I dag  fant det første toppmøte mellom EUs ledere Van Rompuy, Barroso og Schulz og Kinas President Xi sted i Brussel. Etter det historiske møtet i forrige uke med President Obama, markerer dette nok endring på den internasjonale arena: Samarbeidet mellom regionene skyter fart. Dette er en tragedie for Norge som står alene utenfor EU.

Forhandlinger om økonomi, energi og menneskerettigheter

EUs toppledere og Kinas president drøftet først og fremst økonomiske og handelspolitiske forhold. Men Presidenten i Europaparlamentet Martin Schulz bekrefter at han reiste flere spørsmål om Kinas manglende respekt for menneskerettigheter og la vekt på at det var viktig at disse spørsmålene kom på bordet når man diskuterte økonomi og handel. "Europaparlamentet vil sørge for at EUs forhold til Kina er balansert" sa president Schulz.

En rekke problemstillinger EU-landenes næringsliv har i Kina ble tatt opp med den kinesiske presidenten. Men ingen nevnte noe om norsk næringsliv eller den totalt frosne politiske dialogen mellom Norge og Kina etter at Nobelkomiteen gav Nobels fredspris til menneskehetsforkjemperen Liu Xiaobo i 2010.

Under møtet sa President Xi at Kina ønsker å bidra til EUs nye energi- og klimapolitikk og at de må finne en løsning på EUs antidumpingtiltak mot kinesiske solcellepaneler.

Milliardkontrakter

Presidenten hadde med en næringslivsdelegasjon på over to hundrede bedriftsledere som signerte kontrakter for flere milliarder euro under besøket i Tyskland, Frankrike og Belgia.

I fjor inngikk Island en handelsavtale med Kina og nylig trådde en avtale mellom Kina og Sveits i kraft. Det viser at i EFTA-familien, hvor Norge er med, finnes det ingen solidaritet, mens i EU-familien står alle landene sammen i forholdet overfor andre land og regioner.

Investeringsavtale

Høyt på dagsorden for dagens møte i Brussel stod forhandlingene om en ny investeringsavtale mellom EU-landene og Kina. Direkte investeringer står kun får skarve to prosent av den totale verdien av samhandelen. Dette er begge parter enige om må økes. Men da må også forholdene legges til rette for at investorer fra EU-landene kan føle seg trygge. Kina må respektere intellektuelle rettigheter, de må gi utlendinger anledning til å etablere egne selskaper uten kinesisk majoritets-eie, og de må etablere et juridisk rammeverk man kan stole på. Det vil si at det ikke må være politisk påvirkelig.

Forhandlingene startet i januar i år og ventes ferdige i løpet av 2015.

Norsk næringsliv alene

Lykkes EU og Kina og bli enige om en ny investeringsavtale vil norsk næringsliv bli stående i en svært dårlig posisjon da vi vil være det eneste landet i Europa uten samarbeidsavtale om markedsadgang og beskyttelse av investeringer med Midtens rike, som i 2030 er forventet å gå forbi USA og bli markedet med høyest kjøpekraft i hele verden.

EUs toppledere ble enige om å sette energisikkerhet øverst på den politiske agenda fremover. Målsetningen er å redusere EU-landenes forbruk og import av gass, særlig fra Russland. Men om EU lykkes i dette arbeidet vil behovet for norsk gass også minke. Det vil kunne få store konsekvenser for den petroleumsdominerte norske økonomien.

 Se videoblogg her: 

Energisikkerhet er EUs kinderegg.

Krisen i Ukraina og det anspente forholdet til Russland har fått EU-landene til å akselerere arbeidet med å utfase forbruk av olje og gass. For den beste måten å straffe Russland er å gradvis redusere importen av olje og gass. Da må vi øke energieffektiviseringen i Europa og fortsette satsingen på fornybar energi. Det sa presidenten i Det europeiske Råd, Hermann van Rumpuy på pressekonferansen etter toppmøtet i Brussel i går.

Polen ikke lenger imot EUs klimamål

Konflikten med Russland har endret samarbeidsklimaet i EU betraktelig. Polen, som tidligere alltid opponerte mot EUs klimapolitikk, satt i går helt still og nikket til Europakommisjonens planer om å avkarbonisere EUs økonomi innen 2050. Målsetningen skal nåes ved først å redusere klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030, og så 80-95 prosent innen 2050. Fremgangsmåten skal legges frem som et forslag til EU-direktiv i oktober i år, slik at EU-landene kan vedta et juridisk bindende regelverk innen FNs klimatoppmøte i Paris i slutten av 2015.

Kommisjonen fikk klarsignal for å varsle om EUs intensjoner på FNs generalsekretær Ban Ki-Moon Moons ekstraordinære klimatoppmøte i New York i september i år. 

Import av gass fra USA

EUs målsetning er først og fremst å redusere gassimporten fra Russland. På kort sikt ønsker man derfor å se på mulighetene for å importere gass fra USA. Denne gassen er også langt billigere enn russisk og norsk gass og vil derfor bidra til å øke industriens konkurransesituasjon. Å bytte russisk gass med amerikansk gass har derfor flere fordeler enn bare å komme ut av Putins klør.

EU-lederne vil drøfte dette med President Obama på toppmøtet mellom USA og EU den 26 mars.

Konsekvenser for Norge

Lykkes EU i å nå sine klimamålsetnigner vil det bety at store deler av norsk gasseksport til Europa vil forsvinne fra 2035 og utover. Ønsker regjeringen å åpne nye felt for eksport av gass til Europa må levetiden og lønnsomheten til disse sees i dette tidsperspektivet.