hits

desember 2013

EUs toppmte: Det du ikke fr se p Dagsrevyen

I dag og i morgen mtes EU-landenes statssjefer for siste gang i 2013. Bankunion og forsvarssamarbeid str p dagsorden.

I denne videoen forklarer jeg bakgrunnen for diskusjonen og beskriver noen av de vanskelige sprsmlene stats- og regjeringssjefene skal drfte.




Bankunionen: Skattebetalerne skal ikke lenger ta regningen

Bankunionen er EU-samarbeidet siste tiltak for sikre stabilitet p finansmarkedet og i konomien. Det er n fem r siden finanskrisen brt l og EU har siden det ftt p plass fire omfattende tiltak:

  • Krisefondet som satte kapital til disposisjon for land uten stand til betjene gjeld overfor de bankene.
  • Grunnlovsendring som vil sette en nedre grense for landenes gjeldsbyrde.
  • Regulering av finansmarkedet for redusere spekulering, skille mellom forskjellige tjenesteomrder som investering, forsikring og utlnsvirksomhet.
  • Bankunion med et eget redningsfond gjr de store bankene uavhengig av vertslandets konomiske situasjon. Dermed sendes ikke regningen videre til skattebetalerene. Egne regler for nr en bank skal reddes fra konkurs innfres.

Med disse tiltakene hper land som Tyskland at det ikke skal bli ndvending innfre tiltak for overfring av gjeld landene i mellom. Om det er riktig vil tiden vise. Det vil helt sikkert bli gjenstand for debatt i 2014.

Forsvar: EU + NATO = sant?

EU-samarbeidets forsvars- og sikkerhetspolitikk er fortsatt i stpeskjeen. Men n som USAs fokus i kende grad retter seg mot andre omrder i verden, m europeerne gjre mer av jobben selv. Dette har vrt amerikanerens intensjon helt fra de befridde Europa fra overmaktene i bde frste og andre verdenskrig.

I Nato vil amerikansk gradvis tilbaketrekning etterlate et tomrom. Dette forbereder EU-samarbeidet seg p fylle. Men EU-landene bruker langt mindre penger p forsvar enn USA, faktisk godt under halvparten. Skal EU-landene fylle USAs posisjon m de derfor samarbeide mye tettere. Det gjelder ikke bare politisk, men operasjonelt, institusjonelt og konomisk. Man ser konturene av et forsvarspolitisk samarbeid i EU som gradvis vil ta over NATOs rolle. De over tretti sivile og militre EU-ledete aksjonene utenfor EU-omrdet over de siste rene har vist at dette ikke er lett, men mulig.

EUs aha-opplevelse: Ruineres av norsk olje og gass

Den 22. januar neste r legger Europakommisjonen frem forslag til EU-samarbeidets visjon og mlsetninger for energi-, klima- og industripolitikk frem mot 2030. Det er mellomstasjonen til 2050 hvor EU-landenes statsledere blitt enige om redusere klimagassutslippet med 80-95 prosent jamfrt med nivet i 1990.

Sprsmlene hele Europa stiller seg er derfor: Hvilke utslippsml skal EU-landene sette seg for 2030? Og hvilke redskap skal de benytte for n dem?

Denne uken presenterte Europakommisjonens direktorat for Climate Action, belgieren Jos Delbeke, tenkningen rundt Kommisjonens forestende strategi i en stappfull sal hos "Center for European Policy Studies" i Brussel.

Interessant nok begynte ikke Delbeke presentasjonen med den tradisjonelle grafen om den foruroligende kningen i klimagassutslipp. I stedet la han vekt p noe helt annet: I 2011 brukte EU-landene 420 milliarder euro p import av fossilt brensel. Samtidig tjente EU-landene 400 milliarder euro p eksport av varer og tjenester. Hvert eneste r siden 2000 har utgifter til olje og gass fra land utenfor EU ligget adskillig hyere enn inntekter fra salget av produkter energien blir benyttet til. Bare i 2009 brukte for eksempel Hellas ni prosent av bruttonasjonalproduktet p importere fossilt brensel.

Skremmende handelsbalanse

Denne nye formen for handelsbalanse forteller oss tre ting:

  • Import av olje og gass er hovedpulsren i EU-landenes konomi.
  • Betaling for olje og gass er i ferd med ta kveletaket p landenes evne til finansiere velferdsstaten.
  • Fordi prisen p gass i Europa er tre-fire ganger s hy som i USA og Asia svekkes ogs konkurranseevnen til europeisk industri og bidrar til kt arbeidsledighet.

Toppmte om energipriser

Denne situasjonen vil n Europakommisjonen f EU-landene ut av. Derfor organiseres et ekstraordinrt toppmte i februar 2014 med kun ett agendapunkt: Energipriser.

Erstatte gass med fornybart

Europakommisjonens forestende strategi vil srge for at EU-landene dreier pengebruken fra kjpe gass ute over til produsere ren kraft hjemme. Derfor vil den annonserte strategien den 22. januar ha flgende hovedelementer:

  • EU vil bygge opp under et sterkt prissignal ved styrke handel med CO2-utslippskvoter (ETS). Det krever et nytt tak for utslippskutt. Mye tyder p at forslag fra Kommisjonens forslag vil ligge p 40 prosent innen 2030.
  • Forbruk og produksjon av fornybar energi m kes til 30 prosent. Her vil Kommisjonen pne for strre grad av fleksibilitet i henhold til landenes evner og forutsetninger.
  • Strmnettet som bringer fornybar kraft til forbrukerne m bygges ut. Skal elektrisitet produsert fra vindkraft i Nordsjen bringes til Tyskland p en vindstille dag, m de tyske sttteordningene gis til strmleverandrer fra andre land.
  • Gjennomfringsevnen for energieffektiviseringstiltak m kes. Det betyr mer pisk i form av konomiske insentiver og juridisk bindende mlsetninger.

Vi m legge om

Energirevolusjonen i Europa krever at Norge m legge en strategi. Det er riktig som Helge Lund nylig uttalte i Dagens Nringsliv: " snakke til europeiske politikere er som snakke til veggen." Lunds og den forrige regjeringens retorikk om at Norge kan redde EU fra klimaendringer ved bytte fra fra kull til gass er avleggs. Denne retorikken m byttes ut. I stedet m vi fokusere p legge til rette for markedsadgang for kt norsk fornybar kraft til EU-landene. Det vil vre et vinn-vinn-vinn: for EU, for klima og for Norge.

"European culture powered by Norwegian gas" str det p store reklameplakater fra Statoil p flyplasser i Europa. La oss hpe de blir fjernet fr europeiske forbrukere finner ut at det er norsk gass som har bidratt til ruinere dem.

Ernas speaking points i Brussel

Tirsdag morgen kl. 9 mter statsminister Erna Solberg Presidenten i Europakommisjonen, Jos Manuel Barroso. Her er talepunkter hun kan bruke:

Good morning Mr Barroso, and thank you for taking the time to see us today. It is a great pleasure for me to be in Brussels and to have the opportunity to discuss Europe′s future challenges with you. Since we met last time at the Nobel Peace Prize award ceremony in Oslo, we have, as you know, held parliamentary elections in September. I am proud to represent Norway′s new government consisting of the two conservative parties "Hyre" and "Fremskrittspartiet."

We want Norway to play an active part in advancing European integration.

Our commitment to cooperating closely with the EU is manifested by the appointment of a first-ever Norwegian Minister of European Affairs, Mr Vidar Helgesen, who I am pleased to introduce to you. Our government declaration states that Norway′s foreign policy starts in Europe. I might add that the same is true for our domestic policies, as we are so closely linked and indeed dependent on our intimate ties with Europe.

There are three main topics I would like to focus on today: Europe′s energy transition, Norway′s contribution to economic and social equality, and the EEA agreement.

1. Facilitating Europes energy transition

  • Although not a full member of the EU, Norway remains fully committed to participate in Europes efforts to create stronger economic growth to ensure a prosperous and dynamic Europe. Energy is one key element of this, as you yourself have so often emphasised. EUs commitment to realising Europes energy transition towards clean, affordable and reliable energy source, is indeed in our common interest.

  • Moving from a fossil dominated economy to an energy chain based predominately on renewable energy is not easy. But it is clearly the only way for Europe to become energy independent, competitive and and combatting global warming. Setting the right policy goals for 2030 and 2050 are crucial. Let me assure you that Norway will contribute to reaching your goals, both in our current capacity of delivering natural gas in a reliable manner and in the future as a major provider of renewable energy.

  • I am therefore pleased to announce that I have asked my government to speed up the transposition of the EUs third energy package as it will strengthen the link between Norwegian suppliers of gas and electricity and the Single Market, while ensuring a fair and competitive market for European consumers.

2. Norways contribution to economic and social equality: New and permanent commitment

  • EUs efforts to help other countries anchoring to a free, peaceful and open society was duly recognised with the Nobel Peace Prize last year. Your continued efforts to lift depressed regions out of poverty is impressive and something my government is firmly committed to contribute to.We fully support your ongoing dialogue with Ukraine and the Western Balkans.

  • Since the beginning of the EEA, we have negotiated a financial contribution from the EFTA States and Norway every five years. I am pleased to announce to you that Norway has decided to make our financial contribution a permanent part of the EEA Agreement.

  • We do this not because we are legally bound, but because we believe in European integration and cooperation as a means of strengthening solidary between European citizens and nations.

3. Bolstering the EEA Agreement: Revival of policy dialogue

  • Until Norway can join the EU as full member we base our relationship on the EEA at the heart of a variety of other sector specific Agreements. I can assure you that my party is firmly committed to Norwegian membership of the EU, but this is a thorny issue for Norwegian society, and time is not ripe to launch that debate.

  • It is therefore of vital importance that the EEA is well preserved. My government will considerable step up our involvement in early development of EU acquis, as provided for in the Agreement. We will also speed up the integration of outstanding acquis. But right now, there are a series of directives that are challenging for us. While I am pleased to state they are clearly a part of the EEA Agreement, such as the Bank Deposit Guarantee, Marine Strategy and Offshore Safety Directives, we need to find a way to ensure that our national interests are not negatively affected.

  • Article 89 and 92 of the EEA is meant to facilitate dialogue on issues of common concern, but has not been exploited to its full potential. I would therefore suggest that we revive this framework for dialogue with a view to finding mutually acceptable ways of safeguarding our interests.

I look forward to hearing your views and continuing our constructive dialogue.