hits

februar 2013

Regjeringen br betale EUs budsjettkutt og be om norsk EU-kommissr

- Fredag mter statsminister Jens Stoltenberg Presidenenten for EUs Rd, Herman Van Rumpuy og Presidenten i Europakommisjonen Jos Manuel Barroso: En glimrende anledning for tilby norsk hjelp - og foresl en norsk kommissr for EUs indre marked.

Idag betaler ikke Norgen eneste krone for delta i EUs indre marked. Det er urettferdig for et land som tjener mest p at andre landene gr sammen for skape et stort marked.

Mens Sverige betaler 32 milliareder svenske kroner i ret i EU-kontingrnt, betaler Norge ca 2, 6 milliarder kroner per r som bidrag til sosial og konomisk utjevning til de fattigste landene, spesielt i Sentral- og st-Europa. Det er de skalte ES-pengene.

I tillegg betaler vi en milliard kroner til programmer hvor vi fr det meste igjen. Men Norge betaler ikke n eneste krone for hverken delta i eller administrere EUs indre marked. Det er urettferdig. Fordi Norge, p grunn av vr pne og eksportrettede konomi, tjener mer p EUs indre marked enn de aller fleste EU-landene selv.

Norsk kommissr for Det indre marked
Bare i de fem frste mnedene i 2010 eksporterte vi for tre hundrede milliarder kroner til EU. Intet annet land i verden har strre handelsoverskudd med EU enn Norge.

Forhandlingene om de nye ES-pengene starter i lpet av 2013. De vil bli hardere enn noen gang ? ikke bare fordi vi er rikere, men fordi EU er blitt strre og samarbeidet dypere. Siden EU-landene og Norge sist forhandlet om EFTA-landenes bidrag til konomisk og sosial utjevning i Europa har det skjedd veldig mye. Lisboatraktaten som har fordypet samarbeidet mellomEU-landene har trdd i kraft, og enda et nytt land er blit medlem: Kroatia som blir formelt tatt opp den 1. juli i r. Forhandlingene om norsk bidrag blir derfor mye hardere enn tidligere.

Om Stoltenberg er smart og taktisk kan han i det minste varsle at Norge vil betale n ekstra milliard euro for opprettholde budsjettet for EU-institusjonene. Da kunne han ogs spurt om f norsk kommissr for Det indre marked. Det vil vre helt i trd med ES-avtalen fordi Kommisjonen

Endelig enighet
Den 8. Februar, etter en lang natt og to dagers intense forhandlinger, kom EU-landenes toppledere endelig frem til enighet om budsjettet for perioden 2014 til 2020. Knallharde krangling under forrige toppmte like fr jul gav sm hp. Men i tro EU-stil, der man er vandt til kjekling og utskjelling fr man roer gemyttene, kom statsoverhodene frem til et historisk vedtak:

For frste gang i EUs historie, er det totale budsjettet redusert. Kuttene er p 90 milliarder euro fra den innevrende perioden. Det totale budsjettet er p 960 milliarder euro ? nyaktig n prosent av EU-landenes samlede BNP.

Reduksjon i jordbrukssttten ? kning til ungdom, forskning og klima

? Jordbrukssttten er n redusert til 39 prosent av budsjettet. Det er et enormt steg fra 60 prosent for bare ti r siden.

? Regionalsttten ? som gr til sosial og konomisk utjevning - er redusert til 34 prosent av budsjettet.

? Seks milliarder euro er satt av til sette unge i jobb

? Tjue prosent av hele EUs budsjett skal brukes til tiltak som bekjemper klimaendringer

? kning ogs til det populre utvekslingsprogrammet for universiteter; ?Erasmus?, og til EUs forskningsprogram ?Horizon 2020?.

Rabatt til alle
Drlig konomi med store budsjettkutt i de fleste EU-landene frte til et stort press for reel nedgang ? slik at alle statslederne kunne reise hjem annonsere ?sin seier? ? slik Cameron gjorde i sin twit: Today we agreed the first ever cut in the EU budget and the British rebate is safe. This is a great deal for Britain.

Lignende deklarasjoner kom bde Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt og Danmarks Helle Thorning-Schmidt.

Sveriges nye EU-kontingent utgjr 32 milliarder svenske kroner per r. Men svenskene fr igjen om lag halvparten i form av sttte til infrastruktur som veier, jernbane og bredbnd, men ogs turistvirksomhet og jordbrukssubsidier, for nevne noe.

Omkamp
Europaparlamentets president Martin Schultz har varslet omkamp i de neste mnedene ? fordi EUs budsjett m oppn flertall i Europaparlamentets 752 medlemmer, fr det blir endelig. Reduksjonen p n milliard euro for EU-institusjonene er noe Parlamentet vil ha vanskelig for svelge. Her kan Norge komme EU-institusjonene til unnretning og benytte anledningen om be om politisk sttte til forslaget om Norsk kommissr.