hits

januar 2014

EUs klimapakke krever norsk energi-dugnad: Alle kutt hjemme!

Forrige onsdag la Europakommisjonen fram forslag om ny klimapolitikk for EU-samarbeidet i perioden 2020 til 2030.

I korte trekk gr forslaget ut p at EU-landene skal redusere klimagassutslippene med frti prosent innen 2030. Fornybar energi skal st for tjuesyv prosent av det totale energiforbruket. Mlene vil ogs gjelde for Norge. Men det nye og uventende er at Norge ikke lenger vil kunne kjpe kvoter ute i stedet for redusere utslippene hjemme.

Hva betyr EUs initiativ for Norge? Svrt mye. Her er noen hovedpunkter:

  • ES-relevant

EUs gjeldende klimapakke, den skalte 2020-20-20, ble innlemmet i ES-avtalen, slik som all annen EU-lovgivning for EUs indre marked. Det betyr at Norge m innfre mlsetningen i EU-direktivene p samme mte og til samme tid som EU-landene. Gjaldt det for 2020-pakken vil det ogs gjelde for 2030.

  • 40 prosent kutt i 2030

2030-pakken har blitt godt mottatt i Norge, bde fra nringsliv og miljorganisasjoner. Og ser man p Stortingets klimaforlik fra 2008, ser det i frste omgang helt greit ut. Der sa Stortinget at Norge skulle kutte 30 prosent utslipp innen 2030, og ti prosent til dersom andre land gikk lenger enn oss. ?Andre land? var her betegnelsen den rdgrnne regjeringen brukte for EU.

  • Hjemme eller ute?

Det mest kontroversielle ved Klimaforliket var sprsmlet knyttet til hvor mye utslippsreduksjoner skulle foretas hjemme, og hvor stor andel klimakvoter man skulle kjpe ute gjennom den skalte Grnne utviklingsmekanismen. Dette er en ordning som gjr det mulig for rike land kjpe seg fri ved investere i lavutslippsteknologi i utviklingsland. Vel og merke gjelder dette for prosjekter som ellers ikke ville blitt bygget om ikke det var for investeringen utenfra.

  • Alle kutt hjemme

EUs klimapolitikk frem til 2020 tillater kjp av kvoter ute. Men iEuropakommisjonens forslag for tiden mot 2030 er dette ikke lenger tilfelle. Det vil si at Norge m foreta alle kutt hjemme. Det kan bli en stor utfordring, siden n tredjedel av alle utslippskuttene innen 2020 skal gjres ved kjp av klimakvoter i utviklingslandet.

Da m Stortinget vedta en mye mer ambisis plan med bl.a. elektrifisering av sokkelen og transportsektoren. Norsk biomasseproduksjon m ogs kes.

  • 27 prosent kning i forbruk av fornybar energi for hele EU

Fornybarsatsingen i EU har vrt en stor suksess. Ingen ville noen gang trodd at per i dag, p en sol- eller vindfull dag, kan kraftproduksjonen for elektrisitet i Tyskland, Danmark, Portugal og Spania n langt over femti prosent av totale forbruket.Derfor er det knyttet stor spenning til hva Kommisjonen vil foresl for neste periode. Land som Storbritannia og Polen, stttet av Norge, nsker frivillige mlsetninger, mens Tyskland, Frankrike og andre nsker juridisk bindende ml. De mener at suksessen i dag skyldes nettopp at mlsetningen er bindende - og at man derfor ikke br g bort fra denne ordningen.

  • Hybridlsning

Utfallet ble en hybrid-lsning. Det vil si at Kommisjonen til neste r vil be hvert EU-land om en plan om hvordan de skal komme frem til utslippsreduksjonene. Det kan bety fornybart, kull og gass med eller uten karbonfangst, eller kjernekraft.S vil Kommisjonen legge sammen alle tallene for forbruk av fornybar energi, og se om man nr frem til 27 prosent. Er ikke det tilfelle vil Kommisjonen g tilbake og be medlemslandene justere planene sine. Det kan med andre ord bli duket for en dragkamp mellom landenes myndigheter og Kommisjonen.

  • Tettere samarbeid om overfringer og infrastruktur

Hybridlsningen legger opp til et mye tettere samarbeid mellom landene p produksjon og transport av kraft. Nye metoder for samarbeide mellom landene ? slik som det norsk-svenske sertifikatmarkedet ? skal etableres. Elektrisitetsnett som binder landene sammen skal bygges for oppn et fullverdig indre marked for kraft og elektrisitet.

  • Manglende effektivitet

Energieffektivisering betraktes som den enkleste og billigste lsningen. Kommisjonen foreslr forelpig ingen bindende ml for dette, men henviser til revisjonen av det eksisterende regelverket. Denne ventes en gang i lpet av ret. Men EUs nye retningslinjer for statssttte tyder p at sjenerse norske sttteordninger, slik som Enova deler ut, vil mtte reduseres.

Norge trenger nasjonal energi-dugnad

Energisamarbeidet mellom de nordiske landene er en modell for EUs indre marked. Sammen med vre nordiske naboer har Norge derfor mye bidra med i utviklingen og forhandlingene om tiltakene for 2030. Men ES-avtalen gir ikke norske politikere adgang til EUs beslutningsorgan. N blir det opp til Regjeringens europaminister skape allianser og finne arenaer hvor norske synspunkter kan bli sett, hrt og forsttt. Vi trenger en nasjonal dugnad for komme frem til ny norsk og europeisk energi- og klimapolitikk frem til 2030.

100 r etter 1. verdenskrig: Europas klimakrig

KL 12 i morgen legger presidenten i Europakommisjonen, Jos Manuel Barroso, anfrt av klimakommissr Connie Hedegaard og energikommissr Gnther ttinger, frem EUs strategi for redusere klimagassutslipp frem mot 2030.

Ingen lett kamp

Allerede n er EUs medlemsland sterkt splittet i synet p hvor ambisis EU-landene skal vre i klimakampen. Europaparlamentet likes. Mange nsker en forlengelse av den vellykkete 2020-strategien med klare juridiske bindende mlsetninger for satsing p fornybart. Andre vil ha en mer fleksibel lsning hvor hvert land selv bestemmer hvordan de skal f ned utslippene.

40-30 i 2030

For at den globale oppvarmingen ikke skal ke mer enn 2 grader vil Europakommisjonen foresl at EU-landene reduserer klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030 - utfra utslippsnivet i 1990. Den mlsetningen blir ikke veldig kontroversiell. Det blir derimot hvordan landene skal n det nye mlet. Kvotehandelsdirektivet m opprustes for f opp prisen p CO2-utslipp. Fornybar energi m kes, og betales for. Strre satsing p energieffektivisering krever politisk lederskap p nasjonalt og lokalt niv.

Energipriser

Prisen europeisk industri betaler for energi vil bli et sentralt tema fremover. I dag koster det 2-3 ganger s mye kjpe gass i Europa enn i USA og Asia. Det bidrar til at europeisk industri seiler akterut - med pflgende tap av arbeidsplasser. Subsidier til fornybart koster ogs mye, men er nrmes kostnadsfritt p lang sikt.

Mange fronter

Det politiske og konomiske klimaet i Europa i dag er veldig anderledes enn da EU-lederne vedtok forrige strategi. Mens Tyskland og Frankrike nsker en tre-mls-strategi, nsker Storbritannia og Polen kun ett ml. Kampen mellom disse frontene vil utkjempes i ret som kommer. Frem til FNs klimatoppmte i Paris i novemeber 2015. Det blir mange blodige slag, men denne gangen skjer det i Europaparlamentet i Brussel og Strasbourg og i Justius Lipsus-bygget hvor alle meldemslandene mtes.

Her kan du hre om hva hva slagene vil st om:




Arbeidsinnvandring redder Norge

Tidligere lederen for Senterungdommen, Sandra Borch, skriver p sin blogg her i Nettavisen at ″Norge er i ferd med bli Europas trygdekontor.″ Kilden til utspillet er VG-artiklen om at syv tusen arbeidere fra sentral- og steuropa har skt om dagpenger i 2012.

Det hres mye ut. Men la oss ta en kikk p noen andre tall.

Europautredningen fra 2012 og FAFOs underliggende studier om ″Norske bedrifters bruk av steuropeisk arbeidskraft″, setter Borchs tall i en viktig sammenheng. I rapportene kommer det fram at i 2009 benyttet hele 35 prosent av alle norske bedrifter innen industri, hotell, restaurant, bygg- og anleggsnringen seg av arbeidskraft fra de ti landene som kom med i EU i 2004. Innenfor verftsindustrien var tallet s hyt som 57 prosent og for nringsmiddelindustrien var tallet 45 prosent mens for hotell og restaurantnringen var det hele 48 prosent som kom fra de nye EU-landene. (Rapporten kan lastes ned her http://www.fafo.no/pub/rapp/20136/20136.pdf)

Mangel p arbeidskraft

I henhold til FAFO-rapporten oppgir 80 prosent av bedriftene mangel p arbeidskraft som rsak til at de hentet inn folk fra de nye EU-landene.

Kun 3 prosent oppgav at de ansatte st-europeerne fordi kostnadene var lavere. Norsk industri ansetter s mye som 67 prosent av arbeidskraften fra st-Europa p faste vilkr. Dvs at de ikke hyres inn kun for takle hysesonger. Arbeidsinnvandrere er blitt en integrert del av det norske arbeidsmarkedet og det norske samfunnet.

Vi br vre takknemlige

Hva betyr dette? Jo at norsk konomi og vi nordmenn br vre takknemlige for at sentral- og steuropeere vil komme og jobbe hos oss. Vi br ta vare p dem s godt vi kan. For hva ville konsekvensene vre om de ikke kom til Norge?

For det frste ville norsk konomi blitt overopphetet pga av galopperende inflasjon. rsaken er at mangel p arbeidskraft ville presset lnnsnivet skyhyt fordi det ville blitt hard konkurranse om tiltrekke ndvendig arbeidskraft. Deretter ville kostnadsnivet vrt skutt i vret og konkurranseevnen dalt. Norges Bank ville mtte sette opp renten for holde inflasjonen nede. Det ville igjen sendt kroneverdien til vers og gjort norsk industri enda mindre konkurransedyktig. Uten arbeidsinnvandring ville norsk konomi ligget i ruiner.

st-Europa redder velferdsstaten

Vr velferdsstat er finansiert gjennom skatter og avgifter. Skatt p arbeidskraft representerer hovedbolken av statens inntekter. Hele trygdesystemet vrt er finansiert av skatt p arbeid. Slik sett str arbeidsinnvandrere for en vesentlig del av inntektene til staten og betalingen for de velferdsgodene alle som bor i Norge kan ha glede av.

Den norske konomiske modellen er basert p at velferdsstaten verner de som jobber. Ikke bedriften eller arbeidsplassen. Nr bedriftene gr dukken, fr folk som har mistet jobben trygd mens de leter etter ny jobb. Den trygden har de selv tjent inn ved betale skatt.

De som deltar i det norske arbeidslivet har alle de samme rettighetene. Enten familien deres bor i Kirkenes, Porsgrunn eller Krakow. Slik br det ogs vre.

Grunnloven: Suverenitet i 2014 betyr dele - ikke dvele

Feiringen av grunnlovens to hundrers-jubileum gir grunn til refleksjon. Den har utvilsomt tjent oss vel, slik Kongen la vekt p i sin nyttrstale. Vi kan vre stolte av at den var moderne i sin tid, basert p og inspirert av utviklingen rundt oss.Men idag er deler av den forbigtt av utviklingen landene rundt oss har sttt for.

Suverenitetsprinsippet er ett omrde. Paragraf 93 tillater Stortinget overfre suverenitet til utenlandske organer p avgrensede omrder. To hundre r senere har ordene 'overfre suverenitet' annen betydning enn da Grunnloven ble nedfelt.

I dagens virkelighet br vi heller begynne snakke dele suverenitet. Det er dette EU-samarbeidet n gjr p omrder som ikke lenger kan reguleres, kontrolleres eller temmes av ett land alene. Det er rsaken til at man har g sammen om etablere felles myndigheter for kunne takle felles utfordringer.

Se bare p luftfarten hvor EU-samarbeidet har tatt over det tidligere pan-Europeisk organet Joint Aviation Authority og dannet European Aviation Safety Authority, EASA. Dette organet har ftt myndighet til definere sikkerhetsbestemmelser, inspisere og sjekke luftfartsselskaper og myndigheter for pse at gjeldene regler hndheves. Det har ogs myndighet til btelegge flyselskaper som ikke flger reglene, og svarteliste de som er farlige. Rettigheter kun Norges lover hadde.

Etter relang tautrekning landet den forrige regjeringen p at Norge kunne delta i EASA uten g til Stortinget for be om tre fjerdedels flertall med to tredjedeler av representantene tilstede. Selv om vi ikke har stemmerett i det nye tilsynet. Slik unngikk den formidle til folk utviklingen rundt oss. Det ble i stedet gjort i form av en hemmeligholdt intens debatt rundt regjeringsbordet.

Jeg har ofte tatt til orde for den nye regjeringen br endre sitt syn p grunnloven for ikke stikke kjepper i hjulene for Norges deltakelse i viktige nye EU-organene p omrder som finans, energi og telekom. Men jeg har tatt grundig feil.Ved vre tro mot 1814-forstelsen vil Regjeringen mtte g den lange veien til Stortinget, med all den saksbehandling, offentlig debatt og diskusjon det vil medfre. Vi vil kunne f en bred debatt om betydning og forstelse av suverenitetsbegrepet anno 2014. Og en folkelig forankring som kan sl fast at paragraf 93 er gtt ut p dato.