hits

mars 2014

Toppmtet EU - Kina: En tragedie for Norge.

I dag fant det frste toppmte mellom EUs ledere Van Rompuy, Barroso og Schulz og Kinas President Xi sted i Brussel. Etter det historiske mtet i forrige uke med President Obama, markerer dette nok endring p den internasjonale arena: Samarbeidet mellom regionene skyter fart. Dette er en tragedie for Norge som str alene utenfor EU.

Forhandlinger om konomi, energi og menneskerettigheter

EUs toppledere og Kinas president drftet frst og fremst konomiske og handelspolitiske forhold. Men Presidenten i Europaparlamentet Martin Schulz bekrefter at han reiste flere sprsml om Kinas manglende respekt for menneskerettigheter og la vekt p at det var viktig at disse sprsmlene kom p bordet nr man diskuterte konomi og handel. "Europaparlamentet vil srge for at EUs forhold til Kina er balansert"sa president Schulz.

En rekke problemstillinger EU-landenes nringsliv har i Kina ble tatt opp med den kinesiske presidenten. Men ingen nevnte noe om norsk nringsliv eller den totalt frosne politiske dialogen mellom Norge og Kina etter at Nobelkomiteen gav Nobels fredspris til menneskehetsforkjemperen Liu Xiaobo i 2010.

Under mtet sa President Xi at Kina nsker bidra til EUs nye energi- og klimapolitikk og at de m finne en lsning p EUs antidumpingtiltak mot kinesiske solcellepaneler.

Milliardkontrakter

Presidenten hadde med en nringslivsdelegasjon p over to hundrede bedriftsledere som signerte kontrakter for flere milliarder euro under besket i Tyskland, Frankrike og Belgia.

I fjor inngikk Island en handelsavtale med Kina og nylig trdde en avtale mellom Kina og Sveits i kraft. Det viser at i EFTA-familien, hvor Norge er med, finnes det ingen solidaritet, mens i EU-familien str alle landene sammen i forholdet overfor andre land og regioner.

Investeringsavtale

Hyt p dagsorden for dagens mte i Brussel stod forhandlingene om en ny investeringsavtale mellom EU-landene og Kina. Direkte investeringer str kun fr skarve to prosent av den totale verdien av samhandelen. Dette er begge parter enige om m kes. Men da m ogs forholdene legges til rette for at investorer fra EU-landene kan fle seg trygge. Kina m respektere intellektuelle rettigheter, de m gi utlendinger anledning til etablere egne selskaper uten kinesisk majoritets-eie, og de m etablere et juridisk rammeverk man kan stole p. Det vil si at det ikke m vre politisk pvirkelig.

Forhandlingene startet i januar i r og ventes ferdige i lpet av 2015.

Norsk nringsliv alene

Lykkes EU og Kina og bli enige om en ny investeringsavtale vil norsk nringsliv bli stende i en svrt drlig posisjon da vi vil vre det eneste landet i Europa uten samarbeidsavtale om markedsadgang og beskyttelse av investeringer med Midtens rike, som i 2030 er forventet g forbi USA og bli markedet med hyest kjpekraft i hele verden.

All you need is gas!

- var President Barak Obamas hovedbudskap under toppmtet mellom EU og USA i Brussel i dag. Salg av amerikansk naturgass til Europa vil straffe Russland hardt konomisk, ke handelen mellom USA og EU og bidra til f ned utslippene av klimagasser i Europa.

Presidenten i Det europeiske rd, Hermann Van Rumpuy smilte bredt da President Obama uttalte i klare ordelag p pressekonferansen at USA vil selge all den gassen Europa trenger for erstatte import fra Russland. Eksportlisens for salg av naturgass fra USA har hittil ikke vrt mulig. Men krisen i Ukraina har endret det politiske klimaet. ?Men dette kan ikke skje over natten? sa Obama og la til at energisamarbeid vil mtte inng i den forestende handelsavtalen, kalt TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership).

Se videoblogg her



Telefonnummeret til EU!

Toppmtet omtales av eksperter i Brussel som svrt viktig, bde for EU og USA. For EU betyr det at samarbeidet mellom de 28 landene ikke lenger bare regnes for konomisk, men at EU n har posisjonert seg som en sikkerhets- og utenrikspolitisk partner. At Obama kommer til EU for be om sanksjoner mot Russland og ikke NATO, regnes som et veiskille i etterkrigshistorien. Da har USA lykkes i samle Europa, noe som har vrt mlet helt siden Marshall-hjelpen.

Det selebre uttrykket til Henry Kissinger om at han ikke visste hvem han skulle ringe for snakke med Europa er n ddt og begravet en gang for alle.

Handels- og investeringspakten: TTIP

Timingen kunne ikke vrt bedre for de som hper p en ny og omfattende handels- og investeringsavtale mellom USA og EU. Med en overordnet politisk mlsetning om straffe Russisk konomi ved redusere kjp av russisk gass, har de omfattende og vanskelige forhandlingene ftt en ny giv.

USA og EU str for tretti prosent av verdenshandelen og femti prosent av verdens bruttonasjonalprodukt. n avtale mellom disse partene vil dermed f store konsekvenser for verden for vrig.

Tre deler

TTIP bestr av tre deler. For det frste vil partene gi adgang til hverandres markeder. Det gjelder ikke bare varer og tjenester men ogs beskyttelse av investeringer og anledning til jobbe. For det andre vil avtalen komme frem til gjensidig godkjenning av standarder og reguleringer. Her understreket Obama at i hele hans politiske karriere har han kjempet for forbrukerrettigheter og i sin andre presidentperiode str milj- og klima verst. Ingen av disse omrdene skal lide av TTIP understreket han, noe som gjenstr se.

Det tredje omrdet er mten avtalen skal hndheves, deri konfliktlsning. Det er her TTIP vil ta over for WTO som den ledende standard for tvistelsningsmekanisme i verden. Da vil WTO som institusjon svekkes noe som kan vre alvorlig for Norge og den nye regjeringen som setter sin lit til et globalt handelssystem.

Konsekvenser for Norge

Lykkes TTIP vil det kunne f store konsekvenser for norsk konomi fordi vi vil vre s godt som ndt til akseptere og innfre alle innrmmelsene og reformene som EU og USA kommer frem til. Vi vil ha veldig mye vinne fordi vi har en pen og eksportrettet konomi. Og skal ES-avtalen kunne fungere slik den gjr i dag m Norge bli en del av TTIP-avtalen.

Det er derfor pfallende at regjeringen ikke har forelagt en vurdering av hva TTIP vil si for Norge og hvordan vi kan komme med inngrep i forhandlingsprosessene.

Verden i endring

Neste mandag kommer den kinesiske presidenten til Brussel for starte forhandlingene om en egen investeringsavtale mellom EU og Kina.

Denne utviklingen danner et bilde av en verden i rask endring. At disse trekkene ikke ble nevnt i Utenriksminister Brendes redegjrelse for Stortinget denne uken er derfor underlig. Det skal bli spennende se i hvilken grad Europaminister Helgesen drfter dem i sin redegjrelse for Stortinget i mai.

EUs toppmte: Eksport av norsk gass vil avta

EUs toppledere ble enige om sette energisikkerhet verst p den politiske agenda fremover. Mlsetningen er redusere EU-landenes forbruk og import av gass, srlig fra Russland. Men om EU lykkes i dette arbeidet vil behovet for norsk gass ogs minke. Det vil kunne f store konsekvenser for den petroleumsdominerte norske konomien.

Se videoblogg her:


Energisikkerhet er EUs kinderegg.

Krisen i Ukraina og det anspente forholdet til Russland har ftt EU-landene til akselerere arbeidet med utfase forbruk av olje og gass. For den beste mten straffe Russland er gradvis redusere importen av olje og gass. Da m vi ke energieffektiviseringen i Europa og fortsette satsingen p fornybar energi. Det sa presidenten i Det europeiske Rd, Hermann van Rumpuy p pressekonferansen etter toppmtet i Brussel i gr.

Polen ikke lenger imot EUs klimaml

Konflikten med Russland har endret samarbeidsklimaet i EU betraktelig. Polen, som tidligere alltid opponerte mot EUs klimapolitikk, satt i gr helt still og nikket til Europakommisjonens planer om avkarbonisere EUs konomi innen 2050. Mlsetningen skal nes ved frst redusere klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030, og s 80-95 prosent innen 2050. Fremgangsmten skal legges frem som et forslag til EU-direktiv i oktober i r, slik at EU-landene kan vedta et juridisk bindende regelverk innen FNs klimatoppmte i Paris i slutten av 2015.

Kommisjonen fikk klarsignal for varsle om EUs intensjoner p FNs generalsekretr Ban Ki-Moon Moons ekstraordinre klimatoppmte i New York i september i r.

Import av gass fra USA

EUs mlsetning er frst og fremst redusere gassimporten fra Russland. P kort sikt nsker man derfor se p mulighetene for importere gass fra USA. Denne gassen er ogs langt billigere enn russisk og norsk gass og vil derfor bidra til ke industriens konkurransesituasjon. bytte russisk gass med amerikansk gass har derfor flere fordeler enn bare komme ut av Putins klr.

EU-lederne vil drfte dette med President Obama p toppmtet mellom USA og EU den 26 mars.

Konsekvenser for Norge

Lykkes EU i n sine klimamlsetnigner vil det bety at store deler av norsk gasseksport til Europa vil forsvinne fra 2035 og utover. nsker regjeringen pne nye felt for eksport av gass til Europa m levetiden og lnnsomheten til disse sees i dette tidsperspektivet.