hits

november 2014

20 r etter folkeavstemningen - vi br skaffe oss venner fr vi trenger dem!

I dag feirer neisiden 20-rsdagen for seieren med skyhye meningsmlinger.

Mens norsk konomi gr s det koker sliter mange EU-land tungt. Finanskrisen og migrasjonspresset setter vestlige demokratiers samfunnsmodell under press.
Kontrasten mellom et krisepreget EU og norsk velvre frister derfor ingen til ta en ny debatt om Norges rolle i Europa. Der tar de grdig feil.
EU er laget for takle kriser og for at land skal jobbe sammen for lse felles problemstillinger.

EU er ingen tryllestav som kan fikse alt. Det er ingen skjnnhetskonkurranse hvor land mler seg i hvem som er best. Nr det er krise i nabolaget kommer folk sammen for hjelpe hverandre. De gr ikke hjenm i stua og beundrer sitt egen velvre. Slik er ikke det norske folk. Men det er slik vi sett p av vre naboland. Gr oljeprisen lenger ned n og vi fr en overoppheting p boligmarkedet er norsk konomi ille ute kjre. Da m vi srge for at vi slipper ES-avtalens tollsatser og handelshindringer for fisk, jordbruk og industri. Vi br skaffe oss venner fr vi trenger dem. I dag er Norge kjent i Europa for skru opp tollbarrierer, prutte p ES-kontingent og tyne fattige EU-land med skyhy gasspris.

I 1994 var det ingen som visste hvordan Europa, EU og ES ville utvikle seg. Vi stemte p en power point presentasjon. Uttrykk som "fri flyt av kapital, tjenester, personer og varer" skremte fletta av folk. Den NHO-drevne kampanjene gjorde EU-kampen til en klassekamp.
Jasiden kom alt for sent i gang, var drlig forberedt og satset p helt gale samfunnsgrupper: menn i private sektor, mens de overs den avgjrende gruppen: kvinner i offentlig sektor.
Les mer om hva som skjedde i 1994 og hvilke utfordringer Norge har overfor EU i boken "Mot Europa - fortellingen om et nlende Norge".

I dag sier Norges EU-ambassadr at han har oversikt over EUs initiativ. Han snakker som om Norge sitter venter p hva EU finner p. Det har han helt rett i. Men EU er et rettsystem og politisk arena. Ingen dr eller postboks vi kan stirre p - slik ambassadren fremstiller det som. Hans utsagn vitner om et land p gangen. Ikke et anderledesland, men et etterpland.

Jasiden br ikke vre redd for en ny folkeavstemning. Ser man til britene, hvor skepsissen var like stor som i Norge for et par r siden, er trenden snudd etter at Cameron annonserte at han vil organisere en folkeavstemning dersom han vinner neste valg, i 2017.

Stortingsvalg hvert fjerde r gir norske politiske partier anledning til presentere og forklare sitt program for folket. Det mobiliserer debatt, interesse og genererer kunnskap. Det samme trenger EU-saken. Derfor br regjeringen annonsere at den vil holde en folkeavstemning i midten av neste stortingsperiode.