hits

april 2014

EU-valg: Europaparlamentet!

Den 25. mai gr innbyggerne i de 28 EU-landene til valg p verdens strste demokratiske folgtevalgte lovforsamling: Europaparlamentet.

Over 750 medlemmer fra ytterste hyre til ytterste venstre skal stemmes inn for bestemme innholdet i EUs politikk og regelverk for de neste fem rene.

Som medlem av ES fr resultatet av valget stor betydning for Norge. Se denne videoen og hr hva som str p spill:


Nest ukes iEU dreier seg om konsekvensene av fremgangen til hyreekstreme anti-EU-partier.

Flg med!

EU ber om en dobling av ES-kontingenten. Er det urimelig lavt eller hyt?

I dag redegjr Regjeringen om forhandlingene med EU om EFTA-landenes bidrag til sosial og konomisk utjevning i Europa, bedre kjent som ES-kontingenten.

Ryktene sier at EU-landene vil kreve en nrmere dobling av det norske bidraget, som i dag allerede er p 349 millioner euro i ret ?rundt 2,8 milliarder kroner.

Det er mye penger tatt i betraktning av at belpet allerede doblet etter murens fall og inntreden av tolv nye medlemsland. Men hvor mye er det i forhold til hva andre land betaler?Og hva vi tjener p at medlemslandene gjr jobben med utvikle felles politikk og regelverk for oss?

I flge Europautredningens rapport (NOU 2012:2) betalte Sverige trettisyv milliarder svenske kroner til EUs budsjett i 2011. Det er ca tretten ganger s mye som Norge. Sverige fr imidlertid penger tilbake i form av overfringer til jordbruk, veibygging og annen infrastruktur. Sverige betaler likevel mer enn de fr igjen. Iflge NOU 2012:2 er Sveriges nettobidrag rundt 1,2 milliarder euro. Det er over tre ganger mer enn Norge, enda vi har om lag like stort bruttonasjonalprodukt som vrt naboland.

Hva tjener vi p EU?

Deltakelse i EUs indre marked har stor betydning for norske bedrifter og samfunn. Hadde ikke EU-landene gjort jobben med harmonisere alle standarder og krav ville en norsk eksportr mtte forholde seg til 28 regelverk. EU-landene srger for beskyttelse av norske investeringer og hndhevelse av norske bedrifters rettigheter i EU. Likeledes fravr av diskriminering av studiepenger, skatter og avgifter for alle nordmenn og bedrifter. Norske stat og kommuner tjener godt p at vi fr levert konkurransedyktige tjenester. Tegningen av Holmenkollhoppet og Munchmuseet er bare noen av mange eksempler hvor ES-regelverk for offentlige tjenester har kommet Norge til gode. Norske forbrukere tjener ogs godt p at Europakommisjonen bruker sin konomiske og politiske tyngde for srge for rettferdig konkurranse og unng misbruk av dominerende markedsposisjoner. Prisniv p mobiltelefonsamtaler er bare ett eksempel der store multinasjonale aktrer har mttet bye av og senke prisene.

Vr andel av EUs budsjett

EUs budsjett for sosial og konomisk utjevning er p 400 milliarder euro.

Som nevnt er Norges rlige bidrag er 349 millioner euro, dvs under n prosent av EU-landenes utgifter. Overfringer til de svakere stilte landene kommer norsk nringsliv til gode, fordi det ker landenes evne til kjpe norske produkter og tjenester.

ES-midler som utenrikspolitikk

Over den siste femrsperioden har det norske konomiske bidraget til landene i Sr- og st-Europa gitt oss god profilering og anerkjennelse. Tidligere utenriksminister Stre kalte det "norske fotavtrykk." Med norske prosjektpartnere dreier det seg vel s mye om europeiske fotspor i Norge. Norske muser finansierer oversettelse av kataloger med ES-penger, og norske bedrifter, universiteter, forskningsinstitusjoner og NGO-er fr stort utbytte, bde konomisk og faglig, av prosjekter finansiert av ES-midlene.

Pengene benyttes i dag som et sentralt virkemiddel i vr kontakt og politiske dialog med landene i Europa. Ambassadene er blitt styrket, og sgar flyttet til mer sentrale strk, som flge av et kt aktivitetsniv. Paradoksalt nok brukes pengene vi helst ikke vil betale som et sentralt utenrikspolitisk redskap til nytte for regjeringen og brede lag av samfunnet.

Alternativer

I stedet for forhandle om det norske bidraget hvert femte r burde regjeringen vurdere foresl at bidraget gjres permanent s lenge ES-avtalen eksisterer. Til gjengjeld vil vi da kunne be om en rabatt for langsiktighet.

En annen mulighet er etablere sentre for forskning, innovasjon og utvikling som kan bidra til n EUs mlsetninger. Det kan for eksempel vre et senter for utvikling av lavkarbonteknologi i Krakow, havkraftteknologi i Oporto, marin og maritimt milj i Tallinn, og arbeidslivspolitikk i Praha.

Begge alternativ krever en proaktiv og oppskende Europapolitikk overfor mottakerlandene. Det er muligens for sent i denne omgang. Men det burde vre en ambisjon for rene frem til neste runde. I mens br vi med glede betale vrt bidrag slik at EU-landene kan fortsette arbeidet med skape et fredelig og demokratisk styre av kontinentet vi er en del av.

EU-USA: Et 1989-yeblikk




I dag, som i 1989, er EU-landene er i ferd med dra fra oss. Klarer vi henge med denne gangen?

I 1984 mttes statsoverhoder fra tolv EF-land og seks EFTA-lande i Luxembourg for diskutere et helt nytt og tettere samarbeid. Prosjektet ble ikke noe av, mye grunnet skepsis fra Norge og de andre EFTA-landene. Vi var ikke srlig keene p g inn i ett nytt og banebrytende samarbeid. Vi tvilte i det hele tatt p om EF-landene ville kunne bli enige om starte et indre marked hvor alle skulle kunne jobbe, investere og handle med varer og tjenester, uten nasjonale grenser. Dessuten var Regjeringen s redd for at debatten om norsk medlemskap i EF skulle blusse opp. Derfor ble arbeidet satt p sparebluss.




Det var ikke fr den bermte talen til kommisjonspresident Jacques Delors, i januar 1989, at ting begynte skje. I talen til Europaparlamentet la Delors frem visjonen om et tett samarbeid mellom EF og EFTA-landene. Et felles konomisk rom, med like rettigheter og muligheter for alle, skulle skape stordriftsfordeler og konomisk vekst. Dermed inviterte han Norge og vre EFTA-partnere til delta i Europas histories strste eksperiment: Prosjekt 1992 eller Enhetsakten. Det sies at talen slo ned som et lyn i Utenriksdepartementet og Statsministerens kontor: Et helt nytt indre marked uten norsk deltakelse ville vre katastrofalt for Norge.

Brundtlands handlekraft

Statsminister Brundtland viste handlekraft. I mars 1989 samlet hun kollegaene fra Island, Sverige, Finland, sterrike og Sveits til et mte p Holmenkollen. Mtet konkluderte med ta imot Delors invitasjon. Og ES-forhandlingene kom i gang.

rsaken til Brundlands hastverk var at hun s hvor viktig det var at vi kom med mens planene for det indre marked ble lagt. Slik kunne vi vre i takt med EU.

TTIP: Back to the future

Dagens regjering str overfor samme dilemma. For sist fredag la nringsminister Monica Mland frem en rapport vedrrende EU og USAs planer om skape et transatlantisk samarbeid, det skalte handels- og investeringspakten, TTIP. Samarbeidet er omfattende fordi det vil resultere i reduserte handelsbarrierer og beskyttelse av investeringer.

Her kan du lese om TTIP og konsekvenser for Norge:http://www.regjeringen.no/pages/38671155/TTIP_Konsekvenser_for_Norge.pdf

Akkurat som i 1980-rene er den norske holdningen noe bakoverlent: Vel, vel. Vi fr n se om de kan bli enige, konkluderer de fleste. Ikke urimelig.

O es tu, Jacques?

Men det er to vesentlige forskjeller fra 1989 og i dag. Den gang var Norge ett av flere land med stor konomisk og strategisk betydning for EU. Og den gang hadde EU-samarbeidet en leder med visjon og handlekraft, og som nt stor respekt i hovedstedene.

I vre allierte og Jacques Delors? fravr hviler det i dag et langt strre ansvar p oss og vre politikere i lfte frem behovet for en nr dialog og samarbeid med EU om forhandlingene med USA.

Vi fr hpe redselen for en ny medlemsdebatt ikke str i veien for en bred og omfattende folkelig diskusjon om dagens veiskille i vrt forhold til EU.

For fem og tjue r siden turte norske politikere ta debatten. Tr de n?