hits

juni 2014

Det norske Europatoppmtet!

I morgen kommer alle EUs statsleder til Brussel for stake ut Europas kurs de neste fem rene. Parlamentsvalget har formidlet folkets stemme: EU m gjenvinne folkets tillit ved vise handlekraft, evne til stimulere til konomisk vekst, trygghet og solidaritet.Men hvordan?




Lederstrid

Frst m EUs statsledere bli enige om hvem som skal lede Europakommisjonen. Forhandlingene vil bli knallharde. Luxembourgs tidligere statsmininster Jean Claude Juncker gjr hevd p presidentskapet fordi han var kandidaten til partiet som fikk strst oppslutning i parlamentsvalget i mai. Men utover den politiske betydningen av velge Parliamentets kandidat er det f i Brussel som tror den gamle whisky-drikkeren duger til vre EUs ansikt utad. EU er ikke og vil ikke fremst som en gammelmannsklubb. F tror den kjederkende Juncker vil klare det enorme arbeidspresset med lede EU-samarbeidet i en s krevende tid. Uansett vil det bli spennende se hvem som fr overta jobbene til Herman Van Rompuy som president i Det europeiske rd og Catherine Ashton som utenrikspolitisk talsperson.

EU og nasjonalstaten

Kommisjonen og medlemslandene er n blitt tindrende klar over at ord og handling teller. Gode taler holder ikke lenger. EU m begrense seg til omrder nasjonalstatene ikke kan f gjort hver for seg. I stedet for ny politikk og regelverk m fokus ligge p gjennomfre eksisterende politikk. I dette perspektivet blir energipolitikken et av de viktigste omrdene.

Energi=jobber=klima

I Europa har energi stor innflytelse p industriens konkurransedyktighet. Derav muligheten til skape flere arbeidsplasser. Ren egenprodusert energi gir ogs konomisk og politisk uavhengighet, foruten at klimagassutslippene reduseres.

Tilgang og prisniv p gass vil derfor st i sentrum av EUs statsledernes diskusjoner. Fravret av Norges statsmininster Erna Solberg, m sies vre et historisk anomali, fordi EUs beslutninger vil f store konomiske og politiske konsekvenser for vrt petroleumsdrevne samfunn.

Skal EU klare redusere prisen p gass og samtidig redusere avhengigheten av gassimport fra Russland vil de mtte tenke anderledes enn fr. Nye importkanaler m p plass og blant muligheter som ligger p bordet er nye gassrrledninger fra Algerie og Libya til Italia, samt kning av bruken av LNG, flytende naturgass, i hovedsak fra Nord-Amerika.

Det betyr samtidig at infrastrukturen for gass m bygges ut slik at man oppnr et felleseuropeisk gassmarked der ingen omrder er avhengige av en enkelt leverandr og blir srbare. Dette er kjernen i polakkene og energikommissr Oettingers forslag om en europeisk energiunion. Per i dag er Russland eneste gassleverandr til flere EU-land i sentral- og st-Europa. Utbyggingen av infrastruktur for gass p tvers av landegrenser vil gi EU en bedre forhandlingsposisjon overfor eksterne leverandrer, siden man da vil ha en mer diversifisert gassforsyning og unngr dagens monopolsituasjoner.

Norge som en del av lsningen

Samtidig skal det satses p fornybar energi. En energiunion innbefatter ogs en utbygging av elektrisitetsnettet, og dette er spennende for Norge. Siden det er et sterkt nske i EU om f strm fra renere kilder, fremstr det store vannkraftpotensialet i Norge som svrt attraktivt for Europa. Med bedre tilknytning til det europeiske strmnettet vil norsk vannkraft kunne bli en attraktiv eksportartikkel, ikke minst fordi mye teknologi og infrastruktur allerede er p plass, noe som gjr vannkraft mye rimeligere enn mer eksperimentelle og uutviklede teknologier p fornybarfeltet. Fr vi vet ordet av det vil vannkraft kunne ta over som Norges viktigste eksportartikkel i stedet for olje og gass. Vi sitter med andre ord p nkkelen. Men ikke ved bordet.