hits

november 2016

Trumps verste: Innfre toll mot Kina!

Donald Trump er USAs neste president. Det er ikke til tro. Hvor skal vi begynne?
Hvor mye skade kan han gjre? For USA, verden og oss? Her er syv punkter.



 

1. Sikkerhet: Det verste Trump kan gjre er bryte avtalen med Iran om ikke utvikle atomvpen. Gjr han det kan det fre til store spenninger i Midtsten. Bryter han med Iran-avtalen vil han kunne gjeninnfre konomiske sanksjoner,  og straffe europeiske selskaper som handler med Iran.

2. Handel: Trump vil trekke USA ut av Verdens handelsorganisasjon og innfre hye tollsatser, opptil 45 prosent,  p import av varer fra Kina. USA er verdens mest kjpekraftige marked og Kinas konomi vil da f et skudd for baugen. Synker den konomiske veksten fr det store konsekvenser for europeisk og srlig norsk konomi fordi Kina vil kjpe frre rvarer. Oljeprisen vil falle ytterligere.

Trumps rdgivere vil nok minne ham p den sterke inflasjonen som fulgte etter at President Nixon innfrte tollsatser i 1971. Det svekket amerikansk konomi og bragte Reagan til makten.

3. Nato: Europa har nytt godt av amerikansk beskyttelse helt siden D-dagen i 1944 og srlig etter opprettelsen av Nato i 1949. Det har kostet amerikanske skattebetalere enormt, penger de kunne ha brukt p finansiere egen velferd. Trump har uttalt at USA betaler  over sytti  prosent av utgiftene for europeisk forsvar, mens i realiteten ligger det nede mot et par og tjue, som er klart mest av alle medlemmene.  Nato-paraplyen fungerte konomisk s lenge de andre Natolandene kjpte amerikanske varer og amerikanske dollar var knyttet til gull og fungerte som verdens valuta. Den ordningen avviklet Nixon i 1971, og siden den gangen har amerikansk konomisk dominans svekket seg. N vil EU-samarbeidet ta strre grep om forsvars og sikkerhetspolitikk. Det vil mtte f konsekvenser for norsk forsvarspolitikk.  

4. Klima: President Obama ratifiserte FNs klimaavtale fra Paris i 2015 ved en executive order, som vil si han gikk utenom Kongressen. FNs klimaavtale har allerede trdt i kraft, som vil si at det vil ta flere r forhandle seg ut av avtalen. Antakelig mer enn fire r. Men nr Trump har flertall i begge hus i Kongressen, kan han rett og slett bare overse avtalen. President Obama inngikk ogs en avtale med Kinas president Xi om utvikling av klimateknologi. Denne vil nok ikke Trump rre, men den gir Kina et viktig forhandlingskort dersom Trump gjr alvor av innfre tollsatser.

5. Skatt: Trump har lovet senke skattesatsen for amerikanske selskaper fra 35-40 prosent til 15 prosent. Det kan f store konsekvenser for store selskaper som Google og Apple som i dag ikke frer inntekter fra omsetning utenfor USA tilbake. Senker han skattene s dramatisk vil det bli vanskelig leve opp til loven om begrense budsjettunderskuddet. Men igjen, med republikansk flertall i Kongressen har han stor fleksibilitet. Britene tenker p det samme, og flere baltiske land har allerede innfrt en lav flat skatt. Det kan presse norske bedriftsskatten nedover.

6. Europa og Norge: EU-samarbeidet vil bli langt viktigere i en Trumps verden. Spesielt vil EUs samarbeid med Kina f stor betydning p godt og p vondt. Da USA innfrte importrestriksjoner p kinesisk stl dumpet kineserne stl p det europeiske markedet. EU svarte med mottiltak noe som gikk ut over norske eksportrer. Slik kan man se p andre omrder som aluminium som er viktig for norske hjrnestensbedrifter som Norsk Hydro.

7. Men Trumps kinavrede kan bidra til at EU og Kina kommer sammen og inngr et nrmere samarbeide. Det kan sette fart i handelsavtalen mellom EU og Kina, til gode for europeisk konomi. Vrt drlige forhold til Kina pga Nobels fredspris til Liu Xiaobo, vil f enda strre betydning. Hittil har vi ikke lidd av kinesisk boikott av norsk laks og politisk dialog. Det vil kunne endre seg i Trumps nye verden.

 

 

 

Brexit: Norges historiske sjanse

Theresa Mays tale til det konservative Tory-partiet den 2. oktober vitnet om en 'hard Brexit' fordi kravene hun stilte til britisk uavhengighet ikke er forenelig med deltakelse i EUs indre marked. Talen vekket sterke reaksjoner i Skotland og Nord-Irland. Skottene frykter konomiske negative konomiske konsekvener og Nord-Irland frykter for den skjre fredsavtalen. Verdien p det britsiske pundet er n rekordlav og British Bankers' Association meldte nylig at banker forbreder seg p forlate London. Presset p statsminister Theresa May ker for komme med klare signaler som kan holde Storbritannia samlet og roe markedene. En justert ES-modell kan vre forenelig med Mays krav om nasjonal kontroll p innvandring, frihet fra EU-domstolens avgjrelser og mulighet til inng egne handelsavtaler. Norge, som ES-land og nr alliert av Storbritannia, br tilby en meklerrolle mellom Brussel og London.



Innstramming i fri flyt av arbeidskraft

P toppmtet i Bratislava den 9. september vendte EU-landene kategorisk ryggen til britenes krav om unntak fra fri flyt av arbeidskraft. Den vedvarende flyktingekatastrofen og kende oppslutning for populistiske partier kan srge for politisk sttte fra toneangivende EU-land om stramme inn ordningen. Det gjelder bl.a i Frankrike hvor de to ledende franske konservative presidentkandidatene Alain Jupp og Nicolas Sarkozy begge har tatt til orde for reformere Schengen-avtalen og holde rlige avstemninger i nasjonalforsamlingen om antall innvandrere. Blir Marine Le Pen sltt p mlstreken i det franske presidentvalget i mai 2017 er en innsramming av immigrasjon og arbeidsinnvandring helt ndvendig for holde henne unna presidentembetet ved neste korsvei. Justering av trygdeutbetalinger i henhold til prisnivet i mottakerlandet er allerede foresltt av Europaparlamentets Brexit-ansvarlige, Guy Verhofstad. Slik er sttte til Mays krav om kontrollere innvandring  fra EUs egne rekker er ikke usannsynlig.

Domstolen

Rettslig likebehandling i EU- og EFTA-landene er brebjelken i ES. For EU-landene har EUs lovgivning forrang over nasjonale lover og EU-domstolens avgjrelser fr direkte anvendelse. EFTA-landene, derimot, har beholt, dog teoretisk,  juridisk suverenitet med reservasjonsrett som ikke gis EU-landene. EFTA-domstolen er derfor ikke p langt nr like inngripende som EUs. De fleste domsavsigelser er rdgivende, selv om de i praksis gir EFTA-landene lite valg annet enn respektere domstolens avsigelser. Forskjellige juridisk krav til EU- og EFTA-landene gjr at Theresa Mays kan ha sine ord om juridisk suvrenitet i behold.

Egen kommissr

ES-avtalens demokratiske underskuddet ligger i EFTA-landene forpliktes til innfre EUs lovgivning uten delta i EUs beslutningsorgan. Da Jacques Delors lanserte ES-avtalen i januar 1989, l det i kortene at EFTA-landene skulle ta del i EUs beslutningsorgan p omrder avtalen dekket. Forslaget ble forkastet av bde Europaparlamentet og EF-domstolen.

Et kompromiss mellom EU og Storbritannia vil vre hente frem Jacques Delors' visjon og gi EFTA-landene strre innflytelse og deltakelse i EUs egen utredningsprosess, uten gi adgang til EUs ministerrd og Europaparlamentet. Det vil gi EFTA-landene egne kommissrer p omrder innenfor Det indre markedet. Det demokratiske underskuddet reduseres, uten undergrave EU-landenes suverene beslutningsprosess.

Handelsavtaler

ES-avtalen er ingen tollunion. Storbritannia str derfor fritt, akkurat som Norge og de andre EFTA-landene, til inng handelsavtaler med andre land.

Nrmest gratis

ES er ogs betraktelig rimeligere enn EU-medlemsskap. Ingen EFTA-land betaler ett eneste re inn i EUs budsjett. De betaler kun til konomisk og sosial utjevning i Sentral- og st-Europa foruten til programsamarbeid som Horizon2020. Norge betaler i dag i underkant av tre miliarder kroner i ret til de fattigste landene i EU. Sveriges EU-kontingent er p over tretti miliarder. Svenskene fr mye tilbake, men som nettobidragsyter betaler de totalt sett  langt mer enn Norge. Britene vil komme adskillig billligere unna med ES.

Norsk meglerrolle

Som ES-land og med nre bnd til Storbritannia har Regjeringen unik innsikt og forstelse for bde Storbritannias og EUs krav. Derfor br den tilby en meklerrolle mellom London og Brussel og snu det uheldige inntrykket om at Norge ikke nsket Storbritannia velkommen i ES. Det kan srge for at britene loses inn i EFTA og ikke lager sin egen bilaterale ES-modell som vil gjre vr egen avtale enda mer perifer. Med britene ved Norges side vil ES-institusjonene og den politiske dialogen mellom EU- og EFTA-landene kunne f et reelt innhold til stor fordel for norske konomiske og politiske interesser.

Den norske regjeringen har en historisk sjanse. Det vil vre i vre egne og Europas interesser at vi manner oss opp og griper den.