hits

september 2016

Erna: Ring Theresa og Angela!


 

Igjen har vre europeiske naboer satt agendaen for et nytt og vidtrekkende samarbeid. I et historisk perspektiv er konklusjonene fra det uformelle EU-toppmte i Bratislava av samme kaliber som forslaget til kull- og stlunionen fra 1950. Denne gangen skal EU-landene lansere felles militrt forsvar.

Sikkert sent, vil mange si, etter ha sett seg rundt:

  • Fra st trues Europa av Putins ambisjoner om gjenvinne det gamle sovjet-herredmme: Okkupasjon av deler av Georgia, sponsing av separatistbevegelse i st-Ukraina og annektering av Krimhalvya. Putin sleper fttene i Syriakonflikten, vel viden om at flyktningerstrmmen slr sprekker i EU-samarbeidet.
  • I sr-st bruker landene i Midtsten inntektene fra salg av olje og gass til Europa til finansiere bygging av moskeer. Der lnner de imamer som sprer radikalisering og hat mot vestlige verdier og rettigheter, som munner ut i terror og redsel.
  • I sr makter ikke det afrikanske kontinent bygge samfunnsstrukturer for konomisk vekst og kt levestandard. Konfliktene og kaoset i Irak, Somalia og Libya reduserer ikke antallet desperate forsk p n Europa i den nrmeste fremtid.
  • I vest truer presidentkandidat Donald Trump med redusere konomiske bidrag til Nato og snu amerikansk lederskap innen internasjonale handel. Forrige gang USA stoppet import av kinesisk stl vendte kineserne seg til Europa som mtte innfre handelsblokkade med store konsekvenser for norske eksportrer.

I dette bildet er det ikke oppsiktsvekkende at EU-landene, tross etter ha mistet sitt tredje strste medlem, ikke ser noe annet valg enn g videre. Som Churchill sa: If you are going through hell, keep going! 

Grensekontrollene mot tredjeland skal styrkes. Flyktninger skal f Schengenpass. Etteretningstjenestene m bli flinkere til  utveksle informasjon. Energiunionen skal srge for selvforsyning av karbonfri energi. Digital- og kapitalunionen m til for skape nye arbeidsplasser.  Og n alts en forsvarsunion: Felles kommandostruktur skal opprettes, i nrt samarbeid med Nato. Forsvarssamarbeidet vil gi srt tiltrengt rom for rasjonalisering og kostnadsbesparelser. Og ikke minst: Et nytt fond skal opprettes for fremme F&U i europeisk forsvarsindustri. 

I 1952 mente den norske regjeringen at kull- og stlunionen aldri ville kunne realiseres. Tre r senere konkluderte en regjeringsoppnevnt studie at det ikke var noe for Norge. Vr konomi var for srbar og vi befant oss for langt unna til kunne konkurrere p kontinentet.

I dag er vi Europas rikeste land og et museklikk unna vre naboer. Men norsk konomi og forsvar str overfor viktige omstillinger. Innholdet i Bratislavaprosessen kan vre en viktig drahjelp p mange fronter.

I regjeringskvartalet og p 7. -juniplassen har man kunnet hre en knappenl falle etter kunngjringen i Bratislava. Akersgaten og Marienlyst har ikke  turt   utfordre sentrale politikere om hva det kan bety for Norge.

Her er mitt rd: Erna Solberg br snarest invitere p jentetur med Theresa May og Angela Merkel. I peisestua p Hvringen Hyfjellshotell kan de sitte i ro og fred  planlegge et europeisk toppmte. Der kan de legge frem forslag til et nytt britisk-inkludert ES og et europeisk forsvarssamarbeid. Det er ingen tid miste.