hits

november 2013

Europaparlamentets maratonuke

EU-samarbeidet fungerer ved at Europakommisjonen legger frem forslag til ny politikk og regelvker, for eksempel i form av direktiver. Disse blir behandlet og vedtatt i Europaparlamentet og i EUs ministerrd, hvor alle medlemslandenes regjeringer sitter.

Parlamentet og Ministerrdet fungerer i dag nesten som Den amerikanske kongressen i dt alle lover skal godkjennes av begge kamre. Og som i USA tar dette lang tid ogs i EU.

Denne uken diskuterte og forhandlet Europaparlamentets ulike komiteer en rekke saker som skal opp for endelig avgjrelser i plenum fr parlamentet opplses i april 2014. For i mneden etter, 22-25 mai 2014, er det valg p de 752 medlemmene av parlamentet.

Mye av innholdet, detaljene, i politikken som vi her hjemme vil innfre om to-tre r ble derfor diskutert i Brussel i disse dager. I og med at Norge ikke har noen medlemmer av Europaparlamentet, men samtidig er plagt ta over lovgivningen gjennom ES-avtalen, er det viktig videreformidle denne diskusjonen. I dette korte youtube-innslaget, kalt 'iEU', forteller jeg veldig kort om noen av de viktigste diskusjonene p omrdene roaming, migrasjon, togtrafikk og klima. Stikkord denne gangen er at det kan billigere ringe utlandet fra mobilen,kamp om rettigheter for arbeidsskende fra andre EU- land,NSB kan f konkurranse p passasjertrafikk, og hyre krav til reduksjon av klimagassutslipp.



Aktiv europapolitikk ? starter hjemme!

Aktiv europapolitikk er ikke rope ut norske interesser p Schumann-rundkjringen i Brussel. Den starter hjemme med bred offentlig debatt om hvordan Europas problemer kan lses. Deretter flger alliansebygging i Brussel og europeiske hovedsteder. Da trenger vi ny kunnskap, ny arenaer - hjemme og ute.

Hjemme: Solbergregjeringens EU-statsrd, Vidar Helgesen, varsler at han vil koordinere norske innspill bedre. Han vil formidle tydeligere norske posisjoner nr Europakommisjonen utvikler forslag til nye direktiver. Slike tiltak vil ha liten betydning, og er utilstrekkelig for f oss ut av ?vent--se? holdningen anfrt av den rd-grnne regjeringen. Koordineringen ved Statsministerens kontor kan derimot bidra til at de tilsynelatende tekniske problemstillingene ikke drukner i de strre utenrikspolitiske hjertesaker for Norge. I stedet kan de blir lftet frem, og slik tvinge andre berrte statsrder ta EUs initiativ p alvor. ES-avtalens konstruksjon gjr at vi allikevel vil komme i bakleksa, fordi vi ikke kan delta i forhandlingene i EUs beslutningsorgan. Derfor m vi tenke nytt. En aktiv europapolitikk krever tiltak som kan vekke interesse utover forvaltningen og smale nringsinteresser. Forrige regjerings nasjonale europaforum var godt ment. Det klarte likevel aldri befeste seg som arena for mobilisere til bred diskusjon om pgende EU-initiativ. En bedre modell vil vre hyppigere folkemter med bredere deltakelse fra politikere, forvaltning og berrte parter. Her m utgangspunktet vre problemstillinger som samfunnet str overfor i et europeisk perspektiv, ikke bare utfra eksisterende direktiver allerede vedtatt i EU. Regionskontorene i Brussel har mye bidra med. De kan knytte lokale perspektiver opp mot EUs politikk. UDs tilskuddsordning br gis til organisasjoner som jobber aktivt med politikkutforming i EU og ikke til informasjonsmter om allerede vedtatt politikk hjemme. ES-strategier i departementer og direktorater tar i dag utgangspunkt i EU-aktiviteter som berrer deres arbeidsomrde. De br i stedet tenke omvendt: Hvilke problemstillinger har EU-landene hvor vi kan bidra med erfaringer og lsninger? Norske forslag til europeiske politikk br s presenteres og drftes i Europaparlamentet eller i andre debattfora i Brussel. Hvorfor ikke etablere en egen tankesmie for Norden og EU?

Ute: Statsrd Helgesen burde raskest mulig signalisere den nye regjeringens taktskifte overfor EU-landenes regjeringer og Europaparlamentet. I dag sitter Norge og venter p at EU-landene kommer med krav om ny og hyere ES-kontingent. I stedet kan Helgesen ta initiativ til dialog, eller sgar en konferanse, om hvordan pengene fra EFTA og Norge kan brukes i neste femrsperiode (2014 ? 2019). Norge br selv foresl en kning i belpet, basert p at EU er utvidet, at Det indre marked er ytterligere fordypet og at NOU 2012:2 (Utenfor og innenfor) viste at Norge er et av landene som tjener mest p EU-samarbeidet. Er han modig tilbyr en ekstra milliard for dekke reduksjonen i Kommisjonens budsjett. Og hvorfor ikke samtidig foresl at Norge fr kommissren for Det indre marked? S m Regjeringen raskt ta stilling til en lang rekke direktiver forgjengeren har satt p vent og varslet at den vil nedlegge veto. EUs utenrikstjeneste har varslet at de nsker f inn flere viktige rettsakter i ES. Disse berrer vr egen kontinentalsokkel, offshore-sikkerhet og helhetlig kystforvaltning. Var Norge fullverdig medlem ville ikke denne problemstillingen oppst. Det ville derfor vre besynderlig om en Hyre-statsrd skulle forfekte en politisk linje lagt av EU-motstanderne Sp og SV. Velger han st p den rd-grnne linjen gr det mot en interessant konflikt. Kanskje fr vi endelig testet hvorvidt ES-avtalen faktisk tillater og tler et veto.