hits

april 2013

EUs kamp mot inhuman resirkulering av skip

I fjor omkom femten mennesker, mange av dem barn,p strendene i Bangladesh fordi de plukket fra hverandre gamle skip. Norske og europeiske rederier solgte over trehundrede og femti skip til Bangladesh, India og Pakistan som igjen solgte stlet de sm barnehendene rev opp p det internasjonale markedet. Lovlig, villet og nsket. Vedtatt og bestemt av FNs internasjonale sjfartsorganisasjon, IMO. Tortur og mishandling vil mange kalle det. Men det gjelder ikke alle. Rederier som Grieg-gruppen resirkulerer skip p en forsvarlig mte. Det gjr de fordi de har ansvarsflelse og samvittighet. Ikke fordi de m. Det fortjener de all mulig heder for. Problemet er at de representerer et miniskult mindretall.

Denne praksisen nsker EU gjre noe med. Europaparlamentets miljkomit vedtok sgar etablere et eget fond for betale for humanitr og miljforsvalig resirkulerig av skip. Enten det skjer i Europa eller i Asia. De ville simpelthen forby beaching. Desverre, med fattige syv stemmers overvekt stemte Europaparlamentet i dag, 18. april, ned det revolusjonerende lovforslaget.

Enormt lobbypress

Ikke rart det. For forslaget fra Europaparlamentets miljkomiteens igangsatte en av de mest offensive lobbykampanjer Europa noen gang har sett: Rederier, havner og mange regjeringer kjempet desperat komme forslaget til livs ? og drev med en form for krisemaksimering vi i miljbevegelsen kan se langt etter. Brevet fra International Chamber of Shipping, hvor Norges Rederiforbund er en ledende aktr, levnet liten tvil om hvordan skipsfartsnringen kjemper for at handlingslammete IMO skal fortsatt kunne blokkere alle former for nyskapende initiativ.

Global nring = global handlingslammelse

For skipsfarten er en global nring og trenger derfor et globalt regelverk, fremheves det. Alts IMO: FNs sjfartsorganisasjons konvensjon. IMO har forhandlet frem en egen konvensjon for resirkulering av skip, den skalte Hong-Kong konvensjonen. Den vil stramme inn kravene til milj- og sikkerhet, ja. Men den vil ikke gjre noe med hndtering av avfall ? den viktigste biten og den vil heller ikke tre i kraft fr om ti r ? pga helt utdatert internasjonal lovgivingsmekanismer. For IMO drives av de store skipsfartsnasjonene Bahamas, Panama, Liberia, Kina og Russland, fordi stemmevekten er distribuert iht strrelsen p flten. Det er land med minimal kapasitet til effektiv hndheving av regelverket og langt mindre motivert til fremme menneskerettigheter, miljrettigheter og beskyttelse av barn og arbeidere.

Europa i endring

Men Europa er i endring. Beskyttelse av arbeidere, milj og klima er langt viktigere for de fleste europeiske land enn opprettholde to hundre rs britisk prinsipp om flaggstatens suverenitet hvor som helst p kloden. Europa er gtt fra flaggstat til kyststat.

Dagens avstemning i Europaparlamentet har allikevel styrket IMO-konvensjonen p flere omrder fordi EU har strammet den inn p flere omrder. Men det gjelder kun for skip under EU/ES-flagg. Dermed oppstr det insentiv for norske og europeiske rederier flagge ut skip til pne registre utenfor EU/ES ? frem til IMO-konvensjonen trr i kraft en gang i neste tir.

Skatt eller forsvarlig resirkulering

For nyte godt av tonnasjeskatt, dvs fritak fra bedriftsbeskatning, m rederier vise at de oppfyller internasjonale krav til milj og sikkerhet. De m ogs ke rekruttering av europeiske sjfolk og kunne pvise at ringvirkningseffekten for tilsttende nringer er reell. Slik skattefritak omfattes av EUs regler for statssttte som behandles i disse dager av Europakommisjonen. Ved innfre krav om at skip eiet og drevet av rederier basert i EU/ES-regionen m forholde seg til det nye regelverket for resirkulering av skip vil EU knytte skattefrihet til resirkulering. Ikke dumt. Og antakelig veldig effektivt. Men motstanden vil bli stor. Garantert. Men rederier i Europa br forberede seg p at fornuften og de godes krefter snart vil seire.

Borten Moes uvirkelige verden

I Aftenposten onsdag 3. april utbroderer olje- og energiminister Ola Borten Moe sin manglende forstelse p hvordan internasjonalt samarbeid fungerer i dag. Hans fornektelse av EUs rolle i Arktis og fremstilling om at EU trenger norsk gass for gjenvinne konkurransedyktighet er bde naiv og farlig for norske langsiktige interesser.

Borten Moe hevder at EUs miljkomit, (som ikke eksisterer), fremmet forslag om moratorium mot olje- og gassutvinning i Arktis ? noe han mener bygger p omfattende mangel p kunnskap. Forslaget ble fremmet og vedtatt i Europaparlamentets miljkomit, men senere nedstemt i plenum i forbindelse med behandling av EUs nye direktiv for offshore sikkerhet. Direktivet inneholder derimot direkte henvisning til de ekstremt srbare forholdene i Arktis og behovet for egne tiltak, i trd med Bellonas innspill til debatten i Europaparlamentet. Det er riktig at EU ikke har noen jurisdiksjon i Arktis. Men det er tre utviklingstrekk som ser ut til ha gtt olje- og energiministeren hus forbi:

1. EU-samarbeidet setter krav til leverandrer av tjenester og varer til det indre marked. Krav til kvalitet, sikkerhet og klimagassutslipp for sjtransport, flytrafikk og petroleumsprodukter er noen eksempler p hvor EU-landene i dag setter betingelser for aktrer fra hele verden. Skal skip i Arktis tvinges til g p naturgass vil et EU-krav for skip som ankommer havner i EU vre mest effektivt. Kina og USA gjr det samme p mange omrder og i langt strre grad enn EU. De gjr det fordi de har markedsmakt og fordi multilaterale regelverk som den internasjonale havretten og verdens handelsorganisasjon verken fungerer, respekteres eller har den ndvendige hndhevelseskraften som trengs. Det tok tjuefem r fremforhandle havretten som fortsatt ikke er ratifisert av USA. Det er p dette grunnlaget Bellona setter sprsmlstegn ved regjeringens ensidige fokus p havretten og nsker en debatt om bruk av andre komplementerende internasjonale fora.

2. Borten Moe tar feil nr han hevder at EUs konkurransekraft er avhengig av tilgang p norsk gass fra Arktis. Norsk gass str for en fjerdedel av EU-landenes import. Resten kommer fra uplitelige og ustabile regimer slik konflikten mellom Russland og Ukraina flere ganger har vist. Gassfra Norge og Russland er svrt kostbar. Den varierer sterkt i pris, til stor irritasjon og skade for EUs nringsliv og strmkunder. kt importavhengighet av gass er bde konomisk krisefremmende og politisk uklokt. Bare i 2009 importerte EU-landene olje og gass for 650 milliarder euro tilvarende 5 prosent av EUs bruttonasjonalprodukt, og bidro dermed sterkt til forverre den konomiske krisen.

3. EU-landene er godt i gang med legge om produksjon og forsyning av energi. Etter mlsetningen om 20 prosent reduksjon i klimagasser i 2020, la Europakommisjonen nylig frem forslag om 40 prosent reduksjon innen 2030, med ytterligere ti prosents kning i forbruk av fornybar kraft (som ogs vil gjres gjeldende for Norge). Det europeiske rd vedtok allerede i februar 2011 at EU-landene skal avkarboniseres innen 2050. Satsing p utbygging og eksport av norsk fornybarkraft til EU-landene vil derfor vre mer lnnsomt for mte EUs kende behov for ren energi.

Dette er virkeligheten som Ola Borten Moe og regjeringen m forholde seg til. De br lre seg se det europeiske perspektivet ? og ikke bare ut i fra hva som gagner han selv og Norge best n. Det kan koste oss dyrt i framtiden.