hits

mars 2016

Regjeringen nedprioriterer EUs antiterrorarbeid

I dag kl. 16 mtes alle justis- og innenriksministre i EU-landene til hastemte i Brussel. Belgiske innenriksministeren Jan Jambon skal gi en statusoppdatering om terrorsituasjonen til sine 28 EU-kollegaer.  Alle tar turen til Brussel for vise at EU-landene str samlet mot terror. De vil ogs uttrykke sin sttte og solidaritet med Belgia i denne svrt tragiske og dramatiske situasjonen etter bombeeksplosjonene tirsdag 22. mars som kostet over tretti menneskeliv.

Da det er et skalt uformelt mte har det nederlandske formannskapet i EU invitert Norge til delta. Fra regjeringshold opplyses det at Norge ikke stiller p politisk niv men sender EU-ambassadren i Brussel til ta referat fra mtet. rsaken er at mtet ikke prioriteres av justisminister Anders Anundsen. 

I den diplomatiske verden er dt la seg representere p embetsmannsniv i et ministermte ensbetydende med sende et klart signal om at politikkomrde ikke vies politisk prioritet.

Man kan sprre seg hvorfor Regjeringen nsker sende et slikt signal til et land og et samarbeid som str oss s nrt og er helt vesentlig for vr egen sikkerhet?

Vr tur  vr mulighet

Etter 22. juli-terroren stod alle EUs justisministre i ett minutts stillhet for vise respekt for Norge. Men nr det er vr tur til vise respekt, s prioriterer vi heller Pskeferie?

Som medlem av Schengen-avtalen br det vre undvendig presisere hvor viktig det er for Norge kunne delta i de politiske diskusjonene om hvilke tiltak EU skal igangsette. Alle tiltakene vil gjelde Norge.

Forslag om Sikkerhetsunion

Det nederlandske formannskapet opplyser at mtet vil frst og fremst dreie seg om evaluere den spente situasjonen i Belgia og Europa forvrig. Deretter vil det bli en tour de table,  dvs en runde rundt bordet for hre synspunkter og erklringer fra alle landene. Det er under denne diskusjonsrunden forslaget om en ny sikkerhetsunion vil bli presentert.

I EU-samarbeidet er det Kommisjonen som legger frem formelle forslag for vurdering og vedtak av EUs ministre og Europaparlamentet. Men forslagene kommer som oftest p basis av politiske signaler fra nettopp EUs statsrder. For et ikke-medlem som Norge er dette mtet en anledning til for n gangs skyld delta i slike politiske diskusjoner og bidra til sende klare signaler til Kommisjonen om hva man nsker og forventer av EU-traktatens vokter.

Uverdig

I yeblikket Europa str p bristepunktet av terror og press fra flykninger, har Regjeringen gitt et klart signal til omverden som er oss lite verdig. Uttrykket aktiv europapolitikk er vel neppe verdt papiret det str p.   

 

 

EUs make or break: Kun EU kan stoppe flyktningestrmmen til Norge

Mandag mtes 29 statsledere i Europa i Brussel for lse den strste flykning katastrofen siden den andre verdenskrig. Sammen med Tyrkia skal alle EU-landene forske bli enige hvordan Europas og Norges mest akutte problem skal lses: Stoppe og ta hnd om flyktningene i Hellas.

Blir de ikke enige kollapser ikke bare EUs flyktningpolitikk.  Mandag er EUs make or breake.

En ting er klart: Skal flyktningestrmmen til Norge stanges, m EU-lederne lykkes mandag. Sylvi Listhaug kan vre s streng hun bare vil. Men s lenge EU-landene ikke blir enige vil strmmen nordover fortsette. Da er det et stort paradoks at Norge ikke engang er invitert til mtet i Brussel.

Ikke bare syrere

I flge Eurostat ble det registrert 1,2 millioner mennesker som skte om beskyttelse i EU-landene i 2015. Det er dobbelt s mange som ret fr. Det kan vre halvparten av antallet for 2016.

Av de 1,2 millioner flyktningene som kom til EU-landene i 2014, var kun n tredjedel fra Syria. Det vil si at hundretusenvis av flyktninger kommer fra Afghanistan, Libya, Irak, Sudan og andre land p det afrikanske kontinentet hvor sosiale, konomiske og politiske problemer str i k. Situasjonen vil derfor vedvare i mange tir fremover.

Hva m gjres?

Mandag m EU-lederne bli enige om slutte og veive mennesker gjennom sine egne land, slik mange middelhavsland har gjort de siste rene. Da m til gjengjeld alle EU-landene bidra til hjelpe Hellas, Italia og andre land hvor flyktningene ankommer. Land som deltar i Schengen-samarbeidet m bidra til EUs felles grense- og kystvakt, Frontex. Srlig de som ikke selv makter takle tilstrmmingene. Gamle suverenitetsprinsipper, slik Slagsvold Vedum forfekter, lser ingen problemer og tilhrer historiens skraphaug.

Forhindre Holocaust i Hellas

S m alle land m bidra med bde konomisk og praktisk hjelp til Hellas hvor krisen er strst og tusenvis av mennesker sulter. EU-president Tusk har lagt 700 millioner euro p bordet. Europa kan ikke se p at det utvikler seg et vr tids Holocaust p de greske yer. Hellas trenger humanitr hjelp som kan gi flykninger tak over hodet, mat, vann og klr.

Tyrkia og menneskerettigheter

Tyrkia spiller en nkkelrolle. EU m betale for 'Hot spots' hvor flykningene kan oppholde seg i pvente av svar p asylsknader. EU-landene m ogs gi Tyrkia klare signaler om fremtidig medlemskap. Da er respekt for menneskerettigheter er et ufravikelig krav. Myndigheters massearrestasjoner av tyrkisk media hrer ikke hjemme i en Europas familie av demokratiske land. President Erdogans vendetta mot journalistene Can Dundar og Erdem Gul i avisen Cumhuriyet kan ikke g upaktet hen i EU-ledernes dialog med den tyrkiske statsministeren.

Norge leder an

En europeisk lsning krever at alle EU-land tar imot en rettferdig andel flyktninger. Erna Solbergs kunngjring i Brussel i forrige uke om at Norge vil ta i mot 3000 flyktninger i r og ytterligere 1500 gjennom EUs relokalisering over de neste to r, viser at Norge leder an. Det er nok en grunn til at Norge br delta p mtet. Det er et hinsides avkall p suverenitet for Norge, og synd for Europa, at statsminister Erna Solberg ikke deltar p mtet mandag.

Hvilket EU?

Skal EU-samarbeidet komme over denne krisen m lederne ogs sette i gang endringer p flere fronter. Enkelt sagt bestr EU-samarbeidet av 28 suverene lands nasjonale interesser kombinert med solidaritet. I dag er EU ineffektivitet, splittelse og fravrende:

Ineffektivt: Beslutningsprosessen i EU er for omfattende, kompleks og tidkrevende.  Paradoksalt nok er EU-samarbeidet p mange mter for demokratisk, sa NUPI-direktr Ulf Sverdrup under debatten i Munchmuseet om Europa og nasjonalisme organisert av Deloitte den 10. februar.

Splittelse: Brexit-debatten sr tvil EUs fremtid. Gr Storbritannia ut av EU kan hele samarbeide begynne rakne. Men det kan ogs fre til at de andre landene tar et stort skritt nrmere hverandre og vi fr et sterkere EU.

Fravr: Sist, men ikke minst, lider EU av sitt eget fravr.  Mange roper p et sterkere utenrikspolitisk EU, slik mange roper p i konflikten i Ukraina og Syria hvor USA er p retrett og FN lammes av Russland og Kina.

Disse omrdene m EU-lederne ogs takle. For Europa -  og i hyeste grad p Norge.