hits

mai 2014

Europas sjokkvalg

I dag vknet Europa opp til et nytt parlament hvor hyrepopulistene har gjort et stor-innrykk. Hva betyr det for EU, Europa og Norge?

Betydning for EU

Med over tjuefem prosent oppslutning i Frankrike og Storbritannia har anti-EU-partiene UKIP og Front National for frste gang kapret frsteplassen i et valg. Hyrepopulister i Danmark og Sverige har ogs ftt historisk store oppslutning.

Det sender et sterkt signal om en folkelig misnye med EU-samarbeidet. EU har ikke klart levere hva de har lovet og da ropes det stopp. Hyrepopulistene vil ha et helt annet Europa hvor nasjonalstatens gjenerobrer makten med egne valutaer og egne grenser.

Ingenting er bedre enn at disse kreftene fr anledning til hevde, debattere og forsvare sine holdninger p Europas politiske arena. Der vil de mte andre partier som er like harnisk over EUs manglende evne til lse Europas konomiske og sosiale problemer. Men da m de ca 120 hyrepopulistiske delegatene ogs bli enige om felles partigruppe og politikk. Det er ikke gitt - akkurat som p venstresiden som ogs bestr av flere grupperinger.

Vinneren av valget i Hellas er ogs sterkt kritisk til dagens EU, men ser en annen lsning. De nsker, som vinnerne i Holland, Italia og flere andre land, et tettere konomisk og politisk samarbeide hvor landene viser strre grad av solidaritet: Felles skatt, felles ansvar for innvandring, og deling av energiressurser. Det er holdninger greske protestvelgere deler med mange av Europas grnne og liberale partier.

Betydning for Europa

Vi ser derfor et Europaparlament dominerte av klare politiske motsetninger. Motpolene vil gjre debattene mer spenstige med klare politiske konfrontasjoner. Endelig vil parlamentet ta for seg debatten om hvilket Europa folk vil ha og hvilken rolle EU skal spille. Det er et sundt demokratisk trekk for Europa.

De store etablerte politiske partiene som Sosialistene og de konservative vil mtte jobbe mye hardere for sikre politisk flertall for sine saker.

Bde tempo og temperaturen vil bli hyrere.

Betydning for Norge

Blir Europaparlamentet mindre teknokratisk og kjedelig vil det bli tffere for Norge f plass i kaffebaren for fremme sregne norske interesser.

Fr det nye parlamentet slutt p holde plenumsmter n uke per mned i Strasbourg vil det vre et betydelig tap for norske interesser. rsaken er at det reduserer muligheten til treffe og drfte politikk med medlemmene, deres assistenter og rdgivere.

EU-samarbeidet er fortsatt ungt,umodent og i stpeskjeen.

EU-skeptikere kan styrke EU!

Europas EU-skeptikere, srlig fra ytre hyre, blir etter alt dmme den store seierherren i helgens valg p Europaparlamentet. Med et sted mellom 25 og kanskje opp til 30 prosent av representantene vil de kunne danne en egen partigruppe og befeste seg som en toneangivende politisk stemme i parlamentet. Ytre hyre bestr av forskjellige fraksjoner men har til felles at spiller p fremmedfrykt og vil gjre alt for reetablere nasjonale grensekontroller for personer og varer i Europa. De er imot felles regler for subsidier til nringslivet, imot euroen slik at nasjonale valutaer kan konkurrere med hverandre for vinne konkurransekraft. De vil med andre ord, ha et helt annet Europa enn det EU-samarbeidet har bygget opp over de siste 60 rene.

Mer EU

P den andre siden av det politiske spekter kan vi spore fremgang av venstreradikale partier. De er ogs delt i sitt syn p EUs rolle og funksjon. Noen, som kommunistene, deler hyreekstremes skeptiske syn p euro-samarbeidet. Mens andre, slik som det greske Syriza, nsker et tettere EU-samarbeidet omrder som skatt, industri og energi og klima. De nsker ogs at euroen skal best. Mye av denne holdningen ser vi hos De Grnne. Og partigruppen for europeiske liberale partier, som norske Venstre, gr ofte inn for et sterkere og tettere EU-samarbeid som lsningen p Europas problemer.

Klare motpoler

Resultatet blir et Europaparlament med sterkere og klarere stemmer p hver ytterkant av det politiske spekteret. Tffere debatter og vanskligere forhandlinger. Mange vil si det er farlig og synd, fordi det kan svekke Parlamentets evne til utfre rollen som beslutningstaker. Men det kan ogs fre til noe positivt. For hyrstede motpoler vil bedre kunne belyse politiske motsetninger og gi rom for ideologiske debatter om grunnleggende veivalg for hva slags Europa vi vil ha.

Nei til teknokratiet

Den svake valgdeltakelsen skyldes i stor grad Europaparlamentets manglende evne til fremst som en politisk arena med reelle motsetninger og konflikter. Da den kjente finske parlamentarikeren Heidi Hautala avbrt sitt mandat i forrige periode klaget hun over parlamentets teknokratiske arbeid, og mente det manglet politikk.

Vibrerende europeisk lovforsamling

De tradisjonelle mainstream partiene, sosialistene og det konservative folkepartiet, vil fortsatt ha et klart flertall sammen. De vil srge for at parlamentet oppfyller sin rolle som beslutningsorgan. Men et nytt parlamentet som bedre reflektere EU-borgernes politiske landskap vil, enten vi liker det eller ikke, skape strre politisk dynamikk. Da kan vi f en vibrerende og spennende politisk arena, slik en europeisk lovforsamling er ment vre.

Har Europaparlamentet makt?

I morgen stemmer briter og nederlendere p Europaparlamentet som frste av 28 land. De aller fleste andre stemmer sndag. Ett av hovedbudskapene i valgkampen har vrt forklare velgerne hvilen rolle Europaparlamentet spiller. Har de noen betydning? Gjr de noen forskjell? Folk vil rett og slett vite om det er noe vits i g til urnene for gjre sin europeiske borgerplikt.



Svaret er som flger:

Europaparlamentet fungerer i stor grad akkurat som vrt eget Storting. Et lovforslag presenteres av regjeringen og blir sendt til en komit for behandling. Der velges det en saksordfrer som srger for innhente synspunkter fra komiteens medlemmer.

Komiteen avholder hringer og diskusjoner fr saksordfreren legger frem en rapport med endringer av Kommisjonens opprinnelige forslag til avstemning. Her foregr det politiske alliansespillet mellom partigruppene. Det m understrekes at forhandlingen ikke foregr mellom landenes representanter, men mellom partigruppene.

Deretter sendes rapporten til plenumsmte hvor forslagene til endring av Kommisjonens opprinnelige tekst stemmes over av alle de 751 medlemmene. Et enkelt flertall med 376 er tilstrekkelig for vedta parlamentets forslag.

Forskjellig fra Stortinget

Den store forskjellen mellom Europaparlamentet og nasjonale lovforsamlinger er at representantene i EUs folkevalgte beslutningsorgan ikke selv kan fremme egne lovforslag. Det er forbeholdt Kommisjonen. Ikke en gang medlemslandene kan formelt presentere lovforslag. Men bde Ministerrdet og Parlamentet kan vedta politiske resolusjoner som bidrar til sette saker p Kommisjonens politiske dagsorden. rsaken er at forslagsrett ville gjre parlamentet og hele EUs beslutningsprosess inneffiktiv og til slutt irrelevant. Her ligger det viktig element av demokratisk underskudd, om vi sammenligner med USA og f.eks. India.

Etter frste behandlingen sender Europaparlamentet lovforslaget over til behandling i EUs ministerrd, hvor alle medlemslandene sender representanter fra deres regjeringer. Er ikke medlemslandene enige sender de teksten tilbake til parlamentet. Deretter vil Kommisjonen innkalle til en trilog-gruppe, hvor man forsker meisle ut kompromisser begge parter kan akseptere. Hele denne prossessen kan ta fra atten til trettiseks mneder.

pent

Den siste forhandlingsrunden holdes bak lukkede drer. Ellers er alle mter i Europaparlamentet pne. Selv har jeg adgangskort og kan g fritt inn alene og sette meg ned i s godt som alle mter.

Ved folkeavstemmingen om norsk EU-medlemskap i 1994, hadde Europaparlamentet knapt noen makt. I dag har den lik makt og innflytelse som medlemslandenes regjeringer, med unntak av skatt-, trygd-, forsvars- og utenrikspolitikk.

Viktig politisk arena

Europaparlamentet er sin rolle svrt bevisst. De kastet Santer-kommisjonen i 1999 og har siden tvunget flere medlemsland til bytte ut kandidater til kommissrer. Parlamentet har ftt gjennomslag for mange viktige saker hvor EU-landene har forskt holde igjen, slik som utvidet foreldrepermisjon, beskyttelse av arbeidstakeres rettigheter og reduksjon av klimagassutslipp.

I dag er Europaparlamentet Europas og en av verdens aller viktigste politiske arenaer.

EUs blmandag: Steng verden ute!

Om to dager braker Europaparlamentsvalget ls. Forrige gang stemte bare i overkant av frti prosent av EU-borgerne, selv om deltakelsen i mange land l godt over 70 prosent var noen helt ned i 20-tallet. Denne gangen forventes variasjonen enda strre, og at gjennomsnittet kommer ned p 30-tallet.



Den lave oppslutningen vil blende mange og friste mange til dmme hele EU-prosjektet nord og ned. Nr i tillegg vinnerne i mange land er partier som vil EU til livs, vkner EUs ledere opp til en blmandag.

Eurosekeptikere

For frste gang etter andre verdenskrig er det bare knappe frti prosent av det franske folk som mener at EU tjener Frankrikes beste. Over seksti prosent av franskmenn mener EU er bortkastede penger. Derfor vil de fleste stemmene i valget g til nasjonalistpartiet, Den nasjonale front, og deres leder Marine LePen. Det samme vil skje i Storbritannia der Nigel Farage fra det britiske nasjonalpartiet UKIP vil sanke fleste stemmer. Han mener EU er waste of time and money, selv om han bde han og hans kone hever sjeners lnn fra nettopp Europaparlamentet. I Holland, sterrike og Ungarn er ogs euroskeptikerne p fremmarsj og vil komme p p pallen.

Vold og innvandring

Hva binder disse nasjonalistpartiene sammen? Svaret er som oftest ikke detaljstyring og krummede agurker, slik mange fr inntrykk av. Det er to faktorer som gr igjen i hvert land: Sikkerhet og innvandring.

Sikkerhet: Ran, innbrudd og vold har kt dramatisk i alle land. Politiet har ikke ftt tilstrekkelige ressurser og makter ikke holde tritt. Det er politikerens egen skyld at de ikke har bevilget nok penger og satt klare nok krav til at politiet skal opprettholde lov og orden.

Innvandring: Tall fra OECD og Eurostat viser at de aller fleste innvandrere fra land utenfor EU kommer fra Tyrkia, India, Kina og Marokko. I 2013 de representerer bare 3-4 prosent av den totale befolkningen i Sverige, Frankrike og Storbritannia. Tallet er litt hyre for Tyskland, sterrike og Luxembourg (ca 5-7 prosent), mens de Baltiske statene ligger hyest pga den store russiske befolkningen. Men daglig ankommer det et kende antall flyktninger fra fattige og kriserammede omrder som Syria, Sudan og Afghanistan.

1+1=2

Nr noen innvandrere ogs begr vold eller innbrudd er det som det skjer et klikk i hodene p folk. Da ropes det etter stengte grensene for gjemme seg for verdens brutale realiteter. Og fordi EU har innfrt felles grense mot resten av verden og fjernet de gamle landegrensene seg i mellom, fr de skylden for ufret. Det er en realitet EUs ledere m ta p alvor nr valgresultatet foreligger og Europa vkner til en nasjonalistisk blmandag.