hits

februar 2016

Klimaavtale med EU i det bl

Den intense norske debatten om hvor og hvordan Norge skal kutte klimagassutslipp frem mot 2030 dde brtt da Regjeringen i februar 2015 annonserte at kuttene skal tas i samarbeid med EU. N er avtalen med EU i det bl.

EU skal kutte klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030 i forhold til utslippsnivet i 1990.
Det vedtok EUs statsledere i oktober 2014. Den 21. september i fjor kunngjorde EUs miljvernministre at Norge og EU skal oppfylle 2030-mlene sammen. Avtalen skal gjelde for sektorene utenfor kvotehandelsdirektiv, dvs transport, bygg, avfall og landbruk. EU har kalt det innsatsfordeling - fordi kuttene skal tas i form av en felles innsats i flge strrelsen p landenes bruttonasjonalprodukt. Gjennomsnittet er 30 prosent kutt, som betyr 40 for Norge.

Deltakelse i EUs innsatsfordeling gir norske bedrifter muligheter til finansiere kutt i andre sektorer hjemme og i andre EU-land, slik Stig Schjlset har beskrevet her. Det betyr ogs at norske myndighetene m melde inn konkrete strategier, insentiver og resultater for utslippskutt til Brussel.

Avtale i fare
Regjeringen ser ut til sette alt inn p samarbeidet med EU. Men n str avtalen i fare. rsaken er som flger: Til sommeren skal Kommisjonen skal legge frem forslag til til hvor mye hvert EU-land skal kutte i de fire sektorene transport, bygg, avfall og landbruk. Frst da kan forhandlingene med Norge starte. forhandle frem en avtale med EU er svrt tidkrevende. Kommisjonen m innhente forhandlingsmandat hos medlemslandene. Til det vil det g mange runder i EUs ministerrd ? og hringer i Europaparlamentet. S skal det forhandles. Dette vil skje samtidig som Kommisjonen leder de svrt krevende forhandlingene med alle EU-landene i Rdet og Europaparlamentet.

Urettferdig
Erfaringer fra forhandlinger om ES-kontingenten og jordbruksprodukter vitner om hvor langdrektig det kan vre f til avtaler med EU. Vi snakker om 2018 eller 19. Deretter skal avtalen ratifiseres av alle EU-landene og Europaparlamentet. Alt i alt kan det lett g 4-5 r fra forhandlinger starter til avtalen trer i kraft. Bde fra regjeringshold og i Kommisjonen kommer det frem at EU-siden ikke er innstilt p g inn i slike forhandlinger. Kommisjonen spr hvorfor Norge og Island skal inng bilaterale avtaler om denne ene beslutningen nr vi allerede har ES-avtalen?

Ikke bare vil det vre svrt tids- og ressurskrevende, men det vil ogs vre urettferdig overfor EU-landenes bedrifter. En bilateral avtale setter ESA og og EFTA-domstolen ut av spill. Mens EU-landene vil bli overvket av Kommisjonen vil Norge kunne g fri. Det er ikke rettferdig, mener mange. I dagens politiske klimaet hvor britene snuser p en mer fleksibel tilknytning til EUs indre marked, er en bilateral avtale p et s viktig felt mildt sagt lite populrt.

Plan B
I flge St. Meld 13, vil Norge g tilbake til FN-sporet dersom man ikke kommer frem til en lsning med EU. Det vil si belage seg p kjpe klimakvoter ute slik det str beskrevet i meldingen til Stortinget om en felles lsning med EU.
Det er regjeringens Plan B.

N kan det virke som Erna Solbergs presentasjon i Paris om et nytt fond for kjp av klimakvoter i utviklingsland, vitner om at plan B kanskje har vrt frste nske hele tiden. Kvotekjp ute vil kunne tillate full utvinning av svrt energiintensive petroleumsressurser, mens vi kjper oss fri ved for eksempel betale for bevaring av regnskogen. Her kan Regjeringen ha malt seg selv inn i et hjrne: EUs nye kvotehandelsdirektiv tillater ikke kjpe kvoter utenfor EU-landene. Kvoter fra utviklingsland kan ikke lenger veksles inn i EU-kvoter.

Forsmak p omstilling
satse p fortsatt hyt tempo i Barentshavet kan vre risikofylt. I Brussel snakker mange om energieffektivisering som den viktigste energikilden. Det har flere oppsider: Mindre forbruk vil redusere avhengighet av import av gass fra Russland, en overordnet geopolitisk mlsetning. I tillegg vil det skape nye tiltrengte arbeidsplasser i bygg- og anleggsektoren. For hver prosent EU-landene reduserer energiforbruket, regner Kommisjonen med at import av gass vil reduseres med 2,6 prosent. Mlet om ke effektivisering med 27 prosent innen 2030 kan bety en reduksjon i import av gass med 70,2 prosent. Omstillingen i norsk konomi etter fallet i oljeprisen vil bare vre en forsmak p hva som venter oss om EU lykkes med effektivisering. Bde klimakommissr Miguel Arias Canete og visepresident for energiunionen, Maros Sefcovic, har lagt vekt p at EU vil fortsette importere gass fra Norge frem til 2030. EU m ogs erstatte fall i egen produksjon. Men begge understreket at gassens rolle i overgangen til lavkarbonsamfunnet: This is not about more gas, but using it more intelligently, sa Canete p pressekonferansen i Brussel under presentasjonen av gasspakken nylig.

Tiden gr og teller
Det kan tyde p at Regjeringen bevisst har spilt EU-kortet for legge klimadebatten dd. Antakelig blir det ingen avtale med EU om innsatsfordeling hvis ikke Norge endrer strategi og pner for at dette regelverket tas inn i ES-avtalen. Ved endre strategi og g inn for ta inn EUs innsatsfordelingsbeslutning i ES-avtalen vil Norge kunne spare mye tid. For, tross alt, det gode med ES er at det speiler automatisk utviklingen i EU. I dette tilfelle kan det gi oss et ndvendig dytt til komme i gang med diskusjonen om hvordan Norge skal kutte klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030.