hits

mars 2013

Nytt EU-lederskap i klimakampen

Sist onsdag gikk startskuddet for Europakommisjonens omfattende konsultasjonsprosess om EUs nye energi- og klimamlsetninger for 2030. Diskusjonen om konkrete utslippsreduksjoner av klimagasser vil f store konsekvenser for vr hjemlige klimapolitikk, for norske energibedrifter og ikke minst konkurranseevnen til norsk industri.

Bakteppet er FNs mlsetning om begrense temperaturkningen med to grader innen utgangen av rhundret og EUs veikart om gjre Europas energiproduksjon karbonfritt innen 2050, dvs 80-95 prosent kutt i klimagassutslippene.

20-20-20 i 2020

I 2007 Europakommisjonen lanserte forrige strategi om redusere klimagassutslipp med tjue prosent innen 2020, samt ke forbruk av fornybar energi og energieffektivitet like dann. Initiativet ble sett p som EU-samarbeidets viktigste initiativ siden lanseringen av Det indre marked i 1985. F trodde de skulle lykkes. N har fornybarproduksjonen skutt i vret og utslippsreduksjonene overoppfylles i mange land. I Tyskland generes over halvparten av elektrisitetsproduksjonen av fornybar kraft ? p dager med vind og sol. Behov for stabiliseringskraft fra kull og gass er ikke lenger en opplest sannhet. Det samme skjer i Danmark. Europa er p god vei til n 20 %-mlsetningen i 2020. Men mye gjenstr: Kvoteprisen er altfor lav bde pga den konomisk krisen og den vellykkete satsingen p fornybart. Energieffektivisering skuffer fordi den ikke ble juridisk bindende og derfor led av mange lands beslutningsvegring ? deriblant Norge, som ble dmt for manglende gjennomfring to ganger i EFTA-domstolen. Der ligger noe av lrdommen fra forrige runde.

Hvilke ml og virkemidler?

For investorer i energisektoren var 2020 i gr. Og 2030 er i morgen. Derfor nsker Europakommisjonen gi et klart signal om hvor EU vil g. Tindrende klare p at diskusjonen og forstelsen m forankres lokalt, nsker Brussel trekke opp diskusjon og debatt om sentrale mlsetninger og virkemidler:

  • Skal mlet for reduksjonen av klimagasser vre 40 prosent i 2030?
  • Skal forrige rundes virkemidler med konkrete juridisk bindende mlsetninger gjentas? Skal andel fornybar kraft kes fra 20 til 30 prosent? Hvor mye vil det bety for vr hjemlige produksjon og forbruk?
  • Hva med innfring av mlsetninger for hver enkel industrisektor? Eller enkelte energisektor?
  • Skal mlsetningene inndeles i enkeltland eller for EU i helhet? Hvordan skal kull-avhengige Polen og den utslippsintensive tyske industri bidra?

Fra fossil til fornybar kraft

EU-samarbeidet legger opp til en stor og kostbar omstilling av Europas kraft- og industriproduksjon. Sprsmlet er hvordan skal omstillingen finansieres i en tid med konomisk krise? Og; hvordan kan omstillingen bidra til trekke Europa ut av krisen?

Skal de fattige landene stimulere til konomisk vekst gr ikke veien om devaluering og store verditap slik Argentina fortsatt sliter med den dag i dag. Derimot gr veien via dreie utgifter fra kjp av fossilt brensel til stimulere hjemlig produksjon av fornybar kraft og energieffektivisering. I 2010 gikk ti prosent av Hellas? BNP til import av fossilt brensel.

Kutt i subsidier

Dette vil fremtvinge to nye sider ved EUs politikk: For det frste drastiske kutt i subsidier til fossil energisektor som i dag mottar langt mer enn fornybarsektoren. Den neste Regjerningen br merke seg at de seks milliardene kroner den deler ut hvert r i dag til oljeleting vil kunne bli en saga blott.

Kutte ? ikke flytte klimagass

For det andre vil EU etablere nye tiltak for stimulerer til industriell virksomhet i Europa. Kommisjonen nsker forslag p tiltak som kan redusere karbonflukt, dvs at industrien flytter til land uten klimatiltak. Hvordan kan en klimatoll fungere i praksis? Og i forhold til gjeldende regelverk i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Etter luftfart signaliserer Kommisjonen at skipsfarten br med i kvotehandelssystemet.

Konsekvenser for Norge

EUs forrige klima- og energipakke fikk store konsekvenser for Norge. EU presset regjeringen til innfre tiltak som ker forbruket av fornybar kraft fra rundt 50 til 67 prosent innen 2020. Regjeringen gjorde alt for trenere forhandlingene med Kommisjonen foruten holde EUs innflytelse vr egen energipolitikk skjult.

Forbereder FNs klimaforhandlinger

Til hsten legger Europakommisjonen frem neste steg: En hvitebok med forslag til konkret lovgivning. Da begynner debatten i EUs ministerrd og Europaparlamentet. Planen er ha den nye politikken ferdig forhandlet og vedtatt innen FNs klimatoppmte i desember 2015. Det vil gi EU kredibilitet og styrke i forhandlinger med USA og Kina om deltakelse i en ambisis global avtale.

Ny regjering ? ny politikk?

Vr neste regjering br bli en stttespiller for EUs ambisise klimapolitikk. Det krever rlighet, ydmykhet og konkret handling. Ikke trenering og trang til selvhevdelse. I praktisk politikk betyr det legge til rette for kt norsk bidrag til omleggingen fra fossilt til fornybar kraft. Fokus p koble oss opp p fornybarsatsingen. Ikke fremme tiltak som forlenger behovet for fossilt brensel og dermed konomisk nedgang. For i motsetning til Regjeringens utspill om gassens rolle i Europas fremtidige energimiks, legger EU opp til behov for gass i en overgangsperiode. Fornyet satsing p karbonfangst og lagring for europeisk industri og i kombinasjon med brekraftig biomasse blir helt ndvendig.

Statoils hvite lgner

Regjeringen kan begynne med sette en stopper for Statoils hvite lgner p flyplassen i EU-hovedstaden Brussel, Zaventem, om at Europas kultur, mat, transport og industri er alle drevet p norsk gass. Sannheten er at vr andel av EUs krisefremmede import av gass bare str for knappe 30 prosent. Resten fr Europa av naboland de har strevet et halvt rhundrede for lsrive seg fra: Statoils reklamekampanje gir det gamle ordtaket heller dd enn rd ny mening for de fleste europeere.

Connie go home!

I dag kommer EUs klimakommissr Connie Hedegaard til Oslo. Jeg lurer p hvorfor hun tar seg tid til det. For det er det ingen verdens grunn til. I stedet br hun beske kollegaer i Grenada, Fiji og Maldivene - og ta de med til Washington og Beijing.

Behov for global avtale

Miljvernminister Brd Vegar Solhjell har invitert EUs klimakommissr Connie Hedegaard som hovedinnleder p seminaret "Ny klimaavtale for en verden i endring". Det er svrt viktig at vi fr p plass en avtale om kutt av klimagasser som gjelder for bde rike og fattige land. Per i dag er det bare EU-landene pluss Norge og Australia som har gtt inn for forlenge lfte om utslippskutt fra 2012 frem til 2020. Det vil si kun 14 % av globale klimagassutslipp. Av de andre landene som var en del av Kyoto-avtalen om kutt i utslipp frem til 2012, har Canada, Japan, New Zealand og Russland alle hoppet av. De gir simpelthen beng. USA var aldri en del av avtalen - heller ikke Kina, som i 2012 gikk forbi USA som verdens strste klimaforurenser og Sverige i utslipp per innbygger.

Gammel og ny suverenitet

Problemet er at Kyoto-avtalen er en FN-avtale, som bygger p det gamle utdaterte prinsippet om suverenitet - at ingen skal kunne bestemme over andre, slik det ble meislet ned i FNs grunnlov etter andre verdenskrig. Dermed kan land hoppe av nr de vil.

EU-samarbeidet har tatt konsekvensene av at verden ikke kan komme videre om man tviholder p prinsippet om nasjonal suverenitet. Den m deles skal man klare takle felles utfordringer. Det betyr flertallsavgjrelser og rettslige konsekvenser for de som bryter avtalen. Ikke bare kjeft, men mult.

EU som drivkraft

EU-samarbeidet har satt seg som ml redusere klimagassutslipp med 80-95 % innen 2050. Det vil si at energisektoren skal fullstendig avkarboniseres innen de neste 37 rene. Veien frem til et klimagassfritt Europa diskuteres n mellom EU-landene for fullt. Vr hjemlige regjering er mest opptatt av at EU-landene skal skifte fra kull til gass for redusere utslippene. Det er bde trist og urealistisk. Trist fordi gass reduserer men ikke eliminerer utslippene. Og urealistisk fordi en slik overgang vil gjre mange land, som for eksempel Polen, avhengig av importere russisk gass. Det gir det gamle uttrykket heller dd enn rd ny mening.

Norges rolle

Norges beste bidrag til EU og verden vil vre srge for at vi foretar hjemlige utslippsreduksjoner - til eksempel for andre - og at vi legger til rette for norsk fornybar strm som kan bidra til utfasing av Europas kullkraftverk. Det vil bl.a. si flere kabler til Europa.

Regionenes verden

N m EU bygge politiske allianser som kan utve press p Washington og Beijing. Og Connie Hedegaard kan gamet. Under de forrige FN-forhandlingene dannet hun strategisk allianse med de sm y-statene - som i FN-sammenheng nyter stor anseelse. Kina rrte p seg og USA ble isolert og risikerte bli stende igjen som svarteper. Dermed kom alle frem til forhandlingsbordet.

Skal vi ha mulighet til oppn enighet om en global avtale i 2015 er det derfor helt andre steder Connie Hedegaard burde reise til og helt andre mennesker hun burde snakke med.