hits

oktober 2014

pent brev til Helse- og sosialkomiteen i Oslo kommune

Oslo Kommune reduserer sykehjemsplasser utenbys fra 150 til 75. Det fr store konsekvenser for de mange av oss som str i endelse ker for f plass ved sykehjem for vre foreldre.

Her er mitt pne brev til Helse- og sosialkomiteen i Oslo Kommune:

Kjre komitmedlemmer,
Den oppmerksomheten, hjelp og service de gamle og deres prrende fr p Sster Ninas sykehjem p Jevnaker, er helt fremragende. Kvaliteten p rom og bad er av topp standard. Men det vi setter mest pris p er nrheten til hjelp. Hjelpepleiere og sykesstre er aldri mer enn sekunder unna. Ikke minutter eller kvarterer, men sekunder. Det betyr svrt mye for vr Far p over 90 r som er lam i venstre arm og lenket til en rullestol. Holdningen til de ansatte er ogs enestende. Det er aldri nei i deres munn. Alle sprsml og de rareste foresprsler mtes aldri med det altfor vanlige "nei det gr ikke" men et "ja, det skal vi greie". De ansatte er ikke en del av et stort maskiner, men klart stolte av arbeidsplassen sin. En sykepleier tok med Far p en biltur for at han skulle bli kjent med Jevnaker, et sted Far ikke hadde mye kjennskap til. Hun ville han skulle vite hvor han var - at han skulle se den nydelige naturen som omringet dem. Etter ha insistert klarte Far betale henne noen kroner for bensin. Slike holdninger vitner om engasjement og dedikasjon hos de ansatte. Det finnes helt sikkert ellers i Norge, men Far har ikke har opplevd maken p andre steder.

Far skte om fast langtidsplass den 21. august 2014. 13 oktober kom vedtaket. Frst p et midlertidig sted - p kern. Et omrde av byen fjernt fra der Far har tilbragt det meste av livet. Uken fr ble han tilbudt sykehjemmet i Kingo-gate. Blant de gamle blir Kingogate kalt for Kongogate, fordi de sammenligner forholdene med den norske fangen i Kongo. Det var etter at Far helt tydelig hadde sagt at han heller ville kaste seg ut av vinduet enn komme p Kingogate.

P to av stedene Far har skt om langtidsopphold i nromrdet av der han har bodd de siste 45 r er det hhv 13 og 15 foran p venteliste. Ingen i Oslo Kommune eller Sykehusetaten har kunnet si oss hvor lang tid det tar vente p 13 mennesker skal d. Ingen statistikk, ingen indikasjon. Forstelig nok. Far og vi rundt han blir derfor sittende igjen med en flelse av makteslshet og oppgitthet. Srlig nr vi vet at han har en aggressiv kreftsvulst p hjernen og har ikke s lenge igjen leve, i flge Radiumhospitalets leger.

Utfra valget mellom kern og Kingogate tok vi kontakt med Sster Ninas p Jevnaker. Der hadde Far oppholdt seg for egen regning i en mned i sommer mens han ventet p strlebehandling p Radiumhospitalet. Far var s fornyd med stell, oppflging og kvalitet at vi valgte betalte selv. Fra 23. oktober fikk Far n av plassene som Oslo Kommune betaler for p Sster Ninas. Det er vi utrolig takknemlige og glade for. N har Far funnet roen og fler seg i svrt trygge hender. Selv om det er langt fra nromrdet for familien og venner.

Det ville vrt meget beklagelig om Oslo Kommune kutter plassene ved Sster Ninas sykehjem. Srlig uten vre i stand til tilby et tilfredsstillende alternativ. Jeg trodde vi var kommet over debatten om ndvendigheten av private aktrer, som et supplement og inspirasjon til det offentlige. I et av Statistisk sentralbyrs scenarioer vil Oslo ha 800 000 innbyggere i 2050. Det er om 36 r. Da er mange av medlemmene i Oslo Kommunes helse- og sosialkomit p sykehjem. Sett derfor et eksempel for deres etterflgere - og bred grunnen for deres egen alderdom. Invester i utenbys privat kapasitet. N.

Se ogs Elin rjasters blogg http://orjas.blogg.no/ Med vennlig hilsen
Paal Frisvold
Snn og prrende til Erland Frisvold, pt Sster Ninas.

EUs toppmte om Energiunionen: utfordringer og muligheter for Norge

I dag og i morgen mtes EUs statsledere for bli enige om Europas energi- og klimaml frem mot 2030. En egen energiunion str ogs p trappene. EU vil ha tilgang p billig og ren energi fra plitelige land. Ikke bare for redde klima, men gi folk strm de har rd til foruten bygge konkurransedyktig industri.

Vil bli kvitt avhengighet av russisk gass

EU importerer 54 prosent av all energien som brukes. Gass str for n fjerdedel av energien EU benytter. 84 prosent av gassen importeres. 35 prosent fra Russland, som dekker hele gassforbruket til Bulgaria, de tre baltiske landene, Slovakia og Finland.

Norsk gasseksport til EU har kt jevnt de siste rene og ndde det samme nivet som Russland i 2012. Den siste tredjedelen fr EU-landene fra Algerie, Marokko og Midtsten.

I desember 2013 la Europakommisjonen frem et regnskap som viste at EU-landene i 2011 betalte 420 milliarder euro for import av fossilt brensel, et tall som er ventet ke med 100 milliarder frem til 2015. Samtidig stod salg av varer og tjenester fra EU til omverden for 400 milliarder. Import av fossil energi gir EU en negativ handelsbalanse og tapper EU konomisk. Bare i 2009 importerte ruinerte Hellas fossilt brensel for tilsvarende 9 prosent av bruttonasjonalprodukt.

Med Russlands oppfrsel overfor Ukraina er EU-landenes mlsetning nr 1 bli mindre avhengig av kjpe gass fra Russland. De vil bli mer selvforsynt p egenprodusert ren energi.

Ambisise klimaml

I tillegg har EUs statsledere blitt enige om redusere klimagassutslipp med mellom 80 og 95 prosent innen 2050 henhold til nivet i 1990. P toppmtet i dag og i morgen vil EU-landene bli enige om midtveis-ml p 40 prosents reduksjon innen 2030. Det skal ns med kvotehandel, fornybart og energieffektivisering.

Ett sentralt satsingsomrde, som energikommissr ttinger presenterte i sommer, til alles store overraskelse, er energieffektivisering. 30 prosent reduksjon av energiforbruket gir bde kutt i klimagassutslipp og reduserer avhengigheten av importere gass fra Russland. I henhold til Europakommisjonens tall vil hver prosents kning i energieffektivisering redusere behov for import av gass med 2,5 prosent. F regner med at EU klarer oppn denne mlsetningen, som ville betydd en reduksjon p 75 prosent gass innen 2030. Men skulle EU greie halvparten eller bare n tredjedel av mlsetningen, vil det ha store konsekvenser for eksport av norsk gass.

Norsk arroganse

Dette har Olje- og energidepartementet skjnt. Derfor inneholder den norske innspillet til EUs toppmte en setning om at det vil vre mer kostnadseffektivt for EU ke import av gass fremfor innfre energieffektiviseringstiltak. I Brussel blir dette innspillet sett p som lite klokt, og faktisk ikke s lite arrogant. Tror Regjeringen virkelig at EU vil legge til side tiltak som vil stimulere til innenlands konomisk vekst og sysselsetting for tilfredsstille Norges nske om opprettholde og ke import av gass?

Les det norske bidraget herhttp://www.abcnyheter.no/files/141006-posisjonspapir-eu-klima-energi.pdf

Hvorfor energiunion?

Langt mer forstelig og klokere er Regjeringens innspill til EU-lederne om hindre sentralisering av forhandlinger om import av gass fra tredjeland. Forslaget kommer fra Polen og er myntet p forhandlinger med Russland.

Polen str i sentrum av EUs energi- og klimapolitikk. S godt som all Polens produksjon av elektrisitet kommer fra brenne kull. I tillegg importerer de gass til industri og varme. 47 prosent av sin gasstilfrselen kommer fra Russland, gjennom Ukraina. For redusere avhengighetsforholdet til Russland inngikk Polen nylig en kontrakt om levering av flytende gass fra Qatar til en pris p nrmere det dobbelte av spot-prisen i Europa. Russland koster Polen dyrt politisk mens Qatar koster dyrt konomisk. Det er dette Polen vil ha hjelp til hanskes med. Derfor vil de at EU-samarbeidet skal settes i stand til bruke sin samlede konomiske og politiske tyngde for forhandle med gasseksportrer.

For f til dette tok har flere ledende polske politikere, bde tidligere utenriksminister Radoslaw Sikorski og tidligere president Tusk, tatt til orde for etablere en egen energiunion. De nsker en europeisering av energipolitikken, akkurat som bankunionen, hvor landene har overlatt ansvaret for overse at markedet fungerer til et egne EU-institusjoner.

De vil ogs at EU samlet skal betale for bygge infrastruktur for transport av gass, ikke bare til Polen, men ogs mellom andre land i regionen.

Forslaget om etablering av en egen energiunion har ftt blandet mottakelse i EU-landene. I Brussel fns de fleste ekspertene av forslaget og sa EU aldri vil kunne innfre et sentralisert forhandlingssystem. Den tradisjonelle oppfatningen er at det er markedet som forhandler og avgjr prisen p gass. Det understreket ogs tidligere kommisjonspresident Jos Manuel Barroso og energikommissr Gnther ttinger. Det er riktig, srlig nr det gjelder gass fra Norge. Men de landene som er ndt til importere gass fra Russland, er konfrontert med en stor leverandr som misbruker sin markedsmakt: Gazprom. Gjentatte ganger har EU krevd at Gazprom m pne opp gassrrledningene til andre leverandrer. Det vil kunne skape konkurranse og lavere priser for de europeiske innkjperne. Dette nekter Gazprom. Og president Putin er ikke villig til legge press p Gazprom. Europeiske gasselskaper, men ogs de store innkjperne som EoN, RWE og Vattenfall, kontrollerte all transport av gass i Europa. Da Europakommisjonen tvang dem til pne opp rrledningene for levering av konkurrerende leverandrer, sank prisen p gass med 20 prosent over natten. P denne mten har innfringen av EUs konkurranseregler hatt stor betydning for prisnivet p energi, og dermed konkurransekraften, til europeisk industri.

N str EUs tredje energipakke p vent. Den vil pne gassrr ytterligere for tredjeparter og knytte energimyndigheter tettere sammen i planlegging av infrastruktur for elektrisitet.

Norsk holdning til EUs energiunion

Den norske reaksjonen har s langt naturlig nok frst og fremst besttt av kritisere forslaget om sentralisere forhandlinger om kjp av gass til Europa. Regjeringen har lagt vekt p at gass er en vare som forvaltes best ved et velfungerende marked. S lenge Norge er en del av det indre energimarkedet og implementerer all lovgivning for EUs energimarked, er det svrt lite som tyder p at Norge vil bli omfattet av sentralisert EU-forhandling med andre land. Det er myntet p Russland og land som bidrar til manipulere markedet for holde prisene oppe. implementere EUs 3. Energipakke i Norge vil vre regjeringens beste grep for svekke behovet for sentraliserte forhandlinger med Norge.

To nye EU-institusjoner for operatrer og regulatorer av elektrisitetsmarkedet blir ogs en del av EUs energiunion. Begge organisasjonene har en overnasjonal beslutningsprosess og har myndighet til samordne og planlegge utbygging av strmnettet over landegrensene. I 2009 ble det nordiske samarbeidet p dette omrdet lagt innunder EU. Deler av Norges Vassdragsvesens oppgaver blir dermed overfrt til de nye EU-byrene. Det kan ogs vre i strid med Grunnloven 115 fordi Norge som ES-land ikke kan bli fullt medlem, men delta som observatr, uten stemmerett.

Alle utslippskutt m tas hjemme

EUs klimaml for 2030 vil ogs inng i den nye energiunionen. Norge tok over EUs mlsettinger for 2020 og vil som ES-land mtte forholde seg til den nye politikken for 2030. Ambisjonene ligger klare: 40 prosent reduksjon av CO2-utlipp i 2030 i forhold til utslippsnivet i 1990. Dette skal oppns ved stramme inn handelen p CO2-kvoter, ke satsingen p fornybar energi med 27 prosent og redusere energiforbruket med 30 prosent. En strre andel fornybar energi i Norge vil kunne bli mtt med skepsis fra vannkraftprodusentene. Norge satser derfor p at EUs nye fornybarml ikke vil bli juridisk bindene for hvert land, slik det er for mlene for 2020. Vannkraftprodusentene frykter lavere strmpriser, og ditto fortjeneste, p grunn av overproduksjon av energi p markedet.

De nye strmkablene til Tyskland og Storbritannia vil srge for overfring av norsk ren kraft til kontinentet. Her ligger EUs energiunions muligheter for Norge. Des tettere EUs energimarked integreres, og des strre krav til forbruk av fornybar energi, des mer kan Norge eksportere til kraftmarkedene i Europa.

Nye styringsmekanisme mellom regionene i Europa skal koordinere produksjon og distribusjon av alle former for energi. Norsk deltakelse i denne styringsmekanismen vil vre svrt viktig for at Norge kan eksportere kraft. Det betyr at Regjeringen br s tidlig som mulig signalisere at EUs nye klimaml er bindende ogs for Norge. Ikke bruke 5 r p tenke seg om, slik den rd-grnne regjeringen gjorde.

I Kommisjonens forslag til handel med utslippskvoter for CO2 str det at alle landene m foreta utslippsreduksjoner hjemme,det vil si i hele EU/ES-omrdet. Det vil vre en utfordring for Norge som hittil har belaget seg p kjpe klimakvoter i utviklingsland for n nasjonale ml. Denne mekanismen er fullt lovlig i henhold til Kyoto-avtalen, men den har overst markedet med kvoter fra utviklingsland og frt til at prisen til p slippe ut CO2 har falt som en sten.

NOBELS FREDSPRIS FOR 2014 GR TIL...

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa!

Vi lever i en frkrigstid hevdes det fra ledende Russlandseksperter. Russlands anneksjon av Krim-halvya og krigshandlinger i st-Ukraina, vitner om en oppfrsel verden ikke har sett maken til siden Hitler-Tyskland invaderte Sudetenland i 1938. Samme argumenter?samme handling. Sprsmlet er om vesten i dag skal reagere som de gjorde den gang.

Lrdom av historien

USA og EU, sammen med Norge, tok lrdom av historien og reagerte. Gradvise konomiske sanksjoner skal f den russiske president Putin og hans regime til forst at verden ikke lenger aksepterer slik oppfrsel. Nato driver sabelrasling, men vil ikke provosere undig militrt. Stoltenberg har distansert seg fra sin forgjenger, Fogh Rasmussen, som gikk overaskende hardt ut og lovet Ukraina beskyttelse. Det kan tyde p en splittet militrallianse.

Vr tids tikkende bombe

Det er dessverre mange konfliktomrder i verden. Mange er Nobels fredspris vel fortjent. Forskjellen er at den Russiske oppfrsel og indre uroligheter i Ukraina, sammen med demokratibevegelsen i Hong-Kong, er konflikter som kan f store geopolitiske konsekvenser. Begge kan trekke supermaktene inn i svrt voldelige og destabiliserende konflikter. De er vr tids tikkende bomber.

Aktrer p den internasjonale arena

P den internasjonale arenaen spiller to organisasjoner brobyggerrolle. De srger for dialog mellom Ukraina, Russland og Vesten; Europardet og Organisasjonen for Sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). EU-landenes og USAs krav overfor Russland har hele tiden vrt tillate observatrer fra OSSE til overvke og vurdere valg og opprettholdelse av fredsavtalene. Flere valgobservatrer fra OSSE har blitt tatt gisler i st-Ukraina, men er senere lslatt. OSSEs rolle er derfor adskillig viktigere enn Europardet. Nobel-komit leder Jagland kan heller ikke gi prisen til organisasjonen han er generalsekretr for.

Unike OSSE

Et hvert initiativ fra OSSE godkjennes av bde Ukraina, Russland og EU-landene, inklusive Norge. Helt fra begynnelsen av konflikten sendte OSSE inn observatrer p bakken. I tillegg har organisasjonen et eget dialogteam som tilrettelegger kommunikasjon mellom politiske grupperinger for skape tillitt og et konstruktivt samarbeidsklima. Norges Fredsrd har flere ganger fremhevet OSSEs rolle. De bermmer Organisasjonen og sier den er avgjrende for kunne pne opp for en fredelig og brekraftig politisk overgang i Ukraina.

Da den kalde krigen stod p som verst tok den tyske forbundskansleren Willy Brandt initiativ til en dialog mellom st og vest. For det fikk han Nobels fredspris i 1971. I tillegg til Brands Ostpolitkk, samlet han alle ledere i st og i vest til en konferanse i Helsinki i 1973 hvor landene ble enige om anerkjenne landegrensene i Europa etter den andre verdenskrig. Da landene mttes igjen to r senere i Wien, s verden annerledes ut, ved bl.a. at USA var svekket etter Nixons avgang og Brandt var felt av en st-tysk spion. Bresjnev gikk i bresjen for gjre konferansen i Wien om til en permanent forum for dialog, noe USAs Gerald Ford omsider godtok. Det fungerte. Og i 1994, etter murens fall, ble Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa opprettet med permanent sete i Wien.

Nordmenn i OSSE

Tidligere norske utenriksminister Knut Vollebk var kommissr for nasjonale minoriteter i OSSE fra 2007 til 2013. Norske Terje Hagen sitter i dag i OSSEs hovedkvarters ledergruppe som sjef for HR-avdelingen.