hits

juni 2016

Britenes varsko setter EU p prve!


 

Resultatet av den britiske folkeavstemningen er et hardt skudd for baugen for alle som er opptatt av internasjonalt samarbeid og europeisk integrasjon. Britenes nei er et klart varsko til EU-landene og institusjonene i Brussel om at samarbeidet m endres.

Selvransakelse

Det du ikke dr av gjr deg sterkere sa EU-president Donald Tusk i morgentimene i Brussel i dag. Gjennom EUs historie har samarbeidet vist evnen til reise kjerringa og komme seg gjennom kriser − men skal de overkomme denne m det sterkere skyts til. Frst m EUs ledere stoppe opp, sette seg ned og erkjenne: Hvordan har vi kommet hit? Gr det an gjenvinne folks tillit? Hvordan skal folk settes i stand til forst hvordan EU-samarbeidet fungerer, og sist men ikke minst, hvordan samarbeidet kan endres. I den forstand vil Brexit fre til en selvransakelse EU aldri har sett maken til.

Juncker m g

Etter Tusks uttalelse i morges ble det forferdelig stille. Tyske forbundskansler Merkel har invitert sin franske og italienske kollega til et eget mte i forkant av det ekstraordinre toppmtet. Sprsmlet er hvor ambisise de vil vre om EUs fremtid? Eller om de heller vil avvente utfallet av diskusjonen med sine andre  kollegaer p toppmtet. Uansett;  den svrt lite synlige kommisjonspresident Jean-Claude Juncker vil bli satt under press. Hans avgang vil ikke komme overraskende.

Slutten p det indre marked?

Mange mener det er EUs indre marked som har irritert og provosert et England som en gang hadde verdens herredmme. EUs direktiv for utslipp fra energi- og industriproduksjon er et godt eksempel. Direktivet har tvunget britiske kullkraftverk og tungindustri til investere millioner av pund i kostbare renseteknologi. Noen har mttet legges ned. Slikt irriterer. Resten av Europa og Norges fr et problem om britene ditcher EUs strenge miljlovgivning. Da vil det igjen blse svovelutslipp over Nordsjen og gi sur nedbr i norsk natur.

Finansmarkedene i London kan kaste hele EUs stramme reguleringspakke p bten og innfre de gamle liberale tilstandene fra fr finanskrisen herjet. Retur av offshore banking og skatteparadiser vil sannsynligvis vre den eneste mulighet for bevare Londons status som Europas finanssenter. I Frankfurt har boligprisen allerede kt betraktelig den siste uken. 

Mer EU, men  p frre omrder

Inntrykkene fra de siste runder med debatter i britisk TV etterlot det klare inntrykk at innvandring var argumentet som fikk flest til se rdt. Opprr og uroligheter i Midt-sten og i mange deler av Afrika skyldes i en viss grad at Europa ikke har klart snakke med n stemme i internasjonale konflikter. Med britene ute ker sjansen for et sterkere utenriks- og forsvarspolitisk samarbeid som kan st side om side med Russland, USA og Kina.

Enden p EUs selvransakelse og reform kan resultere i strre satsing p kt felles innsats p omrder folk flest er opptatt av som immigrasjon, klima, energi og forsking.

Nytt ES-land?

Viktigst av alt var at Tusk sa klart og tydelig fra at frem til de gjenvrende 27 EU-landene er blitt enige med Storbritannia om detaljene om fratredelse, skal all EU-lovgivning fortsatt vre gjeldene i Storbritannia og hele EU. Det er et viktig signal som gir forutsigbarhet ogs for norsk nringsliv.

Britene m selv bestemme seg om hvilken tilknytningsform de vil be om: Den norske ES-modellen? Den Sveitsiske, bilaterale med flere ulste problemer, eller den Canadiske i form av en WTO-basert handelsavtale? Deretter skal de forhandle fratredelse med alle 27 medlemslandene og Europaparlamentet om alle fem og tredve kapitler.

Mange i dag, inkludert The Economist, snakket om at tilknytningen med strst sjans til roe markedene, er den norske. Det vil tiden vise.            

Brexit: Norge kan bli foreldrels i EU



Utfallet av den britiske folkeavstemningen om EU er fortsatt helt pent. Britiske meningsmlinger tok radikalt feil under valget p Underhuset i 2015, og bookmakernes sterke tro p Remain-siden levner liten tillit.

Isolasjon avler vold

Det grusomme drapet p underhusmedlemmet Jo Cox av en ytre hyre nei-tilhenger, viser hvilke desperate handlinger nasjonalisme og isolasjon kan fremprovosere. 22. juli-terroristen var like sykelig opptatt av motstand mot EU-samarbeidet som innvandring i sitt absurde manifest. Det vitner om hvor galt av sted det kan fre med enkeltmennesker nr politiske strmninger frister med  stenge land og mennesker inne, i stedet for samarbeide over landegrensene. Det tragiske mordet p Anna Lindh endret heller ikke opinionen dagene fr folkeavstemningen om Sveriges deltakelse i eurosonen. Mens isolasjon avler vold, avler samarbeid harmoni. Derfor vegrer norske nei-aktrer som SV seg for uttale seg om Brexit, slik Kjetil Alstadheim skriver s elegant om i En ut-av skoene-opplevelse i dagens utgave av Dagens Nringsliv. Til og med den innbitte EU-kritikeren Per Edgar Kokkvold tr heller ikke vise kortene i sin siste sndagskommentar i Aftenposten. Men kaster britene loss kommer de nok lpende med hva-var-det-vi sa. 

Debatten

EU-debatten i Storbritannia domineres av flere perspektiver: Tabloidavisen The Sun omtaler Brussel som et totalitrt system, og The Telegraph sier verden er strre enn EU, akkurat som den norske neisiden. La oss se nrmere p begge pstander.

Grunnpilaren i EU-systemet er at suverene land gr sammen om samarbeide p ett og ett omrde. Nr de gr ls p felles utfordringer fordi de ser seg best tjent med samarbeide, avgir de i praksis suverenitet. Ved lange forhandlinger kommer de frem til at de fr mer igjen for dele suverenitet enn st alene. P samtlige omrder der EU-landene har forhandlet seg frem til en felles holdning har Underhuset og den britiske regjeringen gitt sitt eksplisitte tilsagn. EU er ingen suveren stat og kommer aldri til bli det. si at Underhuset ikke lenger er den suverene lovforsamlingen i Storbritannia blir derfor helt feil, slik professor ved Universitetet i Liverpool,  Michael Dougan, slr fast.

Telegraph sier Storbritannia str fritt til handle med hvem som helst. Det hrer jeg ogs ofte fra norsk ungdom som kommer til Brussel. I forhold til EU har Storbritannia har i realiteten tre alternativer:

ES-modellen

Den sikreste mten er bli med i ES. Fordelen med den ?norske modellen? er det automatiske opptaket av regelverk og at vi har felles kontroll og tvistelsning. Dermed vet konomiske aktrer i EU-land og i Norge at de forholder seg til det samme regelverket p samme tid. Men pay and obey without a say kommer ikke p tale, iflge nei-siden. Den norske regjeringen har heller ikke vist nevneverdig interesse for ha med britene p laget, noe statsminister Erna Solberg gjorde klart i et intervju med Politico. For ES med britene p laget blir mye vanskeligere hndtere

Sveitsmodellen

Dernest kan britene gjre som sveitserne: vente p at EU kommer frem til felles lovgivning for det indre marked, og innfre de samme reglene hjemme. Men da vil de hele tiden komme p etterskudd, noe som vil skape stor usikkerhet. Den sveitsiske modellen har fortsatt flere institusjonelle ulste problemstillinger, som blant annet opptak av nye rettsakter og kontroll- og tvistelsningsorgan. For en liten og tilpasningsdyktig konomi som Sveits har dette s langt vist seg mulig.  En slik modell vil g mye tregere for Storbritannia og dermed stikke mange kjepper i hjulet for handel med EU-landene.

Canadamodellen

Det tredje alternativet er Canada-modellen, det vil si kun handels- og investeringsavtale. Hovedutfordringen med slike WTO-baserte avtaler er at man ikke tar del i det regulatoriske samarbeidet. I dag er det svrt lave tolltariffer mellom vestlige industriland. Men de har derimot utviklet en lang rekke regulatoriske krav, blant annet til helse, milj og sikkerhet. Skal du eksportere en bil fra USA eller Canada til Europa m du sette inn nye blinklys p sidene, justere utslippsnivet, fjerne sotete vinduer foran, installere automatisk dagslys, osv. Slike regulatoriske krav finnes p hvert eneste produkt, for ikke snakke om tjenester.

Her ligger det unike i EU-samarbeidet: Suverene land forhandler seg frem til enighet om felles standarder for traktorer, sukkerinnhold og flysikkerhet ? og srger for at alle innfrer og lever opp til de samme kravene.  

Tysk redning

Storbritannia har vrt en effektiv vokter mot at EU-samarbeidet spres til omrder utenfor det indre marked. Derfor er det ingen flertallsavgjrelser for politiske omrder som forsvars-, utenriks-, sosial- og trygdepolitikk. For Norge, som alltid har vrt en nlende europeer, har britene vrt vr europeiske beskytter. Gr britene ut blir Norge foreldrels i EU og vi vil ske ly og sttte hos et mye mer EU-fderalt Tyskland. Da kan det begynne haste med f vr egen stemme ved bordet.