hits

februar 2014

Europastudier til besvr

?Det er ikke mange andre omrder av norsk demokrati i moderne tid der s mange har visst s lite om s mye som i europapolitikken.? (NOU 2012:2)

P fjorrets siste sndag hadde NRKs populre radio talk-show, Sndagavisa, dedikert hele sendingen til Statoil og Helge Lund. I studio satt ogs professor ved Universitetet i Oslo, Dag Harald Claes og programleder Eva Nordlund. Sprsmlet var om ikke Statoil burde gjre som andre petroleumsselskaper; utvide aktivitetene dvs. produsere energi fra fornybare kilder i tillegg til fossile. Slik vil Statoil kunne bidra til overgangen til fornybarsamfunnet, bekjempe klimaendringer og ikke risikere forspille selskapets interesser dagen oljealderen tar slutt.

Om Norge og EU

Diskusjonen kom raskt inn p rammevilkrene i Norge og i EU. Om Lund og Norlund var uenige om mye, var de sammen med Claes hjertens enige om at EUs klimapolitikk var feilsltt og fullstendig mislykket. Den hadde tvert i mot frt til strre utslipp, bl.a. p grunn av kt forbrenning av kull p kontinentet. I stedet for bytte til norsk gass som lenge har vrt Statoils og regjeringens kinderegg-lsning.

Sterke reaksjoner

Programmet vekket reaksjoner. Tidligere statsminister Willochs statssekretr og nvrende nringslivstopp Terje Osmundsen skrev en uvanlig skarp blogg p Klimastiftelsen.no om "Sndagsavisas Statoil-flrt."(http://energiogklima.no/nyhetsblogg/terje-osmundsen/sondagsavisas-statoil-flort/)

EUs klima- og energipolitikk

Andre fulgte opp p Twitter og snart ble presset s stort at NRK mtte bite i gresset og invitere Terje Osmundsen og andre pflgende sndag for rette opp det feilsltte bilde av EUs energi- og klimapolitikk. Som Osmundsen ppekte har EUs kvotehandelssystem ikke levet opp til forventningene med hensyn til pris p utslippskvoter, men utslippstaket bestr og etterleves. Faktisk har EU-samarbeidet i ferd med overg mlsetningen om 20 prosents reduksjon i klimagassutslipp i 2020 (ift 1990-niv).

Fornybarsatsingen har vrt en ubestridt suksess mlt i energiproduksjon og prisfall p solcellepaneler og vindmller. Noe som nettopp var politikkens klare mlsetning. At kostnadene har vrt hy var alle klar over og burde ikke komme som en overraskelse. Men det er EUs ambisise politikk og juridisk bindende virkemidler som ligger i bunn.

Hva sier denne diskusjonen oss? Mye som jeg ikke skal g inn p her. Men la meg nevne n ting: Det er tankevekkende at Norges fremste akademiker innenfor statsvitenskap og petroleumspolitikk, Professor Dag Harald Claes, som er en god venn og n jeg har den aller strste respekt for, ikke har strre innsikt og forstelse for de rammevilkr Norges strste energiselskap fungerer under og er avhengig av. At Helge Lund ikke nsker forst dem, fordi de ikke tjener Statoils forretningsinteresser kan jeg imidlertid bedre forst.

Ingen vet

Under lanseringen av Europautredningen i januar 2012 (NOU2012:2) pnet lederen av det regjeringsutnevnte forskningsgruppen, Professor Fredrik Sejersted, med si at selv han, som professor i Europarett p Norges strste universitet, ikke hadde anelse om hvor omfattende og dyptgripende Norges avtaler med EU var. Som det str i innledningen:

F, om noen, kjenner helheten. Ogs for Utvalget har dette vrt en oppdagelsesreise. Selv om hovedlinjene i Norges forhold til EU var kjent p forhnd har arbeidet vrt preget av stadige overraskelser over hvor omfattende Norges tilknytning til EU faktisk er, og hvor mange omrder av norsk samfunnsliv som direkte eller indirekte er berrt.

N vil Professor Dag Harald Claes og ledelsen ved Universitet i Oslo nedlegge Europastudiene. De vil fjerne et lite, men spirende og ambisist milj som forsker holde fast ved og utvikle kunnskap og viten om Norges viktigste konomiske og politiske allierte: EU.

Rop!

Noen br si hyt og tydelig at en slik avgjrelse vil vre til skade for vrt samfunn, vre interesser og vrt demokrati.

Europaparlamentets hevn!

Onsdagens avstemning i Europaparlamentet sendte et sterkt og viktig signal til Kommisjonen og EUs medlemsland: Vi gir oss ikke uten kamp!

Det var knyttet stor spenning til grsdagens votering i Europaparlamentet om den politiske resolusjonen p Kommisjonens forslag til nye energi- og klimapolitikk frem mot 2030.


Stappfull sal i Europaparlamentet

Srlig var det stemmegivningen til den strste partigruppen, den borgerlige partigruppen European People?s Party, EPP, som var usikker. Hvor mange ville defektere og stemme med flertallet bestende av Sosialistene, De liberale og De grnne? Med 341 stemmer for, dvs 53 prosents flertal, viste det seg at de aller fleste tyske, men ogs franske konservative parlamentsmedlemmer valgte sttte parlamentets energi- og klimapolitikk.

Det var derfor med et relativt stort flertall Europaparlamentet vedtok den politiske resolusjonen som reaksjon p Kommisjonens forslag til energi- og klimapolitikk frem mot 2030. I hovedsak nsker parlamentet tre klare krav:

  • Et forsterket kvotehandelsdirektiv som skal redusere klimagasser med 40 prosent i forhold til 1990-niv
  • Juridisk bindende fornybarmlsetning p 30 prosent gjennomsnittlig forbruk av det totale energiforbruket
  • Juridisk bindende mlsetning om 40 prosents reduksjon av energiforbruket.

Kommisjonens forslag i januar valgte en mindre ambisis politikk med kun 27 prosent fornybarml, og kun bindende for EU i sin helhet. Det vil si en strre fleksibilitet for medlemslandene i hvilke virkemidler de nsker benytt for n de 40 prosent reduksjon av klimagasser. Bindende ml for energieffektivisering unngikk ogs Kommisjonen.

Parlamentets vedtak er et sterkt signal til EUs medlemsland om at de ikke vil gi seg uten kamp for srge for juridisk bindende mlsetninger for 30 prosents forbruk av fornybar energi. Som De Grnnes Claude Turmes uttalte: Den bindende mlsetningen om 20 prosent fornybar energi innen 2020 har vrt en utvilsom suksess. N har vi mulighet til bringe suksessen videre.

Andre nkkelparlamentarikere som saksordfrer for Miljkomiteen, Anne Delvaux fra EPP, fremhevet bindende fornybarml som helt ndvendige for at Europa skal kunne omstille industri og nringsliv og skape nye og langsiktige arbeidsplasser.

Dette handler vel s mye om konomisk vekst og arbeidsplasser som om klima, fremhevet en rekke MEP?er under plenumsdebatten tirsdag.

Den polske saksordfreren Konrad Szymanski var svrt kritisk til vedtaket. Han mente en slik politikk vil svekke konkurranseposisjonen til europeisk industri og dermed redusere konomisk vekstmuligheter. Han ppekte ogs det uheldige ved sende et signal til resten av verden om at EU foretar store kutt fr utfallet av FNs klimaforhandlinger i Paris i slutten av 2015.

Parlamentet gav ogs et klart signal om at de forventet forslag om plegge medlemslandene krav om miljkonsekvensanalyse for utvinning av skifergass. Likeledes for brekraftighetskriterier for produksjon av bioenergi.

Onsdagens vedtak i Parlamentet har ingen direkte juridisk konsekvens. Med det forestende parlamentsvalget den 22-25 mai i r, vil en ny forsamling med en annen politisk sammensetning tre sammen i sommer. Men politiske observatrer i Brussel mener det klare flertallet, med den overraskende sttten fra mange konservative representanter, viser at selv et enda blere parlament ikke vil kunne rokke ved det klare budskapet om juridisk bindende mlsetninger ? bde for fornybar energi og energieffektivisering.

Det skal bli spennende flge Europaparlamentsvalget i mai.