hits

mars 2017

Brussel, 22. mars. Ett r etter

For ett r siden befant jeg meg i et mterom i Europaparlamentet bare et par hundre meter fra bombeeksplosjonen i metrostasjonen Maelbeek i Brussel. Tidligere samme morgen gikk en annen selvmordsbombe av p Zaventem flyplass, et sted jeg oppholder meg opptil flere ganger i uken. 32 liv ble revet bort. Et hundretalls skadde. Jeg hadde englevakt.

 



 

I dag markerer Brussel og Belgia ettrsdagen etter terroren og jeg spr meg: Har livene vre endret seg? Kan vi fle oss trygge igjen?

Jeg ser alltid etter en ndutgang eller rmningsvei nr jeg befinner meg i store menneskemengder. Eller forsker rett og slett unng dem. Belgisk media har etterspurt studier for mle folks reaksjoner p sjokket vi sitter igjen med. De lar vente p seg.

Som brusselboer er jeg opptatt av om politiet og myndighetene gjr jobben sin for sikre tryggheten i hverdagen. Synet av marinesoldater i gatene og sirener om natten skremmer meg ikke. Tvert i mot opplever jeg det som trygt at myndighetene setter inn ressurser for styrke sikkerheten vr.

Fra dr til dr

For rydde opp i hva Donald Trump kalte "living in a hell hole" har politiet i gtt fra dr til dr i bydelen Molenbeek, hvor terroristene kom fra. 8600 hus er beskt og 22,668 innbyggere sjekket, iflge politiet. Av de 1600 registrerte organisasjonene i bydelen var et hundretalls involvert i kriminalitet og 51 knyttet til terror. 26 innbyggere i Molenbeek oppholder seg fortsatt i Syria og 46 er sitter i fengsel for terrorhandlinger. 26 blir fotfulgt. Ingen skal ha reist til Syria de siste tolv mnedene. Allikevel stiger antallet radikale muslimer i Brussel, melder nettstedet Politico − noe som er svrt bekymringsfullt

For sjenerst

Belgias kolonifortid og naboskap med Frankrike, kombinert med en usedvanlig sjeners velferdsstat, gjr landet en attraktiv destinasjon for konomiske flyktninger fra Afrika. Paradoksalt nok er en av Belgias strste utfordringer at landet er for sjenerst og for demokratisk.  Belgia har et bredt spekter av trygdeordninger. Barnehager er gratis, nesten gratis tre retters lunsj p alle skoler (med egne menyer for de tre viktigste religionene), og gratis kollektivtrafikk for alle barn under 14. Bomringer finnes ikke. ske arbeidslshetstrygd sitter lst for de unge. De hever lett 900 euro per mned og jobber svart ved siden av, fordi oppflging p arbeidskontorene er utilstrekkelig.

For demokratisk

Et omfattende problem er landets komplekse styringsmodell med flere forvaltningsniv. Behovet for kt kommunikasjon og koordinering mellom politi, etterretning og rettsvesenet er skrikende. Dette kom ogs frem i Norge etter 22. juli-tragedien.

Man kan si Belgia er for demokratisk fordi anklagedes rettigheter ofte overgr politiets makt − noe som kjennetegner demokrati og rettsstat. Tidligere hadde for eksempel ikke politiet lov til utfre ransakelser utenfor kontortid. Tidsrammen p 24 timers varetektsfengsling ble nye opprettholdt og mistenkte gikk fri fordi politiet ikke hadde kapasitet til avhre dem.

N er varetektstiden utvidet til 72 timer. Hatefulle ytringer kan straffeforflges, men er vanskelig bevise i en rettsal. I alt 30 tiltak er innfrt. Allikevel har ikke Belgia innfrt noen unntakstilstand som opphever folks rettigheter, slik som i Frankrike hvor unntakstilstanden fortsatt gjelder. 

Grsoner

Slik oppstr det samfunnsgrupper med folk i grsoner. Tiltrukket av sjenerse velferdsordninger blir de trukket inn i smkriminelle miljer som gir grobunn for ekstreme religise miljer. Saudi Arabia, Qatar og Kuwait, med gjemte penger i Sveits, finansierer bygging og drift av moskeer hvor myndighetene ikke makter kontrollere de religise budskapene. Her indoktrineres ekstremistiske islamske holdninger uten kontroll, fordi belgiske myndigheter setter respekt for religionsfrihet hyt.  

Belgia p knrne

Terroren i Paris i november 2015 og fire mneder senere i Brussel lammet Belgias konomi. Flyplassen i Zaventem var stengt i ukesvis, og nr den og togstasjonene etter hvert pnet skulle alle passasjerer kontrolleres, noe som ledet til enorme ker. Skolene ble beordret stengt i en uke. Brussel var som godt som ddt. Europas hovedstad er pulsren i Belgias konomi og iflge instituttet "SPF Economie" krympet landets konomi med 0,1 prosent av bruttonasjonalproduktet i frste kvartal av 2016. 122 millioner euro gikk tapt i omsetning bare i Brussel i samme periode. Turismen, som hadde bygget seg opp gradvis over de siste tjue rene, ble totalt kvelt.

Heroisk Thon EU Hotell

N melder hotellene om omsetning p nivet fr bombene i ukedager, mens helgetrafikken fortsatt ligger litt etter. Sjefen for Thon-hotellene i Brussel, Nils Hauge, som selv stod for et heroisk arbeid med ivareta lidende fra EU-hotellet rett utenfor Maelbeek stasjon, kan bekrefte at ting er i ferd med normalisere seg og at det nesten er business as usual for hotellnringen. Etter en dramatisk nedgang vren 2016, opplevde hotellene en oppsving mot slutten av ret.

Lyspunkter

Det finnes flere lyspunkter. Myndighetene i Molenbeek har ftt kte statlige subsidier og i det siste investert store belp i oppgradere veier og fortau i bybildet, men ogs digital infrastruktur. Et senter for nyskapning, en hub for start-ups, har tiltrukket folk fra hele Brussel. N gr bydelen p folkemunne under navnet Molengeek. Mlet er gi unge arbeidslse et sted komme for teste ut sine ideer, bli coachet og hjulpet ut i arbeidslivet.

"Vi lever som fr, men vi tenker annerledes", sier en kjent belgisk professor ved Det frie universitetet i Brussel, nr han blir spurt om hva terroren har frt til.

Det er nok riktig.

Up yours Nexit! Europa er tilbake!

84 % prosent av hollandske velgere stemte i gr p pro-EU-partier. Blser det en ny politisk vind over Europa? 

Etter Trump- og Brexit-seirne slr Europa tilbake. Populistiske strmninger i USA og Storbritannia har ikke i like stor grad smittet over p kontientet. I stedet har det mobilisert positive, optimistiske og konstruktive krefter uttrykt i et bredt spekter av politiske alternativer. De sier alle et klart nei til populistisk islamofobi og et rungende ja til europeisk samarbeid.

Mest av alt seiret demokratiet med rekordhy valgoppslutning p over tti prosent. S hyt har ikke valgdeltakelse i Norge ligget siden rekordret 1989.

Nederland har et eksepsjonelt levende demokrati, med 28 politiske partier hvor av opp mot 15 er representert i nasjonalforsamlingen.



 

I Europa skimtes n et viktig politisk skifte. Arbeidslsheten i EU-landene er p vei ned, og er p 8,1 prosent.  De nasjonalistiske og brune tendenser som har preget debatten i mange land de senere rene blir n tilbakevist av velgerne: sterrikes president Alexander Van Bellen knock out p nasjonalisten Norbert Hofer under omvalget i desember i fjor. I Spania har ingen nasjonalistiske anti-EU-partier virkelig sltt rot. Og i gr gjorde den sittende statsminister Mark Rutte alle konkurrenter til skamme ved innkassere en soleklar seier med 21, 2 prosents oppslutning og 33 representanter av de 150 setene i nasjonalforsamlingen. Rutte slo ut Frihetspartiets Geert Wilders som endte p andreplass med 13.1 prosent og 20 mandater. Det er tte mandater flere enn ved forrige valg, men langt lavere enn forventet. De grnne venstre slo ut det tradisjonelle arbeiderpartiet og fikk hele 14 representanter, opp fra 4 ved forrige valg: St opp for dine verdier, st opp for flyktninger, st opp for Europa. Sammen kan vi stoppe populistene, sa partiets jublende leder Marjolein Meijer.

Geert Wilders vil fortsatt vre en toneangivende stemme i hollandsk politikk.  En pminnelse om at kampen for bevare europeiske verdier m fortsettes i styrket grad. Wilder har udiskutabelt bidratt til sette dagsordenen i Holland og hans partifeller har fortsatt grobunn i Frankrike, Italia og Hellas. I dagens Europa er Wilders en viktig pminner om behovet for rettferdig innvandringspolitikk, fokus p integrasjon, men ogs om st opp for vre grunnholdninger om likeverd og menneskerettigheter. 

Kanskje br vi takke Wilders for hans klare rasistiske holdninger. Hans utskjelling av marokkanere og islam har bidratt til at hollendere gikk til urnene som aldri fr. Om Fremskrittspartiet og Senterpartiet forsterker retorikken mot innvandrer og mot EU, vil kanskje Venstre, KrF og Ap vge  ta til orde for EU-samarbeidet?

Den 23. april str presidentvalget Frankrike for dren hvor den nasjonalpopulistiske Marine Le Pen ligger an til f oppimot tredve prosents oppslutning. Fortsatt ser hun ut til bli mrbanket av Frankrikes nye politiske wonderboy, Emmanuel Macron i den andre valgrunden sndag den 7. mai. Valgresultatet i Holland kan gi Macrons liberale og EU-vennlige partiprogram ny vind i seilene. Mtte bare vinden blse langt nordover ogs.