hits

februar 2015

Norge flger EUs klimaml: Godt for klima og energi. Katastrofe for demokratiet.

Regjeringen har bestemt at Norge skal tilslutte seg EUs klimarammeverk. Les hva det kan bety for Norge:

1. Kvotehandel:
Energi- og industriprodusenter m betale for utslipp av CO2. Prisen for slippe ut ett tonn CO2 er i dag ca 7 euro. I mars 2008, fr finans- og konomiske krisen, var ca 30 euro. Det er forventet at kvoteprisen vil stige frem mot 2020.

Prisen p utslippskvoter settes utfra antall kvoter p markedet. Frem til 2020 reduseres antall kvoter med 1,7 prosent hvert r. Fra 2020 til 2030 reduseres de med 2,2 prosent. Det betyr lavere utslipp og hyere kvotepris.

Fordelen med kvotehandel er at bedrifter kan selge utslippskvoter dersom de investerer i ren teknologi. Og omvendt, m de kjpe kvoter om de ikke srger for redusere utslipp. Men skal det fungere m prisen p utslippskvoter vre hyrere enn prisen p ren teknologi. Ellers kan bare bedriftene kjpe seg fri.

Norge har deltatt i EUs kvotehandel siden 2009. Slik sett er Regjeringens utspill i dag intet nytt.

EUs mlsetning for 2030 er at kvotehandelen skal redusere med 43 prosent i forhold til utslippsniv i 2005. Djevelen ligger i detaljene: Mten utslippskvotene skal fordeles, mellom land og industrier ? det vil si sprsmlet om hvem som m ta de strste kuttene, er enda ikke avklart. Disse viktige avgjrelsene skal treffes av EUs beslutningsorgan, Rdet og Parlamentet, hvor Norge ikke har adgang.

2. Ikke-kvotepliktig sektorer:
EU-samarbeidet har helt siden 2008 hatt forpliktende utslippsreduksjoner i de andre sektorene som ikke dekkes av kvotehandel. Disse er avfall, transport, jordbruk og bygg. P EU-sprk heter dette effort sharing. Det vil si at hvert land melder inn til EU reduksjoner de vil foreta innenfor disse sektorene. For 2020 var det samlete reduksjonen i EU for disse sektorene en reduksjon p 10 prosent. Danmark forpliktet seg til minus 20 prosent og Sverige minus 17. Mens Hellas fikk en kning p 11 prosent og Polen 14. Forskjellene representerer de konomiske evnene til enkelte land.

EUs mlsetning for 2030 for disse sektorene er en total reduksjon p 30 prosent ift utslippsnivet i 2005. At Norge skal n knytte seg til denne ordningen er den store nyheten i dagens utspill fra regjeringen. Norge vil ligge blant landene som vil kutte mest. Og om Danmark kuttet 20 prosent nr EUs ml var 10, er det naturlig anta at Danmark vil ligge langt over 30 nr gjennomsnittet for EU skal vre 30 prosent til sammen. Norges del vil derfor ogs ligge godt over tretti prosent reduksjon for avfall, transport, jordbruk og bygg. Det er en svrt ambisis og dristig mlsetning. Det betyr omfattende

3. Fornybart:
Energi fra sol og vind er kostbart. En av rsakene for den hye prisen er mangelen p stordriftsfordeler. Det produseres og selges for f solpaneler og vindmller.

EU-landene har derfor gtt sammen og avtalt at hvert land skal ke forbruket, og dermed ettersprselen, av fornybar energi. Innen 2020 skal alle landene til sammen bruke 20 prosent av energi fra fornybart. I 2030 skal dette kes til 27 prosent.
Norges andel fornybar energi er 54 prosent. Det er det hyeste i ES, med unntak av Island. Men fordi det dreier seg like mye om skape et marked med kt ettersprsel, kom Norge og EU frem til at Norge skulle ke sitt forbruk med ytterligere 13 prosent ? dvs 67 prosent innen 2020.

Nr EU-landene er enige om ytterligere kning frem mot 2030 vil det si at Norge ogs m ke sitt forbruk. Med kablene som bygges mellom Norge og kontinentet kan kraftoverskudd i Norge selges i EU og bidra til avkarbonisering hos vre naboland. Her er det mye motstand i Norge. Lokale kraftprodusenter er livredde for overproduksjon av kraft som frer til at prisene og inntjeningen faller. Deler av industrien er ogs redd for at kablene vil fre til hyere priser fordi man vil kunne kjpe kraft produsert p kull som m betale CO2-kvoter. Det vil si indirekte CO2-kostand.


4. Energieffektivisering
Tiltak som reduserer energiforbruk er ikke bare isolering av kjeller og loft eller kontorbygg. Det er ogs strmforbruk i husholdningssektoren, som stvsuger, TV-er og kjleskap. Her har EU innfrt en rekke tiltak som har frt til store reaksjoner hos produsentene. Krav om merking av energikonsum i bygg og mlsetninger om at nye bygg ikke skal bruke mer strm enn de produserer selv, er ikke blitt godt mottatt i Norge. Den rd-grnne regjeringen tok inn en del direktiver i ES-avtalen men gjennomfrte dem ikke. Derfor ble Norge dmt to ganger i EFTA-domstolen. Frst for brudd p direktivet ? og andre gang for mangel p oppflging av den frste dommen.
EUs energitjenestedirektiv fra 2006 har Norge enda ikke tatt inn i ES-avtalen og heller ikke gjennomfrt.

Mlsetningen for 2030 for energieffektivisering er 30 prosent. Det kan bli bde krevende og kostbart for Norge. Men det vil bidra til konomisk vekst og arbeidsplasser i bde Norge og resten av Europa.


Regjeringen har tatt et dristig valg. Det skal den ha stor anerkjennelse for. Allikavel gjenstr mange detaljer.
Det er svrt godt for klimaet og norsk energipolitikk. Men det er en katastrofe for norsk demokrati. Konsekvensene av Norges manglende deltakelse i EUs beslutningsorgan kommer enda sterkere frem.

Energiunionen

I dag str et nytt og banebrytende europeisk samarbeid om energisikkerhet, klima og konkurransedyktighet p trappene. Konflikten med Russland har endret den geopolitiske situasjonen i Europa og fremtvinger nye samarbeidsformer. Sprsmlet er om en ny union er veien g.

Ikke uvanlig str dommedagsprofetene str i k. Avstanden fra fattige kullbaserte konomier Srst-Europa til sttteintensive fornybarproduksjon i Nordvest-Europa er stor. Velfungerende gassmarked i vest kontra russiskdiktert konkurransevridning i st. Politiske og konomiske interesser spriker.

I forrige uke presenterte kommisjonens visepresident med ansvar for energiunionen, Maros Sefcovic, sin visjon i Europaparlamentet.

Tettere dialog om produksjon og forvaltning av energi str derfor verst p agendaen. Her ligger skjringspunktet mellom suverenitet, selvforsyning og samarbeid. Slik unngs risikable forstyrrelser i energisektoren. Samtidig nsker mange land opprettholde nasjonal styring over energiressursene. For unng sammenbrudd i energiforsyning m et lands initiativ ikke f fatale konsekvenser for et annet.
EUs pdriverrolle i FNs klimaforhandlinger m styrkes. Kun ved juridisk bindende mlsetninger hjemme kan EU legge reelt press p Kina og USA. EU-landene vil vre den strste vinneren av en global avtale i Paris fordi omstillingsprosessen allerede er startet. Det grnne skifte i Europa, ved energieffektivisering og kt produksjon av innenlandsk ren energi er ogs EUs beste redskap for konomisk vekst, utslippskutt og vern mot Putin.

Tettere samarbeid om investeringer i infrastruktur blir avgjrende. rsaken er enkel: En sofistikert, sikker og robust infrastruktur i hele Europa er utslagsgivende for velfungerende energiforsyning. Da m det vre klare skillelinjer mellom politisk myndighet og utvende aktrer som betyr at Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) m fristilles fra Olje- og energidepartementet (OED). I gr annonserte Storbritannia og Belgia det nye selskapet Nemo, for utvikle og bygge felles infrastruktur.

I likhet med internasjonal handel- og klimapolitikk ligger lsningene for energipolitikken i et globalt perspektiv. EU er verdens strste energiimportr. For kunne benytte seg av felles konomisk og politisk tyngde m de sette seg i stand til forhandle energiavtaler med n stemme.
Konkurransereglene som EU-samarbeidet har introdusert i gassmarkedet vil forsterkes med oppflgingen til den tredje energipakken. Overfor gasseksportrer fra land som ikke respekterer spillereglene vil andre tiltak tas i bruk. Disse tiltakene vil bli gjenstand for en hard tautrekning.

Detaljene for innholdet i EUs nye energiunionen blir presentert overfor EUs beslutningsorganer i slutten av februar. Beskjeden fra kommisjonspresident Jean Claude Juncker er klar: Vi m reorganisere Europas energipolitikk innenfor en europeisk energiunion.

Det tok fire r fr kull-og stlunionen ble undertegnet i Paris i 1950 til den norske regjeringen konkluderte med at det ikke forel sterke nok grunner til at Norge for tiden br ta skritt for ske oppn en nrmere tilknytning til Fellesskapet. La oss komme tidligere p banen denne gangen.