hits

mars 2017

Brussel, 22. mars. Ett år etter

For ett år siden befant jeg meg i et møterom i Europaparlamentet bare et par hundre meter fra bombeeksplosjonen i metrostasjonen Maelbeek i Brussel. Tidligere samme morgen gikk en annen selvmordsbombe av på Zaventem flyplass, et sted jeg oppholder meg opptil flere ganger i uken. 32 liv ble revet bort. Et hundretalls skadde. Jeg hadde englevakt.

 



 

I dag markerer Brussel og Belgia ettårsdagen etter terroren og jeg spør meg: Har livene våre endret seg? Kan vi føle oss trygge igjen?

Jeg ser alltid etter en nødutgang eller rømningsvei når jeg befinner meg i store menneskemengder. Eller forsøker rett og slett å unngå dem. Belgisk media har etterspurt studier for å måle folks reaksjoner på sjokket vi sitter igjen med. De lar vente på seg.

Som brusselboer er jeg opptatt av om politiet og myndighetene gjør jobben sin for å sikre tryggheten i hverdagen. Synet av marinesoldater i gatene og sirener om natten skremmer meg ikke. Tvert i mot opplever jeg det som trygt at myndighetene setter inn ressurser for å styrke sikkerheten vår.

Fra dør til dør

For å rydde opp i hva Donald Trump kalte "living in a hell hole" har politiet i gått fra dør til dør i bydelen Molenbeek, hvor terroristene kom fra. 8600 hus er besøkt og 22,668 innbyggere sjekket, ifølge politiet. Av de 1600 registrerte organisasjonene i bydelen var et hundretalls involvert i kriminalitet og 51 knyttet til terror. 26 innbyggere i Molenbeek oppholder seg fortsatt i Syria og 46 er sitter i fengsel for terrorhandlinger. 26 blir fotfulgt. Ingen skal ha reist til Syria de siste tolv månedene. Allikevel stiger antallet radikale muslimer i Brussel, melder nettstedet Politico − noe som er svært bekymringsfullt

For sjenerøst

Belgias kolonifortid og naboskap med Frankrike, kombinert med en usedvanlig sjenerøs velferdsstat, gjør landet en attraktiv destinasjon for økonomiske flyktninger fra Afrika. Paradoksalt nok er en av Belgias største utfordringer at landet er for sjenerøst og for demokratisk.  Belgia har et bredt spekter av trygdeordninger. Barnehager er gratis, nesten gratis tre retters lunsj på alle skoler (med egne menyer for de tre viktigste religionene), og gratis kollektivtrafikk for alle barn under 14. Bomringer finnes ikke. Å søke arbeidsløshetstrygd sitter løst for de unge. De hever lett 900 euro per måned og jobber svart ved siden av, fordi oppfølging på arbeidskontorene er utilstrekkelig.

For demokratisk

Et omfattende problem er landets komplekse styringsmodell med flere forvaltningsnivå. Behovet for økt kommunikasjon og koordinering mellom politi, etterretning og rettsvesenet er skrikende. Dette kom også frem i Norge etter 22. juli-tragedien.

Man kan si Belgia er for demokratisk fordi anklagedes rettigheter ofte overgår politiets makt − noe som kjennetegner demokrati og rettsstat. Tidligere hadde for eksempel ikke politiet lov til å utføre ransakelser utenfor kontortid. Tidsrammen på 24 timers varetektsfengsling ble nøye opprettholdt og mistenkte gikk fri fordi politiet ikke hadde kapasitet til å avhøre dem.

Nå er varetektstiden utvidet til 72 timer. Hatefulle ytringer kan straffeforfølges, men er vanskelig å bevise i en rettsal. I alt 30 tiltak er innført. Allikevel har ikke Belgia innført noen unntakstilstand som opphever folks rettigheter, slik som i Frankrike hvor unntakstilstanden fortsatt gjelder. 

Gråsoner

Slik oppstår det samfunnsgrupper med folk i gråsoner. Tiltrukket av sjenerøse velferdsordninger blir de trukket inn i småkriminelle miljøer som gir grobunn for ekstreme religiøse miljøer. Saudi Arabia, Qatar og Kuwait, med gjemte penger i Sveits, finansierer bygging og drift av moskeer hvor myndighetene ikke makter å kontrollere de religiøse budskapene. Her indoktrineres ekstremistiske islamske holdninger uten kontroll, fordi belgiske myndigheter setter respekt for religionsfrihet høyt.  

Belgia på knærne

Terroren i Paris i november 2015 og fire måneder senere i Brussel lammet Belgias økonomi. Flyplassen i Zaventem var stengt i ukesvis, og når den og togstasjonene etter hvert åpnet skulle alle passasjerer kontrolleres, noe som ledet til enorme køer. Skolene ble beordret stengt i en uke. Brussel var som godt som dødt. Europas hovedstad er pulsåren i Belgias økonomi og ifølge instituttet "SPF Economie" krympet landets økonomi med 0,1 prosent av bruttonasjonalproduktet i første kvartal av 2016. 122 millioner euro gikk tapt i omsetning bare i Brussel i samme periode. Turismen, som hadde bygget seg opp gradvis over de siste tjue årene, ble totalt kvelt.

Heroisk Thon EU Hotell

Nå melder hotellene om omsetning på nivået før bombene i ukedager, mens helgetrafikken fortsatt ligger litt etter. Sjefen for Thon-hotellene i Brussel, Nils Hauge, som selv stod for et heroisk arbeid med å ivareta lidende fra EU-hotellet rett utenfor Maelbeek stasjon, kan bekrefte at ting er i ferd med å normalisere seg og at det nesten er business as usual for hotellnæringen. Etter en dramatisk nedgang våren 2016, opplevde hotellene en oppsving mot slutten av året.

Lyspunkter

Det finnes flere lyspunkter. Myndighetene i Molenbeek har fått økte statlige subsidier og i det siste investert store beløp i å oppgradere veier og fortau i bybildet, men også digital infrastruktur. Et senter for nyskapning, en hub for start-ups, har tiltrukket folk fra hele Brussel. Nå går bydelen på folkemunne under navnet Molengeek. Målet er å gi unge arbeidsløse et sted å komme for å teste ut sine ideer, bli coachet og hjulpet ut i arbeidslivet.

"Vi lever som før, men vi tenker annerledes", sier en kjent belgisk professor ved Det frie universitetet i Brussel, når han blir spurt om hva terroren har ført til.

Det er nok riktig.

Up yours Nexit! Europa er tilbake!

84 % prosent av hollandske velgere stemte i går på pro-EU-partier. Blåser det en ny politisk vind over Europa? 

Etter Trump- og Brexit-seirne slår Europa tilbake. Populistiske strømninger i USA og Storbritannia har ikke i like stor grad smittet over på kontientet. I stedet har det mobilisert positive, optimistiske og konstruktive krefter uttrykt i et bredt spekter av politiske alternativer. De sier alle et klart nei til populistisk islamofobi og et rungende ja til europeisk samarbeid.

Mest av alt seiret demokratiet med rekordhøy valgoppslutning på over åtti prosent. Så høyt har ikke valgdeltakelse i Norge ligget siden rekordåret 1989.

Nederland har et eksepsjonelt levende demokrati, med 28 politiske partier hvor av opp mot 15 er representert i nasjonalforsamlingen.



 

I Europa skimtes nå et viktig politisk skifte. Arbeidsløsheten i EU-landene er på vei ned, og er på 8,1 prosent.  De nasjonalistiske og brune tendenser som har preget debatten i mange land de senere årene blir nå tilbakevist av velgerne: Østerrikes president Alexander Van Bellen knock out på nasjonalisten Norbert Hofer under omvalget i desember i fjor. I Spania har ingen nasjonalistiske anti-EU-partier virkelig slått rot. Og i går gjorde den sittende statsminister Mark Rutte alle konkurrenter til skamme ved å innkassere en soleklar seier med 21, 2 prosents oppslutning og 33 representanter av de 150 setene i nasjonalforsamlingen. Rutte slo ut Frihetspartiets Geert Wilders som endte på andreplass med 13.1 prosent og 20 mandater. Det er åtte mandater flere enn ved forrige valg, men langt lavere enn forventet. De grønne venstre slo ut det tradisjonelle arbeiderpartiet og fikk hele 14 representanter, opp fra 4 ved forrige valg: Stå opp for dine verdier, stå opp for flyktninger, stå opp for Europa. Sammen kan vi stoppe populistene, sa partiets jublende leder Marjolein Meijer.

Geert Wilders vil fortsatt være en toneangivende stemme i hollandsk politikk.  En påminnelse om at kampen for å bevare europeiske verdier må fortsettes i styrket grad. Wilder har udiskutabelt bidratt til å sette dagsordenen i Holland og hans partifeller har fortsatt grobunn i Frankrike, Italia og Hellas. I dagens Europa er Wilders en viktig påminner om behovet for rettferdig innvandringspolitikk, fokus på integrasjon, men også om å stå opp for våre grunnholdninger om likeverd og menneskerettigheter. 

Kanskje bør vi takke Wilders for hans klare rasistiske holdninger. Hans utskjelling av marokkanere og islam har bidratt til at hollendere gikk til urnene som aldri før. Om Fremskrittspartiet og Senterpartiet forsterker retorikken mot innvandrer og mot EU, vil kanskje Venstre, KrF og Ap våge å ta til orde for EU-samarbeidet?

Den 23. april står presidentvalget Frankrike for døren hvor den nasjonalpopulistiske Marine Le Pen ligger an til å få oppimot tredve prosents oppslutning. Fortsatt ser hun ut til å bli mørbanket av Frankrikes nye politiske wonderboy, Emmanuel Macron i den andre valgrunden søndag den 7. mai. Valgresultatet i Holland kan gi Macrons liberale og EU-vennlige partiprogram ny vind i seilene. Måtte bare vinden blåse langt nordover også.