hits

august 2013

Ny regjering - ny europapolitikk?

tte r med de EU-fobiske partiene SV og SP i regjering harskadet Norges forhold til EU. Fra et hyt og prisverdig ambisjonsniv om en aktiv europapolitikk har regjeringen de siste rene resignert ved satse p utnytte ?handlingsrommet? hvor strategien gr utp trenere og kverulere for holde oss lengst mulig unna EU-samarbeidet.

Norges forhold til EU bygger p holde tritt med utviklingen av nye samarbeidsomrder, delta i nye EU-organer og automatisk ta inn ny lovgivning. Dette har dagens regjeringen bevisst motarbeidet.

Nei til nye samarbeidsomrder:

Etter at finanskrisen slo inn for fullt i 2008 har EU-samarbeidet fremforhandlet et omfattende regelverk for banker, forsikringsselskaper og finansinstitusjoner. Regelverket strammer inn muligheter for spekulering, sammenblanding av virksomhet og bonusordninger. Brussel blir ansvarlig for overvking og gjennomfring av regelverket, en ansvarsoverfringen regjeringen motsetter seg fordi de mener det strider mot grunnloven. Det svekker muligheten til delta i EUs nye bankunion.

Ressursforvaltning av marine omrder og kyststrk er et omrde Norge med Europas lengste kystlinje har bred erfaring p. Vi deltok aktivt i utarbeidelsen av Kommisjonens maritime grnnboken og de politiske initiativene deretter. Men da EU-samarbeidet kom frem til et direktiv for helhetlig forvaltning, la Regjeringen ned veto, en situasjon EUs utenrikstjeneste nylig ppekte ikke er holdbar.

Likeledes for sikkerhetsregler for offshorevirksomhet p sokkelen. Her viser Regjeringen sin manglende forstelse p hvordan EU-samarbeidet fungerer. Fordi Norge er best i verden og har lang erfaring har vi ingenting hente, sies det. Det er nettopp fordi vi er ledende at vrt nasjonale regelverk skal bidra til lfte andres, samt stramme inn omrder vi er srbare p.

Nei til nye EU-institusjoner:

Etter relange forhandlinger med utallige juridiske utredninger godtok regjeringen Mattilsynet og Luftfartstilsynets deltakelse sine europeiske paraplyorganisasjoner. Deltakelse i nye organer for regulering av telekommunikasjon, finans- og elektrisitetsmarkeder, strittes det fortsatt i mot fordi det skal vre i strid med grunnloven.

Nei til nye regler:

Et hundretalls nye direktiver ligger n p vent og holdes i praksis utenfor avtalen. Mye prestisje ble nedlagt i veto mot postdirektivet, dog til liten nytte da EUs utenrikstjeneste s langt valgte overse det hele. N har situasjonen endret seg fordi omfanget er blitt uakseptabelt hyt. I tillegg har britenes debatt om EU-tilknytning og forestende folkeavstemning frt til at EU-landene vil vre ekstra ppasselig med at ES-avtalen forpliktelser etterleves til punkt og prikke.

Tid for ny politikk!

Hva kan en ny og mer EU-vennlig Regjering gjre? Svaret ligger i snu dagens politikk p hodet. Norges reelle handlingsrom ligger i vre en aktiv og konstruktiv samarbeidspartner i Europa. En medspiller, ikke motspiller. Frst m regjeringen mobilisere til samarbeid mellom forvaltning, nringsliv og sivile samfunn for utvikle nasjonale strategier. For p utsiden av EU kan vi ikke sitte p hver vr tue og vente med skrekk og gru p hva som kommer. Dette forutsetter etablering av nye arenaer og konomisk sttte til de som vil delta. Dernest m vi bli bedre til sette vre interesser inn i europeisk politisk sammenheng: Fra dagens fokus p hva Norge er for eller i mot, og hva som gavner oss selv best, m vi bli bedre til bidra til europeisk tankegods om hvordan EU-samarbeidet kan bidra til takle problemstillingene. Da m regjeringen signalisere at EU-samarbeidet er en del av lsningen, ikke en permanent trussel mot gamle utdaterte prinsipper om nasjonal suverenitet.