hits

oktober 2013

EU-samarbeidets lobbyregister

I EU er et eget regelverk for drive lobbyvirksomhet nedfelt i 'Transparency Register.'(http://ec.europa.eu/transparencyregister/info/homePage.do?locale=en) Alle aktrer, dvs bedrifter, organisasjoner og foreninger, ogs lokale myndigheter, utenom de som har diplomatisk status, m registrere seg her. Jeg skriver m ? selv om det riktig nok ikke er juridisk pkrevet, enda, noe mange peker p som en svakhet. La meg komme tilbake til det. La oss frst se p hvordan det fungerer i praksis.

Krav til informasjon

Etter at lobbyregisteret ble etablert i 2011 er det registrert over 5500 selskaper. Det er mye. Hvert selskap m oppgi

-hvem, ved navn, de opptrer for,

-hvor stor del av omsetningen kunden representerer,

-navn p ansatte som driver lobbyvirksomhet overfor EU-institusjonene,

-om de mottar konomisk sttte fra noen av EU-institusjonene.

-vandelsattest fra politi.




Adgangskort

I Brussel er det brune adgangskortet til Europaparlamentet (EP) et alfa omega. Det gir oss adgang til Parlamentets bygg i Brussel, men ogs i Strasbourg ? hvor parlamentsmedlemmene samles n uke hver mned for fatte beslutninger i plenum. Som lobbyist er Strasbourguken et mekka fordi alle er tilstede og man kan lett f kontakt og mte med de man nsker. Men det er i EPs sete i Brussel at politikken blir utviklet, forhandlet og i mange tilfeller vedtatt.

Hver gang en lobbyist oppsker Europaparlamentet m man registrere seg i resepsjonen for oppgi hvem man skal mte. Deretter kan man bevege seg fritt rundt i korridorer og komiteer.

Krav til registrering

Aktrer som ikke er registrert i lobby-registeret har ikke anledning til f adgangskort til Europaparlamentet. I mangel p obligatorisk registrering er dette det beste insentivet for registrere seg i registeret.

I dag krever de aller fleste MEP-ene at bedriften de mottar, ikke bare kommunikasjonsbyret som setter opp avtalen, men ogs selve oppdragsdriveren, m vre registrert i lobbyregisteret.

Vi opplever at Kommisjonen i kende grad sjekker registeret fr de svarer p henvendelser om mteforesprsler.

S til mangel p tvungen registrering. Lobbyregisteret er relativt nytt, og selv om EP nsker vre ledende p transparens, sjeler de til utviklingen i en del medlemsland. I Frankrike, sterrike, Irland og Storbritannia foregr det n en evaluering av eksisterende ordninger, hvor ingen enda har tvang.

I tillegg m EP ogs finne en balanse mellom transparens og overvking. Nr ordningen blir pkrevd stiller det seg en rekke sprsml mht personvern og bedriftens strategi og konkurransesituasjon. Det vil ogs kunne medfre lange juridiske prosesser som kan ta tid og fre til at regelverket blir utvannet og kan lettere unnslippes.





Inspirasjon til vr hjemlige debatt

EUs lobbyregister er ogs en del av flere tiltak for ke tilgangen til EUs beslutningsprosesser uten undergrave legitimiteten til institusjonene. Det er et nske fra EUs medlemsland at det brede lag i samfunnet skal engasjere seg og ta en aktiv del i utviklingen av EUs politikk og regelverk. Da m det vre ordnede forhold, men det m heller ikke ha motsatt virkning og bidra til stenge folk ute og skyve viktige samtaler bort fra regulerte steder. I den balansegangen er EUs register et skritt i riktig retning og et eksempel til inspirasjon for debatten som pgr her hjemme n.

Jeg er fra Lampedusa

Av de fem hundrede btflyktningene som satte kurs for Europas utpost mot Afrika, den italienske ya Lampedusa, ble bare rundt 150 reddet. 'Vi har ikke plass til verken levende eller dde' sier den nedbrutte ordfreren Giusi Nicolini. Et vitne om makteslshet og totalt fravrende mottakerkapasitet, utover en imponerende lokale innsats. VGs Yngve Kvistad forteller i sin kommentar den 5. oktober at slik har den lille ya opplevd i 3500 r. Og slik vil det vre.

Br vi sl oss til ro med det?Hva kan vi europeere gjre? Hva er alternativene? Forskjellen fra fnikernes oldtid til i dag er at vi har lrt av erfaring, etablert samarbeid og felles tiltak for takle problemene.EU-samarbeidets regler om tilbakefring av flyktninger til landet de frst gikk i land (Dublin-avtalen), og kontroll-organetFrontexsom patruljerer grensene, er imidlertid srgelig utilstrekkelig. Og de tragiske bildene fra Lampedusa gir kun et glimt av scenene som utspiller seg daglig langs hele Sr-Europa kyst.

Opphavet til flyktningestrmmene er mangfoldige. Borgerkrigen i Syria, konflikter og kriserammede konomier i Eritrea, Sudan og hele rekken av Afrikanske middelhavsland.Konsekvensene av klimaendringer kommer i tillegg og ker migrasjonspresset. Problemer verken ett land eller eksisterende samarbeidsformer land i mellom makter lse.

Akkurat som Norge ikke kan alene lse problemene med et smeltende Arktis og trusselen fra rustne oljetankere langs vr srbare kyst, kan ikke Italia alene lse menneskestrmmen fra Nord-Afrika. Den smeltende isen i Arktis vil forsterke flyktninger-strmmene fra de fattigste landene p kloden - flyktninger som dukker opp p vr egen dr og blse liv i debatten om asylbarn og innvandring, lenge etter at TV-bildene fra Lampedusa er borte.

Europa kan ikke pne drene p vidt gap. Manglende integreringskapasitet vil bryte ned velferdsgoder og ke tilslutning om fremmedfiendtlige politiske krefter. Vi kan heller ikke stenge drene og lpe fra universelt utviklede rettigheter som rett til politisk asyl. Da vil vi vende ryggen til vre egne verdier ? vi tok tross alt imot flyktninger fra vrt eget kontinent som rmte fra diktatur og undertrykkelse.

Problemet er at i dagens Europa er hvert land sin egen herre ? en politisk tendens som stadig forsterkes med kende immigrasjonspress. Lsningen ligger i motsatt retning. Finne felles lsninger og bedre byrdefordeling.Solidaritet mellom EU-landene betyr komme til enighet om fordeling av flyktninger alle EU- og Schengenlandene i mellom. Da m Dublin-avtalen endres fordi den sender flyktningene til bake til landet de frst kom til. Skipbrudne p Lambadusa br kunne sendes til Polen, Norge eller Finland for ske politisk asyl. Og sendes hjem om de ikke oppfyller kravene. Polsk, norsk og finsk marine vil ta del i EU-samarbeids kystvakt som patruljerer grensen mot Afrika. Dette er allerede under oppseiling i EU-samarbeidets nye 'kystvakt'Eurosursom sjsettes i desember om det blir enighet om finansieringen.

P samme mte som EU-landene innfrer kostbare tiltak for redusere CO2-utslippene som bremser issmeltingen i Arktis, vil landene mtte bidra til absorbere og forhindre flyktninger-strmmen til Italia.

Flyktninger og klimaendringer setter eksisterende internasjonale samarbeidsformer under press. FN-sporet og tradisjonelle samarbeidsformer makter ikke takle problemene vi str overfor fordi de ikke har overnasjonale beslutningsformer og mangler hndevingskapasitet. Nye former for samarbeid, som kan fordele byrder og ansvar p en effektiv mte vil fr eller siden tvinge seg frem. Det er bare et sprsml om tid og politisk mot.