvandring  fra EUs egne rekker er ikke usannsynlig.

Domstolen

Rettslig likebehandling i EU- og EFTA-landene er brebjelken i ES. For EU-landene har EUs lovgivning forrang over nasjonale lover og EU-domstolens avgjrelser fr direkte anvendelse. EFTA-landene, derimot, har beholt, dog teoretisk,  juridisk suverenitet med reservasjonsrett som ikke gis EU-landene. EFTA-domstolen er derfor ikke p langt nr like inngripende som EUs. De fleste domsavsigelser er rdgivende, selv om de i praksis gir EFTA-landene lite valg annet enn respektere domstolens avsigelser. Forskjellige juridisk krav til EU- og EFTA-landene gjr at Theresa Mays kan ha sine ord om juridisk suvrenitet i behold.

Egen kommissr

ES-avtalens demokratiske underskuddet ligger i EFTA-landene forpliktes til innfre EUs lovgivning uten delta i EUs beslutningsorgan. Da Jacques Delors lanserte ES-avtalen i januar 1989, l det i kortene at EFTA-landene skulle ta del i EUs beslutningsorgan p omrder avtalen dekket. Forslaget ble forkastet av bde Europaparlamentet og EF-domstolen.

Et kompromiss mellom EU og Storbritannia vil vre hente frem Jacques Delors' visjon og gi EFTA-landene strre innflytelse og deltakelse i EUs egen utredningsprosess, uten gi adgang til EUs ministerrd og Europaparlamentet. Det vil gi EFTA-landene egne kommissrer p omrder innenfor Det indre markedet. Det demokratiske underskuddet reduseres, uten undergrave EU-landenes suverene beslutningsprosess.

Handelsavtaler

ES-avtalen er ingen tollunion. Storbritannia str derfor fritt, akkurat som Norge og de andre EFTA-landene, til inng handelsavtaler med andre land.

Nrmest gratis

ES er ogs betraktelig rimeligere enn EU-medlemsskap. Ingen EFTA-land betaler ett eneste re inn i EUs budsjett. De betaler kun til konomisk og sosial utjevning i Sentral- og st-Europa foruten til programsamarbeid som Horizon2020. Norge betaler i dag i underkant av tre miliarder kroner i ret til de fattigste landene i EU. Sveriges EU-kontingent er p over tretti miliarder. Svenskene fr mye tilbake, men som nettobidragsyter betaler de totalt sett  langt mer enn Norge. Britene vil komme adskillig billligere unna med ES.

Norsk meglerrolle

Som ES-land og med nre bnd til Storbritannia har Regjeringen unik innsikt og forstelse for bde Storbritannias og EUs krav. Derfor br den tilby en meklerrolle mellom London og Brussel og snu det uheldige inntrykket om at Norge ikke nsket Storbritannia velkommen i ES. Det kan srge for at britene loses inn i EFTA og ikke lager sin egen bilaterale ES-modell som vil gjre vr egen avtale enda mer perifer. Med britene ved Norges side vil ES-institusjonene og den politiske dialogen mellom EU- og EFTA-landene kunne f et reelt innhold til stor fordel for norske konomiske og politiske interesser.

Den norske regjeringen har en historisk sjanse. Det vil vre i vre egne og Europas interesser at vi manner oss opp og griper den. 

Erna: Ring Theresa og Angela!


 

Igjen har vre europeiske naboer satt agendaen for et nytt og vidtrekkende samarbeid. I et historisk perspektiv er konklusjonene fra det uformelle EU-toppmte i Bratislava av samme kaliber som forslaget til kull- og stlunionen fra 1950. Denne gangen skal EU-landene lansere felles militrt forsvar.

Sikkert sent, vil mange si, etter ha sett seg rundt:

  • Fra st trues Europa av Putins ambisjoner om gjenvinne det gamle sovjet-herredmme: Okkupasjon av deler av Georgia, sponsing av separatistbevegelse i st-Ukraina og annektering av Krimhalvya. Putin sleper fttene i Syriakonflikten, vel viden om at flyktningerstrmmen slr sprekker i EU-samarbeidet.
  • I sr-st bruker landene i Midtsten inntektene fra salg av olje og gass til Europa til finansiere bygging av moskeer. Der lnner de imamer som sprer radikalisering og hat mot vestlige verdier og rettigheter, som munner ut i terror og redsel.
  • I sr makter ikke det afrikanske kontinent bygge samfunnsstrukturer for konomisk vekst og kt levestandard. Konfliktene og kaoset i Irak, Somalia og Libya reduserer ikke antallet desperate forsk p n Europa i den nrmeste fremtid.
  • I vest truer presidentkandidat Donald Trump med redusere konomiske bidrag til Nato og snu amerikansk lederskap innen internasjonale handel. Forrige gang USA stoppet import av kinesisk stl vendte kineserne seg til Europa som mtte innfre handelsblokkade med store konsekvenser for norske eksportrer.

I dette bildet er det ikke oppsiktsvekkende at EU-landene, tross etter ha mistet sitt tredje strste medlem, ikke ser noe annet valg enn g videre. Som Churchill sa: If you are going through hell, keep going! 

Grensekontrollene mot tredjeland skal styrkes. Flyktninger skal f Schengenpass. Etteretningstjenestene m bli flinkere til  utveksle informasjon. Energiunionen skal srge for selvforsyning av karbonfri energi. Digital- og kapitalunionen m til for skape nye arbeidsplasser.  Og n alts en forsvarsunion: Felles kommandostruktur skal opprettes, i nrt samarbeid med Nato. Forsvarssamarbeidet vil gi srt tiltrengt rom for rasjonalisering og kostnadsbesparelser. Og ikke minst: Et nytt fond skal opprettes for fremme F&U i europeisk forsvarsindustri. 

I 1952 mente den norske regjeringen at kull- og stlunionen aldri ville kunne realiseres. Tre r senere konkluderte en regjeringsoppnevnt studie at det ikke var noe for Norge. Vr konomi var for srbar og vi befant oss for langt unna til kunne konkurrere p kontinentet.

I dag er vi Europas rikeste land og et museklikk unna vre naboer. Men norsk konomi og forsvar str overfor viktige omstillinger. Innholdet i Bratislavaprosessen kan vre en viktig drahjelp p mange fronter.

I regjeringskvartalet og p 7. -juniplassen har man kunnet hre en knappenl falle etter kunngjringen i Bratislava. Akersgaten og Marienlyst har ikke  turt   utfordre sentrale politikere om hva det kan bety for Norge.

Her er mitt rd: Erna Solberg br snarest invitere p jentetur med Theresa May og Angela Merkel. I peisestua p Hvringen Hyfjellshotell kan de sitte i ro og fred  planlegge et europeisk toppmte. Der kan de legge frem forslag til et nytt britisk-inkludert ES og et europeisk forsvarssamarbeid. Det er ingen tid miste. 

Britenes varsko setter EU p prve!


 

Resultatet av den britiske folkeavstemningen er et hardt skudd for baugen for alle som er opptatt av internasjonalt samarbeid og europeisk integrasjon. Britenes nei er et klart varsko til EU-landene og institusjonene i Brussel om at samarbeidet m endres.

Selvransakelse

Det du ikke dr av gjr deg sterkere sa EU-president Donald Tusk i morgentimene i Brussel i dag. Gjennom EUs historie har samarbeidet vist evnen til reise kjerringa og komme seg gjennom kriser − men skal de overkomme denne m det sterkere skyts til. Frst m EUs ledere stoppe opp, sette seg ned og erkjenne: Hvordan har vi kommet hit? Gr det an gjenvinne folks tillit? Hvordan skal folk settes i stand til forst hvordan EU-samarbeidet fungerer, og sist men ikke minst, hvordan samarbeidet kan endres. I den forstand vil Brexit fre til en selvransakelse EU aldri har sett maken til.

Juncker m g

Etter Tusks uttalelse i morges ble det forferdelig stille. Tyske forbundskansler Merkel har invitert sin franske og italienske kollega til et eget mte i forkant av det ekstraordinre toppmtet. Sprsmlet er hvor ambisise de vil vre om EUs fremtid? Eller om de heller vil avvente utfallet av diskusjonen med sine andre  kollegaer p toppmtet. Uansett;  den svrt lite synlige kommisjonspresident Jean-Claude Juncker vil bli satt under press. Hans avgang vil ikke komme overraskende.

Slutten p det indre marked?

Mange mener det er EUs indre marked som har irritert og provosert et England som en gang hadde verdens herredmme. EUs direktiv for utslipp fra energi- og industriproduksjon er et godt eksempel. Direktivet har tvunget britiske kullkraftverk og tungindustri til investere millioner av pund i kostbare renseteknologi. Noen har mttet legges ned. Slikt irriterer. Resten av Europa og Norges fr et problem om britene ditcher EUs strenge miljlovgivning. Da vil det igjen blse svovelutslipp over Nordsjen og gi sur nedbr i norsk natur.

Finansmarkedene i London kan kaste hele EUs stramme reguleringspakke p bten og innfre de gamle liberale tilstandene fra fr finanskrisen herjet. Retur av offshore banking og skatteparadiser vil sannsynligvis vre den eneste mulighet for bevare Londons status som Europas finanssenter. I Frankfurt har boligprisen allerede kt betraktelig den siste uken. 

Mer EU, men  p frre omrder

Inntrykkene fra de siste runder med debatter i britisk TV etterlot det klare inntrykk at innvandring var argumentet som fikk flest til se rdt. Opprr og uroligheter i Midt-sten og i mange deler av Afrika skyldes i en viss grad at Europa ikke har klart snakke med n stemme i internasjonale konflikter. Med britene ute ker sjansen for et sterkere utenriks- og forsvarspolitisk samarbeid som kan st side om side med Russland, USA og Kina.

Enden p EUs selvransakelse og reform kan resultere i strre satsing p kt felles innsats p omrder folk flest er opptatt av som immigrasjon, klima, energi og forsking.

Nytt ES-land?

Viktigst av alt var at Tusk sa klart og tydelig fra at frem til de gjenvrende 27 EU-landene er blitt enige med Storbritannia om detaljene om fratredelse, skal all EU-lovgivning fortsatt vre gjeldene i Storbritannia og hele EU. Det er et viktig signal som gir forutsigbarhet ogs for norsk nringsliv.

Britene m selv bestemme seg om hvilken tilknytningsform de vil be om: Den norske ES-modellen? Den Sveitsiske, bilaterale med flere ulste problemer, eller den Canadiske i form av en WTO-basert handelsavtale? Deretter skal de forhandle fratredelse med alle 27 medlemslandene og Europaparlamentet om alle fem og tredve kapitler.

Mange i dag, inkludert The Economist, snakket om at tilknytningen med strst sjans til roe markedene, er den norske. Det vil tiden vise.            

Brexit: Norge kan bli foreldrels i EU



Utfallet av den britiske folkeavstemningen om EU er fortsatt helt pent. Britiske meningsmlinger tok radikalt feil under valget p Underhuset i 2015, og bookmakernes sterke tro p Remain-siden levner liten tillit.

Isolasjon avler vold

Det grusomme drapet p underhusmedlemmet Jo Cox av en ytre hyre nei-tilhenger, viser hvilke desperate handlinger nasjonalisme og isolasjon kan fremprovosere. 22. juli-terroristen var like sykelig opptatt av motstand mot EU-samarbeidet som innvandring i sitt absurde manifest. Det vitner om hvor galt av sted det kan fre med enkeltmennesker nr politiske strmninger frister med  stenge land og mennesker inne, i stedet for samarbeide over landegrensene. Det tragiske mordet p Anna Lindh endret heller ikke opinionen dagene fr folkeavstemningen om Sveriges deltakelse i eurosonen. Mens isolasjon avler vold, avler samarbeid harmoni. Derfor vegrer norske nei-aktrer som SV seg for uttale seg om Brexit, slik Kjetil Alstadheim skriver s elegant om i En ut-av skoene-opplevelse i dagens utgave av Dagens Nringsliv. Til og med den innbitte EU-kritikeren Per Edgar Kokkvold tr heller ikke vise kortene i sin siste sndagskommentar i Aftenposten. Men kaster britene loss kommer de nok lpende med hva-var-det-vi sa. 

Debatten

EU-debatten i Storbritannia domineres av flere perspektiver: Tabloidavisen The Sun omtaler Brussel som et totalitrt system, og The Telegraph sier verden er strre enn EU, akkurat som den norske neisiden. La oss se nrmere p begge pstander.

Grunnpilaren i EU-systemet er at suverene land gr sammen om samarbeide p ett og ett omrde. Nr de gr ls p felles utfordringer fordi de ser seg best tjent med samarbeide, avgir de i praksis suverenitet. Ved lange forhandlinger kommer de frem til at de fr mer igjen for dele suverenitet enn st alene. P samtlige omrder der EU-landene har forhandlet seg frem til en felles holdning har Underhuset og den britiske regjeringen gitt sitt eksplisitte tilsagn. EU er ingen suveren stat og kommer aldri til bli det. si at Underhuset ikke lenger er den suverene lovforsamlingen i Storbritannia blir derfor helt feil, slik professor ved Universitetet i Liverpool,  Michael Dougan, slr fast.

Telegraph sier Storbritannia str fritt til handle med hvem som helst. Det hrer jeg ogs ofte fra norsk ungdom som kommer til Brussel. I forhold til EU har Storbritannia har i realiteten tre alternativer:

ES-modellen

Den sikreste mten er bli med i ES. Fordelen med den ?norske modellen? er det automatiske opptaket av regelverk og at vi har felles kontroll og tvistelsning. Dermed vet konomiske aktrer i EU-land og i Norge at de forholder seg til det samme regelverket p samme tid. Men pay and obey without a say kommer ikke p tale, iflge nei-siden. Den norske regjeringen har heller ikke vist nevneverdig interesse for ha med britene p laget, noe statsminister Erna Solberg gjorde klart i et intervju med Politico. For ES med britene p laget blir mye vanskeligere hndtere

Sveitsmodellen

Dernest kan britene gjre som sveitserne: vente p at EU kommer frem til felles lovgivning for det indre marked, og innfre de samme reglene hjemme. Men da vil de hele tiden komme p etterskudd, noe som vil skape stor usikkerhet. Den sveitsiske modellen har fortsatt flere institusjonelle ulste problemstillinger, som blant annet opptak av nye rettsakter og kontroll- og tvistelsningsorgan. For en liten og tilpasningsdyktig konomi som Sveits har dette s langt vist seg mulig.  En slik modell vil g mye tregere for Storbritannia og dermed stikke mange kjepper i hjulet for handel med EU-landene.

Canadamodellen

Det tredje alternativet er Canada-modellen, det vil si kun handels- og investeringsavtale. Hovedutfordringen med slike WTO-baserte avtaler er at man ikke tar del i det regulatoriske samarbeidet. I dag er det svrt lave tolltariffer mellom vestlige industriland. Men de har derimot utviklet en lang rekke regulatoriske krav, blant annet til helse, milj og sikkerhet. Skal du eksportere en bil fra USA eller Canada til Europa m du sette inn nye blinklys p sidene, justere utslippsnivet, fjerne sotete vinduer foran, installere automatisk dagslys, osv. Slike regulatoriske krav finnes p hvert eneste produkt, for ikke snakke om tjenester.

Her ligger det unike i EU-samarbeidet: Suverene land forhandler seg frem til enighet om felles standarder for traktorer, sukkerinnhold og flysikkerhet ? og srger for at alle innfrer og lever opp til de samme kravene.  

Tysk redning

Storbritannia har vrt en effektiv vokter mot at EU-samarbeidet spres til omrder utenfor det indre marked. Derfor er det ingen flertallsavgjrelser for politiske omrder som forsvars-, utenriks-, sosial- og trygdepolitikk. For Norge, som alltid har vrt en nlende europeer, har britene vrt vr europeiske beskytter. Gr britene ut blir Norge foreldrels i EU og vi vil ske ly og sttte hos et mye mer EU-fderalt Tyskland. Da kan det begynne haste med f vr egen stemme ved bordet. 

Regjeringen nedprioriterer EUs antiterrorarbeid

I dag kl. 16 mtes alle justis- og innenriksministre i EU-landene til hastemte i Brussel. Belgiske innenriksministeren Jan Jambon skal gi en statusoppdatering om terrorsituasjonen til sine 28 EU-kollegaer.  Alle tar turen til Brussel for vise at EU-landene str samlet mot terror. De vil ogs uttrykke sin sttte og solidaritet med Belgia i denne svrt tragiske og dramatiske situasjonen etter bombeeksplosjonene tirsdag 22. mars som kostet over tretti menneskeliv.

Da det er et skalt uformelt mte har det nederlandske formannskapet i EU invitert Norge til delta. Fra regjeringshold opplyses det at Norge ikke stiller p politisk niv men sender EU-ambassadren i Brussel til ta referat fra mtet. rsaken er at mtet ikke prioriteres av justisminister Anders Anundsen. 

I den diplomatiske verden er dt la seg representere p embetsmannsniv i et ministermte ensbetydende med sende et klart signal om at politikkomrde ikke vies politisk prioritet.

Man kan sprre seg hvorfor Regjeringen nsker sende et slikt signal til et land og et samarbeid som str oss s nrt og er helt vesentlig for vr egen sikkerhet?

Vr tur  vr mulighet

Etter 22. juli-terroren stod alle EUs justisministre i ett minutts stillhet for vise respekt for Norge. Men nr det er vr tur til vise respekt, s prioriterer vi heller Pskeferie?

Som medlem av Schengen-avtalen br det vre undvendig presisere hvor viktig det er for Norge kunne delta i de politiske diskusjonene om hvilke tiltak EU skal igangsette. Alle tiltakene vil gjelde Norge.

Forslag om Sikkerhetsunion

Det nederlandske formannskapet opplyser at mtet vil frst og fremst dreie seg om evaluere den spente situasjonen i Belgia og Europa forvrig. Deretter vil det bli en tour de table,  dvs en runde rundt bordet for hre synspunkter og erklringer fra alle landene. Det er under denne diskusjonsrunden forslaget om en ny sikkerhetsunion vil bli presentert.

I EU-samarbeidet er det Kommisjonen som legger frem formelle forslag for vurdering og vedtak av EUs ministre og Europaparlamentet. Men forslagene kommer som oftest p basis av politiske signaler fra nettopp EUs statsrder. For et ikke-medlem som Norge er dette mtet en anledning til for n gangs skyld delta i slike politiske diskusjoner og bidra til sende klare signaler til Kommisjonen om hva man nsker og forventer av EU-traktatens vokter.

Uverdig

I yeblikket Europa str p bristepunktet av terror og press fra flykninger, har Regjeringen gitt et klart signal til omverden som er oss lite verdig. Uttrykket aktiv europapolitikk er vel neppe verdt papiret det str p.   

 

 

EUs make or break: Kun EU kan stoppe flyktningestrmmen til Norge

Mandag mtes 29 statsledere i Europa i Brussel for lse den strste flykning katastrofen siden den andre verdenskrig. Sammen med Tyrkia skal alle EU-landene forske bli enige hvordan Europas og Norges mest akutte problem skal lses: Stoppe og ta hnd om flyktningene i Hellas.

Blir de ikke enige kollapser ikke bare EUs flyktningpolitikk.  Mandag er EUs make or breake.

En ting er klart: Skal flyktningestrmmen til Norge stanges, m EU-lederne lykkes mandag. Sylvi Listhaug kan vre s streng hun bare vil. Men s lenge EU-landene ikke blir enige vil strmmen nordover fortsette. Da er det et stort paradoks at Norge ikke engang er invitert til mtet i Brussel.

Ikke bare syrere

I flge Eurostat ble det registrert 1,2 millioner mennesker som skte om beskyttelse i EU-landene i 2015. Det er dobbelt s mange som ret fr. Det kan vre halvparten av antallet for 2016.

Av de 1,2 millioner flyktningene som kom til EU-landene i 2014, var kun n tredjedel fra Syria. Det vil si at hundretusenvis av flyktninger kommer fra Afghanistan, Libya, Irak, Sudan og andre land p det afrikanske kontinentet hvor sosiale, konomiske og politiske problemer str i k. Situasjonen vil derfor vedvare i mange tir fremover.

Hva m gjres?

Mandag m EU-lederne bli enige om slutte og veive mennesker gjennom sine egne land, slik mange middelhavsland har gjort de siste rene. Da m til gjengjeld alle EU-landene bidra til hjelpe Hellas, Italia og andre land hvor flyktningene ankommer. Land som deltar i Schengen-samarbeidet m bidra til EUs felles grense- og kystvakt, Frontex. Srlig de som ikke selv makter takle tilstrmmingene. Gamle suverenitetsprinsipper, slik Slagsvold Vedum forfekter, lser ingen problemer og tilhrer historiens skraphaug.

Forhindre Holocaust i Hellas

S m alle land m bidra med bde konomisk og praktisk hjelp til Hellas hvor krisen er strst og tusenvis av mennesker sulter. EU-president Tusk har lagt 700 millioner euro p bordet. Europa kan ikke se p at det utvikler seg et vr tids Holocaust p de greske yer. Hellas trenger humanitr hjelp som kan gi flykninger tak over hodet, mat, vann og klr.

Tyrkia og menneskerettigheter

Tyrkia spiller en nkkelrolle. EU m betale for 'Hot spots' hvor flykningene kan oppholde seg i pvente av svar p asylsknader. EU-landene m ogs gi Tyrkia klare signaler om fremtidig medlemskap. Da er respekt for menneskerettigheter er et ufravikelig krav. Myndigheters massearrestasjoner av tyrkisk media hrer ikke hjemme i en Europas familie av demokratiske land. President Erdogans vendetta mot journalistene Can Dundar og Erdem Gul i avisen Cumhuriyet kan ikke g upaktet hen i EU-ledernes dialog med den tyrkiske statsministeren.

Norge leder an

En europeisk lsning krever at alle EU-land tar imot en rettferdig andel flyktninger. Erna Solbergs kunngjring i Brussel i forrige uke om at Norge vil ta i mot 3000 flyktninger i r og ytterligere 1500 gjennom EUs relokalisering over de neste to r, viser at Norge leder an. Det er nok en grunn til at Norge br delta p mtet. Det er et hinsides avkall p suverenitet for Norge, og synd for Europa, at statsminister Erna Solberg ikke deltar p mtet mandag.

Hvilket EU?

Skal EU-samarbeidet komme over denne krisen m lederne ogs sette i gang endringer p flere fronter. Enkelt sagt bestr EU-samarbeidet av 28 suverene lands nasjonale interesser kombinert med solidaritet. I dag er EU ineffektivitet, splittelse og fravrende:

Ineffektivt: Beslutningsprosessen i EU er for omfattende, kompleks og tidkrevende.  Paradoksalt nok er EU-samarbeidet p mange mter for demokratisk, sa NUPI-direktr Ulf Sverdrup under debatten i Munchmuseet om Europa og nasjonalisme organisert av Deloitte den 10. februar.

Splittelse: Brexit-debatten sr tvil EUs fremtid. Gr Storbritannia ut av EU kan hele samarbeide begynne rakne. Men det kan ogs fre til at de andre landene tar et stort skritt nrmere hverandre og vi fr et sterkere EU.

Fravr: Sist, men ikke minst, lider EU av sitt eget fravr.  Mange roper p et sterkere utenrikspolitisk EU, slik mange roper p i konflikten i Ukraina og Syria hvor USA er p retrett og FN lammes av Russland og Kina.

Disse omrdene m EU-lederne ogs takle. For Europa -  og i hyeste grad p Norge.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Klimaavtale med EU i det bl

Den intense norske debatten om hvor og hvordan Norge skal kutte klimagassutslipp frem mot 2030 dde brtt da Regjeringen i februar 2015 annonserte at kuttene skal tas i samarbeid med EU. N er avtalen med EU i det bl.

EU skal kutte klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030 i forhold til utslippsnivet i 1990.
Det vedtok EUs statsledere i oktober 2014. Den 21. september i fjor kunngjorde EUs miljvernministre at Norge og EU skal oppfylle 2030-mlene sammen. Avtalen skal gjelde for sektorene utenfor kvotehandelsdirektiv, dvs transport, bygg, avfall og landbruk. EU har kalt det innsatsfordeling - fordi kuttene skal tas i form av en felles innsats i flge strrelsen p landenes bruttonasjonalprodukt. Gjennomsnittet er 30 prosent kutt, som betyr 40 for Norge.

Deltakelse i EUs innsatsfordeling gir norske bedrifter muligheter til finansiere kutt i andre sektorer hjemme og i andre EU-land, slik Stig Schjlset har beskrevet her. Det betyr ogs at norske myndighetene m melde inn konkrete strategier, insentiver og resultater for utslippskutt til Brussel.

Avtale i fare
Regjeringen ser ut til sette alt inn p samarbeidet med EU. Men n str avtalen i fare. rsaken er som flger: Til sommeren skal Kommisjonen skal legge frem forslag til til hvor mye hvert EU-land skal kutte i de fire sektorene transport, bygg, avfall og landbruk. Frst da kan forhandlingene med Norge starte. forhandle frem en avtale med EU er svrt tidkrevende. Kommisjonen m innhente forhandlingsmandat hos medlemslandene. Til det vil det g mange runder i EUs ministerrd ? og hringer i Europaparlamentet. S skal det forhandles. Dette vil skje samtidig som Kommisjonen leder de svrt krevende forhandlingene med alle EU-landene i Rdet og Europaparlamentet.

Urettferdig
Erfaringer fra forhandlinger om ES-kontingenten og jordbruksprodukter vitner om hvor langdrektig det kan vre f til avtaler med EU. Vi snakker om 2018 eller 19. Deretter skal avtalen ratifiseres av alle EU-landene og Europaparlamentet. Alt i alt kan det lett g 4-5 r fra forhandlinger starter til avtalen trer i kraft. Bde fra regjeringshold og i Kommisjonen kommer det frem at EU-siden ikke er innstilt p g inn i slike forhandlinger. Kommisjonen spr hvorfor Norge og Island skal inng bilaterale avtaler om denne ene beslutningen nr vi allerede har ES-avtalen?

Ikke bare vil det vre svrt tids- og ressurskrevende, men det vil ogs vre urettferdig overfor EU-landenes bedrifter. En bilateral avtale setter ESA og og EFTA-domstolen ut av spill. Mens EU-landene vil bli overvket av Kommisjonen vil Norge kunne g fri. Det er ikke rettferdig, mener mange. I dagens politiske klimaet hvor britene snuser p en mer fleksibel tilknytning til EUs indre marked, er en bilateral avtale p et s viktig felt mildt sagt lite populrt.

Plan B
I flge St. Meld 13, vil Norge g tilbake til FN-sporet dersom man ikke kommer frem til en lsning med EU. Det vil si belage seg p kjpe klimakvoter ute slik det str beskrevet i meldingen til Stortinget om en felles lsning med EU.
Det er regjeringens Plan B.

N kan det virke som Erna Solbergs presentasjon i Paris om et nytt fond for kjp av klimakvoter i utviklingsland, vitner om at plan B kanskje har vrt frste nske hele tiden. Kvotekjp ute vil kunne tillate full utvinning av svrt energiintensive petroleumsressurser, mens vi kjper oss fri ved for eksempel betale for bevaring av regnskogen. Her kan Regjeringen ha malt seg selv inn i et hjrne: EUs nye kvotehandelsdirektiv tillater ikke kjpe kvoter utenfor EU-landene. Kvoter fra utviklingsland kan ikke lenger veksles inn i EU-kvoter.

Forsmak p omstilling
satse p fortsatt hyt tempo i Barentshavet kan vre risikofylt. I Brussel snakker mange om energieffektivisering som den viktigste energikilden. Det har flere oppsider: Mindre forbruk vil redusere avhengighet av import av gass fra Russland, en overordnet geopolitisk mlsetning. I tillegg vil det skape nye tiltrengte arbeidsplasser i bygg- og anleggsektoren. For hver prosent EU-landene reduserer energiforbruket, regner Kommisjonen med at import av gass vil reduseres med 2,6 prosent. Mlet om ke effektivisering med 27 prosent innen 2030 kan bety en reduksjon i import av gass med 70,2 prosent. Omstillingen i norsk konomi etter fallet i oljeprisen vil bare vre en forsmak p hva som venter oss om EU lykkes med effektivisering. Bde klimakommissr Miguel Arias Canete og visepresident for energiunionen, Maros Sefcovic, har lagt vekt p at EU vil fortsette importere gass fra Norge frem til 2030. EU m ogs erstatte fall i egen produksjon. Men begge understreket at gassens rolle i overgangen til lavkarbonsamfunnet: This is not about more gas, but using it more intelligently, sa Canete p pressekonferansen i Brussel under presentasjonen av gasspakken nylig.

Tiden gr og teller
Det kan tyde p at Regjeringen bevisst har spilt EU-kortet for legge klimadebatten dd. Antakelig blir det ingen avtale med EU om innsatsfordeling hvis ikke Norge endrer strategi og pner for at dette regelverket tas inn i ES-avtalen. Ved endre strategi og g inn for ta inn EUs innsatsfordelingsbeslutning i ES-avtalen vil Norge kunne spare mye tid. For, tross alt, det gode med ES er at det speiler automatisk utviklingen i EU. I dette tilfelle kan det gi oss et ndvendig dytt til komme i gang med diskusjonen om hvordan Norge skal kutte klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030.

Norge flger EUs klimaml: Godt for klima og energi. Katastrofe for demokratiet.

Regjeringen har bestemt at Norge skal tilslutte seg EUs klimarammeverk. Les hva det kan bety for Norge:

1. Kvotehandel:
Energi- og industriprodusenter m betale for utslipp av CO2. Prisen for slippe ut ett tonn CO2 er i dag ca 7 euro. I mars 2008, fr finans- og konomiske krisen, var ca 30 euro. Det er forventet at kvoteprisen vil stige frem mot 2020.

Prisen p utslippskvoter settes utfra antall kvoter p markedet. Frem til 2020 reduseres antall kvoter med 1,7 prosent hvert r. Fra 2020 til 2030 reduseres de med 2,2 prosent. Det betyr lavere utslipp og hyere kvotepris.

Fordelen med kvotehandel er at bedrifter kan selge utslippskvoter dersom de investerer i ren teknologi. Og omvendt, m de kjpe kvoter om de ikke srger for redusere utslipp. Men skal det fungere m prisen p utslippskvoter vre hyrere enn prisen p ren teknologi. Ellers kan bare bedriftene kjpe seg fri.

Norge har deltatt i EUs kvotehandel siden 2009. Slik sett er Regjeringens utspill i dag intet nytt.

EUs mlsetning for 2030 er at kvotehandelen skal redusere med 43 prosent i forhold til utslippsniv i 2005. Djevelen ligger i detaljene: Mten utslippskvotene skal fordeles, mellom land og industrier ? det vil si sprsmlet om hvem som m ta de strste kuttene, er enda ikke avklart. Disse viktige avgjrelsene skal treffes av EUs beslutningsorgan, Rdet og Parlamentet, hvor Norge ikke har adgang.

2. Ikke-kvotepliktig sektorer:
EU-samarbeidet har helt siden 2008 hatt forpliktende utslippsreduksjoner i de andre sektorene som ikke dekkes av kvotehandel. Disse er avfall, transport, jordbruk og bygg. P EU-sprk heter dette effort sharing. Det vil si at hvert land melder inn til EU reduksjoner de vil foreta innenfor disse sektorene. For 2020 var det samlete reduksjonen i EU for disse sektorene en reduksjon p 10 prosent. Danmark forpliktet seg til minus 20 prosent og Sverige minus 17. Mens Hellas fikk en kning p 11 prosent og Polen 14. Forskjellene representerer de konomiske evnene til enkelte land.

EUs mlsetning for 2030 for disse sektorene er en total reduksjon p 30 prosent ift utslippsnivet i 2005. At Norge skal n knytte seg til denne ordningen er den store nyheten i dagens utspill fra regjeringen. Norge vil ligge blant landene som vil kutte mest. Og om Danmark kuttet 20 prosent nr EUs ml var 10, er det naturlig anta at Danmark vil ligge langt over 30 nr gjennomsnittet for EU skal vre 30 prosent til sammen. Norges del vil derfor ogs ligge godt over tretti prosent reduksjon for avfall, transport, jordbruk og bygg. Det er en svrt ambisis og dristig mlsetning. Det betyr omfattende

3. Fornybart:
Energi fra sol og vind er kostbart. En av rsakene for den hye prisen er mangelen p stordriftsfordeler. Det produseres og selges for f solpaneler og vindmller.

EU-landene har derfor gtt sammen og avtalt at hvert land skal ke forbruket, og dermed ettersprselen, av fornybar energi. Innen 2020 skal alle landene til sammen bruke 20 prosent av energi fra fornybart. I 2030 skal dette kes til 27 prosent.
Norges andel fornybar energi er 54 prosent. Det er det hyeste i ES, med unntak av Island. Men fordi det dreier seg like mye om skape et marked med kt ettersprsel, kom Norge og EU frem til at Norge skulle ke sitt forbruk med ytterligere 13 prosent ? dvs 67 prosent innen 2020.

Nr EU-landene er enige om ytterligere kning frem mot 2030 vil det si at Norge ogs m ke sitt forbruk. Med kablene som bygges mellom Norge og kontinentet kan kraftoverskudd i Norge selges i EU og bidra til avkarbonisering hos vre naboland. Her er det mye motstand i Norge. Lokale kraftprodusenter er livredde for overproduksjon av kraft som frer til at prisene og inntjeningen faller. Deler av industrien er ogs redd for at kablene vil fre til hyere priser fordi man vil kunne kjpe kraft produsert p kull som m betale CO2-kvoter. Det vil si indirekte CO2-kostand.


4. Energieffektivisering
Tiltak som reduserer energiforbruk er ikke bare isolering av kjeller og loft eller kontorbygg. Det er ogs strmforbruk i husholdningssektoren, som stvsuger, TV-er og kjleskap. Her har EU innfrt en rekke tiltak som har frt til store reaksjoner hos produsentene. Krav om merking av energikonsum i bygg og mlsetninger om at nye bygg ikke skal bruke mer strm enn de produserer selv, er ikke blitt godt mottatt i Norge. Den rd-grnne regjeringen tok inn en del direktiver i ES-avtalen men gjennomfrte dem ikke. Derfor ble Norge dmt to ganger i EFTA-domstolen. Frst for brudd p direktivet ? og andre gang for mangel p oppflging av den frste dommen.
EUs energitjenestedirektiv fra 2006 har Norge enda ikke tatt inn i ES-avtalen og heller ikke gjennomfrt.

Mlsetningen for 2030 for energieffektivisering er 30 prosent. Det kan bli bde krevende og kostbart for Norge. Men det vil bidra til konomisk vekst og arbeidsplasser i bde Norge og resten av Europa.


Regjeringen har tatt et dristig valg. Det skal den ha stor anerkjennelse for. Allikavel gjenstr mange detaljer.
Det er svrt godt for klimaet og norsk energipolitikk. Men det er en katastrofe for norsk demokrati. Konsekvensene av Norges manglende deltakelse i EUs beslutningsorgan kommer enda sterkere frem.

Energiunionen

I dag str et nytt og banebrytende europeisk samarbeid om energisikkerhet, klima og konkurransedyktighet p trappene. Konflikten med Russland har endret den geopolitiske situasjonen i Europa og fremtvinger nye samarbeidsformer. Sprsmlet er om en ny union er veien g.

Ikke uvanlig str dommedagsprofetene str i k. Avstanden fra fattige kullbaserte konomier Srst-Europa til sttteintensive fornybarproduksjon i Nordvest-Europa er stor. Velfungerende gassmarked i vest kontra russiskdiktert konkurransevridning i st. Politiske og konomiske interesser spriker.

I forrige uke presenterte kommisjonens visepresident med ansvar for energiunionen, Maros Sefcovic, sin visjon i Europaparlamentet.

Tettere dialog om produksjon og forvaltning av energi str derfor verst p agendaen. Her ligger skjringspunktet mellom suverenitet, selvforsyning og samarbeid. Slik unngs risikable forstyrrelser i energisektoren. Samtidig nsker mange land opprettholde nasjonal styring over energiressursene. For unng sammenbrudd i energiforsyning m et lands initiativ ikke f fatale konsekvenser for et annet.
EUs pdriverrolle i FNs klimaforhandlinger m styrkes. Kun ved juridisk bindende mlsetninger hjemme kan EU legge reelt press p Kina og USA. EU-landene vil vre den strste vinneren av en global avtale i Paris fordi omstillingsprosessen allerede er startet. Det grnne skifte i Europa, ved energieffektivisering og kt produksjon av innenlandsk ren energi er ogs EUs beste redskap for konomisk vekst, utslippskutt og vern mot Putin.

Tettere samarbeid om investeringer i infrastruktur blir avgjrende. rsaken er enkel: En sofistikert, sikker og robust infrastruktur i hele Europa er utslagsgivende for velfungerende energiforsyning. Da m det vre klare skillelinjer mellom politisk myndighet og utvende aktrer som betyr at Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) m fristilles fra Olje- og energidepartementet (OED). I gr annonserte Storbritannia og Belgia det nye selskapet Nemo, for utvikle og bygge felles infrastruktur.

I likhet med internasjonal handel- og klimapolitikk ligger lsningene for energipolitikken i et globalt perspektiv. EU er verdens strste energiimportr. For kunne benytte seg av felles konomisk og politisk tyngde m de sette seg i stand til forhandle energiavtaler med n stemme.
Konkurransereglene som EU-samarbeidet har introdusert i gassmarkedet vil forsterkes med oppflgingen til den tredje energipakken. Overfor gasseksportrer fra land som ikke respekterer spillereglene vil andre tiltak tas i bruk. Disse tiltakene vil bli gjenstand for en hard tautrekning.

Detaljene for innholdet i EUs nye energiunionen blir presentert overfor EUs beslutningsorganer i slutten av februar. Beskjeden fra kommisjonspresident Jean Claude Juncker er klar: Vi m reorganisere Europas energipolitikk innenfor en europeisk energiunion.

Det tok fire r fr kull-og stlunionen ble undertegnet i Paris i 1950 til den norske regjeringen konkluderte med at det ikke forel sterke nok grunner til at Norge for tiden br ta skritt for ske oppn en nrmere tilknytning til Fellesskapet. La oss komme tidligere p banen denne gangen.

EU-forhandlinger om anti-terrortiltak - uten Norge til stede

I dag mtes utenriksministre fra alle EU-land i Brussel for diskutere hvordan EU skal styrke beredskapen og sikkerheten mot nye terrorangrep. Norges utenriksminister, Brge Brende, er ikke med.

Gjennom Schengen og Europol samarbeider EU-landene tett p anti-terroromrdet. N skal samarbeidet utvides og styrkes etter de grusomme masakrene p Charlie Hebdo-redaksjonen i Paris.

Forslagene som ligger p bordet gr ut p styrke beskyttelsen av EUs yttergrense, som faktisk gr langs den norske kysten. I tillegg vil det bli innfrt hyppigere kontroller ved grenseovergangene Schengen-landene i mellom. Et kontroversielt forslag som ligger p forhandlingsbordet, men er s langt blitt stoppet av Europaparlamentet, er plegge flyselskaper oversende passasjerlister til overvkningspolititet. Dette ble innfrt i USA etter 9/11. Det vil ogs bli diskutert hvordan europeiske etterretningsvesen i EU kan utveksle informasjon og st til tjeneste for hverandre.

Norge har ikke anledning til delta p mtene med EUs utenriksministre. Ikke engang en norsk observatr er tilstede. Den norske regjeringen vil f ettersendt konklusjonene fra mtet nr de er sprkvasket og juridisk gjennomgtt.

NATO har tidligere vrt ankerfestet for norsk sikkerhet. NATO er myntet p tradisjonelle krigshandlinger fra land utenfor alliansen. Nye trussler fra voldelige ekstremister i hjemlandene fanges derfor ikke opp av NATO-samarbeidet. Det er slike problemstillinger EU-samarbeidet n gr ls p.

At Norge ikke er tilstede for drfte sikkerhetstiltak for vrt eget land er svrt alvorlig. Vrt utenforskap kan sette det norske folks sikkerhet i fare.

20 r etter folkeavstemningen - vi br skaffe oss venner fr vi trenger dem!

I dag feirer neisiden 20-rsdagen for seieren med skyhye meningsmlinger.

Mens norsk konomi gr s det koker sliter mange EU-land tungt. Finanskrisen og migrasjonspresset setter vestlige demokratiers samfunnsmodell under press.
Kontrasten mellom et krisepreget EU og norsk velvre frister derfor ingen til ta en ny debatt om Norges rolle i Europa. Der tar de grdig feil.
EU er laget for takle kriser og for at land skal jobbe sammen for lse felles problemstillinger.

EU er ingen tryllestav som kan fikse alt. Det er ingen skjnnhetskonkurranse hvor land mler seg i hvem som er best. Nr det er krise i nabolaget kommer folk sammen for hjelpe hverandre. De gr ikke hjenm i stua og beundrer sitt egen velvre. Slik er ikke det norske folk. Men det er slik vi sett p av vre naboland. Gr oljeprisen lenger ned n og vi fr en overoppheting p boligmarkedet er norsk konomi ille ute kjre. Da m vi srge for at vi slipper ES-avtalens tollsatser og handelshindringer for fisk, jordbruk og industri. Vi br skaffe oss venner fr vi trenger dem. I dag er Norge kjent i Europa for skru opp tollbarrierer, prutte p ES-kontingent og tyne fattige EU-land med skyhy gasspris.

I 1994 var det ingen som visste hvordan Europa, EU og ES ville utvikle seg. Vi stemte p en power point presentasjon. Uttrykk som "fri flyt av kapital, tjenester, personer og varer" skremte fletta av folk. Den NHO-drevne kampanjene gjorde EU-kampen til en klassekamp.
Jasiden kom alt for sent i gang, var drlig forberedt og satset p helt gale samfunnsgrupper: menn i private sektor, mens de overs den avgjrende gruppen: kvinner i offentlig sektor.
Les mer om hva som skjedde i 1994 og hvilke utfordringer Norge har overfor EU i boken "Mot Europa - fortellingen om et nlende Norge".

I dag sier Norges EU-ambassadr at han har oversikt over EUs initiativ. Han snakker som om Norge sitter venter p hva EU finner p. Det har han helt rett i. Men EU er et rettsystem og politisk arena. Ingen dr eller postboks vi kan stirre p - slik ambassadren fremstiller det som. Hans utsagn vitner om et land p gangen. Ikke et anderledesland, men et etterpland.

Jasiden br ikke vre redd for en ny folkeavstemning. Ser man til britene, hvor skepsissen var like stor som i Norge for et par r siden, er trenden snudd etter at Cameron annonserte at han vil organisere en folkeavstemning dersom han vinner neste valg, i 2017.

Stortingsvalg hvert fjerde r gir norske politiske partier anledning til presentere og forklare sitt program for folket. Det mobiliserer debatt, interesse og genererer kunnskap. Det samme trenger EU-saken. Derfor br regjeringen annonsere at den vil holde en folkeavstemning i midten av neste stortingsperiode.

pent brev til Helse- og sosialkomiteen i Oslo kommune

Oslo Kommune reduserer sykehjemsplasser utenbys fra 150 til 75. Det fr store konsekvenser for de mange av oss som str i endelse ker for f plass ved sykehjem for vre foreldre.

Her er mitt pne brev til Helse- og sosialkomiteen i Oslo Kommune:

Kjre komitmedlemmer,
Den oppmerksomheten, hjelp og service de gamle og deres prrende fr p Sster Ninas sykehjem p Jevnaker, er helt fremragende. Kvaliteten p rom og bad er av topp standard. Men det vi setter mest pris p er nrheten til hjelp. Hjelpepleiere og sykesstre er aldri mer enn sekunder unna. Ikke minutter eller kvarterer, men sekunder. Det betyr svrt mye for vr Far p over 90 r som er lam i venstre arm og lenket til en rullestol. Holdningen til de ansatte er ogs enestende. Det er aldri nei i deres munn. Alle sprsml og de rareste foresprsler mtes aldri med det altfor vanlige "nei det gr ikke" men et "ja, det skal vi greie". De ansatte er ikke en del av et stort maskiner, men klart stolte av arbeidsplassen sin. En sykepleier tok med Far p en biltur for at han skulle bli kjent med Jevnaker, et sted Far ikke hadde mye kjennskap til. Hun ville han skulle vite hvor han var - at han skulle se den nydelige naturen som omringet dem. Etter ha insistert klarte Far betale henne noen kroner for bensin. Slike holdninger vitner om engasjement og dedikasjon hos de ansatte. Det finnes helt sikkert ellers i Norge, men Far har ikke har opplevd maken p andre steder.

Far skte om fast langtidsplass den 21. august 2014. 13 oktober kom vedtaket. Frst p et midlertidig sted - p kern. Et omrde av byen fjernt fra der Far har tilbragt det meste av livet. Uken fr ble han tilbudt sykehjemmet i Kingo-gate. Blant de gamle blir Kingogate kalt for Kongogate, fordi de sammenligner forholdene med den norske fangen i Kongo. Det var etter at Far helt tydelig hadde sagt at han heller ville kaste seg ut av vinduet enn komme p Kingogate.

P to av stedene Far har skt om langtidsopphold i nromrdet av der han har bodd de siste 45 r er det hhv 13 og 15 foran p venteliste. Ingen i Oslo Kommune eller Sykehusetaten har kunnet si oss hvor lang tid det tar vente p 13 mennesker skal d. Ingen statistikk, ingen indikasjon. Forstelig nok. Far og vi rundt han blir derfor sittende igjen med en flelse av makteslshet og oppgitthet. Srlig nr vi vet at han har en aggressiv kreftsvulst p hjernen og har ikke s lenge igjen leve, i flge Radiumhospitalets leger.

Utfra valget mellom kern og Kingogate tok vi kontakt med Sster Ninas p Jevnaker. Der hadde Far oppholdt seg for egen regning i en mned i sommer mens han ventet p strlebehandling p Radiumhospitalet. Far var s fornyd med stell, oppflging og kvalitet at vi valgte betalte selv. Fra 23. oktober fikk Far n av plassene som Oslo Kommune betaler for p Sster Ninas. Det er vi utrolig takknemlige og glade for. N har Far funnet roen og fler seg i svrt trygge hender. Selv om det er langt fra nromrdet for familien og venner.

Det ville vrt meget beklagelig om Oslo Kommune kutter plassene ved Sster Ninas sykehjem. Srlig uten vre i stand til tilby et tilfredsstillende alternativ. Jeg trodde vi var kommet over debatten om ndvendigheten av private aktrer, som et supplement og inspirasjon til det offentlige. I et av Statistisk sentralbyrs scenarioer vil Oslo ha 800 000 innbyggere i 2050. Det er om 36 r. Da er mange av medlemmene i Oslo Kommunes helse- og sosialkomit p sykehjem. Sett derfor et eksempel for deres etterflgere - og bred grunnen for deres egen alderdom. Invester i utenbys privat kapasitet. N.

Se ogs Elin rjasters blogg http://orjas.blogg.no/ Med vennlig hilsen
Paal Frisvold
Snn og prrende til Erland Frisvold, pt Sster Ninas.

EUs toppmte om Energiunionen: utfordringer og muligheter for Norge

I dag og i morgen mtes EUs statsledere for bli enige om Europas energi- og klimaml frem mot 2030. En egen energiunion str ogs p trappene. EU vil ha tilgang p billig og ren energi fra plitelige land. Ikke bare for redde klima, men gi folk strm de har rd til foruten bygge konkurransedyktig industri.

Vil bli kvitt avhengighet av russisk gass

EU importerer 54 prosent av all energien som brukes. Gass str for n fjerdedel av energien EU benytter. 84 prosent av gassen importeres. 35 prosent fra Russland, som dekker hele gassforbruket til Bulgaria, de tre baltiske landene, Slovakia og Finland.

Norsk gasseksport til EU har kt jevnt de siste rene og ndde det samme nivet som Russland i 2012. Den siste tredjedelen fr EU-landene fra Algerie, Marokko og Midtsten.

I desember 2013 la Europakommisjonen frem et regnskap som viste at EU-landene i 2011 betalte 420 milliarder euro for import av fossilt brensel, et tall som er ventet ke med 100 milliarder frem til 2015. Samtidig stod salg av varer og tjenester fra EU til omverden for 400 milliarder. Import av fossil energi gir EU en negativ handelsbalanse og tapper EU konomisk. Bare i 2009 importerte ruinerte Hellas fossilt brensel for tilsvarende 9 prosent av bruttonasjonalprodukt.

Med Russlands oppfrsel overfor Ukraina er EU-landenes mlsetning nr 1 bli mindre avhengig av kjpe gass fra Russland. De vil bli mer selvforsynt p egenprodusert ren energi.

Ambisise klimaml

I tillegg har EUs statsledere blitt enige om redusere klimagassutslipp med mellom 80 og 95 prosent innen 2050 henhold til nivet i 1990. P toppmtet i dag og i morgen vil EU-landene bli enige om midtveis-ml p 40 prosents reduksjon innen 2030. Det skal ns med kvotehandel, fornybart og energieffektivisering.

Ett sentralt satsingsomrde, som energikommissr ttinger presenterte i sommer, til alles store overraskelse, er energieffektivisering. 30 prosent reduksjon av energiforbruket gir bde kutt i klimagassutslipp og reduserer avhengigheten av importere gass fra Russland. I henhold til Europakommisjonens tall vil hver prosents kning i energieffektivisering redusere behov for import av gass med 2,5 prosent. F regner med at EU klarer oppn denne mlsetningen, som ville betydd en reduksjon p 75 prosent gass innen 2030. Men skulle EU greie halvparten eller bare n tredjedel av mlsetningen, vil det ha store konsekvenser for eksport av norsk gass.

Norsk arroganse

Dette har Olje- og energidepartementet skjnt. Derfor inneholder den norske innspillet til EUs toppmte en setning om at det vil vre mer kostnadseffektivt for EU ke import av gass fremfor innfre energieffektiviseringstiltak. I Brussel blir dette innspillet sett p som lite klokt, og faktisk ikke s lite arrogant. Tror Regjeringen virkelig at EU vil legge til side tiltak som vil stimulere til innenlands konomisk vekst og sysselsetting for tilfredsstille Norges nske om opprettholde og ke import av gass?

Les det norske bidraget herhttp://www.abcnyheter.no/files/141006-posisjonspapir-eu-klima-energi.pdf

Hvorfor energiunion?

Langt mer forstelig og klokere er Regjeringens innspill til EU-lederne om hindre sentralisering av forhandlinger om import av gass fra tredjeland. Forslaget kommer fra Polen og er myntet p forhandlinger med Russland.

Polen str i sentrum av EUs energi- og klimapolitikk. S godt som all Polens produksjon av elektrisitet kommer fra brenne kull. I tillegg importerer de gass til industri og varme. 47 prosent av sin gasstilfrselen kommer fra Russland, gjennom Ukraina. For redusere avhengighetsforholdet til Russland inngikk Polen nylig en kontrakt om levering av flytende gass fra Qatar til en pris p nrmere det dobbelte av spot-prisen i Europa. Russland koster Polen dyrt politisk mens Qatar koster dyrt konomisk. Det er dette Polen vil ha hjelp til hanskes med. Derfor vil de at EU-samarbeidet skal settes i stand til bruke sin samlede konomiske og politiske tyngde for forhandle med gasseksportrer.

For f til dette tok har flere ledende polske politikere, bde tidligere utenriksminister Radoslaw Sikorski og tidligere president Tusk, tatt til orde for etablere en egen energiunion. De nsker en europeisering av energipolitikken, akkurat som bankunionen, hvor landene har overlatt ansvaret for overse at markedet fungerer til et egne EU-institusjoner.

De vil ogs at EU samlet skal betale for bygge infrastruktur for transport av gass, ikke bare til Polen, men ogs mellom andre land i regionen.

Forslaget om etablering av en egen energiunion har ftt blandet mottakelse i EU-landene. I Brussel fns de fleste ekspertene av forslaget og sa EU aldri vil kunne innfre et sentralisert forhandlingssystem. Den tradisjonelle oppfatningen er at det er markedet som forhandler og avgjr prisen p gass. Det understreket ogs tidligere kommisjonspresident Jos Manuel Barroso og energikommissr Gnther ttinger. Det er riktig, srlig nr det gjelder gass fra Norge. Men de landene som er ndt til importere gass fra Russland, er konfrontert med en stor leverandr som misbruker sin markedsmakt: Gazprom. Gjentatte ganger har EU krevd at Gazprom m pne opp gassrrledningene til andre leverandrer. Det vil kunne skape konkurranse og lavere priser for de europeiske innkjperne. Dette nekter Gazprom. Og president Putin er ikke villig til legge press p Gazprom. Europeiske gasselskaper, men ogs de store innkjperne som EoN, RWE og Vattenfall, kontrollerte all transport av gass i Europa. Da Europakommisjonen tvang dem til pne opp rrledningene for levering av konkurrerende leverandrer, sank prisen p gass med 20 prosent over natten. P denne mten har innfringen av EUs konkurranseregler hatt stor betydning for prisnivet p energi, og dermed konkurransekraften, til europeisk industri.

N str EUs tredje energipakke p vent. Den vil pne gassrr ytterligere for tredjeparter og knytte energimyndigheter tettere sammen i planlegging av infrastruktur for elektrisitet.

Norsk holdning til EUs energiunion

Den norske reaksjonen har s langt naturlig nok frst og fremst besttt av kritisere forslaget om sentralisere forhandlinger om kjp av gass til Europa. Regjeringen har lagt vekt p at gass er en vare som forvaltes best ved et velfungerende marked. S lenge Norge er en del av det indre energimarkedet og implementerer all lovgivning for EUs energimarked, er det svrt lite som tyder p at Norge vil bli omfattet av sentralisert EU-forhandling med andre land. Det er myntet p Russland og land som bidrar til manipulere markedet for holde prisene oppe. implementere EUs 3. Energipakke i Norge vil vre regjeringens beste grep for svekke behovet for sentraliserte forhandlinger med Norge.

To nye EU-institusjoner for operatrer og regulatorer av elektrisitetsmarkedet blir ogs en del av EUs energiunion. Begge organisasjonene har en overnasjonal beslutningsprosess og har myndighet til samordne og planlegge utbygging av strmnettet over landegrensene. I 2009 ble det nordiske samarbeidet p dette omrdet lagt innunder EU. Deler av Norges Vassdragsvesens oppgaver blir dermed overfrt til de nye EU-byrene. Det kan ogs vre i strid med Grunnloven 115 fordi Norge som ES-land ikke kan bli fullt medlem, men delta som observatr, uten stemmerett.

Alle utslippskutt m tas hjemme

EUs klimaml for 2030 vil ogs inng i den nye energiunionen. Norge tok over EUs mlsettinger for 2020 og vil som ES-land mtte forholde seg til den nye politikken for 2030. Ambisjonene ligger klare: 40 prosent reduksjon av CO2-utlipp i 2030 i forhold til utslippsnivet i 1990. Dette skal oppns ved stramme inn handelen p CO2-kvoter, ke satsingen p fornybar energi med 27 prosent og redusere energiforbruket med 30 prosent. En strre andel fornybar energi i Norge vil kunne bli mtt med skepsis fra vannkraftprodusentene. Norge satser derfor p at EUs nye fornybarml ikke vil bli juridisk bindene for hvert land, slik det er for mlene for 2020. Vannkraftprodusentene frykter lavere strmpriser, og ditto fortjeneste, p grunn av overproduksjon av energi p markedet.

De nye strmkablene til Tyskland og Storbritannia vil srge for overfring av norsk ren kraft til kontinentet. Her ligger EUs energiunions muligheter for Norge. Des tettere EUs energimarked integreres, og des strre krav til forbruk av fornybar energi, des mer kan Norge eksportere til kraftmarkedene i Europa.

Nye styringsmekanisme mellom regionene i Europa skal koordinere produksjon og distribusjon av alle former for energi. Norsk deltakelse i denne styringsmekanismen vil vre svrt viktig for at Norge kan eksportere kraft. Det betyr at Regjeringen br s tidlig som mulig signalisere at EUs nye klimaml er bindende ogs for Norge. Ikke bruke 5 r p tenke seg om, slik den rd-grnne regjeringen gjorde.

I Kommisjonens forslag til handel med utslippskvoter for CO2 str det at alle landene m foreta utslippsreduksjoner hjemme,det vil si i hele EU/ES-omrdet. Det vil vre en utfordring for Norge som hittil har belaget seg p kjpe klimakvoter i utviklingsland for n nasjonale ml. Denne mekanismen er fullt lovlig i henhold til Kyoto-avtalen, men den har overst markedet med kvoter fra utviklingsland og frt til at prisen til p slippe ut CO2 har falt som en sten.

NOBELS FREDSPRIS FOR 2014 GR TIL...

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa!

Vi lever i en frkrigstid hevdes det fra ledende Russlandseksperter. Russlands anneksjon av Krim-halvya og krigshandlinger i st-Ukraina, vitner om en oppfrsel verden ikke har sett maken til siden Hitler-Tyskland invaderte Sudetenland i 1938. Samme argumenter?samme handling. Sprsmlet er om vesten i dag skal reagere som de gjorde den gang.

Lrdom av historien

USA og EU, sammen med Norge, tok lrdom av historien og reagerte. Gradvise konomiske sanksjoner skal f den russiske president Putin og hans regime til forst at verden ikke lenger aksepterer slik oppfrsel. Nato driver sabelrasling, men vil ikke provosere undig militrt. Stoltenberg har distansert seg fra sin forgjenger, Fogh Rasmussen, som gikk overaskende hardt ut og lovet Ukraina beskyttelse. Det kan tyde p en splittet militrallianse.

Vr tids tikkende bombe

Det er dessverre mange konfliktomrder i verden. Mange er Nobels fredspris vel fortjent. Forskjellen er at den Russiske oppfrsel og indre uroligheter i Ukraina, sammen med demokratibevegelsen i Hong-Kong, er konflikter som kan f store geopolitiske konsekvenser. Begge kan trekke supermaktene inn i svrt voldelige og destabiliserende konflikter. De er vr tids tikkende bomber.

Aktrer p den internasjonale arena

P den internasjonale arenaen spiller to organisasjoner brobyggerrolle. De srger for dialog mellom Ukraina, Russland og Vesten; Europardet og Organisasjonen for Sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). EU-landenes og USAs krav overfor Russland har hele tiden vrt tillate observatrer fra OSSE til overvke og vurdere valg og opprettholdelse av fredsavtalene. Flere valgobservatrer fra OSSE har blitt tatt gisler i st-Ukraina, men er senere lslatt. OSSEs rolle er derfor adskillig viktigere enn Europardet. Nobel-komit leder Jagland kan heller ikke gi prisen til organisasjonen han er generalsekretr for.

Unike OSSE

Et hvert initiativ fra OSSE godkjennes av bde Ukraina, Russland og EU-landene, inklusive Norge. Helt fra begynnelsen av konflikten sendte OSSE inn observatrer p bakken. I tillegg har organisasjonen et eget dialogteam som tilrettelegger kommunikasjon mellom politiske grupperinger for skape tillitt og et konstruktivt samarbeidsklima. Norges Fredsrd har flere ganger fremhevet OSSEs rolle. De bermmer Organisasjonen og sier den er avgjrende for kunne pne opp for en fredelig og brekraftig politisk overgang i Ukraina.

Da den kalde krigen stod p som verst tok den tyske forbundskansleren Willy Brandt initiativ til en dialog mellom st og vest. For det fikk han Nobels fredspris i 1971. I tillegg til Brands Ostpolitkk, samlet han alle ledere i st og i vest til en konferanse i Helsinki i 1973 hvor landene ble enige om anerkjenne landegrensene i Europa etter den andre verdenskrig. Da landene mttes igjen to r senere i Wien, s verden annerledes ut, ved bl.a. at USA var svekket etter Nixons avgang og Brandt var felt av en st-tysk spion. Bresjnev gikk i bresjen for gjre konferansen i Wien om til en permanent forum for dialog, noe USAs Gerald Ford omsider godtok. Det fungerte. Og i 1994, etter murens fall, ble Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa opprettet med permanent sete i Wien.

Nordmenn i OSSE

Tidligere norske utenriksminister Knut Vollebk var kommissr for nasjonale minoriteter i OSSE fra 2007 til 2013. Norske Terje Hagen sitter i dag i OSSEs hovedkvarters ledergruppe som sjef for HR-avdelingen.

Siste: Ny norsk regjering oppnevnt i Brussel!

I dag la den ny-utnevnte presidenten i Europakommisjonen, Jean Claude Juncker, frem sammensetningen av EUs regjering for de neste fem r. For Norge er opprettelse av en egen visepresident for EUs nye energiunion svrt viktig. Topp-plasseringer til vre nordiske naboland er ogs til fordel for Norge.

Etter ha diskutert 54 utkast til kabal for struktur og medlemmer, har Juncker i dag lagt frem en helt ny og politisk tung ledelse. N skal den p hring i Europaparlamentet fr den tiltrer 1. november.

Slutt p resirkulering

Av de syv visepresidentene er alle eksisterende eller nylig avgtte stats- og utenriksministre.Tiden er over for sende avdankede politikere til Brussel.

st-Europeisk dominans

Fire av Junckers visepresidenter er fra landene som har lidd under sovjetisk og jugoslavisk diktatur og ettpartisystem etter Den andre verdenskrig: Bulgaria, Slovenia, Latvia og Estland. I tillegg er presidenten i EUs rd fra Polen. Man kan lure p hva som gr rundt i hodet p Erik Solheim n som Europa ledes av representanter fattige land fra Sentral- og st-Europa?

For som Solheim sa i 1998: Tar EU inn de fattige landene i st-Europa skal jeg revurdere mitt EU-standpunkt. Vel Erik: Your time has come!

Finske erfaringer

Flertallet av EUs verste ledelse er fra land som har kjempet i generasjoner for lsrive seg fra sovjetrussisk dominans og for forankre landene sine til et fritt og demokratisk styresett. Akkurat som Ukraina forsker i dag. Den finske ex-statsminister Jyrki Katainen, representerer ogs et land som har mttet bakse med Putins autoritre forgjengere. Disse landenes samlede erfaring p toppen av Europakommisjonen lover en klar og tydelig europeisk stemme overfor Russlands regime. Det skal vi i Norge vre glade for.

Finland har god erfaring med skape arbeidsplasser ved legge til rette for et konkurransedyktig nringsliv. Finland har ogs verdens beste skolesystem.

Energiunion - et nytt eurosamarbeid

Konflikten med Russland har vist at EU m slutte belage seg p import av russisk gass. Utnevnelsen av den nylig avgtte Slovenske statsministeren Alenka Bratusek som ansvarlig for Energiunionen, er et klart tegn p en langt yngre og antakeligvis mer dynamisk energipolitikk enn den eldre tyske konservative Gunther ttinger. Bratusek vil bli ansvarlig for definere og trekke opp hvordan EUs nye flaggprosjekt, energiunionen, skal se ut. Norge arrangerer en egen energidialog med EU den 25. september. Der har Regjeringen en god anledning til komme med signaler om hvordan Norge nsker energiunionen skal se ut.

Da gjelder det se p mulighetene. Med en energiunion kan EU srge for nye kilder til gasslevering til landene i st. Det kan for eksempel bety finansiering av gassrr fra Nordsjen og videre innover mot st. Eller et rr under Oslofjorden og ned gjennom Sverige til Polen. Et slikt rr ble planlagt for ti r siden men ble funnet for dyrt. Regjeringen s ikke den politiske dimensjonen. Vi telte kunp om det var kommersielt lnnsomt der og da. Slik er det med en regjering i et land som lever i europapolitisk isolasjon.

Svensk TTIP

EUs forhandlinger om en ny og banebrytende handelsavtale med USA vil ledes av Cecilia Malmstrm fra Sverige. Det kan vre til fordel for Norge fordi vi er avhengig av f vite hva USA og EU-landene blir enige om. For senere kunne tilpasse oss. Vi m ikke glemme at vi er i konflikt med Kina, Russland og str utenfor EU og USAs nye handelsavtale. Det er rom for at nringslivet vkner - men NHO er ser ut til vre mer opptatt av beskytte hjemmemarkedene til Orkla og Tine. Grsdagens arbeidsplasser skal sikres.

Dansk konkurranse

Likeledes er det alltid en fordel med en dansk kommissr i en viktig stilling. Margrethe Vestager fra partiet Det radikale venstre, vil vre ansvarlig for EUs konkurransepolitikk. Det er et sentralt omrde for norsk petroleumsnring som nsker skattereduksjon for petroleumsvirksomhet i Barentshavet, verftsindustrien som konkurrerer med spanske verft, Telenor og bankene, som alle deltar i og konkurrere p EUs indre marked.


Ny Europakommisjon i dag: EUs energiunion er fdt

I dag la den ny-utnevnte presidenten i Europakommisjonen, Jean Claude Juncker, frem sammensetningen av EUs regjering for de neste fem r. For Norge er opprettelse av en egen visepresident for EUs nye energiunion svrt viktig. Topp-plasseringer til vre nordiske naboland er ogs til fordel for Norge.

Etter ha diskutert 54 utkast til kabal for struktur og medlemmer, har Juncker i dag lagt frem en helt ny og politisk tung ledelse. N skal den p hring i Europaparlamentet fr den tiltrer 1. november.

Slutt p resirkulering

Av de syv visepresidentene er alle eksisterende eller nylig avgtte stats- og utenriksministre. Tiden er over for sende avdankede politikere til Brussel.

st-Europeisk dominans

Fire av Junckers visepresidenter er fra landene som har lidd under sovjetisk og jugoslavisk diktatur og ettpartisystem etter Den andre verdenskrig: Bulgaria, Slovenia, Latvia og Estland. I tillegg er presidenten i EUs rd fra Polen. Man kan lure p hva som gr rundt i hodet p Erik Solheim n som Europa ledes av representanter fattige land fra Sentral- og st-Europa?

For som Solheim sa i 1998: Tar EU inn de fattige landene i st-Europa skal jeg revurdere mitt EU-standpunkt. Vel Erik: Your time has come!

Finske erfaringer

Flertallet av EUs verste ledelse er fra land som har kjempet i generasjoner for lsrive seg fra sovjetrussisk dominans og for forankre landene sine til et fritt og demokratisk styresett. Akkurat som Ukraina forsker i dag. Den finske ex-statsminister Jyrki Katainen, representerer ogs et land som har mttet bakse med Putins autoritre forgjengere. Disse landenes samlede erfaring p toppen av Europakommisjonen lover en klar og tydelig europeisk stemme overfor Russlands regime. Det skal vi i Norge vre glade for.

Finland har god erfaring med skape arbeidsplasser ved legge til rette for et konkurransedyktig nringsliv. Finland har ogs verdens beste skolesystem.

Energiunion - et nytt eurosamarbeid

Konflikten med Russland har vist at EU m slutte belage seg p import av russisk gass. Utnevnelsen av den nylig avgtte Slovenske statsministeren Alenka Bratusek som ansvarlig for Energiunionen, er et klart tegn p en langt yngre og antakeligvis mer dynamisk energipolitikk enn den eldre tyske konservative Gunther ttinger. Bratusek vil bli ansvarlig for definere og trekke opp hvordan EUs nye flaggprosjekt, energiunionen, skal se ut. Norge arrangerer en egen energidialog med EU den 25. september. Der har Regjeringen en god anledning til komme med signaler om hvordan Norge nsker energiunionen skal se ut.

Da gjelder det se p mulighetene. Med en energiunion kan EU srge for nye kilder til gasslevering til landene i st. Det kan for eksempel bety finansiering av gassrr fra Nordsjen og videre innover mot st. Eller et rr under Oslofjorden og ned gjennom Sverige til Polen. Et slikt rr ble planlagt for ti r siden men ble funnet for dyrt. Regjeringen s ikke den politiske dimensjonen. Vi telte kunp om det var kommersielt lnnsomt der og da. Slik er det med en regjering i et land som lever i europapolitisk isolasjon.

Svensk TTIP

EUs forhandlinger om en ny og banebrytende handelsavtale med USA vil ledes av Cecilia Malmstrm fra Sverige. Det kan vre til fordel for Norge fordi vi er avhengig av f vite hva USA og EU-landene blir enige om. For senere kunne tilpasse oss. Vi m ikke glemme at vi er i konflikt med Kina, Russland og str utenfor EU og USAs nye handelsavtale. Det er rom for at nringslivet vkner - men NHO er ser ut til vre mer opptatt av beskytte hjemmemarkedene til Orkla og Tine. Grsdagens arbeidsplasser skal sikres.

Dansk konkurranse

Likeledes er det alltid en fordel med en dansk kommissr i en viktig stilling. Margrethe Vestager fra partiet Det radikale venstre, vil vre ansvarlig for EUs konkurransepolitikk. Det er et sentralt omrde for norsk petroleumsnring som nsker skattereduksjon for petroleumsvirksomhet i Barentshavet, verftsindustrien som konkurrerer med spanske verft, Telenor og bankene, som alle deltar i og konkurrere p EUs indre marked.

Europa i endring: Polske Tusk og italienske Mogherini nye EU-topper

Fr var det geografi og personlige egenskaper som avgjorde EUs toppstillinger. I dag er det politisk tilhrighet. Denne gangen kom det drlig ut for oss. Men en skandinavisk-talende kan ta over allerede om to og et halvt r.

I kveld valgte EUs statsledere den polske statsministeren Donald Tusk til ny president for Det europeisk rd og den italienske utenriksministeren Frederica Mogherini til hyrepresentant for EUs utenrikspolitikk. For Norge og vre evner til bli lyttet til i europeiske sprsml ville situasjonen vrt helt annerledes om danske Helle Torning-Schmidt ble president og nederlandske Frans Timmermans ble utenrikstalsmann.

I politikk og diplomati, som i foreldrerdet og kommunestyret, er tilhrighet og tilgjengelighet viktig. Erna Solbergs, Vidar Helgelsen og Brge Brendes muligheter til bde f anledning til mte og kommunisere med Thorning Schmidt, ville vrt langt lettere enn det sprksvake polakken Donald Tusk. Likeledes har Hollands Timmermans langt tettere bnd til Norge enn Italia unge og ubeskrevne politiker Mogherini.

Tidligere ble det lagt stor vekt p toppledernes geografiske opprinnelse og personlig kompetanse. Var de den rette for jobben? Tony Blair var altfor utadvendt og ville dominert fullstending den internasjonale scenen hadde han blitt utnevnt i stedet for den langt mer ukjente og langt mindre karismatiske Lady Ashton for fem r siden. Men det var akkurat ett ukjent blad EUs statsledere nsket. En som ikke ville stjele blitzen nr Sarkozy eller Merkel gikk ut av bilen og inn i toppmtets arena.

Skulle man i dag tillagt vekt p geografisk tilhrligheti ville det vrt en representant fra Sverige, Finland eller sterrike som ville stukket av med seieren.

I dag er det den politiske tilhrigheten som er avgjrende. Donald Tusk hadde sttte fra den konservative partigruppen, EPP (European Peoples Party). Mogherini ble backet av det europeiske sosialistpartiet S&D. I forkant av toppmte holdt de to partigruppene hvert sitt forbredende mte i henholdsvis Paris og Brussel.

Det er uten tvil takket vre Europaparlamentets harde arbeid for tvinge EU-lederne til forholde seg til resultatet av siste valg som har fremtvunget denne utviklingen. For nr kommisjonspresidenten ble valgt utfra politisk farge, mtte utnevnelse av de to andre postene srge for en viss grad av politisk likevekt. P denne mten gikk det politisk prestisje i utnevnelsen av bde Presidenten og hyrepresentanten for utenrikssaker.

Om to og et halvt r gr mandatet til Tusk og Morghini ut. Da vil vi f se hvorvidt det var lurt legge sprkevner til side. Var det ikke det vil Finlands nye internasjonale stjerne, den konservative og sprkmektige Alexander Stubb, kunne seile opp som favoritt. Han snakker ogs skandinavisk. Ikke dumt for noen og enhver.

Det norske Europatoppmtet!

I morgen kommer alle EUs statsleder til Brussel for stake ut Europas kurs de neste fem rene. Parlamentsvalget har formidlet folkets stemme: EU m gjenvinne folkets tillit ved vise handlekraft, evne til stimulere til konomisk vekst, trygghet og solidaritet.Men hvordan?




Lederstrid

Frst m EUs statsledere bli enige om hvem som skal lede Europakommisjonen. Forhandlingene vil bli knallharde. Luxembourgs tidligere statsmininster Jean Claude Juncker gjr hevd p presidentskapet fordi han var kandidaten til partiet som fikk strst oppslutning i parlamentsvalget i mai. Men utover den politiske betydningen av velge Parliamentets kandidat er det f i Brussel som tror den gamle whisky-drikkeren duger til vre EUs ansikt utad. EU er ikke og vil ikke fremst som en gammelmannsklubb. F tror den kjederkende Juncker vil klare det enorme arbeidspresset med lede EU-samarbeidet i en s krevende tid. Uansett vil det bli spennende se hvem som fr overta jobbene til Herman Van Rompuy som president i Det europeiske rd og Catherine Ashton som utenrikspolitisk talsperson.

EU og nasjonalstaten

Kommisjonen og medlemslandene er n blitt tindrende klar over at ord og handling teller. Gode taler holder ikke lenger. EU m begrense seg til omrder nasjonalstatene ikke kan f gjort hver for seg. I stedet for ny politikk og regelverk m fokus ligge p gjennomfre eksisterende politikk. I dette perspektivet blir energipolitikken et av de viktigste omrdene.

Energi=jobber=klima

I Europa har energi stor innflytelse p industriens konkurransedyktighet. Derav muligheten til skape flere arbeidsplasser. Ren egenprodusert energi gir ogs konomisk og politisk uavhengighet, foruten at klimagassutslippene reduseres.

Tilgang og prisniv p gass vil derfor st i sentrum av EUs statsledernes diskusjoner. Fravret av Norges statsmininster Erna Solberg, m sies vre et historisk anomali, fordi EUs beslutninger vil f store konomiske og politiske konsekvenser for vrt petroleumsdrevne samfunn.

Skal EU klare redusere prisen p gass og samtidig redusere avhengigheten av gassimport fra Russland vil de mtte tenke anderledes enn fr. Nye importkanaler m p plass og blant muligheter som ligger p bordet er nye gassrrledninger fra Algerie og Libya til Italia, samt kning av bruken av LNG, flytende naturgass, i hovedsak fra Nord-Amerika.

Det betyr samtidig at infrastrukturen for gass m bygges ut slik at man oppnr et felleseuropeisk gassmarked der ingen omrder er avhengige av en enkelt leverandr og blir srbare. Dette er kjernen i polakkene og energikommissr Oettingers forslag om en europeisk energiunion. Per i dag er Russland eneste gassleverandr til flere EU-land i sentral- og st-Europa. Utbyggingen av infrastruktur for gass p tvers av landegrenser vil gi EU en bedre forhandlingsposisjon overfor eksterne leverandrer, siden man da vil ha en mer diversifisert gassforsyning og unngr dagens monopolsituasjoner.

Norge som en del av lsningen

Samtidig skal det satses p fornybar energi. En energiunion innbefatter ogs en utbygging av elektrisitetsnettet, og dette er spennende for Norge. Siden det er et sterkt nske i EU om f strm fra renere kilder, fremstr det store vannkraftpotensialet i Norge som svrt attraktivt for Europa. Med bedre tilknytning til det europeiske strmnettet vil norsk vannkraft kunne bli en attraktiv eksportartikkel, ikke minst fordi mye teknologi og infrastruktur allerede er p plass, noe som gjr vannkraft mye rimeligere enn mer eksperimentelle og uutviklede teknologier p fornybarfeltet. Fr vi vet ordet av det vil vannkraft kunne ta over som Norges viktigste eksportartikkel i stedet for olje og gass. Vi sitter med andre ord p nkkelen. Men ikke ved bordet.

Europas sjokkvalg

I dag vknet Europa opp til et nytt parlament hvor hyrepopulistene har gjort et stor-innrykk. Hva betyr det for EU, Europa og Norge?

Betydning for EU

Med over tjuefem prosent oppslutning i Frankrike og Storbritannia har anti-EU-partiene UKIP og Front National for frste gang kapret frsteplassen i et valg. Hyrepopulister i Danmark og Sverige har ogs ftt historisk store oppslutning.

Det sender et sterkt signal om en folkelig misnye med EU-samarbeidet. EU har ikke klart levere hva de har lovet og da ropes det stopp. Hyrepopulistene vil ha et helt annet Europa hvor nasjonalstatens gjenerobrer makten med egne valutaer og egne grenser.

Ingenting er bedre enn at disse kreftene fr anledning til hevde, debattere og forsvare sine holdninger p Europas politiske arena. Der vil de mte andre partier som er like harnisk over EUs manglende evne til lse Europas konomiske og sosiale problemer. Men da m de ca 120 hyrepopulistiske delegatene ogs bli enige om felles partigruppe og politikk. Det er ikke gitt - akkurat som p venstresiden som ogs bestr av flere grupperinger.

Vinneren av valget i Hellas er ogs sterkt kritisk til dagens EU, men ser en annen lsning. De nsker, som vinnerne i Holland, Italia og flere andre land, et tettere konomisk og politisk samarbeide hvor landene viser strre grad av solidaritet: Felles skatt, felles ansvar for innvandring, og deling av energiressurser. Det er holdninger greske protestvelgere deler med mange av Europas grnne og liberale partier.

Betydning for Europa

Vi ser derfor et Europaparlament dominerte av klare politiske motsetninger. Motpolene vil gjre debattene mer spenstige med klare politiske konfrontasjoner. Endelig vil parlamentet ta for seg debatten om hvilket Europa folk vil ha og hvilken rolle EU skal spille. Det er et sundt demokratisk trekk for Europa.

De store etablerte politiske partiene som Sosialistene og de konservative vil mtte jobbe mye hardere for sikre politisk flertall for sine saker.

Bde tempo og temperaturen vil bli hyrere.

Betydning for Norge

Blir Europaparlamentet mindre teknokratisk og kjedelig vil det bli tffere for Norge f plass i kaffebaren for fremme sregne norske interesser.

Fr det nye parlamentet slutt p holde plenumsmter n uke per mned i Strasbourg vil det vre et betydelig tap for norske interesser. rsaken er at det reduserer muligheten til treffe og drfte politikk med medlemmene, deres assistenter og rdgivere.

EU-samarbeidet er fortsatt ungt,umodent og i stpeskjeen.

EU-skeptikere kan styrke EU!

Europas EU-skeptikere, srlig fra ytre hyre, blir etter alt dmme den store seierherren i helgens valg p Europaparlamentet. Med et sted mellom 25 og kanskje opp til 30 prosent av representantene vil de kunne danne en egen partigruppe og befeste seg som en toneangivende politisk stemme i parlamentet. Ytre hyre bestr av forskjellige fraksjoner men har til felles at spiller p fremmedfrykt og vil gjre alt for reetablere nasjonale grensekontroller for personer og varer i Europa. De er imot felles regler for subsidier til nringslivet, imot euroen slik at nasjonale valutaer kan konkurrere med hverandre for vinne konkurransekraft. De vil med andre ord, ha et helt annet Europa enn det EU-samarbeidet har bygget opp over de siste 60 rene.

Mer EU

P den andre siden av det politiske spekter kan vi spore fremgang av venstreradikale partier. De er ogs delt i sitt syn p EUs rolle og funksjon. Noen, som kommunistene, deler hyreekstremes skeptiske syn p euro-samarbeidet. Mens andre, slik som det greske Syriza, nsker et tettere EU-samarbeidet omrder som skatt, industri og energi og klima. De nsker ogs at euroen skal best. Mye av denne holdningen ser vi hos De Grnne. Og partigruppen for europeiske liberale partier, som norske Venstre, gr ofte inn for et sterkere og tettere EU-samarbeid som lsningen p Europas problemer.

Klare motpoler

Resultatet blir et Europaparlament med sterkere og klarere stemmer p hver ytterkant av det politiske spekteret. Tffere debatter og vanskligere forhandlinger. Mange vil si det er farlig og synd, fordi det kan svekke Parlamentets evne til utfre rollen som beslutningstaker. Men det kan ogs fre til noe positivt. For hyrstede motpoler vil bedre kunne belyse politiske motsetninger og gi rom for ideologiske debatter om grunnleggende veivalg for hva slags Europa vi vil ha.

Nei til teknokratiet

Den svake valgdeltakelsen skyldes i stor grad Europaparlamentets manglende evne til fremst som en politisk arena med reelle motsetninger og konflikter. Da den kjente finske parlamentarikeren Heidi Hautala avbrt sitt mandat i forrige periode klaget hun over parlamentets teknokratiske arbeid, og mente det manglet politikk.

Vibrerende europeisk lovforsamling

De tradisjonelle mainstream partiene, sosialistene og det konservative folkepartiet, vil fortsatt ha et klart flertall sammen. De vil srge for at parlamentet oppfyller sin rolle som beslutningsorgan. Men et nytt parlamentet som bedre reflektere EU-borgernes politiske landskap vil, enten vi liker det eller ikke, skape strre politisk dynamikk. Da kan vi f en vibrerende og spennende politisk arena, slik en europeisk lovforsamling er ment vre.

Har Europaparlamentet makt?

I morgen stemmer briter og nederlendere p Europaparlamentet som frste av 28 land. De aller fleste andre stemmer sndag. Ett av hovedbudskapene i valgkampen har vrt forklare velgerne hvilen rolle Europaparlamentet spiller. Har de noen betydning? Gjr de noen forskjell? Folk vil rett og slett vite om det er noe vits i g til urnene for gjre sin europeiske borgerplikt.



Svaret er som flger:

Europaparlamentet fungerer i stor grad akkurat som vrt eget Storting. Et lovforslag presenteres av regjeringen og blir sendt til en komit for behandling. Der velges det en saksordfrer som srger for innhente synspunkter fra komiteens medlemmer.

Komiteen avholder hringer og diskusjoner fr saksordfreren legger frem en rapport med endringer av Kommisjonens opprinnelige forslag til avstemning. Her foregr det politiske alliansespillet mellom partigruppene. Det m understrekes at forhandlingen ikke foregr mellom landenes representanter, men mellom partigruppene.

Deretter sendes rapporten til plenumsmte hvor forslagene til endring av Kommisjonens opprinnelige tekst stemmes over av alle de 751 medlemmene. Et enkelt flertall med 376 er tilstrekkelig for vedta parlamentets forslag.

Forskjellig fra Stortinget

Den store forskjellen mellom Europaparlamentet og nasjonale lovforsamlinger er at representantene i EUs folkevalgte beslutningsorgan ikke selv kan fremme egne lovforslag. Det er forbeholdt Kommisjonen. Ikke en gang medlemslandene kan formelt presentere lovforslag. Men bde Ministerrdet og Parlamentet kan vedta politiske resolusjoner som bidrar til sette saker p Kommisjonens politiske dagsorden. rsaken er at forslagsrett ville gjre parlamentet og hele EUs beslutningsprosess inneffiktiv og til slutt irrelevant. Her ligger det viktig element av demokratisk underskudd, om vi sammenligner med USA og f.eks. India.

Etter frste behandlingen sender Europaparlamentet lovforslaget over til behandling i EUs ministerrd, hvor alle medlemslandene sender representanter fra deres regjeringer. Er ikke medlemslandene enige sender de teksten tilbake til parlamentet. Deretter vil Kommisjonen innkalle til en trilog-gruppe, hvor man forsker meisle ut kompromisser begge parter kan akseptere. Hele denne prossessen kan ta fra atten til trettiseks mneder.

pent

Den siste forhandlingsrunden holdes bak lukkede drer. Ellers er alle mter i Europaparlamentet pne. Selv har jeg adgangskort og kan g fritt inn alene og sette meg ned i s godt som alle mter.

Ved folkeavstemmingen om norsk EU-medlemskap i 1994, hadde Europaparlamentet knapt noen makt. I dag har den lik makt og innflytelse som medlemslandenes regjeringer, med unntak av skatt-, trygd-, forsvars- og utenrikspolitikk.

Viktig politisk arena

Europaparlamentet er sin rolle svrt bevisst. De kastet Santer-kommisjonen i 1999 og har siden tvunget flere medlemsland til bytte ut kandidater til kommissrer. Parlamentet har ftt gjennomslag for mange viktige saker hvor EU-landene har forskt holde igjen, slik som utvidet foreldrepermisjon, beskyttelse av arbeidstakeres rettigheter og reduksjon av klimagassutslipp.

I dag er Europaparlamentet Europas og en av verdens aller viktigste politiske arenaer.

EUs blmandag: Steng verden ute!

Om to dager braker Europaparlamentsvalget ls. Forrige gang stemte bare i overkant av frti prosent av EU-borgerne, selv om deltakelsen i mange land l godt over 70 prosent var noen helt ned i 20-tallet. Denne gangen forventes variasjonen enda strre, og at gjennomsnittet kommer ned p 30-tallet.



Den lave oppslutningen vil blende mange og friste mange til dmme hele EU-prosjektet nord og ned. Nr i tillegg vinnerne i mange land er partier som vil EU til livs, vkner EUs ledere opp til en blmandag.

Eurosekeptikere

For frste gang etter andre verdenskrig er det bare knappe frti prosent av det franske folk som mener at EU tjener Frankrikes beste. Over seksti prosent av franskmenn mener EU er bortkastede penger. Derfor vil de fleste stemmene i valget g til nasjonalistpartiet, Den nasjonale front, og deres leder Marine LePen. Det samme vil skje i Storbritannia der Nigel Farage fra det britiske nasjonalpartiet UKIP vil sanke fleste stemmer. Han mener EU er waste of time and money, selv om han bde han og hans kone hever sjeners lnn fra nettopp Europaparlamentet. I Holland, sterrike og Ungarn er ogs euroskeptikerne p fremmarsj og vil komme p p pallen.

Vold og innvandring

Hva binder disse nasjonalistpartiene sammen? Svaret er som oftest ikke detaljstyring og krummede agurker, slik mange fr inntrykk av. Det er to faktorer som gr igjen i hvert land: Sikkerhet og innvandring.

Sikkerhet: Ran, innbrudd og vold har kt dramatisk i alle land. Politiet har ikke ftt tilstrekkelige ressurser og makter ikke holde tritt. Det er politikerens egen skyld at de ikke har bevilget nok penger og satt klare nok krav til at politiet skal opprettholde lov og orden.

Innvandring: Tall fra OECD og Eurostat viser at de aller fleste innvandrere fra land utenfor EU kommer fra Tyrkia, India, Kina og Marokko. I 2013 de representerer bare 3-4 prosent av den totale befolkningen i Sverige, Frankrike og Storbritannia. Tallet er litt hyre for Tyskland, sterrike og Luxembourg (ca 5-7 prosent), mens de Baltiske statene ligger hyest pga den store russiske befolkningen. Men daglig ankommer det et kende antall flyktninger fra fattige og kriserammede omrder som Syria, Sudan og Afghanistan.

1+1=2

Nr noen innvandrere ogs begr vold eller innbrudd er det som det skjer et klikk i hodene p folk. Da ropes det etter stengte grensene for gjemme seg for verdens brutale realiteter. Og fordi EU har innfrt felles grense mot resten av verden og fjernet de gamle landegrensene seg i mellom, fr de skylden for ufret. Det er en realitet EUs ledere m ta p alvor nr valgresultatet foreligger og Europa vkner til en nasjonalistisk blmandag.

EU-valg: Europaparlamentet!

Den 25. mai gr innbyggerne i de 28 EU-landene til valg p verdens strste demokratiske folgtevalgte lovforsamling: Europaparlamentet.

Over 750 medlemmer fra ytterste hyre til ytterste venstre skal stemmes inn for bestemme innholdet i EUs politikk og regelverk for de neste fem rene.

Som medlem av ES fr resultatet av valget stor betydning for Norge. Se denne videoen og hr hva som str p spill:


Nest ukes iEU dreier seg om konsekvensene av fremgangen til hyreekstreme anti-EU-partier.

Flg med!

EU ber om en dobling av ES-kontingenten. Er det urimelig lavt eller hyt?

I dag redegjr Regjeringen om forhandlingene med EU om EFTA-landenes bidrag til sosial og konomisk utjevning i Europa, bedre kjent som ES-kontingenten.

Ryktene sier at EU-landene vil kreve en nrmere dobling av det norske bidraget, som i dag allerede er p 349 millioner euro i ret ?rundt 2,8 milliarder kroner.

Det er mye penger tatt i betraktning av at belpet allerede doblet etter murens fall og inntreden av tolv nye medlemsland. Men hvor mye er det i forhold til hva andre land betaler?Og hva vi tjener p at medlemslandene gjr jobben med utvikle felles politikk og regelverk for oss?

I flge Europautredningens rapport (NOU 2012:2) betalte Sverige trettisyv milliarder svenske kroner til EUs budsjett i 2011. Det er ca tretten ganger s mye som Norge. Sverige fr imidlertid penger tilbake i form av overfringer til jordbruk, veibygging og annen infrastruktur. Sverige betaler likevel mer enn de fr igjen. Iflge NOU 2012:2 er Sveriges nettobidrag rundt 1,2 milliarder euro. Det er over tre ganger mer enn Norge, enda vi har om lag like stort bruttonasjonalprodukt som vrt naboland.

Hva tjener vi p EU?

Deltakelse i EUs indre marked har stor betydning for norske bedrifter og samfunn. Hadde ikke EU-landene gjort jobben med harmonisere alle standarder og krav ville en norsk eksportr mtte forholde seg til 28 regelverk. EU-landene srger for beskyttelse av norske investeringer og hndhevelse av norske bedrifters rettigheter i EU. Likeledes fravr av diskriminering av studiepenger, skatter og avgifter for alle nordmenn og bedrifter. Norske stat og kommuner tjener godt p at vi fr levert konkurransedyktige tjenester. Tegningen av Holmenkollhoppet og Munchmuseet er bare noen av mange eksempler hvor ES-regelverk for offentlige tjenester har kommet Norge til gode. Norske forbrukere tjener ogs godt p at Europakommisjonen bruker sin konomiske og politiske tyngde for srge for rettferdig konkurranse og unng misbruk av dominerende markedsposisjoner. Prisniv p mobiltelefonsamtaler er bare ett eksempel der store multinasjonale aktrer har mttet bye av og senke prisene.

Vr andel av EUs budsjett

EUs budsjett for sosial og konomisk utjevning er p 400 milliarder euro.

Som nevnt er Norges rlige bidrag er 349 millioner euro, dvs under n prosent av EU-landenes utgifter. Overfringer til de svakere stilte landene kommer norsk nringsliv til gode, fordi det ker landenes evne til kjpe norske produkter og tjenester.

ES-midler som utenrikspolitikk

Over den siste femrsperioden har det norske konomiske bidraget til landene i Sr- og st-Europa gitt oss god profilering og anerkjennelse. Tidligere utenriksminister Stre kalte det "norske fotavtrykk." Med norske prosjektpartnere dreier det seg vel s mye om europeiske fotspor i Norge. Norske muser finansierer oversettelse av kataloger med ES-penger, og norske bedrifter, universiteter, forskningsinstitusjoner og NGO-er fr stort utbytte, bde konomisk og faglig, av prosjekter finansiert av ES-midlene.

Pengene benyttes i dag som et sentralt virkemiddel i vr kontakt og politiske dialog med landene i Europa. Ambassadene er blitt styrket, og sgar flyttet til mer sentrale strk, som flge av et kt aktivitetsniv. Paradoksalt nok brukes pengene vi helst ikke vil betale som et sentralt utenrikspolitisk redskap til nytte for regjeringen og brede lag av samfunnet.

Alternativer

I stedet for forhandle om det norske bidraget hvert femte r burde regjeringen vurdere foresl at bidraget gjres permanent s lenge ES-avtalen eksisterer. Til gjengjeld vil vi da kunne be om en rabatt for langsiktighet.

En annen mulighet er etablere sentre for forskning, innovasjon og utvikling som kan bidra til n EUs mlsetninger. Det kan for eksempel vre et senter for utvikling av lavkarbonteknologi i Krakow, havkraftteknologi i Oporto, marin og maritimt milj i Tallinn, og arbeidslivspolitikk i Praha.

Begge alternativ krever en proaktiv og oppskende Europapolitikk overfor mottakerlandene. Det er muligens for sent i denne omgang. Men det burde vre en ambisjon for rene frem til neste runde. I mens br vi med glede betale vrt bidrag slik at EU-landene kan fortsette arbeidet med skape et fredelig og demokratisk styre av kontinentet vi er en del av.

EU-USA: Et 1989-yeblikk




I dag, som i 1989, er EU-landene er i ferd med dra fra oss. Klarer vi henge med denne gangen?

I 1984 mttes statsoverhoder fra tolv EF-land og seks EFTA-lande i Luxembourg for diskutere et helt nytt og tettere samarbeid. Prosjektet ble ikke noe av, mye grunnet skepsis fra Norge og de andre EFTA-landene. Vi var ikke srlig keene p g inn i ett nytt og banebrytende samarbeid. Vi tvilte i det hele tatt p om EF-landene ville kunne bli enige om starte et indre marked hvor alle skulle kunne jobbe, investere og handle med varer og tjenester, uten nasjonale grenser. Dessuten var Regjeringen s redd for at debatten om norsk medlemskap i EF skulle blusse opp. Derfor ble arbeidet satt p sparebluss.




Det var ikke fr den bermte talen til kommisjonspresident Jacques Delors, i januar 1989, at ting begynte skje. I talen til Europaparlamentet la Delors frem visjonen om et tett samarbeid mellom EF og EFTA-landene. Et felles konomisk rom, med like rettigheter og muligheter for alle, skulle skape stordriftsfordeler og konomisk vekst. Dermed inviterte han Norge og vre EFTA-partnere til delta i Europas histories strste eksperiment: Prosjekt 1992 eller Enhetsakten. Det sies at talen slo ned som et lyn i Utenriksdepartementet og Statsministerens kontor: Et helt nytt indre marked uten norsk deltakelse ville vre katastrofalt for Norge.

Brundtlands handlekraft

Statsminister Brundtland viste handlekraft. I mars 1989 samlet hun kollegaene fra Island, Sverige, Finland, sterrike og Sveits til et mte p Holmenkollen. Mtet konkluderte med ta imot Delors invitasjon. Og ES-forhandlingene kom i gang.

rsaken til Brundlands hastverk var at hun s hvor viktig det var at vi kom med mens planene for det indre marked ble lagt. Slik kunne vi vre i takt med EU.

TTIP: Back to the future

Dagens regjering str overfor samme dilemma. For sist fredag la nringsminister Monica Mland frem en rapport vedrrende EU og USAs planer om skape et transatlantisk samarbeid, det skalte handels- og investeringspakten, TTIP. Samarbeidet er omfattende fordi det vil resultere i reduserte handelsbarrierer og beskyttelse av investeringer.

Her kan du lese om TTIP og konsekvenser for Norge:http://www.regjeringen.no/pages/38671155/TTIP_Konsekvenser_for_Norge.pdf

Akkurat som i 1980-rene er den norske holdningen noe bakoverlent: Vel, vel. Vi fr n se om de kan bli enige, konkluderer de fleste. Ikke urimelig.

O es tu, Jacques?

Men det er to vesentlige forskjeller fra 1989 og i dag. Den gang var Norge ett av flere land med stor konomisk og strategisk betydning for EU. Og den gang hadde EU-samarbeidet en leder med visjon og handlekraft, og som nt stor respekt i hovedstedene.

I vre allierte og Jacques Delors? fravr hviler det i dag et langt strre ansvar p oss og vre politikere i lfte frem behovet for en nr dialog og samarbeid med EU om forhandlingene med USA.

Vi fr hpe redselen for en ny medlemsdebatt ikke str i veien for en bred og omfattende folkelig diskusjon om dagens veiskille i vrt forhold til EU.

For fem og tjue r siden turte norske politikere ta debatten. Tr de n?

Toppmtet EU - Kina: En tragedie for Norge.

I dag fant det frste toppmte mellom EUs ledere Van Rompuy, Barroso og Schulz og Kinas President Xi sted i Brussel. Etter det historiske mtet i forrige uke med President Obama, markerer dette nok endring p den internasjonale arena: Samarbeidet mellom regionene skyter fart. Dette er en tragedie for Norge som str alene utenfor EU.

Forhandlinger om konomi, energi og menneskerettigheter

EUs toppledere og Kinas president drftet frst og fremst konomiske og handelspolitiske forhold. Men Presidenten i Europaparlamentet Martin Schulz bekrefter at han reiste flere sprsml om Kinas manglende respekt for menneskerettigheter og la vekt p at det var viktig at disse sprsmlene kom p bordet nr man diskuterte konomi og handel. "Europaparlamentet vil srge for at EUs forhold til Kina er balansert"sa president Schulz.

En rekke problemstillinger EU-landenes nringsliv har i Kina ble tatt opp med den kinesiske presidenten. Men ingen nevnte noe om norsk nringsliv eller den totalt frosne politiske dialogen mellom Norge og Kina etter at Nobelkomiteen gav Nobels fredspris til menneskehetsforkjemperen Liu Xiaobo i 2010.

Under mtet sa President Xi at Kina nsker bidra til EUs nye energi- og klimapolitikk og at de m finne en lsning p EUs antidumpingtiltak mot kinesiske solcellepaneler.

Milliardkontrakter

Presidenten hadde med en nringslivsdelegasjon p over to hundrede bedriftsledere som signerte kontrakter for flere milliarder euro under besket i Tyskland, Frankrike og Belgia.

I fjor inngikk Island en handelsavtale med Kina og nylig trdde en avtale mellom Kina og Sveits i kraft. Det viser at i EFTA-familien, hvor Norge er med, finnes det ingen solidaritet, mens i EU-familien str alle landene sammen i forholdet overfor andre land og regioner.

Investeringsavtale

Hyt p dagsorden for dagens mte i Brussel stod forhandlingene om en ny investeringsavtale mellom EU-landene og Kina. Direkte investeringer str kun fr skarve to prosent av den totale verdien av samhandelen. Dette er begge parter enige om m kes. Men da m ogs forholdene legges til rette for at investorer fra EU-landene kan fle seg trygge. Kina m respektere intellektuelle rettigheter, de m gi utlendinger anledning til etablere egne selskaper uten kinesisk majoritets-eie, og de m etablere et juridisk rammeverk man kan stole p. Det vil si at det ikke m vre politisk pvirkelig.

Forhandlingene startet i januar i r og ventes ferdige i lpet av 2015.

Norsk nringsliv alene

Lykkes EU og Kina og bli enige om en ny investeringsavtale vil norsk nringsliv bli stende i en svrt drlig posisjon da vi vil vre det eneste landet i Europa uten samarbeidsavtale om markedsadgang og beskyttelse av investeringer med Midtens rike, som i 2030 er forventet g forbi USA og bli markedet med hyest kjpekraft i hele verden.

All you need is gas!

- var President Barak Obamas hovedbudskap under toppmtet mellom EU og USA i Brussel i dag. Salg av amerikansk naturgass til Europa vil straffe Russland hardt konomisk, ke handelen mellom USA og EU og bidra til f ned utslippene av klimagasser i Europa.

Presidenten i Det europeiske rd, Hermann Van Rumpuy smilte bredt da President Obama uttalte i klare ordelag p pressekonferansen at USA vil selge all den gassen Europa trenger for erstatte import fra Russland. Eksportlisens for salg av naturgass fra USA har hittil ikke vrt mulig. Men krisen i Ukraina har endret det politiske klimaet. ?Men dette kan ikke skje over natten? sa Obama og la til at energisamarbeid vil mtte inng i den forestende handelsavtalen, kalt TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership).

Se videoblogg her



Telefonnummeret til EU!

Toppmtet omtales av eksperter i Brussel som svrt viktig, bde for EU og USA. For EU betyr det at samarbeidet mellom de 28 landene ikke lenger bare regnes for konomisk, men at EU n har posisjonert seg som en sikkerhets- og utenrikspolitisk partner. At Obama kommer til EU for be om sanksjoner mot Russland og ikke NATO, regnes som et veiskille i etterkrigshistorien. Da har USA lykkes i samle Europa, noe som har vrt mlet helt siden Marshall-hjelpen.

Det selebre uttrykket til Henry Kissinger om at han ikke visste hvem han skulle ringe for snakke med Europa er n ddt og begravet en gang for alle.

Handels- og investeringspakten: TTIP

Timingen kunne ikke vrt bedre for de som hper p en ny og omfattende handels- og investeringsavtale mellom USA og EU. Med en overordnet politisk mlsetning om straffe Russisk konomi ved redusere kjp av russisk gass, har de omfattende og vanskelige forhandlingene ftt en ny giv.

USA og EU str for tretti prosent av verdenshandelen og femti prosent av verdens bruttonasjonalprodukt. n avtale mellom disse partene vil dermed f store konsekvenser for verden for vrig.

Tre deler

TTIP bestr av tre deler. For det frste vil partene gi adgang til hverandres markeder. Det gjelder ikke bare varer og tjenester men ogs beskyttelse av investeringer og anledning til jobbe. For det andre vil avtalen komme frem til gjensidig godkjenning av standarder og reguleringer. Her understreket Obama at i hele hans politiske karriere har han kjempet for forbrukerrettigheter og i sin andre presidentperiode str milj- og klima verst. Ingen av disse omrdene skal lide av TTIP understreket han, noe som gjenstr se.

Det tredje omrdet er mten avtalen skal hndheves, deri konfliktlsning. Det er her TTIP vil ta over for WTO som den ledende standard for tvistelsningsmekanisme i verden. Da vil WTO som institusjon svekkes noe som kan vre alvorlig for Norge og den nye regjeringen som setter sin lit til et globalt handelssystem.

Konsekvenser for Norge

Lykkes TTIP vil det kunne f store konsekvenser for norsk konomi fordi vi vil vre s godt som ndt til akseptere og innfre alle innrmmelsene og reformene som EU og USA kommer frem til. Vi vil ha veldig mye vinne fordi vi har en pen og eksportrettet konomi. Og skal ES-avtalen kunne fungere slik den gjr i dag m Norge bli en del av TTIP-avtalen.

Det er derfor pfallende at regjeringen ikke har forelagt en vurdering av hva TTIP vil si for Norge og hvordan vi kan komme med inngrep i forhandlingsprosessene.

Verden i endring

Neste mandag kommer den kinesiske presidenten til Brussel for starte forhandlingene om en egen investeringsavtale mellom EU og Kina.

Denne utviklingen danner et bilde av en verden i rask endring. At disse trekkene ikke ble nevnt i Utenriksminister Brendes redegjrelse for Stortinget denne uken er derfor underlig. Det skal bli spennende se i hvilken grad Europaminister Helgesen drfter dem i sin redegjrelse for Stortinget i mai.

EUs toppmte: Eksport av norsk gass vil avta

EUs toppledere ble enige om sette energisikkerhet verst p den politiske agenda fremover. Mlsetningen er redusere EU-landenes forbruk og import av gass, srlig fra Russland. Men om EU lykkes i dette arbeidet vil behovet for norsk gass ogs minke. Det vil kunne f store konsekvenser for den petroleumsdominerte norske konomien.

Se videoblogg her:


Energisikkerhet er EUs kinderegg.

Krisen i Ukraina og det anspente forholdet til Russland har ftt EU-landene til akselerere arbeidet med utfase forbruk av olje og gass. For den beste mten straffe Russland er gradvis redusere importen av olje og gass. Da m vi ke energieffektiviseringen i Europa og fortsette satsingen p fornybar energi. Det sa presidenten i Det europeiske Rd, Hermann van Rumpuy p pressekonferansen etter toppmtet i Brussel i gr.

Polen ikke lenger imot EUs klimaml

Konflikten med Russland har endret samarbeidsklimaet i EU betraktelig. Polen, som tidligere alltid opponerte mot EUs klimapolitikk, satt i gr helt still og nikket til Europakommisjonens planer om avkarbonisere EUs konomi innen 2050. Mlsetningen skal nes ved frst redusere klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030, og s 80-95 prosent innen 2050. Fremgangsmten skal legges frem som et forslag til EU-direktiv i oktober i r, slik at EU-landene kan vedta et juridisk bindende regelverk innen FNs klimatoppmte i Paris i slutten av 2015.

Kommisjonen fikk klarsignal for varsle om EUs intensjoner p FNs generalsekretr Ban Ki-Moon Moons ekstraordinre klimatoppmte i New York i september i r.

Import av gass fra USA

EUs mlsetning er frst og fremst redusere gassimporten fra Russland. P kort sikt nsker man derfor se p mulighetene for importere gass fra USA. Denne gassen er ogs langt billigere enn russisk og norsk gass og vil derfor bidra til ke industriens konkurransesituasjon. bytte russisk gass med amerikansk gass har derfor flere fordeler enn bare komme ut av Putins klr.

EU-lederne vil drfte dette med President Obama p toppmtet mellom USA og EU den 26 mars.

Konsekvenser for Norge

Lykkes EU i n sine klimamlsetnigner vil det bety at store deler av norsk gasseksport til Europa vil forsvinne fra 2035 og utover. nsker regjeringen pne nye felt for eksport av gass til Europa m levetiden og lnnsomheten til disse sees i dette tidsperspektivet.

Europastudier til besvr

?Det er ikke mange andre omrder av norsk demokrati i moderne tid der s mange har visst s lite om s mye som i europapolitikken.? (NOU 2012:2)

P fjorrets siste sndag hadde NRKs populre radio talk-show, Sndagavisa, dedikert hele sendingen til Statoil og Helge Lund. I studio satt ogs professor ved Universitetet i Oslo, Dag Harald Claes og programleder Eva Nordlund. Sprsmlet var om ikke Statoil burde gjre som andre petroleumsselskaper; utvide aktivitetene dvs. produsere energi fra fornybare kilder i tillegg til fossile. Slik vil Statoil kunne bidra til overgangen til fornybarsamfunnet, bekjempe klimaendringer og ikke risikere forspille selskapets interesser dagen oljealderen tar slutt.

Om Norge og EU

Diskusjonen kom raskt inn p rammevilkrene i Norge og i EU. Om Lund og Norlund var uenige om mye, var de sammen med Claes hjertens enige om at EUs klimapolitikk var feilsltt og fullstendig mislykket. Den hadde tvert i mot frt til strre utslipp, bl.a. p grunn av kt forbrenning av kull p kontinentet. I stedet for bytte til norsk gass som lenge har vrt Statoils og regjeringens kinderegg-lsning.

Sterke reaksjoner

Programmet vekket reaksjoner. Tidligere statsminister Willochs statssekretr og nvrende nringslivstopp Terje Osmundsen skrev en uvanlig skarp blogg p Klimastiftelsen.no om "Sndagsavisas Statoil-flrt."(http://energiogklima.no/nyhetsblogg/terje-osmundsen/sondagsavisas-statoil-flort/)

EUs klima- og energipolitikk

Andre fulgte opp p Twitter og snart ble presset s stort at NRK mtte bite i gresset og invitere Terje Osmundsen og andre pflgende sndag for rette opp det feilsltte bilde av EUs energi- og klimapolitikk. Som Osmundsen ppekte har EUs kvotehandelssystem ikke levet opp til forventningene med hensyn til pris p utslippskvoter, men utslippstaket bestr og etterleves. Faktisk har EU-samarbeidet i ferd med overg mlsetningen om 20 prosents reduksjon i klimagassutslipp i 2020 (ift 1990-niv).

Fornybarsatsingen har vrt en ubestridt suksess mlt i energiproduksjon og prisfall p solcellepaneler og vindmller. Noe som nettopp var politikkens klare mlsetning. At kostnadene har vrt hy var alle klar over og burde ikke komme som en overraskelse. Men det er EUs ambisise politikk og juridisk bindende virkemidler som ligger i bunn.

Hva sier denne diskusjonen oss? Mye som jeg ikke skal g inn p her. Men la meg nevne n ting: Det er tankevekkende at Norges fremste akademiker innenfor statsvitenskap og petroleumspolitikk, Professor Dag Harald Claes, som er en god venn og n jeg har den aller strste respekt for, ikke har strre innsikt og forstelse for de rammevilkr Norges strste energiselskap fungerer under og er avhengig av. At Helge Lund ikke nsker forst dem, fordi de ikke tjener Statoils forretningsinteresser kan jeg imidlertid bedre forst.

Ingen vet

Under lanseringen av Europautredningen i januar 2012 (NOU2012:2) pnet lederen av det regjeringsutnevnte forskningsgruppen, Professor Fredrik Sejersted, med si at selv han, som professor i Europarett p Norges strste universitet, ikke hadde anelse om hvor omfattende og dyptgripende Norges avtaler med EU var. Som det str i innledningen:

F, om noen, kjenner helheten. Ogs for Utvalget har dette vrt en oppdagelsesreise. Selv om hovedlinjene i Norges forhold til EU var kjent p forhnd har arbeidet vrt preget av stadige overraskelser over hvor omfattende Norges tilknytning til EU faktisk er, og hvor mange omrder av norsk samfunnsliv som direkte eller indirekte er berrt.

N vil Professor Dag Harald Claes og ledelsen ved Universitet i Oslo nedlegge Europastudiene. De vil fjerne et lite, men spirende og ambisist milj som forsker holde fast ved og utvikle kunnskap og viten om Norges viktigste konomiske og politiske allierte: EU.

Rop!

Noen br si hyt og tydelig at en slik avgjrelse vil vre til skade for vrt samfunn, vre interesser og vrt demokrati.

Europaparlamentets hevn!

Onsdagens avstemning i Europaparlamentet sendte et sterkt og viktig signal til Kommisjonen og EUs medlemsland: Vi gir oss ikke uten kamp!

Det var knyttet stor spenning til grsdagens votering i Europaparlamentet om den politiske resolusjonen p Kommisjonens forslag til nye energi- og klimapolitikk frem mot 2030.


Stappfull sal i Europaparlamentet

Srlig var det stemmegivningen til den strste partigruppen, den borgerlige partigruppen European People?s Party, EPP, som var usikker. Hvor mange ville defektere og stemme med flertallet bestende av Sosialistene, De liberale og De grnne? Med 341 stemmer for, dvs 53 prosents flertal, viste det seg at de aller fleste tyske, men ogs franske konservative parlamentsmedlemmer valgte sttte parlamentets energi- og klimapolitikk.

Det var derfor med et relativt stort flertall Europaparlamentet vedtok den politiske resolusjonen som reaksjon p Kommisjonens forslag til energi- og klimapolitikk frem mot 2030. I hovedsak nsker parlamentet tre klare krav:

  • Et forsterket kvotehandelsdirektiv som skal redusere klimagasser med 40 prosent i forhold til 1990-niv
  • Juridisk bindende fornybarmlsetning p 30 prosent gjennomsnittlig forbruk av det totale energiforbruket
  • Juridisk bindende mlsetning om 40 prosents reduksjon av energiforbruket.

Kommisjonens forslag i januar valgte en mindre ambisis politikk med kun 27 prosent fornybarml, og kun bindende for EU i sin helhet. Det vil si en strre fleksibilitet for medlemslandene i hvilke virkemidler de nsker benytt for n de 40 prosent reduksjon av klimagasser. Bindende ml for energieffektivisering unngikk ogs Kommisjonen.

Parlamentets vedtak er et sterkt signal til EUs medlemsland om at de ikke vil gi seg uten kamp for srge for juridisk bindende mlsetninger for 30 prosents forbruk av fornybar energi. Som De Grnnes Claude Turmes uttalte: Den bindende mlsetningen om 20 prosent fornybar energi innen 2020 har vrt en utvilsom suksess. N har vi mulighet til bringe suksessen videre.

Andre nkkelparlamentarikere som saksordfrer for Miljkomiteen, Anne Delvaux fra EPP, fremhevet bindende fornybarml som helt ndvendige for at Europa skal kunne omstille industri og nringsliv og skape nye og langsiktige arbeidsplasser.

Dette handler vel s mye om konomisk vekst og arbeidsplasser som om klima, fremhevet en rekke MEP?er under plenumsdebatten tirsdag.

Den polske saksordfreren Konrad Szymanski var svrt kritisk til vedtaket. Han mente en slik politikk vil svekke konkurranseposisjonen til europeisk industri og dermed redusere konomisk vekstmuligheter. Han ppekte ogs det uheldige ved sende et signal til resten av verden om at EU foretar store kutt fr utfallet av FNs klimaforhandlinger i Paris i slutten av 2015.

Parlamentet gav ogs et klart signal om at de forventet forslag om plegge medlemslandene krav om miljkonsekvensanalyse for utvinning av skifergass. Likeledes for brekraftighetskriterier for produksjon av bioenergi.

Onsdagens vedtak i Parlamentet har ingen direkte juridisk konsekvens. Med det forestende parlamentsvalget den 22-25 mai i r, vil en ny forsamling med en annen politisk sammensetning tre sammen i sommer. Men politiske observatrer i Brussel mener det klare flertallet, med den overraskende sttten fra mange konservative representanter, viser at selv et enda blere parlament ikke vil kunne rokke ved det klare budskapet om juridisk bindende mlsetninger ? bde for fornybar energi og energieffektivisering.

Det skal bli spennende flge Europaparlamentsvalget i mai.

EUs klimapakke krever norsk energi-dugnad: Alle kutt hjemme!

Forrige onsdag la Europakommisjonen fram forslag om ny klimapolitikk for EU-samarbeidet i perioden 2020 til 2030.

I korte trekk gr forslaget ut p at EU-landene skal redusere klimagassutslippene med frti prosent innen 2030. Fornybar energi skal st for tjuesyv prosent av det totale energiforbruket. Mlene vil ogs gjelde for Norge. Men det nye og uventende er at Norge ikke lenger vil kunne kjpe kvoter ute i stedet for redusere utslippene hjemme.

Hva betyr EUs initiativ for Norge? Svrt mye. Her er noen hovedpunkter:

  • ES-relevant

EUs gjeldende klimapakke, den skalte 2020-20-20, ble innlemmet i ES-avtalen, slik som all annen EU-lovgivning for EUs indre marked. Det betyr at Norge m innfre mlsetningen i EU-direktivene p samme mte og til samme tid som EU-landene. Gjaldt det for 2020-pakken vil det ogs gjelde for 2030.

  • 40 prosent kutt i 2030

2030-pakken har blitt godt mottatt i Norge, bde fra nringsliv og miljorganisasjoner. Og ser man p Stortingets klimaforlik fra 2008, ser det i frste omgang helt greit ut. Der sa Stortinget at Norge skulle kutte 30 prosent utslipp innen 2030, og ti prosent til dersom andre land gikk lenger enn oss. ?Andre land? var her betegnelsen den rdgrnne regjeringen brukte for EU.

  • Hjemme eller ute?

Det mest kontroversielle ved Klimaforliket var sprsmlet knyttet til hvor mye utslippsreduksjoner skulle foretas hjemme, og hvor stor andel klimakvoter man skulle kjpe ute gjennom den skalte Grnne utviklingsmekanismen. Dette er en ordning som gjr det mulig for rike land kjpe seg fri ved investere i lavutslippsteknologi i utviklingsland. Vel og merke gjelder dette for prosjekter som ellers ikke ville blitt bygget om ikke det var for investeringen utenfra.

  • Alle kutt hjemme

EUs klimapolitikk frem til 2020 tillater kjp av kvoter ute. Men iEuropakommisjonens forslag for tiden mot 2030 er dette ikke lenger tilfelle. Det vil si at Norge m foreta alle kutt hjemme. Det kan bli en stor utfordring, siden n tredjedel av alle utslippskuttene innen 2020 skal gjres ved kjp av klimakvoter i utviklingslandet.

Da m Stortinget vedta en mye mer ambisis plan med bl.a. elektrifisering av sokkelen og transportsektoren. Norsk biomasseproduksjon m ogs kes.

  • 27 prosent kning i forbruk av fornybar energi for hele EU

Fornybarsatsingen i EU har vrt en stor suksess. Ingen ville noen gang trodd at per i dag, p en sol- eller vindfull dag, kan kraftproduksjonen for elektrisitet i Tyskland, Danmark, Portugal og Spania n langt over femti prosent av totale forbruket.Derfor er det knyttet stor spenning til hva Kommisjonen vil foresl for neste periode. Land som Storbritannia og Polen, stttet av Norge, nsker frivillige mlsetninger, mens Tyskland, Frankrike og andre nsker juridisk bindende ml. De mener at suksessen i dag skyldes nettopp at mlsetningen er bindende - og at man derfor ikke br g bort fra denne ordningen.

  • Hybridlsning

Utfallet ble en hybrid-lsning. Det vil si at Kommisjonen til neste r vil be hvert EU-land om en plan om hvordan de skal komme frem til utslippsreduksjonene. Det kan bety fornybart, kull og gass med eller uten karbonfangst, eller kjernekraft.S vil Kommisjonen legge sammen alle tallene for forbruk av fornybar energi, og se om man nr frem til 27 prosent. Er ikke det tilfelle vil Kommisjonen g tilbake og be medlemslandene justere planene sine. Det kan med andre ord bli duket for en dragkamp mellom landenes myndigheter og Kommisjonen.

  • Tettere samarbeid om overfringer og infrastruktur

Hybridlsningen legger opp til et mye tettere samarbeid mellom landene p produksjon og transport av kraft. Nye metoder for samarbeide mellom landene ? slik som det norsk-svenske sertifikatmarkedet ? skal etableres. Elektrisitetsnett som binder landene sammen skal bygges for oppn et fullverdig indre marked for kraft og elektrisitet.

  • Manglende effektivitet

Energieffektivisering betraktes som den enkleste og billigste lsningen. Kommisjonen foreslr forelpig ingen bindende ml for dette, men henviser til revisjonen av det eksisterende regelverket. Denne ventes en gang i lpet av ret. Men EUs nye retningslinjer for statssttte tyder p at sjenerse norske sttteordninger, slik som Enova deler ut, vil mtte reduseres.

Norge trenger nasjonal energi-dugnad

Energisamarbeidet mellom de nordiske landene er en modell for EUs indre marked. Sammen med vre nordiske naboer har Norge derfor mye bidra med i utviklingen og forhandlingene om tiltakene for 2030. Men ES-avtalen gir ikke norske politikere adgang til EUs beslutningsorgan. N blir det opp til Regjeringens europaminister skape allianser og finne arenaer hvor norske synspunkter kan bli sett, hrt og forsttt. Vi trenger en nasjonal dugnad for komme frem til ny norsk og europeisk energi- og klimapolitikk frem til 2030.

100 r etter 1. verdenskrig: Europas klimakrig

KL 12 i morgen legger presidenten i Europakommisjonen, Jos Manuel Barroso, anfrt av klimakommissr Connie Hedegaard og energikommissr Gnther ttinger, frem EUs strategi for redusere klimagassutslipp frem mot 2030.

Ingen lett kamp

Allerede n er EUs medlemsland sterkt splittet i synet p hvor ambisis EU-landene skal vre i klimakampen. Europaparlamentet likes. Mange nsker en forlengelse av den vellykkete 2020-strategien med klare juridiske bindende mlsetninger for satsing p fornybart. Andre vil ha en mer fleksibel lsning hvor hvert land selv bestemmer hvordan de skal f ned utslippene.

40-30 i 2030

For at den globale oppvarmingen ikke skal ke mer enn 2 grader vil Europakommisjonen foresl at EU-landene reduserer klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030 - utfra utslippsnivet i 1990. Den mlsetningen blir ikke veldig kontroversiell. Det blir derimot hvordan landene skal n det nye mlet. Kvotehandelsdirektivet m opprustes for f opp prisen p CO2-utslipp. Fornybar energi m kes, og betales for. Strre satsing p energieffektivisering krever politisk lederskap p nasjonalt og lokalt niv.

Energipriser

Prisen europeisk industri betaler for energi vil bli et sentralt tema fremover. I dag koster det 2-3 ganger s mye kjpe gass i Europa enn i USA og Asia. Det bidrar til at europeisk industri seiler akterut - med pflgende tap av arbeidsplasser. Subsidier til fornybart koster ogs mye, men er nrmes kostnadsfritt p lang sikt.

Mange fronter

Det politiske og konomiske klimaet i Europa i dag er veldig anderledes enn da EU-lederne vedtok forrige strategi. Mens Tyskland og Frankrike nsker en tre-mls-strategi, nsker Storbritannia og Polen kun ett ml. Kampen mellom disse frontene vil utkjempes i ret som kommer. Frem til FNs klimatoppmte i Paris i novemeber 2015. Det blir mange blodige slag, men denne gangen skjer det i Europaparlamentet i Brussel og Strasbourg og i Justius Lipsus-bygget hvor alle meldemslandene mtes.

Her kan du hre om hva hva slagene vil st om:




Arbeidsinnvandring redder Norge

Tidligere lederen for Senterungdommen, Sandra Borch, skriver p sin blogg her i Nettavisen at ″Norge er i ferd med bli Europas trygdekontor.″ Kilden til utspillet er VG-artiklen om at syv tusen arbeidere fra sentral- og steuropa har skt om dagpenger i 2012.

Det hres mye ut. Men la oss ta en kikk p noen andre tall.

Europautredningen fra 2012 og FAFOs underliggende studier om ″Norske bedrifters bruk av steuropeisk arbeidskraft″, setter Borchs tall i en viktig sammenheng. I rapportene kommer det fram at i 2009 benyttet hele 35 prosent av alle norske bedrifter innen industri, hotell, restaurant, bygg- og anleggsnringen seg av arbeidskraft fra de ti landene som kom med i EU i 2004. Innenfor verftsindustrien var tallet s hyt som 57 prosent og for nringsmiddelindustrien var tallet 45 prosent mens for hotell og restaurantnringen var det hele 48 prosent som kom fra de nye EU-landene. (Rapporten kan lastes ned her http://www.fafo.no/pub/rapp/20136/20136.pdf)

Mangel p arbeidskraft

I henhold til FAFO-rapporten oppgir 80 prosent av bedriftene mangel p arbeidskraft som rsak til at de hentet inn folk fra de nye EU-landene.

Kun 3 prosent oppgav at de ansatte st-europeerne fordi kostnadene var lavere. Norsk industri ansetter s mye som 67 prosent av arbeidskraften fra st-Europa p faste vilkr. Dvs at de ikke hyres inn kun for takle hysesonger. Arbeidsinnvandrere er blitt en integrert del av det norske arbeidsmarkedet og det norske samfunnet.

Vi br vre takknemlige

Hva betyr dette? Jo at norsk konomi og vi nordmenn br vre takknemlige for at sentral- og steuropeere vil komme og jobbe hos oss. Vi br ta vare p dem s godt vi kan. For hva ville konsekvensene vre om de ikke kom til Norge?

For det frste ville norsk konomi blitt overopphetet pga av galopperende inflasjon. rsaken er at mangel p arbeidskraft ville presset lnnsnivet skyhyt fordi det ville blitt hard konkurranse om tiltrekke ndvendig arbeidskraft. Deretter ville kostnadsnivet vrt skutt i vret og konkurranseevnen dalt. Norges Bank ville mtte sette opp renten for holde inflasjonen nede. Det ville igjen sendt kroneverdien til vers og gjort norsk industri enda mindre konkurransedyktig. Uten arbeidsinnvandring ville norsk konomi ligget i ruiner.

st-Europa redder velferdsstaten

Vr velferdsstat er finansiert gjennom skatter og avgifter. Skatt p arbeidskraft representerer hovedbolken av statens inntekter. Hele trygdesystemet vrt er finansiert av skatt p arbeid. Slik sett str arbeidsinnvandrere for en vesentlig del av inntektene til staten og betalingen for de velferdsgodene alle som bor i Norge kan ha glede av.

Den norske konomiske modellen er basert p at velferdsstaten verner de som jobber. Ikke bedriften eller arbeidsplassen. Nr bedriftene gr dukken, fr folk som har mistet jobben trygd mens de leter etter ny jobb. Den trygden har de selv tjent inn ved betale skatt.

De som deltar i det norske arbeidslivet har alle de samme rettighetene. Enten familien deres bor i Kirkenes, Porsgrunn eller Krakow. Slik br det ogs vre.

Grunnloven: Suverenitet i 2014 betyr dele - ikke dvele

Feiringen av grunnlovens to hundrers-jubileum gir grunn til refleksjon. Den har utvilsomt tjent oss vel, slik Kongen la vekt p i sin nyttrstale. Vi kan vre stolte av at den var moderne i sin tid, basert p og inspirert av utviklingen rundt oss.Men idag er deler av den forbigtt av utviklingen landene rundt oss har sttt for.

Suverenitetsprinsippet er ett omrde. Paragraf 93 tillater Stortinget overfre suverenitet til utenlandske organer p avgrensede omrder. To hundre r senere har ordene 'overfre suverenitet' annen betydning enn da Grunnloven ble nedfelt.

I dagens virkelighet br vi heller begynne snakke dele suverenitet. Det er dette EU-samarbeidet n gjr p omrder som ikke lenger kan reguleres, kontrolleres eller temmes av ett land alene. Det er rsaken til at man har g sammen om etablere felles myndigheter for kunne takle felles utfordringer.

Se bare p luftfarten hvor EU-samarbeidet har tatt over det tidligere pan-Europeisk organet Joint Aviation Authority og dannet European Aviation Safety Authority, EASA. Dette organet har ftt myndighet til definere sikkerhetsbestemmelser, inspisere og sjekke luftfartsselskaper og myndigheter for pse at gjeldene regler hndheves. Det har ogs myndighet til btelegge flyselskaper som ikke flger reglene, og svarteliste de som er farlige. Rettigheter kun Norges lover hadde.

Etter relang tautrekning landet den forrige regjeringen p at Norge kunne delta i EASA uten g til Stortinget for be om tre fjerdedels flertall med to tredjedeler av representantene tilstede. Selv om vi ikke har stemmerett i det nye tilsynet. Slik unngikk den formidle til folk utviklingen rundt oss. Det ble i stedet gjort i form av en hemmeligholdt intens debatt rundt regjeringsbordet.

Jeg har ofte tatt til orde for den nye regjeringen br endre sitt syn p grunnloven for ikke stikke kjepper i hjulene for Norges deltakelse i viktige nye EU-organene p omrder som finans, energi og telekom. Men jeg har tatt grundig feil.Ved vre tro mot 1814-forstelsen vil Regjeringen mtte g den lange veien til Stortinget, med all den saksbehandling, offentlig debatt og diskusjon det vil medfre. Vi vil kunne f en bred debatt om betydning og forstelse av suverenitetsbegrepet anno 2014. Og en folkelig forankring som kan sl fast at paragraf 93 er gtt ut p dato.

EUs toppmte: Det du ikke fr se p Dagsrevyen

I dag og i morgen mtes EU-landenes statssjefer for siste gang i 2013. Bankunion og forsvarssamarbeid str p dagsorden.

I denne videoen forklarer jeg bakgrunnen for diskusjonen og beskriver noen av de vanskelige sprsmlene stats- og regjeringssjefene skal drfte.




Bankunionen: Skattebetalerne skal ikke lenger ta regningen

Bankunionen er EU-samarbeidet siste tiltak for sikre stabilitet p finansmarkedet og i konomien. Det er n fem r siden finanskrisen brt l og EU har siden det ftt p plass fire omfattende tiltak:

  • Krisefondet som satte kapital til disposisjon for land uten stand til betjene gjeld overfor de bankene.
  • Grunnlovsendring som vil sette en nedre grense for landenes gjeldsbyrde.
  • Regulering av finansmarkedet for redusere spekulering, skille mellom forskjellige tjenesteomrder som investering, forsikring og utlnsvirksomhet.
  • Bankunion med et eget redningsfond gjr de store bankene uavhengig av vertslandets konomiske situasjon. Dermed sendes ikke regningen videre til skattebetalerene. Egne regler for nr en bank skal reddes fra konkurs innfres.

Med disse tiltakene hper land som Tyskland at det ikke skal bli ndvending innfre tiltak for overfring av gjeld landene i mellom. Om det er riktig vil tiden vise. Det vil helt sikkert bli gjenstand for debatt i 2014.

Forsvar: EU + NATO = sant?

EU-samarbeidets forsvars- og sikkerhetspolitikk er fortsatt i stpeskjeen. Men n som USAs fokus i kende grad retter seg mot andre omrder i verden, m europeerne gjre mer av jobben selv. Dette har vrt amerikanerens intensjon helt fra de befridde Europa fra overmaktene i bde frste og andre verdenskrig.

I Nato vil amerikansk gradvis tilbaketrekning etterlate et tomrom. Dette forbereder EU-samarbeidet seg p fylle. Men EU-landene bruker langt mindre penger p forsvar enn USA, faktisk godt under halvparten. Skal EU-landene fylle USAs posisjon m de derfor samarbeide mye tettere. Det gjelder ikke bare politisk, men operasjonelt, institusjonelt og konomisk. Man ser konturene av et forsvarspolitisk samarbeid i EU som gradvis vil ta over NATOs rolle. De over tretti sivile og militre EU-ledete aksjonene utenfor EU-omrdet over de siste rene har vist at dette ikke er lett, men mulig.

EUs aha-opplevelse: Ruineres av norsk olje og gass

Den 22. januar neste r legger Europakommisjonen frem forslag til EU-samarbeidets visjon og mlsetninger for energi-, klima- og industripolitikk frem mot 2030. Det er mellomstasjonen til 2050 hvor EU-landenes statsledere blitt enige om redusere klimagassutslippet med 80-95 prosent jamfrt med nivet i 1990.

Sprsmlene hele Europa stiller seg er derfor: Hvilke utslippsml skal EU-landene sette seg for 2030? Og hvilke redskap skal de benytte for n dem?

Denne uken presenterte Europakommisjonens direktorat for Climate Action, belgieren Jos Delbeke, tenkningen rundt Kommisjonens forestende strategi i en stappfull sal hos "Center for European Policy Studies" i Brussel.

Interessant nok begynte ikke Delbeke presentasjonen med den tradisjonelle grafen om den foruroligende kningen i klimagassutslipp. I stedet la han vekt p noe helt annet: I 2011 brukte EU-landene 420 milliarder euro p import av fossilt brensel. Samtidig tjente EU-landene 400 milliarder euro p eksport av varer og tjenester. Hvert eneste r siden 2000 har utgifter til olje og gass fra land utenfor EU ligget adskillig hyere enn inntekter fra salget av produkter energien blir benyttet til. Bare i 2009 brukte for eksempel Hellas ni prosent av bruttonasjonalproduktet p importere fossilt brensel.

Skremmende handelsbalanse

Denne nye formen for handelsbalanse forteller oss tre ting:

  • Import av olje og gass er hovedpulsren i EU-landenes konomi.
  • Betaling for olje og gass er i ferd med ta kveletaket p landenes evne til finansiere velferdsstaten.
  • Fordi prisen p gass i Europa er tre-fire ganger s hy som i USA og Asia svekkes ogs konkurranseevnen til europeisk industri og bidrar til kt arbeidsledighet.

Toppmte om energipriser

Denne situasjonen vil n Europakommisjonen f EU-landene ut av. Derfor organiseres et ekstraordinrt toppmte i februar 2014 med kun ett agendapunkt: Energipriser.

Erstatte gass med fornybart

Europakommisjonens forestende strategi vil srge for at EU-landene dreier pengebruken fra kjpe gass ute over til produsere ren kraft hjemme. Derfor vil den annonserte strategien den 22. januar ha flgende hovedelementer:

  • EU vil bygge opp under et sterkt prissignal ved styrke handel med CO2-utslippskvoter (ETS). Det krever et nytt tak for utslippskutt. Mye tyder p at forslag fra Kommisjonens forslag vil ligge p 40 prosent innen 2030.
  • Forbruk og produksjon av fornybar energi m kes til 30 prosent. Her vil Kommisjonen pne for strre grad av fleksibilitet i henhold til landenes evner og forutsetninger.
  • Strmnettet som bringer fornybar kraft til forbrukerne m bygges ut. Skal elektrisitet produsert fra vindkraft i Nordsjen bringes til Tyskland p en vindstille dag, m de tyske sttteordningene gis til strmleverandrer fra andre land.
  • Gjennomfringsevnen for energieffektiviseringstiltak m kes. Det betyr mer pisk i form av konomiske insentiver og juridisk bindende mlsetninger.

Vi m legge om

Energirevolusjonen i Europa krever at Norge m legge en strategi. Det er riktig som Helge Lund nylig uttalte i Dagens Nringsliv: " snakke til europeiske politikere er som snakke til veggen." Lunds og den forrige regjeringens retorikk om at Norge kan redde EU fra klimaendringer ved bytte fra fra kull til gass er avleggs. Denne retorikken m byttes ut. I stedet m vi fokusere p legge til rette for markedsadgang for kt norsk fornybar kraft til EU-landene. Det vil vre et vinn-vinn-vinn: for EU, for klima og for Norge.

"European culture powered by Norwegian gas" str det p store reklameplakater fra Statoil p flyplasser i Europa. La oss hpe de blir fjernet fr europeiske forbrukere finner ut at det er norsk gass som har bidratt til ruinere dem.

Ernas speaking points i Brussel

Tirsdag morgen kl. 9 mter statsminister Erna Solberg Presidenten i Europakommisjonen, Jos Manuel Barroso. Her er talepunkter hun kan bruke:

Good morning Mr Barroso, and thank you for taking the time to see us today. It is a great pleasure for me to be in Brussels and to have the opportunity to discuss Europe′s future challenges with you. Since we met last time at the Nobel Peace Prize award ceremony in Oslo, we have, as you know, held parliamentary elections in September. I am proud to represent Norway′s new government consisting of the two conservative parties "Hyre" and "Fremskrittspartiet."

We want Norway to play an active part in advancing European integration.

Our commitment to cooperating closely with the EU is manifested by the appointment of a first-ever Norwegian Minister of European Affairs, Mr Vidar Helgesen, who I am pleased to introduce to you. Our government declaration states that Norway′s foreign policy starts in Europe. I might add that the same is true for our domestic policies, as we are so closely linked and indeed dependent on our intimate ties with Europe.

There are three main topics I would like to focus on today: Europe′s energy transition, Norway′s contribution to economic and social equality, and the EEA agreement.

1. Facilitating Europes energy transition

  • Although not a full member of the EU, Norway remains fully committed to participate in Europes efforts to create stronger economic growth to ensure a prosperous and dynamic Europe. Energy is one key element of this, as you yourself have so often emphasised. EUs commitment to realising Europes energy transition towards clean, affordable and reliable energy source, is indeed in our common interest.

  • Moving from a fossil dominated economy to an energy chain based predominately on renewable energy is not easy. But it is clearly the only way for Europe to become energy independent, competitive and and combatting global warming. Setting the right policy goals for 2030 and 2050 are crucial. Let me assure you that Norway will contribute to reaching your goals, both in our current capacity of delivering natural gas in a reliable manner and in the future as a major provider of renewable energy.

  • I am therefore pleased to announce that I have asked my government to speed up the transposition of the EUs third energy package as it will strengthen the link between Norwegian suppliers of gas and electricity and the Single Market, while ensuring a fair and competitive market for European consumers.

2. Norways contribution to economic and social equality: New and permanent commitment

  • EUs efforts to help other countries anchoring to a free, peaceful and open society was duly recognised with the Nobel Peace Prize last year. Your continued efforts to lift depressed regions out of poverty is impressive and something my government is firmly committed to contribute to.We fully support your ongoing dialogue with Ukraine and the Western Balkans.

  • Since the beginning of the EEA, we have negotiated a financial contribution from the EFTA States and Norway every five years. I am pleased to announce to you that Norway has decided to make our financial contribution a permanent part of the EEA Agreement.

  • We do this not because we are legally bound, but because we believe in European integration and cooperation as a means of strengthening solidary between European citizens and nations.

3. Bolstering the EEA Agreement: Revival of policy dialogue

  • Until Norway can join the EU as full member we base our relationship on the EEA at the heart of a variety of other sector specific Agreements. I can assure you that my party is firmly committed to Norwegian membership of the EU, but this is a thorny issue for Norwegian society, and time is not ripe to launch that debate.

  • It is therefore of vital importance that the EEA is well preserved. My government will considerable step up our involvement in early development of EU acquis, as provided for in the Agreement. We will also speed up the integration of outstanding acquis. But right now, there are a series of directives that are challenging for us. While I am pleased to state they are clearly a part of the EEA Agreement, such as the Bank Deposit Guarantee, Marine Strategy and Offshore Safety Directives, we need to find a way to ensure that our national interests are not negatively affected.

  • Article 89 and 92 of the EEA is meant to facilitate dialogue on issues of common concern, but has not been exploited to its full potential. I would therefore suggest that we revive this framework for dialogue with a view to finding mutually acceptable ways of safeguarding our interests.

I look forward to hearing your views and continuing our constructive dialogue.

Europaparlamentets maratonuke

EU-samarbeidet fungerer ved at Europakommisjonen legger frem forslag til ny politikk og regelvker, for eksempel i form av direktiver. Disse blir behandlet og vedtatt i Europaparlamentet og i EUs ministerrd, hvor alle medlemslandenes regjeringer sitter.

Parlamentet og Ministerrdet fungerer i dag nesten som Den amerikanske kongressen i dt alle lover skal godkjennes av begge kamre. Og som i USA tar dette lang tid ogs i EU.

Denne uken diskuterte og forhandlet Europaparlamentets ulike komiteer en rekke saker som skal opp for endelig avgjrelser i plenum fr parlamentet opplses i april 2014. For i mneden etter, 22-25 mai 2014, er det valg p de 752 medlemmene av parlamentet.

Mye av innholdet, detaljene, i politikken som vi her hjemme vil innfre om to-tre r ble derfor diskutert i Brussel i disse dager. I og med at Norge ikke har noen medlemmer av Europaparlamentet, men samtidig er plagt ta over lovgivningen gjennom ES-avtalen, er det viktig videreformidle denne diskusjonen. I dette korte youtube-innslaget, kalt 'iEU', forteller jeg veldig kort om noen av de viktigste diskusjonene p omrdene roaming, migrasjon, togtrafikk og klima. Stikkord denne gangen er at det kan billigere ringe utlandet fra mobilen,kamp om rettigheter for arbeidsskende fra andre EU- land,NSB kan f konkurranse p passasjertrafikk, og hyre krav til reduksjon av klimagassutslipp.



Aktiv europapolitikk ? starter hjemme!

Aktiv europapolitikk er ikke rope ut norske interesser p Schumann-rundkjringen i Brussel. Den starter hjemme med bred offentlig debatt om hvordan Europas problemer kan lses. Deretter flger alliansebygging i Brussel og europeiske hovedsteder. Da trenger vi ny kunnskap, ny arenaer - hjemme og ute.

Hjemme: Solbergregjeringens EU-statsrd, Vidar Helgesen, varsler at han vil koordinere norske innspill bedre. Han vil formidle tydeligere norske posisjoner nr Europakommisjonen utvikler forslag til nye direktiver. Slike tiltak vil ha liten betydning, og er utilstrekkelig for f oss ut av ?vent--se? holdningen anfrt av den rd-grnne regjeringen. Koordineringen ved Statsministerens kontor kan derimot bidra til at de tilsynelatende tekniske problemstillingene ikke drukner i de strre utenrikspolitiske hjertesaker for Norge. I stedet kan de blir lftet frem, og slik tvinge andre berrte statsrder ta EUs initiativ p alvor. ES-avtalens konstruksjon gjr at vi allikevel vil komme i bakleksa, fordi vi ikke kan delta i forhandlingene i EUs beslutningsorgan. Derfor m vi tenke nytt. En aktiv europapolitikk krever tiltak som kan vekke interesse utover forvaltningen og smale nringsinteresser. Forrige regjerings nasjonale europaforum var godt ment. Det klarte likevel aldri befeste seg som arena for mobilisere til bred diskusjon om pgende EU-initiativ. En bedre modell vil vre hyppigere folkemter med bredere deltakelse fra politikere, forvaltning og berrte parter. Her m utgangspunktet vre problemstillinger som samfunnet str overfor i et europeisk perspektiv, ikke bare utfra eksisterende direktiver allerede vedtatt i EU. Regionskontorene i Brussel har mye bidra med. De kan knytte lokale perspektiver opp mot EUs politikk. UDs tilskuddsordning br gis til organisasjoner som jobber aktivt med politikkutforming i EU og ikke til informasjonsmter om allerede vedtatt politikk hjemme. ES-strategier i departementer og direktorater tar i dag utgangspunkt i EU-aktiviteter som berrer deres arbeidsomrde. De br i stedet tenke omvendt: Hvilke problemstillinger har EU-landene hvor vi kan bidra med erfaringer og lsninger? Norske forslag til europeiske politikk br s presenteres og drftes i Europaparlamentet eller i andre debattfora i Brussel. Hvorfor ikke etablere en egen tankesmie for Norden og EU?

Ute: Statsrd Helgesen burde raskest mulig signalisere den nye regjeringens taktskifte overfor EU-landenes regjeringer og Europaparlamentet. I dag sitter Norge og venter p at EU-landene kommer med krav om ny og hyere ES-kontingent. I stedet kan Helgesen ta initiativ til dialog, eller sgar en konferanse, om hvordan pengene fra EFTA og Norge kan brukes i neste femrsperiode (2014 ? 2019). Norge br selv foresl en kning i belpet, basert p at EU er utvidet, at Det indre marked er ytterligere fordypet og at NOU 2012:2 (Utenfor og innenfor) viste at Norge er et av landene som tjener mest p EU-samarbeidet. Er han modig tilbyr en ekstra milliard for dekke reduksjonen i Kommisjonens budsjett. Og hvorfor ikke samtidig foresl at Norge fr kommissren for Det indre marked? S m Regjeringen raskt ta stilling til en lang rekke direktiver forgjengeren har satt p vent og varslet at den vil nedlegge veto. EUs utenrikstjeneste har varslet at de nsker f inn flere viktige rettsakter i ES. Disse berrer vr egen kontinentalsokkel, offshore-sikkerhet og helhetlig kystforvaltning. Var Norge fullverdig medlem ville ikke denne problemstillingen oppst. Det ville derfor vre besynderlig om en Hyre-statsrd skulle forfekte en politisk linje lagt av EU-motstanderne Sp og SV. Velger han st p den rd-grnne linjen gr det mot en interessant konflikt. Kanskje fr vi endelig testet hvorvidt ES-avtalen faktisk tillater og tler et veto.

EU-samarbeidets lobbyregister

I EU er et eget regelverk for drive lobbyvirksomhet nedfelt i 'Transparency Register.'(http://ec.europa.eu/transparencyregister/info/homePage.do?locale=en) Alle aktrer, dvs bedrifter, organisasjoner og foreninger, ogs lokale myndigheter, utenom de som har diplomatisk status, m registrere seg her. Jeg skriver m ? selv om det riktig nok ikke er juridisk pkrevet, enda, noe mange peker p som en svakhet. La meg komme tilbake til det. La oss frst se p hvordan det fungerer i praksis.

Krav til informasjon

Etter at lobbyregisteret ble etablert i 2011 er det registrert over 5500 selskaper. Det er mye. Hvert selskap m oppgi

-hvem, ved navn, de opptrer for,

-hvor stor del av omsetningen kunden representerer,

-navn p ansatte som driver lobbyvirksomhet overfor EU-institusjonene,

-om de mottar konomisk sttte fra noen av EU-institusjonene.

-vandelsattest fra politi.




Adgangskort

I Brussel er det brune adgangskortet til Europaparlamentet (EP) et alfa omega. Det gir oss adgang til Parlamentets bygg i Brussel, men ogs i Strasbourg ? hvor parlamentsmedlemmene samles n uke hver mned for fatte beslutninger i plenum. Som lobbyist er Strasbourguken et mekka fordi alle er tilstede og man kan lett f kontakt og mte med de man nsker. Men det er i EPs sete i Brussel at politikken blir utviklet, forhandlet og i mange tilfeller vedtatt.

Hver gang en lobbyist oppsker Europaparlamentet m man registrere seg i resepsjonen for oppgi hvem man skal mte. Deretter kan man bevege seg fritt rundt i korridorer og komiteer.

Krav til registrering

Aktrer som ikke er registrert i lobby-registeret har ikke anledning til f adgangskort til Europaparlamentet. I mangel p obligatorisk registrering er dette det beste insentivet for registrere seg i registeret.

I dag krever de aller fleste MEP-ene at bedriften de mottar, ikke bare kommunikasjonsbyret som setter opp avtalen, men ogs selve oppdragsdriveren, m vre registrert i lobbyregisteret.

Vi opplever at Kommisjonen i kende grad sjekker registeret fr de svarer p henvendelser om mteforesprsler.

S til mangel p tvungen registrering. Lobbyregisteret er relativt nytt, og selv om EP nsker vre ledende p transparens, sjeler de til utviklingen i en del medlemsland. I Frankrike, sterrike, Irland og Storbritannia foregr det n en evaluering av eksisterende ordninger, hvor ingen enda har tvang.

I tillegg m EP ogs finne en balanse mellom transparens og overvking. Nr ordningen blir pkrevd stiller det seg en rekke sprsml mht personvern og bedriftens strategi og konkurransesituasjon. Det vil ogs kunne medfre lange juridiske prosesser som kan ta tid og fre til at regelverket blir utvannet og kan lettere unnslippes.





Inspirasjon til vr hjemlige debatt

EUs lobbyregister er ogs en del av flere tiltak for ke tilgangen til EUs beslutningsprosesser uten undergrave legitimiteten til institusjonene. Det er et nske fra EUs medlemsland at det brede lag i samfunnet skal engasjere seg og ta en aktiv del i utviklingen av EUs politikk og regelverk. Da m det vre ordnede forhold, men det m heller ikke ha motsatt virkning og bidra til stenge folk ute og skyve viktige samtaler bort fra regulerte steder. I den balansegangen er EUs register et skritt i riktig retning og et eksempel til inspirasjon for debatten som pgr her hjemme n.

Jeg er fra Lampedusa

Av de fem hundrede btflyktningene som satte kurs for Europas utpost mot Afrika, den italienske ya Lampedusa, ble bare rundt 150 reddet. 'Vi har ikke plass til verken levende eller dde' sier den nedbrutte ordfreren Giusi Nicolini. Et vitne om makteslshet og totalt fravrende mottakerkapasitet, utover en imponerende lokale innsats. VGs Yngve Kvistad forteller i sin kommentar den 5. oktober at slik har den lille ya opplevd i 3500 r. Og slik vil det vre.

Br vi sl oss til ro med det?Hva kan vi europeere gjre? Hva er alternativene? Forskjellen fra fnikernes oldtid til i dag er at vi har lrt av erfaring, etablert samarbeid og felles tiltak for takle problemene.EU-samarbeidets regler om tilbakefring av flyktninger til landet de frst gikk i land (Dublin-avtalen), og kontroll-organetFrontexsom patruljerer grensene, er imidlertid srgelig utilstrekkelig. Og de tragiske bildene fra Lampedusa gir kun et glimt av scenene som utspiller seg daglig langs hele Sr-Europa kyst.

Opphavet til flyktningestrmmene er mangfoldige. Borgerkrigen i Syria, konflikter og kriserammede konomier i Eritrea, Sudan og hele rekken av Afrikanske middelhavsland.Konsekvensene av klimaendringer kommer i tillegg og ker migrasjonspresset. Problemer verken ett land eller eksisterende samarbeidsformer land i mellom makter lse.

Akkurat som Norge ikke kan alene lse problemene med et smeltende Arktis og trusselen fra rustne oljetankere langs vr srbare kyst, kan ikke Italia alene lse menneskestrmmen fra Nord-Afrika. Den smeltende isen i Arktis vil forsterke flyktninger-strmmene fra de fattigste landene p kloden - flyktninger som dukker opp p vr egen dr og blse liv i debatten om asylbarn og innvandring, lenge etter at TV-bildene fra Lampedusa er borte.

Europa kan ikke pne drene p vidt gap. Manglende integreringskapasitet vil bryte ned velferdsgoder og ke tilslutning om fremmedfiendtlige politiske krefter. Vi kan heller ikke stenge drene og lpe fra universelt utviklede rettigheter som rett til politisk asyl. Da vil vi vende ryggen til vre egne verdier ? vi tok tross alt imot flyktninger fra vrt eget kontinent som rmte fra diktatur og undertrykkelse.

Problemet er at i dagens Europa er hvert land sin egen herre ? en politisk tendens som stadig forsterkes med kende immigrasjonspress. Lsningen ligger i motsatt retning. Finne felles lsninger og bedre byrdefordeling.Solidaritet mellom EU-landene betyr komme til enighet om fordeling av flyktninger alle EU- og Schengenlandene i mellom. Da m Dublin-avtalen endres fordi den sender flyktningene til bake til landet de frst kom til. Skipbrudne p Lambadusa br kunne sendes til Polen, Norge eller Finland for ske politisk asyl. Og sendes hjem om de ikke oppfyller kravene. Polsk, norsk og finsk marine vil ta del i EU-samarbeids kystvakt som patruljerer grensen mot Afrika. Dette er allerede under oppseiling i EU-samarbeidets nye 'kystvakt'Eurosursom sjsettes i desember om det blir enighet om finansieringen.

P samme mte som EU-landene innfrer kostbare tiltak for redusere CO2-utslippene som bremser issmeltingen i Arktis, vil landene mtte bidra til absorbere og forhindre flyktninger-strmmen til Italia.

Flyktninger og klimaendringer setter eksisterende internasjonale samarbeidsformer under press. FN-sporet og tradisjonelle samarbeidsformer makter ikke takle problemene vi str overfor fordi de ikke har overnasjonale beslutningsformer og mangler hndevingskapasitet. Nye former for samarbeid, som kan fordele byrder og ansvar p en effektiv mte vil fr eller siden tvinge seg frem. Det er bare et sprsml om tid og politisk mot.

Ny regjering - ny europapolitikk?

tte r med de EU-fobiske partiene SV og SP i regjering harskadet Norges forhold til EU. Fra et hyt og prisverdig ambisjonsniv om en aktiv europapolitikk har regjeringen de siste rene resignert ved satse p utnytte ?handlingsrommet? hvor strategien gr utp trenere og kverulere for holde oss lengst mulig unna EU-samarbeidet.

Norges forhold til EU bygger p holde tritt med utviklingen av nye samarbeidsomrder, delta i nye EU-organer og automatisk ta inn ny lovgivning. Dette har dagens regjeringen bevisst motarbeidet.

Nei til nye samarbeidsomrder:

Etter at finanskrisen slo inn for fullt i 2008 har EU-samarbeidet fremforhandlet et omfattende regelverk for banker, forsikringsselskaper og finansinstitusjoner. Regelverket strammer inn muligheter for spekulering, sammenblanding av virksomhet og bonusordninger. Brussel blir ansvarlig for overvking og gjennomfring av regelverket, en ansvarsoverfringen regjeringen motsetter seg fordi de mener det strider mot grunnloven. Det svekker muligheten til delta i EUs nye bankunion.

Ressursforvaltning av marine omrder og kyststrk er et omrde Norge med Europas lengste kystlinje har bred erfaring p. Vi deltok aktivt i utarbeidelsen av Kommisjonens maritime grnnboken og de politiske initiativene deretter. Men da EU-samarbeidet kom frem til et direktiv for helhetlig forvaltning, la Regjeringen ned veto, en situasjon EUs utenrikstjeneste nylig ppekte ikke er holdbar.

Likeledes for sikkerhetsregler for offshorevirksomhet p sokkelen. Her viser Regjeringen sin manglende forstelse p hvordan EU-samarbeidet fungerer. Fordi Norge er best i verden og har lang erfaring har vi ingenting hente, sies det. Det er nettopp fordi vi er ledende at vrt nasjonale regelverk skal bidra til lfte andres, samt stramme inn omrder vi er srbare p.

Nei til nye EU-institusjoner:

Etter relange forhandlinger med utallige juridiske utredninger godtok regjeringen Mattilsynet og Luftfartstilsynets deltakelse sine europeiske paraplyorganisasjoner. Deltakelse i nye organer for regulering av telekommunikasjon, finans- og elektrisitetsmarkeder, strittes det fortsatt i mot fordi det skal vre i strid med grunnloven.

Nei til nye regler:

Et hundretalls nye direktiver ligger n p vent og holdes i praksis utenfor avtalen. Mye prestisje ble nedlagt i veto mot postdirektivet, dog til liten nytte da EUs utenrikstjeneste s langt valgte overse det hele. N har situasjonen endret seg fordi omfanget er blitt uakseptabelt hyt. I tillegg har britenes debatt om EU-tilknytning og forestende folkeavstemning frt til at EU-landene vil vre ekstra ppasselig med at ES-avtalen forpliktelser etterleves til punkt og prikke.

Tid for ny politikk!

Hva kan en ny og mer EU-vennlig Regjering gjre? Svaret ligger i snu dagens politikk p hodet. Norges reelle handlingsrom ligger i vre en aktiv og konstruktiv samarbeidspartner i Europa. En medspiller, ikke motspiller. Frst m regjeringen mobilisere til samarbeid mellom forvaltning, nringsliv og sivile samfunn for utvikle nasjonale strategier. For p utsiden av EU kan vi ikke sitte p hver vr tue og vente med skrekk og gru p hva som kommer. Dette forutsetter etablering av nye arenaer og konomisk sttte til de som vil delta. Dernest m vi bli bedre til sette vre interesser inn i europeisk politisk sammenheng: Fra dagens fokus p hva Norge er for eller i mot, og hva som gavner oss selv best, m vi bli bedre til bidra til europeisk tankegods om hvordan EU-samarbeidet kan bidra til takle problemstillingene. Da m regjeringen signalisere at EU-samarbeidet er en del av lsningen, ikke en permanent trussel mot gamle utdaterte prinsipper om nasjonal suverenitet.

EUs kamp mot inhuman resirkulering av skip

I fjor omkom femten mennesker, mange av dem barn,p strendene i Bangladesh fordi de plukket fra hverandre gamle skip. Norske og europeiske rederier solgte over trehundrede og femti skip til Bangladesh, India og Pakistan som igjen solgte stlet de sm barnehendene rev opp p det internasjonale markedet. Lovlig, villet og nsket. Vedtatt og bestemt av FNs internasjonale sjfartsorganisasjon, IMO. Tortur og mishandling vil mange kalle det. Men det gjelder ikke alle. Rederier som Grieg-gruppen resirkulerer skip p en forsvarlig mte. Det gjr de fordi de har ansvarsflelse og samvittighet. Ikke fordi de m. Det fortjener de all mulig heder for. Problemet er at de representerer et miniskult mindretall.

Denne praksisen nsker EU gjre noe med. Europaparlamentets miljkomit vedtok sgar etablere et eget fond for betale for humanitr og miljforsvalig resirkulerig av skip. Enten det skjer i Europa eller i Asia. De ville simpelthen forby beaching. Desverre, med fattige syv stemmers overvekt stemte Europaparlamentet i dag, 18. april, ned det revolusjonerende lovforslaget.

Enormt lobbypress

Ikke rart det. For forslaget fra Europaparlamentets miljkomiteens igangsatte en av de mest offensive lobbykampanjer Europa noen gang har sett: Rederier, havner og mange regjeringer kjempet desperat komme forslaget til livs ? og drev med en form for krisemaksimering vi i miljbevegelsen kan se langt etter. Brevet fra International Chamber of Shipping, hvor Norges Rederiforbund er en ledende aktr, levnet liten tvil om hvordan skipsfartsnringen kjemper for at handlingslammete IMO skal fortsatt kunne blokkere alle former for nyskapende initiativ.

Global nring = global handlingslammelse

For skipsfarten er en global nring og trenger derfor et globalt regelverk, fremheves det. Alts IMO: FNs sjfartsorganisasjons konvensjon. IMO har forhandlet frem en egen konvensjon for resirkulering av skip, den skalte Hong-Kong konvensjonen. Den vil stramme inn kravene til milj- og sikkerhet, ja. Men den vil ikke gjre noe med hndtering av avfall ? den viktigste biten og den vil heller ikke tre i kraft fr om ti r ? pga helt utdatert internasjonal lovgivingsmekanismer. For IMO drives av de store skipsfartsnasjonene Bahamas, Panama, Liberia, Kina og Russland, fordi stemmevekten er distribuert iht strrelsen p flten. Det er land med minimal kapasitet til effektiv hndheving av regelverket og langt mindre motivert til fremme menneskerettigheter, miljrettigheter og beskyttelse av barn og arbeidere.

Europa i endring

Men Europa er i endring. Beskyttelse av arbeidere, milj og klima er langt viktigere for de fleste europeiske land enn opprettholde to hundre rs britisk prinsipp om flaggstatens suverenitet hvor som helst p kloden. Europa er gtt fra flaggstat til kyststat.

Dagens avstemning i Europaparlamentet har allikevel styrket IMO-konvensjonen p flere omrder fordi EU har strammet den inn p flere omrder. Men det gjelder kun for skip under EU/ES-flagg. Dermed oppstr det insentiv for norske og europeiske rederier flagge ut skip til pne registre utenfor EU/ES ? frem til IMO-konvensjonen trr i kraft en gang i neste tir.

Skatt eller forsvarlig resirkulering

For nyte godt av tonnasjeskatt, dvs fritak fra bedriftsbeskatning, m rederier vise at de oppfyller internasjonale krav til milj og sikkerhet. De m ogs ke rekruttering av europeiske sjfolk og kunne pvise at ringvirkningseffekten for tilsttende nringer er reell. Slik skattefritak omfattes av EUs regler for statssttte som behandles i disse dager av Europakommisjonen. Ved innfre krav om at skip eiet og drevet av rederier basert i EU/ES-regionen m forholde seg til det nye regelverket for resirkulering av skip vil EU knytte skattefrihet til resirkulering. Ikke dumt. Og antakelig veldig effektivt. Men motstanden vil bli stor. Garantert. Men rederier i Europa br forberede seg p at fornuften og de godes krefter snart vil seire.

Borten Moes uvirkelige verden

I Aftenposten onsdag 3. april utbroderer olje- og energiminister Ola Borten Moe sin manglende forstelse p hvordan internasjonalt samarbeid fungerer i dag. Hans fornektelse av EUs rolle i Arktis og fremstilling om at EU trenger norsk gass for gjenvinne konkurransedyktighet er bde naiv og farlig for norske langsiktige interesser.

Borten Moe hevder at EUs miljkomit, (som ikke eksisterer), fremmet forslag om moratorium mot olje- og gassutvinning i Arktis ? noe han mener bygger p omfattende mangel p kunnskap. Forslaget ble fremmet og vedtatt i Europaparlamentets miljkomit, men senere nedstemt i plenum i forbindelse med behandling av EUs nye direktiv for offshore sikkerhet. Direktivet inneholder derimot direkte henvisning til de ekstremt srbare forholdene i Arktis og behovet for egne tiltak, i trd med Bellonas innspill til debatten i Europaparlamentet. Det er riktig at EU ikke har noen jurisdiksjon i Arktis. Men det er tre utviklingstrekk som ser ut til ha gtt olje- og energiministeren hus forbi:

1. EU-samarbeidet setter krav til leverandrer av tjenester og varer til det indre marked. Krav til kvalitet, sikkerhet og klimagassutslipp for sjtransport, flytrafikk og petroleumsprodukter er noen eksempler p hvor EU-landene i dag setter betingelser for aktrer fra hele verden. Skal skip i Arktis tvinges til g p naturgass vil et EU-krav for skip som ankommer havner i EU vre mest effektivt. Kina og USA gjr det samme p mange omrder og i langt strre grad enn EU. De gjr det fordi de har markedsmakt og fordi multilaterale regelverk som den internasjonale havretten og verdens handelsorganisasjon verken fungerer, respekteres eller har den ndvendige hndhevelseskraften som trengs. Det tok tjuefem r fremforhandle havretten som fortsatt ikke er ratifisert av USA. Det er p dette grunnlaget Bellona setter sprsmlstegn ved regjeringens ensidige fokus p havretten og nsker en debatt om bruk av andre komplementerende internasjonale fora.

2. Borten Moe tar feil nr han hevder at EUs konkurransekraft er avhengig av tilgang p norsk gass fra Arktis. Norsk gass str for en fjerdedel av EU-landenes import. Resten kommer fra uplitelige og ustabile regimer slik konflikten mellom Russland og Ukraina flere ganger har vist. Gassfra Norge og Russland er svrt kostbar. Den varierer sterkt i pris, til stor irritasjon og skade for EUs nringsliv og strmkunder. kt importavhengighet av gass er bde konomisk krisefremmende og politisk uklokt. Bare i 2009 importerte EU-landene olje og gass for 650 milliarder euro tilvarende 5 prosent av EUs bruttonasjonalprodukt, og bidro dermed sterkt til forverre den konomiske krisen.

3. EU-landene er godt i gang med legge om produksjon og forsyning av energi. Etter mlsetningen om 20 prosent reduksjon i klimagasser i 2020, la Europakommisjonen nylig frem forslag om 40 prosent reduksjon innen 2030, med ytterligere ti prosents kning i forbruk av fornybar kraft (som ogs vil gjres gjeldende for Norge). Det europeiske rd vedtok allerede i februar 2011 at EU-landene skal avkarboniseres innen 2050. Satsing p utbygging og eksport av norsk fornybarkraft til EU-landene vil derfor vre mer lnnsomt for mte EUs kende behov for ren energi.

Dette er virkeligheten som Ola Borten Moe og regjeringen m forholde seg til. De br lre seg se det europeiske perspektivet ? og ikke bare ut i fra hva som gagner han selv og Norge best n. Det kan koste oss dyrt i framtiden.

Nytt EU-lederskap i klimakampen

Sist onsdag gikk startskuddet for Europakommisjonens omfattende konsultasjonsprosess om EUs nye energi- og klimamlsetninger for 2030. Diskusjonen om konkrete utslippsreduksjoner av klimagasser vil f store konsekvenser for vr hjemlige klimapolitikk, for norske energibedrifter og ikke minst konkurranseevnen til norsk industri.

Bakteppet er FNs mlsetning om begrense temperaturkningen med to grader innen utgangen av rhundret og EUs veikart om gjre Europas energiproduksjon karbonfritt innen 2050, dvs 80-95 prosent kutt i klimagassutslippene.

20-20-20 i 2020

I 2007 Europakommisjonen lanserte forrige strategi om redusere klimagassutslipp med tjue prosent innen 2020, samt ke forbruk av fornybar energi og energieffektivitet like dann. Initiativet ble sett p som EU-samarbeidets viktigste initiativ siden lanseringen av Det indre marked i 1985. F trodde de skulle lykkes. N har fornybarproduksjonen skutt i vret og utslippsreduksjonene overoppfylles i mange land. I Tyskland generes over halvparten av elektrisitetsproduksjonen av fornybar kraft ? p dager med vind og sol. Behov for stabiliseringskraft fra kull og gass er ikke lenger en opplest sannhet. Det samme skjer i Danmark. Europa er p god vei til n 20 %-mlsetningen i 2020. Men mye gjenstr: Kvoteprisen er altfor lav bde pga den konomisk krisen og den vellykkete satsingen p fornybart. Energieffektivisering skuffer fordi den ikke ble juridisk bindende og derfor led av mange lands beslutningsvegring ? deriblant Norge, som ble dmt for manglende gjennomfring to ganger i EFTA-domstolen. Der ligger noe av lrdommen fra forrige runde.

Hvilke ml og virkemidler?

For investorer i energisektoren var 2020 i gr. Og 2030 er i morgen. Derfor nsker Europakommisjonen gi et klart signal om hvor EU vil g. Tindrende klare p at diskusjonen og forstelsen m forankres lokalt, nsker Brussel trekke opp diskusjon og debatt om sentrale mlsetninger og virkemidler:

  • Skal mlet for reduksjonen av klimagasser vre 40 prosent i 2030?
  • Skal forrige rundes virkemidler med konkrete juridisk bindende mlsetninger gjentas? Skal andel fornybar kraft kes fra 20 til 30 prosent? Hvor mye vil det bety for vr hjemlige produksjon og forbruk?
  • Hva med innfring av mlsetninger for hver enkel industrisektor? Eller enkelte energisektor?
  • Skal mlsetningene inndeles i enkeltland eller for EU i helhet? Hvordan skal kull-avhengige Polen og den utslippsintensive tyske industri bidra?

Fra fossil til fornybar kraft

EU-samarbeidet legger opp til en stor og kostbar omstilling av Europas kraft- og industriproduksjon. Sprsmlet er hvordan skal omstillingen finansieres i en tid med konomisk krise? Og; hvordan kan omstillingen bidra til trekke Europa ut av krisen?

Skal de fattige landene stimulere til konomisk vekst gr ikke veien om devaluering og store verditap slik Argentina fortsatt sliter med den dag i dag. Derimot gr veien via dreie utgifter fra kjp av fossilt brensel til stimulere hjemlig produksjon av fornybar kraft og energieffektivisering. I 2010 gikk ti prosent av Hellas? BNP til import av fossilt brensel.

Kutt i subsidier

Dette vil fremtvinge to nye sider ved EUs politikk: For det frste drastiske kutt i subsidier til fossil energisektor som i dag mottar langt mer enn fornybarsektoren. Den neste Regjerningen br merke seg at de seks milliardene kroner den deler ut hvert r i dag til oljeleting vil kunne bli en saga blott.

Kutte ? ikke flytte klimagass

For det andre vil EU etablere nye tiltak for stimulerer til industriell virksomhet i Europa. Kommisjonen nsker forslag p tiltak som kan redusere karbonflukt, dvs at industrien flytter til land uten klimatiltak. Hvordan kan en klimatoll fungere i praksis? Og i forhold til gjeldende regelverk i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Etter luftfart signaliserer Kommisjonen at skipsfarten br med i kvotehandelssystemet.

Konsekvenser for Norge

EUs forrige klima- og energipakke fikk store konsekvenser for Norge. EU presset regjeringen til innfre tiltak som ker forbruket av fornybar kraft fra rundt 50 til 67 prosent innen 2020. Regjeringen gjorde alt for trenere forhandlingene med Kommisjonen foruten holde EUs innflytelse vr egen energipolitikk skjult.

Forbereder FNs klimaforhandlinger

Til hsten legger Europakommisjonen frem neste steg: En hvitebok med forslag til konkret lovgivning. Da begynner debatten i EUs ministerrd og Europaparlamentet. Planen er ha den nye politikken ferdig forhandlet og vedtatt innen FNs klimatoppmte i desember 2015. Det vil gi EU kredibilitet og styrke i forhandlinger med USA og Kina om deltakelse i en ambisis global avtale.

Ny regjering ? ny politikk?

Vr neste regjering br bli en stttespiller for EUs ambisise klimapolitikk. Det krever rlighet, ydmykhet og konkret handling. Ikke trenering og trang til selvhevdelse. I praktisk politikk betyr det legge til rette for kt norsk bidrag til omleggingen fra fossilt til fornybar kraft. Fokus p koble oss opp p fornybarsatsingen. Ikke fremme tiltak som forlenger behovet for fossilt brensel og dermed konomisk nedgang. For i motsetning til Regjeringens utspill om gassens rolle i Europas fremtidige energimiks, legger EU opp til behov for gass i en overgangsperiode. Fornyet satsing p karbonfangst og lagring for europeisk industri og i kombinasjon med brekraftig biomasse blir helt ndvendig.

Statoils hvite lgner

Regjeringen kan begynne med sette en stopper for Statoils hvite lgner p flyplassen i EU-hovedstaden Brussel, Zaventem, om at Europas kultur, mat, transport og industri er alle drevet p norsk gass. Sannheten er at vr andel av EUs krisefremmede import av gass bare str for knappe 30 prosent. Resten fr Europa av naboland de har strevet et halvt rhundrede for lsrive seg fra: Statoils reklamekampanje gir det gamle ordtaket heller dd enn rd ny mening for de fleste europeere.

Connie go home!

I dag kommer EUs klimakommissr Connie Hedegaard til Oslo. Jeg lurer p hvorfor hun tar seg tid til det. For det er det ingen verdens grunn til. I stedet br hun beske kollegaer i Grenada, Fiji og Maldivene - og ta de med til Washington og Beijing.

Behov for global avtale

Miljvernminister Brd Vegar Solhjell har invitert EUs klimakommissr Connie Hedegaard som hovedinnleder p seminaret "Ny klimaavtale for en verden i endring". Det er svrt viktig at vi fr p plass en avtale om kutt av klimagasser som gjelder for bde rike og fattige land. Per i dag er det bare EU-landene pluss Norge og Australia som har gtt inn for forlenge lfte om utslippskutt fra 2012 frem til 2020. Det vil si kun 14 % av globale klimagassutslipp. Av de andre landene som var en del av Kyoto-avtalen om kutt i utslipp frem til 2012, har Canada, Japan, New Zealand og Russland alle hoppet av. De gir simpelthen beng. USA var aldri en del av avtalen - heller ikke Kina, som i 2012 gikk forbi USA som verdens strste klimaforurenser og Sverige i utslipp per innbygger.

Gammel og ny suverenitet

Problemet er at Kyoto-avtalen er en FN-avtale, som bygger p det gamle utdaterte prinsippet om suverenitet - at ingen skal kunne bestemme over andre, slik det ble meislet ned i FNs grunnlov etter andre verdenskrig. Dermed kan land hoppe av nr de vil.

EU-samarbeidet har tatt konsekvensene av at verden ikke kan komme videre om man tviholder p prinsippet om nasjonal suverenitet. Den m deles skal man klare takle felles utfordringer. Det betyr flertallsavgjrelser og rettslige konsekvenser for de som bryter avtalen. Ikke bare kjeft, men mult.

EU som drivkraft

EU-samarbeidet har satt seg som ml redusere klimagassutslipp med 80-95 % innen 2050. Det vil si at energisektoren skal fullstendig avkarboniseres innen de neste 37 rene. Veien frem til et klimagassfritt Europa diskuteres n mellom EU-landene for fullt. Vr hjemlige regjering er mest opptatt av at EU-landene skal skifte fra kull til gass for redusere utslippene. Det er bde trist og urealistisk. Trist fordi gass reduserer men ikke eliminerer utslippene. Og urealistisk fordi en slik overgang vil gjre mange land, som for eksempel Polen, avhengig av importere russisk gass. Det gir det gamle uttrykket heller dd enn rd ny mening.

Norges rolle

Norges beste bidrag til EU og verden vil vre srge for at vi foretar hjemlige utslippsreduksjoner - til eksempel for andre - og at vi legger til rette for norsk fornybar strm som kan bidra til utfasing av Europas kullkraftverk. Det vil bl.a. si flere kabler til Europa.

Regionenes verden

N m EU bygge politiske allianser som kan utve press p Washington og Beijing. Og Connie Hedegaard kan gamet. Under de forrige FN-forhandlingene dannet hun strategisk allianse med de sm y-statene - som i FN-sammenheng nyter stor anseelse. Kina rrte p seg og USA ble isolert og risikerte bli stende igjen som svarteper. Dermed kom alle frem til forhandlingsbordet.

Skal vi ha mulighet til oppn enighet om en global avtale i 2015 er det derfor helt andre steder Connie Hedegaard burde reise til og helt andre mennesker hun burde snakke med.

Regjeringen br betale EUs budsjettkutt og be om norsk EU-kommissr

- Fredag mter statsminister Jens Stoltenberg Presidenenten for EUs Rd, Herman Van Rumpuy og Presidenten i Europakommisjonen Jos Manuel Barroso: En glimrende anledning for tilby norsk hjelp - og foresl en norsk kommissr for EUs indre marked.

Idag betaler ikke Norgen eneste krone for delta i EUs indre marked. Det er urettferdig for et land som tjener mest p at andre landene gr sammen for skape et stort marked.

Mens Sverige betaler 32 milliareder svenske kroner i ret i EU-kontingrnt, betaler Norge ca 2, 6 milliarder kroner per r som bidrag til sosial og konomisk utjevning til de fattigste landene, spesielt i Sentral- og st-Europa. Det er de skalte ES-pengene.

I tillegg betaler vi en milliard kroner til programmer hvor vi fr det meste igjen. Men Norge betaler ikke n eneste krone for hverken delta i eller administrere EUs indre marked. Det er urettferdig. Fordi Norge, p grunn av vr pne og eksportrettede konomi, tjener mer p EUs indre marked enn de aller fleste EU-landene selv.

Norsk kommissr for Det indre marked
Bare i de fem frste mnedene i 2010 eksporterte vi for tre hundrede milliarder kroner til EU. Intet annet land i verden har strre handelsoverskudd med EU enn Norge.

Forhandlingene om de nye ES-pengene starter i lpet av 2013. De vil bli hardere enn noen gang ? ikke bare fordi vi er rikere, men fordi EU er blitt strre og samarbeidet dypere. Siden EU-landene og Norge sist forhandlet om EFTA-landenes bidrag til konomisk og sosial utjevning i Europa har det skjedd veldig mye. Lisboatraktaten som har fordypet samarbeidet mellomEU-landene har trdd i kraft, og enda et nytt land er blit medlem: Kroatia som blir formelt tatt opp den 1. juli i r. Forhandlingene om norsk bidrag blir derfor mye hardere enn tidligere.

Om Stoltenberg er smart og taktisk kan han i det minste varsle at Norge vil betale n ekstra milliard euro for opprettholde budsjettet for EU-institusjonene. Da kunne han ogs spurt om f norsk kommissr for Det indre marked. Det vil vre helt i trd med ES-avtalen fordi Kommisjonen

Endelig enighet
Den 8. Februar, etter en lang natt og to dagers intense forhandlinger, kom EU-landenes toppledere endelig frem til enighet om budsjettet for perioden 2014 til 2020. Knallharde krangling under forrige toppmte like fr jul gav sm hp. Men i tro EU-stil, der man er vandt til kjekling og utskjelling fr man roer gemyttene, kom statsoverhodene frem til et historisk vedtak:

For frste gang i EUs historie, er det totale budsjettet redusert. Kuttene er p 90 milliarder euro fra den innevrende perioden. Det totale budsjettet er p 960 milliarder euro ? nyaktig n prosent av EU-landenes samlede BNP.

Reduksjon i jordbrukssttten ? kning til ungdom, forskning og klima

? Jordbrukssttten er n redusert til 39 prosent av budsjettet. Det er et enormt steg fra 60 prosent for bare ti r siden.

? Regionalsttten ? som gr til sosial og konomisk utjevning - er redusert til 34 prosent av budsjettet.

? Seks milliarder euro er satt av til sette unge i jobb

? Tjue prosent av hele EUs budsjett skal brukes til tiltak som bekjemper klimaendringer

? kning ogs til det populre utvekslingsprogrammet for universiteter; ?Erasmus?, og til EUs forskningsprogram ?Horizon 2020?.

Rabatt til alle
Drlig konomi med store budsjettkutt i de fleste EU-landene frte til et stort press for reel nedgang ? slik at alle statslederne kunne reise hjem annonsere ?sin seier? ? slik Cameron gjorde i sin twit: Today we agreed the first ever cut in the EU budget and the British rebate is safe. This is a great deal for Britain.

Lignende deklarasjoner kom bde Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt og Danmarks Helle Thorning-Schmidt.

Sveriges nye EU-kontingent utgjr 32 milliarder svenske kroner per r. Men svenskene fr igjen om lag halvparten i form av sttte til infrastruktur som veier, jernbane og bredbnd, men ogs turistvirksomhet og jordbrukssubsidier, for nevne noe.

Omkamp
Europaparlamentets president Martin Schultz har varslet omkamp i de neste mnedene ? fordi EUs budsjett m oppn flertall i Europaparlamentets 752 medlemmer, fr det blir endelig. Reduksjonen p n milliard euro for EU-institusjonene er noe Parlamentet vil ha vanskelig for svelge. Her kan Norge komme EU-institusjonene til unnretning og benytte anledningen om be om politisk sttte til forslaget om Norsk kommissr.